Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Habilitet


Running Fox

Anbefalte innlegg

Tenk følgende situasjon:

 

Advokat A og advokat B er ansatt i det samme advokatkontoret over en periode på 10 år. Advokatkontoret har en offisiell politikk som går på at de gjerne samarbeider om sakene til sine klienter. I løpet av denne perioden har advokat A et oppdrag for en klient X ovenfor motpart P. Klient X og motpart P når så frem til et rettsforlik før advokat B slutter som ansatt i advokatkontoret og begynner som tingrettsdommer og nestleder T i den lokale tingretten. Kun 2 år etter at rettsforliket ble inngått, stevner klient X på nytt inn motpart P for domstolen. En dommerfullmektig blir valgt av sorenskriveren til å være dommer i saken.Dette endres kort tid etterpå da tidligere advokat B (nåværende tingrettsdommer og nestleder T) intervenerer og overtar som dommer i saken.

 

  1. Er tingrettsdommer T inhabil eller habil?
  2. Hvis tingrettsdommer T er inhabil, hvor kan dette hjemles i lovverket og domstolsloven?
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Altså, dommeren har tidligere jobbet i kontorfellesskap eller i partnerskap med den advokaten som nå prosederer advokaten? Jeg har ikke svaret, men spørsmålet reguleres av kapittel 6 i domstolloven. Jeg tror ikke noen av de "automatiske" inhabilitetsreglene slår til her, men det er mulig dette er et særskilt forhold etter § 108. I alle fall bør han si seg inhabil om en part krever at han viker sete. Jeg antar det kommer an på hvor tett det kollegiale forholdet har vært.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Altså, dommeren har tidligere jobbet i kontorfellesskap eller i partnerskap med den advokaten som nå prosederer advokaten? Jeg har ikke svaret, men spørsmålet reguleres av kapittel 6 i domstolloven. Jeg tror ikke noen av de "automatiske" inhabilitetsreglene slår til her, men det er mulig dette er et særskilt forhold etter § 108. I alle fall bør han si seg inhabil om en part krever at han viker sete. Jeg antar det kommer an på hvor tett det kollegiale forholdet har vært.

 

Dommeren har tidligere vært advokatkollega til den advokaten som nå prosederer saken for X.

Lenke til kommentar

1) "Kommer an på". Det at firmaet har hatt den ene parten som klient i et annet sakskompleks medfører ikke nødvendigvis inhabilitet, men her vil f.eks. sammenhengen mellom tvistene, dommer Bs befatning med saken og klienten, se ellers en litt annerledes avgjørelse i HR-2004-215A om ektefellens partnerskap i advokatfirma. Se også Rt. 2006 s. 977.

 

For øvrig kan ikke en dommer intervenere og ta over en sak fra en annen dommer - domstolens forretninger fordeles av sorenskriveren, jfr. domstolloven § 19 tredje ledd, eller avdelingsleder jfr. fjerde ledd.

 

2) Domstolloven § 108.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Slik jeg ser det, er det grunnlag for å hevde at advokat B (dommer T) er inhabil når det kan reises rimelig tvil vedrørende denne dommers habilitet/inhabilitet og når slik mulig inhabilitet teoretisk sett ville kunne påvirke sakens utfall sett fra siktet motpart P sitt ståsted og perspektiv. Ellers ville det kunne anføres som påstand fra P at det ikke eksisterer "equality of arms" jf. EMK art. 6 første ledd, første setning.

Lenke til kommentar

"Equality of arms"-prinsippet (som del av "fair hearing"-prinsippet) er ikke et prinsipp om upartiskhet i seg selv, men at begge parter skal ha de samme muligheter til å få ført sin sak.

 

Et helt grunnleggende element i retten til en rettferdig rettergang, er likhetsprinsippet – «equality of arms». Dette går i korthet ut på at en part skal ha en rimelig mulighet til å legge frem sin sak for retten, på vilkår som ikke stiller ham vesentlig dårligere enn motparten, jf. Dombo Beheer, Series A No. 274

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2001/nou-2001-32/8/4/4.html?id=378695

Lenke til kommentar

 

"Equality of arms"-prinsippet (som del av "fair hearing"-prinsippet) er ikke et prinsipp om upartiskhet i seg selv, men at begge parter skal ha de samme muligheter til å få ført sin sak.

 

Et helt grunnleggende element i retten til en rettferdig rettergang, er likhetsprinsippet – «equality of arms». Dette går i korthet ut på at en part skal ha en rimelig mulighet til å legge frem sin sak for retten, på vilkår som ikke stiller ham vesentlig dårligere enn motparten, jf. Dombo Beheer, Series A No. 274

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2001/nou-2001-32/8/4/4.html?id=378695

 

 

Hvis det er grunn til å stille spørsmålstegn vedrørende dommerens habilitet, da eksisterer ikke "equality of arms".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Begge parter kan ha hatt rimelige muligheter for å legge frem sin sak for retten på vilkår som stiller vedkommende like godt som motparten selv om domstolen viser seg å ikke ha oppfylt kravet om å være upartisk.

 

Upartiskhet er et spørsmål om tillit som ikke krever noen ytre partisanmotivert handling, men for å konstatere brudd på prinsippet om equality of arms må man kunne vise til faktisk forskjellsbehandling.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Et helt grunnleggende element i retten til en rettferdig rettergang, er likhetsprinsippet «equality of arms». Dette går i korthet ut på at en part skal ha en rimelig mulighet til å legge frem sin sak for retten, på vilkår som ikke stiller ham vesentlig dårligere enn motparten, jf. Dombo Beheer, Series A No. 274

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Takk så mye for innspill, men jeg anser det ikke hensiktsmessig å diskutere videre da saksforholdet er blitt godt og behørig belyst.

Jeg er fascinert over moderatorene her inne. Hvis de hadde evnet å ha en smule høflighet hadde dette forumet kanskje vært litt mer levende :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...