15 års samliv i vasken?

[Jens Peetrus]

Jeg er en pappa til 3 barn på 7-10-13 år hvor de 2 eldste er jenter. Vi er en helt normal familie, hvor vi begge er i jobb og barna er på ulike aktiviteter rundt om. Altså en normal hektisk familie hverdag.

Jeg og min samboer Silje har vært sammen i omtrent 15 år, og har slik jeg har følt det hatt et veldig godt forhold i kanskje 10-12 av disse årene. Som mange andre så har vel vi også gått i den klassiske fellen med å ikke ivare ta forholde i hverdagen. Barna har kommet først og vi har fått lite tid til hverandre og også hver for oss. Det skal sies at vi også har hatt og har det veldig strevsomt med den ene av jentene som dessverre har preget hele familien. Vi har heller ikke noen stor omgangskrets eller familie rundt oss som kunne vært til hjelp og avlastning, så vi har for det meste klart oss selv.

 

Silje er en veldig vakker, flott og blid jente. Hun er nesten 10 år yngre en meg, men en jente som jeg har vært veldig trygg på, Silje har alltid fått mye oppmerksomhet fra andre menn, uten at jeg har følt noen form for sjalusi.

Jeg har heller bare vært stolt.

Men de siste årene har jeg følt at ting har endret seg. Jeg får ikke oppmerksomhet lengre, jeg får ingen klemmer og ingen kos og sex , ja det har vi omtrent ikke. (hun har ikke behov sier hun) Vi har alltid vært dårlig til å prate sammen og når vi gjør det, blir det som regel en krangel.

 

Jeg begynte etter hvert å utvikle både sjalusi og en trang til å sjekke henne. Hun ble mer og mer isolert fra meg, og satt ofte alene med mobilen, snudde seg vekk fra meg når vi la oss om kvelden osv. Hun lot aldri mobilen ligge alene slik at jeg kunne få tak i den, altså flere klassiske signaler om at hun kunne ha vært eller var utro. Tidligere var hennes FB profil åpen slik at jeg om jeg ville kunne logget meg inn, men hun skiftet etter hvert passord og brukte jobb mail adressen som påloggings bruker id.

 

Dette begynte å bli plagsomt og en kveld for om lag 2-3 år siden skulle hun besøke en venninne samt en liten tur i butikken. (max 5min) Da fikk jeg en merkelig følelse av at noe ikke stemte. Da hun hadde vært borte noen timer kjørte jeg selv etter for å se om hun var hos venninnen, noe hun ikke var. Når hun kom hjem nektet hun på at hun hadde vært noen andre steder og jeg ble da heller usikker på om jeg hadde sjekket godt nok.

Etter noen uker en kveld etter at barna hadde lagt seg fortalt hun likevel at hun hadde møtt en gml venn på butikken den kvelden som også slet i forholdet og de hadde sittet i bilen og pratet noen timer. Jeg reagerte med å le???? Vet ikke hvorfor, men det var nok en reaksjon på at den følelsen jeg hadde stemte.

 

Tiden gikk og jeg fikk etter hvert spørsmål fra to ulike bekjente, (en tidligere kompanjong) om det var slutt mellom meg og Silje. Dette underbygget jo min følelse av at noe var galt når slike rykter oppstod. Men jeg hadde jo ikke noe bevis og hun nektet selvfølgelig på at det var noe. Jeg ble kalt både paranoid og kontroll freak….

 

Men i februar/mars i år ble det så ille at vi bestemte å gå fra hverandre. Vi ble etter hvert ening om en midlertidig ordning med å bo annenhver uke i huset med barna og hadde så smått kommet i gang med dette da vi fikk en ytterligere smell, hvor barnevernet kom på døra og ville ha et ord med i laget. Dette ble ganske så dramatisk. (Dette er en annen historie, et stort overgrep fra barnevernet sin side) Dette førte oss til dels sammen igjen, og barna var selvfølgelig i fokus.

Vi bestemte oss for å fortsette og satse, men jeg følte fortsatt at det var noe som ikke stemte.

 

Men på ferie i sommer, den siste dagen, fikk jeg omsider tak i koden til tlf hennes og når jeg fikk en anledning til å få tak i tlf åpnet jeg facebook og gikk inn på meldinger. Der fant jeg det jeg hadde følt lenge. Der var det helt ferske mld fra en mann (Lars) som jobber i samme system, (ikke direkte kollegaer) som Silje. Dette var grove meldinger om sex og hvor mye de savnet hverandre osv. Jeg satte meg alene og gikk igjennom meldingen og det var bare helt forferdelig. Jeg var helt knust. Silje skjønte fort hva som hadde skjedd, men kunne ikke gjøre noe da barna var rundt oss hele tiden. Jeg beholdt telefonen hennes til vi kom hjem.

På kvelden da barna hadde lagt seg konfronterte jeg henne med dette, og hva jeg følte. Hun fortalte da om Lars og litt om hvordan det hadde begynt. Det var slik at hun fikk oppmerksomhet av ham som var starten på utroskapen. Oppmerksomheten som jeg følte hun ikke vill ha av meg og som jeg etter hvert sluttet med da jeg følte at jeg alltid ble avvist.

Hun var veldig vag om hvor lenge det hadde pågått og om hvor ofte de hadde møttes. Jeg viste at de hadde vært ved minst to anledninger på kurs sammen. (overnatting)

Jeg hadde hatt en konkret mistanke til at om det var noe, så var det akkurat ham, Hvorfor jeg hadde denne mistanke vet jeg egentlig ikke men den var der.

Dette er veldig ferskt og jeg føler at jeg hele tiden må hale ting ut av henne. Det kom etter hvert frem at dette hadde pågått siden slutten av februar i år, men jeg er ikke helt sikker på om det er sant. Jeg har også bedt om å få se historikken på FB men jeg får kun se det som er på telefonen, da hun mener det er unødvendig å se detaljene rundt det som har skjedd. Hun mener det ikke er bra for meg. Hun er nå veldig lei seg og angrer veldig sier hun, og føler seg også veldig dum. Jeg har blokkert Lars på hennes FB og sent ham en melding hvor jeg ber ham om å holde seg langt unna, noe han svarte positivt på. Han er selv gift (20 år) har 3 barn og tilfeldigvis har jeg en relasjon til hans kone også dette i jobb sammenheng.

Jeg må si jeg føler hevn og har lyst å fortelle henne om dette, men er det lurt? Silje ønsker at jeg ikke skal gjøre det, og som hun sier, det er unødvendig å skade enda en familie.

 

Vi har 3 flotte barn sammen og burde ha alle forutsetninger for en god fremtid sammen. Jeg er fryktelig glad i henne og hun har alltid vært spesiell for meg og i mine øyne. Dette er derfor så utrolig sårt, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Føler veldig sterkt for å prate med noen men vet ikke hvem. Skal jeg fortelle en god venn om det? Er det smart å ta det opp med noen i familien? Jeg er villig til å tilgi, men føler fortsatt at jeg ikke har fått vite alt.

Så kommer det et nytt slag i ansiktet i slutten av forrige uke. Hun vil måtte møte Lars minst en gang i måneden i møte virksomhet i jobb sammenheng og de vil måtte prate sammen i ny og ne samt minst et kurs i året. Silje er veldig glad i jobben sin og hun ble sint når jeg viste frustrasjon over at det de skal møtes jevnlig etter hva som har skjedd. Hun truer meg, om jeg gjør noe som får konsekvenser for jobben hennes og blir fryktelig sint.

I stede for å føle skyld angriper hun meg og alle mine feil.

Ja jeg er ikke uten feil og mangler, jeg er impulsiv og kan fort ta avgjørelser over hode på henne. Er bestemt og har lett for å avbryte når hun snakker. Jeg er kontrollerende sier hun, og mener jeg tar for stor plass. Jeg ser mine feil og jobber med det hele tiden. Er bevist på hva jeg sier og hva jeg gjør.

 

Men Ser ikke helt hvordan det skal gå til og ikke minst hvordan jeg skal kunne klare å komme over dette når de fortsatt skal møtes. Riktig nok er de ikke alene i de møtene, men føler at dette vil plage meg mer en jeg tror jeg kan klare. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette, er veldig kjørt nå. Jeg har de siste 3-4 årene savnet, lengtet og drømt om Silje. Hun er liksom alt for meg.

Er det noen som har lignende erfaring og som kan gi meg noen gode råd?

Jeg har ikke grått på mange år, nå gråter jeg hver kveld, og får omtrent ikke sove.

 

Har hun fortalt alt?

Bør hun også vise meg alt innhold på FB?

Er det greit at hun møter og har kontakt med Lars jevnlig på jobben etter hva som har skjedd?

Burde jeg fortalt det til hans kone?

 

 

Hilsen

Knust og ødelagt far.

[vidor]

"Vi har alltid vært dårlig til å prate sammen og når vi gjør det, blir det som regel en krangel"

 

Har du vært flink til å se, forstå og sette pris på henne ?

 

Ser du noe mønster i hva dere krangler om og hvorfor ?

 

Det er ikke alltid det er kjernen som blir diskutert, så man må ofte høre mellom ordene for å vite hva det egentlig handler om. Angrep er ikke noe forsvar. Det som trengs er lytting, forståelse, bearbeiding og løsningsforslag/kompromisser. Ta opp et og et problem hver og prøv å finne gode løsninger sammen uten å anklage hverandre.

 

Er det mulig å løse det dere egentlig krangler om på en måte dere begge kan leve med ?

 

Når foreldrene mine trengte fred ble jeg sendt på leirskole

Endret 9. august 2014 av vidor

[Civilix]

(...)

 

Har hun fortalt alt?

Bør hun også vise meg alt innhold på FB?

Er det greit at hun møter og har kontakt med Lars jevnlig på jobben etter hva som har skjedd?

Burde jeg fortalt det til hans kone?

 

 

Hilsen

Knust og ødelagt far.

 

Har det noe å si om hun har fortalt alt? For meg hadde den informasjonen som hadde kommet fram vært nok til å ta en avgjørelse.

 

Hva annet enn å dra deg selv lengre ned vil du oppnå av å se alt på hennes facebook?

 

Hadde det vært meg hadde jeg nok avsluttet forholdet i de fleste former og bare bodd sammen for barna sin del, du har 9-11 år før alle barna er ute av huset og du burde nå fokusere på at barna har det bra og at du ikke blir dratt ned av Silje.

 

Hvis du slutter å fokusere på Silje vil du nok se at du får mer fritid også, som du kan tilbringe med barna, eller for å finne en elsker som er villig til å gi deg hva du trenger. Husk at når barna er ute er det ingenting som holder deg sammen med Silje og da er det greit å ha noen kandidater klare.

 

Ja, å kaste 15 års samliv i vasken er kjipt, men det er kjipere å kaste bort 25 år så hvorfor ikke gjøre en endring nå.

 

Når det kommer til Lars og hans kone synes jeg at du skal bare la de være, å involvere seg i deres forhold vil bare skape mer støy for deg og du får ingenting tilbake for det.

[Leo_]

Ah, klassisk... Sorry mac, men MIN oppfatning av saken, basert på min erfaring er at du sitter midt på et tau med ild i begge ender. Dette tror jeg ikke kan ende godt på noe slags vis. Jeg tror du trenger å kvitte deg med de rosa plysjtøflene og sjekke om du har noe dinglende mellom beina. Igjen, min oppfatning, men jeg tror du er ved veis ende i dette forholdet, statistikken har tatt deg igjen, nå er det slik jeg ser det på tide å ha litt selvrespekt og komme seg til helvette ut av denne situasjonen. Jeg ville helt klart dratt med meg denne personen med i fallet ved å fortalt kona. Variabelen her er om en god posjon juling er påkrevd også. 1" gummislange blendet og fylt med sand er veldig behagelig å holde i når man er sint...

[AnonymDiskusjon]

bare du kan finne ut av dette selv, hun har ferske meldinger til lars om at hun savner ham, kis..... følelsene hennes ligger ikke hos deg lengere.... dem har snakket sammen og bestemt seg for at dem ikke skal ødelegge familielivene sine men være med hverandre bak sine partneres rygg. Hun dumpet deg men han feiget sikkert ut og ville ikke forlate sin kone. Så da gikk hun tilbake til deg igjen for å slippe være alene.

 

Har hun fortalt alt? garantert ikke

Burde du få innsyn i FB? hvis du får det vil hun ha slettet alt av relevans uansett, man kan slette enkeltmeldinger og alt sånn på FB, det er sikkert borte allerede.

Bør du fortelle det til hans kone? Hvis du mister Silje, why the heck not..... send en epost og trekk lars med ned spør du meg.

Skulle silje egentlig ønske at hun var med Lars og ikke med deg? Ja

Snakker hun sant når hun sier at hun angrer og egentlig vil være med deg? Nei, ikke når hun skriver til Lars at hun savner ham....

Burde du la barna være grunnen til å holde sammen? Nei, dette er ikke bra, barn burde heller vokse opp med to skilte men lykkelige foreldre enn to som holder sammen på grunn av dem og er ulykkelige.

I og med at dem jobber sammen så virker det som en håpløs situasjon spør du meg, hadde det vært ekte kjærlighet og ekte ønske om å fortsette ville Silje byttet jobb, du skulle ikke engang behøve si at hun må bytte, det burde være noe hun skjønner at hun må gjøre for å rydde opp i dette(hvis hun faktisk vil rydde opp)

 

Bottom line, hvis Silje hadde ville reddet dette ville hun ha gjort en enorm innsats for å reparere det, det gjør hun ikke, hun bare sier hun vil men gjør ikke noe med det. Ting er ordentlig fucked, hun MÅ ta grep for å reparere det, noe hun ikke er intr i. Sett fra mitt ståsted, kom deg videre..... finn ei ny dame og vær lykkelig

 

 

Anonymous poster hash: 37106...d43

[Gabri3L]

Har hun fortalt alt?

 

 

Nei, det har hun åpenbart ikke. Om så, hadde det ikke vært noen grunn for henne å fortsette å holde FB lukket for deg. Og for å være litt kynisk, uten at jeg ønsker å sette griller i hodet på deg. Men; for alt du vet så er ikke "Lars" den første, eller eneste for den saks skyld. Han er bare den du vet om, og fersket henne med.

 

Bør hun også vise meg alt innhold på FB?

 

 

Det burde hun selvfølgelig. Skal dere satse på nytt/videre må alt frem i lyset med en gang. Det er slik med sannheten at den har en tendens til å komme frem før eller siden uansett. Tenk om du klarer å legge alt dette bak deg og fortsette forholdet, bare for at du finner ut "sannheten" 2 år senere; At hun og Lars planla å gå fra sine respektive og starte et nytt liv sammen. Eller hun og "Pål" for den saks skyld.

 

Det hun nå holder tilbake for deg har neppe noe med å skulle ta "hensyn" til deg å gjøre. Det er nok heller seg selv hun tenker på igjen. Skal dere klare dere videre, så er det med blanke ark dere må begynne. Å la denne usikkerheten få lov til å ligge i grunnmuren for et nytt forsøk vil være forferdelig dumt. Men det er klart, det er jo overhodet ikke sikkert at du i det hele tatt vil fortsette med henne om du kjenner hele sannheten. Og jeg er redd det kan være nettopp det som er grunnen til at hun ikke vil vise deg.

 

Er det greit at hun møter og har kontakt med Lars jevnlig på jobben etter hva som har skjedd?

 

 

Over hodet ikke, jeg tviler på det finnes en kvinne i landet som hadde godtatt det samme om rollene var omvendt. Om Silje ikke er villig til å gjøre noen justeringer der, så er jeg stygt redd hun overhodet ikke er interessert i å få forholdet godt igjen.

 

Burde jeg fortalt det til hans kone?

 

 

Kanskje om du hadde gjort det i affekt etter at du fant det ut. Men nå er det nok for sent. Silje vil aldri respektere deg om du er så "smålig". Hennes argument for å ikke fortelle Lars sin kone høres mer ut som at hun ønsker å "beskytte" ham.

 

Personlig ville jeg neppe orket å satse på Silje slik hun har oppført seg. Men det er jo dine følelser som leder deg, så får du se om fornuften din følger. Det aller første som må på plass er uansett kommunikasjon. Det finnes helge "Spa opphold" med coaching for par i samme situasjon som dere. Det kan være gull verdt.

[Malvado]

Noen tanker angående situasjonen du er i :

 

1 : Det er ikke riktig at kona til han din samboer har vært med ikke skal få høre noe om forholdet til sin mann. Det må få konsekvenser for ham også at han har vært utro og ødelagt for noen andre og det er ikke bra for noen at dette holdes skjult. Likeså som du og Silje nå har mye å jobbe med for å rette opp forholdet har de andre også det.

 

2 : Nå er det på tide med åpenhet i forholdet deres , dere får ha en samtale sammen der dere blir enige om at det er på tide med jevne samtaler og at ting som Facebook og epost må være åpent for dere begge. Det går ikke på at man skal gå inn og overvåke hele tiden, men at man ikke har noe å skjule. Om det har vært flere episoder eller ikke er uvesentlig så lenge hun nå er villig til å gjøre en virkelig innsats for forholdet.

 

3 : Dere må bli enige om hvordan dere kan bygge opp forholdet og samlivet deres, ha en fast dag der dere kan prate sammen (noen liker å gjøre dette over et glass vin eller to) og vær enige om at dette er dager da begge får lov til å ta opp ting (*ikke alt på en gang) og at dere fokuserer på hva som kan gjøre samlivet bedre.

 

4 : Intimitet , dette er alfa omega og må bare fungere , hun må være villig til kos og senere sex osv og det samme må du.

 

Dette er bare mine tanker om temaet , jeg vokste opp i en familie der min mor dessverre var utro ( det var mange årsaker til det og som hadde mye med oppveksten og regelmessig misbruk da hun var barn
og senere alkoholmisbruk når tankene ble tunge) så det er ikke noe trivelig for noen , spesielt barna , men barn ønsker også helst at foreldrene deres skal være sammen og være glade i barna og seg selv.

 

Jeg opplevde også disse problemene tungt siden jeg da var 11 og så hvordan min mor nesten drakk seg ihjel og oppsøkte andre menn , men heldigvis så lot det seg reparere over tid.

[Jens Peetrus]

Er det mulig å løse det dere egentlig krangler om på en måte dere begge kan leve med ?

 

Når foreldrene mine trengte fred ble jeg sendt på leirskole

Har nok ikke alltid vært flink til å forstå, eller sette pris på henne. Men har også følt at jeg har på en måte vært i veien....

Vi krangler veldig ofte om barna....

Vi har rett og slett ikke hatt tid til hverandre.... Vi hadde trengt mer tid alene, men det har ikke hun vært særlig interessert i. Vi har prioritert dårlig, når vi hadde hatt mulighet til en helg alene, har det blitt prioritert en helg med venner og fest....

 

Når det kommer til Lars og hans kone synes jeg at du skal bare la de være, å involvere seg i deres forhold vil bare skape mer støy for deg og du får ingenting tilbake for det.

 

Tenkt mye på det her de siste åra. Det er jo slik at når det buldrer så er hun jo ikke like vakker lenger....

 

Jeg ville helt klart dratt med meg denne personen med i fallet ved å fortalt kona. Variabelen her er om en god posjon juling er påkrevd også. 1" gummislange blendet og fylt med sand er veldig behagelig å holde i når man er sint...

Føler veldig akkurat det du beskriver. Hvorfor er det bare jeg som skal lide her....

 

Bottom line, hvis Silje hadde ville reddet dette ville hun ha gjort en enorm innsats for å reparere det, det gjør hun ikke, hun bare sier hun vil men gjør ikke noe med det. Ting er ordentlig fucked, hun MÅ ta grep for å reparere det, noe hun ikke er intr i. Sett fra mitt ståsted, kom deg videre..... finn ei ny dame og vær lykkelig

 

Anonymous poster hash: 37106...d43

 

Du beskriver det veldig slik jeg føler det.....

 

Personlig ville jeg neppe orket å satse på Silje slik hun har oppført seg. Men det er jo dine følelser som leder deg, så får du se om fornuften din følger. Det aller første som må på plass er uansett kommunikasjon. Det finnes helge "Spa opphold" med coaching for par i samme situasjon som dere. Det kan være gull verdt.

 

Coaching og spa høres ut som noe jeg kunne vært villig til å prøve. Har du en refferanse på dette?

Ellers vil jeg nok forlange mer info på bordet før jeg bestemmer meg.

 

Dette er bare mine tanker om temaet , jeg vokste opp i en familie der min mor dessverre var utro ( det var mange årsaker til det og som hadde mye med oppveksten og regelmessig misbruk da hun var barn

og senere alkoholmisbruk når tankene ble tunge) så det er ikke noe trivelig for noen , spesielt barna , men barn ønsker også helst at foreldrene deres skal være sammen og være glade i barna og seg selv.

 

Jeg opplevde også disse problemene tungt siden jeg da var 11 og så hvordan min mor nesten drakk seg ihjel og oppsøkte andre menn , men heldigvis så lot det seg reparere over tid.

Du har jo opplevd dette som barn og det gir meg noen tanker da elste jenta nå er snart 14 år og har selvfølgelig vært preget av situasjone. Hun fortjener å se at foreldrene er glade i hverandre og viser det åpent. Dette gjelder selvfølgelig de to andre også, men det har nok preget den elste mest. Dette sårer også veldig å se hvordan barna egentlig lider.....

Det er verdt å prøve for barnas sin del, men da må det være ekte....

 

Takk for svar.

 

Edit: flettet seks poster på rad og ryddet i quotes

Endret 10. august 2014 av Tvillingsjel

[Gothminister]

Jeg hadde helt klart fortalt dette til kona til Lars. Hevnen er søt. Din kone har sviktet deg. Utroskap er aldri akseptabelt, om man ikke er enig i det. Så hevn deg, du har ingen ting og tape. Gå ut av forholdet og start på nytt.

[Tvillingsjel]

Jeg minner om funksjonen "multisitat" som finnes dersom man ønsker å svare på flere poster i tråden. Anvend denne i stedet for å komme med flere svar på rad.

Minner også på at det ikke er behov for å quote absolutt alt i lange poster. Ta med det somer relevant, så slipper vi å scrolle så mye.

[Tvillingsjel]

Høres ut som en forferdelig kjip situasjon. Foret høres det ut som dere har hatt behov for å ta tak i forholdet deres lenge. Det er tydelig at dere burde pratet og tatt grep for lenge siden. I slike situasjoner har som regel begge gjort feil som har ført til at ting har gått galt, men hun burde selvsagt holdt seg borte fra denne Lars.

 

Å skille seg er ingen dans på roser, det er kjipt og bittert og fordeling sv unger og alt er ikke kos. Viktig at ungene tas hensyn til. De er jo så store at de sikkert merker mye nå, det er vel anspent nå? Unger er veldig observante.

 

Hva vil du selv? Hva føler du for henne? Hva vil hun? Er det noe å redde? Det vil nok kreve veldig mye arbeid fra dere begge.

 

Tenk på deg selv og barna.

[Sectoid]

Det er absolutt ingen grunn til ikke å fortelle kona hans. Synes hun fortjener å vite om det også.

Og ja, once a cheater osv...

Har etterhvert mistet troen på langvarige forhold selv. Vi lever i et forbrukersamfunn og kvinner er like utro som menn.

[darkness|]

Jeg tenker at du har hatt feil fokus hele tiden oppi denne situasjonen. Det som har skjedd har skjedd. DU kan ikke tvinge henne til å slutte å være utro, til å slutte å ha følelser for andre, til å bli glad i deg.

 

Legg fra deg snokingen og sjalusien. Den er så ekstremt lite produktiv. Sett deg ned med deg selv og spør deg selv. Elsker du denne dama? Tror du forholdet deres noen gang kan bli bra? Hvis ja, så setter du deg ned sammen med Silje og spør henne rett ut: hva skal til for at vi skal kunne ha det bra sammen? Er du villig til å jobbe for forholdet?

 

Når jeg sier jobbe for forholdet, så handler det ikke om at hun skal gjøre godt igjen for utroskapen eller at du skal få hevn, eller kreve noe ut av henne for hva som har skjedd. Dere må se fremover og jobbe for at dere skal lære dere å kommunisere bedre, se hverandre, jobbe for å få gnisten tilbake og beholde den i hverdagen. Legg sjalusien fra deg hvis du vil fortsette. Ingen kan eie en annen person. Hvis du bestemmer deg for at fortsette forholdet så må du vite at det at du snoker og kontrollerer hennes omgang med andre mennesker ikke hjelper en døyt. Vil hun være utro så er hun det. Dere må få det bra sammen, så ikke hun ønsker å være utro!

 

Familievernkontoret arrangerer bufferkurs for par. Jeg tror det kunne være et sted for dere å starte. Dere har krav på timer alene hos familievernkontoret også, men min erfaring er at slike timer ikke hjelper fordi det blir veldig mye press på at nå skal alt fikses og på bordet og hun kommer til å gå i forsvar og føle at alt handler om hva hun har gjort feil.

[Bruker-279008]

I forhold til å fortelle om utroskapet til Lars' kone; enda viktigere enn din hevn, er jo tanken på hans stakkars kone. Jeg vet at om min samboer hadde vært utro over lenger tid bak min rygg, ville jeg satt større pris på om noen fortalte meg det når de fant ut av det enn at jeg skulle leve i god tro helt til jeg en dag fant ut av det.

 

Man kan godt si at det er dumt å ødelegge for enda en familie, men det er jo ikke du som ødelegger for denne familien. Lars ødela for denne familien da han fant det fornuftig å ligge med Silje.

[Sectoid]

Når jeg sier jobbe for forholdet, så handler det ikke om at hun skal gjøre godt igjen for utroskapen eller at du skal få hevn, eller kreve noe ut av henne for hva som har skjedd. Dere må se fremover og jobbe for at dere skal lære dere å

Her må jeg si meg helt uenig. Mennesker flest er ikke bygd slik at sjalusi og emosjonelle sår bare kan legges bak seg og gå videre. Hvis noen skal få dette til å funke så må det være kvinnen, og det er åpenbart hun som da må gjøre de største oppofringene og konsesjonene. Det er ikke slik at folk bare er utro fordi partneren ikke strekker til. Den som er utro tar et bevisst valg.

 

Først har dama vært utro og løyet, da kan han ikke være tøffel i tillegg. Det blir bare å hale ut faenskapet og ofre enda mer selvrespekt.

[blutut]

TS: Spørsmålet du bør besvare slik som jeg ser det er følgende: Klare jeg å fortsette i dette forholdet uten å være mistenkelig og usikker ?

[Gjest Harley Quinn]

For meg hadde dette vært en no-go! Utroskap kan aldri tilgies i mine øyne! Hvis man virkelig føler at ting er over så kan man i det minste være høflig nok, om ikke noget slemt, å ringe, sende melding, eller mail og si at det er over, jeg har møtt en annen før man har sex. Det er ufattelig sårende og destruktivt der og da, men det slår uansett ikke den følelsen når noen har gått bak ryggen din i kanskje flere måneder!

 

Og hadde jeg vært den andre personens kone ville jeg vist det også, som sagt, slikt er utilgivelig, uansett barn, hus eller ekteskap! Man får det mye bedre som alenemor/far enn sammen med en som ikke vil, for hadde de villet hadde de ikke tydd til andre! Man har så mye utrolig bra terapier, samtaler o.l. om dagen, så å gå skrittet og være utro er for meg å si at nå er det over!

[darkness|]

 

 

Når jeg sier jobbe for forholdet, så handler det ikke om at hun skal gjøre godt igjen for utroskapen eller at du skal få hevn, eller kreve noe ut av henne for hva som har skjedd. Dere må se fremover og jobbe for at dere skal lære dere å

Her må jeg si meg helt uenig. Mennesker flest er ikke bygd slik at sjalusi og emosjonelle sår bare kan legges bak seg og gå videre. Hvis noen skal få dette til å funke så må det være kvinnen, og det er åpenbart hun som da må gjøre de største oppofringene og konsesjonene. Det er ikke slik at folk bare er utro fordi partneren ikke strekker til. Den som er utro tar et bevisst valg.

 

Først har dama vært utro og løyet, da kan han ikke være tøffel i tillegg. Det blir bare å hale ut faenskapet og ofre enda mer selvrespekt.

Jeg hører hva du sier, men jeg ser også hvordan ts beskriver henne. Selv om jeg ikke kjenner noen av dem, kan jeg nærmest garantere at din løsning ikke kommer til å løse noe i dette tilfellet.

 

Hvis det er sånn man vil reagere så bør han rett og slett bare avslutte forholdet, for å sette en person til veggs, når det er så tydelig at hun er emosjonelt på vei ut eller allerede er ute, kommer aldri i livet til å fungere.

Endret 10. august 2014 av darkness|

[AnonymDiskusjon]

Pass på. Det er akkurat fra dette tidspunktet og fremover kvinner begynner å sette opp falske overgrepshistorier fra far mot barna for å sikre seg omsorgen ved brudd. Følg nøye med om hun går til et krisesenter, el. da kan du fort sitte i stikka. Ikke vær naiv slik som så utrolig mange menn i din situasjon har vært før deg og angret på i ettertid.

Anonymous poster hash: 4c824...360

[Tvillingsjel]

Det er ikke alltid det er mor som gjør seg vanskelig.

 

Jeg ville aldri gjort noe slikt. Barna har krav på begge foreldrene.