Gå til innhold

Ateister og Kristne snakker forbi hverandre


Anbefalte innlegg

 

Det er faktisk ikke så lett for oss ateister å forstå hva de kristne egentlig tror på.

 

Forklaringen er enkel: "De kristne" har i likhet med julenissen og nøkken og kebabdyret aldri eksistert. "Oss-ateister" greia du nevnte der er egentlig den siste skansen for å holde liv i myten.

 

 

Det er enklest med de bokstavtro, de som sier at Bibelen er Guds ord og at det ikke går an å velge vekk det man ikke får til å passe.

 

 

Enklest om du vil oppnå...hva da? Oppnå å føle deg smart ved å fokusere oppmerksomheten på de dummeste personene i rommet? Eller oppnå å lære mest mulig interessant om kristendommen fra de som har mest relevant praktisk erfaring?

Det avhenger vel av hva man syns er beste måten å bruke tida på. De som syns devaluerings-leken fortsatt er det mest morsomme i verden finner sikkert lette ofre blandt de bokstavtro - altså blandt de som har skjønt så lite om religion at de ikke engang har øyna at hovedtemaet helt fra begynnelsen har befunnet seg HINSIDES alle ord eller muligheter for beskrivelser og representasjoner.

For de som derimot vil få mest mulig lærdom og interessant personlig utvikling ut av erfaringene sine kunne nok de bokstavtro utgavene være best å forbigå i hensynsfull stillhet. For all del: Man kan fortsatt respektere dem og omgås dem som medmennesker - det er bare ikke sånne folk man bruker tiden sin til å diskutere religion med ( fordi de har oversett til og med hele grunnlaget for ALL religion )

Jomfrufødselen blir, så vidt jeg forstår, tatt bokstavelig av de fleste som i dag kaller seg kristne. Men det finnes jo krefter innen kirken som mener at også denne må ses på som et bilde og at Jesus nok hadde en biologisk far i tillegg. Disse er få i dag...

 

 

Hallo da , jeg har da selv møtt en drøss kristne ( riktignok folk som er tause som østers i det offentlige rom ) og som tolker jomfrufødselen som et symbol på møtet mellom "ånd" og "materie" som en livgivende helhet. Jomfrusymbolikken kan forstås som et sinn som er totalt fritt fra alle antagelser og fordommer og isteden er totalt rensket , og den hellige ånd kan da forstås som en universelt tilstedeværende "ur-energi" som i møtet med et slikt rensket sinn, medfører en fødsel av en høyere intelligens og forståelse og bevissthet enn den som hadde eksistert inntil da. Temaet med å tømme sinnet totalt for innhold går så vidt jeg vet igjen i alle religioner. Igjen gjelder her som overalt ellers: Siden dette ble skrevet for så lenge siden , og siden mye tyder på at de brukte et svært allegorisk basert språk på den aktuelle tiden , blir defaultposisjonen:

"Åh ja...ja jeg må da ta det som verdens største selvfølge at dette må forstås bokstavelig sånn som jeg tolker disse ordene ( med mine referanser ) nå to tusen år senere"

...totalt umulig å ta seriøst for en tenkende person.

Det samme gjelder med myten om jomfrufødselen som alt det andre innholdet i sånn litteratur: En bokstavelig fortolkning kan aldri inntas som det naturlige utgangspunktet. Det er mer naturlig å ha som utgangspunkt å forkaste all bokstavelighet på alle nivåer...

Hvem vet...kanskje det er nettopp det som skal til for at en jomfrufødsel kan bli noe reellt?

"Moderne" kristne har forlatt skanse etter skanse når de har blitt presset av rasjonale argumenter. Og det er svært vanskelig å se hva som er igjen ut over den allmennmenneskelige "vær snill"-etikken, og en diffus tro på "noe der ute som er større enn oss". Og det er jo ikke lett å diskutere på et slikt grunnlag.

 

 

Det blir mulighet for en annen type diskusjon.

Det eldgamle "du er dum-og dette er hvorfor:"-mønsteret som baserer seg på en forutinntatt underliggende dualitet mellom "denne posisjonen" og "den der posisjonen" , og der det tolkes som en hellig sannhet at formålet med samtalen er å bevise hvorfor "vi" ( som bare eksisterer i fantasien ) har rett og den beste posisjonen, mens "de" ( som også bare eksisterer i fantasien ) derimot tar feil og har den svakere posisjonen...ja dette eldgamle dualistiske kommunikasjons spillet blir her kanskje enda litt mer kjedelig i praksis enn det har vært til nå. Men kan vi ikke forenkle det ytterligere ved å fastslå at denne dualisme-leken har vært ganske dritt kjedelig inntil nå uansett?

Den diskusjonen som derimot åpner seg er en diskusjon om hva som er beste måte å forholde seg til total usikkerhet , til et grenseløst mysterium , til en situasjon med mangelfull informasjon om den ytre sammenhengen man er en del av. Det blir mulig med en diskusjon der ingen trenger å late som de har noe sikkert svar og ser på hver utveksling som en mulighet til å lære noe nytt. Det blir mulig med en diskusjon som ikke gir noen endelige faste holdepunkter om noe som helst - men til gjengjeld en del materiale som kan vise seg overraskende fruktbart i praksis. Særlig for skapninger som nettopp kjennetegnes av å leve i en verden og en tid da de ytre rammene for eksistensen er preget av store endringer og en enorm usikkerhet på absolutt alle nivåer.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

På mange måter har det slått meg at mindfullness er selve kjernen i all menneskelighet og det fremste kjennetegnet på menneskelig ypperlighet. Innenfor flere de religiøse tradisjonene har det vært mye fokus på mindfullness praksis , men dette kan man også finne andre steder. Kunstnere har drevet med slike ting så langt tilbake man kan huske. Og også blandt vitenskapsmenn og forskere med deres fokus på empiri og eksperimentering og observasjon ser vi at elementer fra mindfullness har stor betydning. På mange måter kan vi si at mindfullness praksis er en type ekstremt empirisk og eksperimentell tilnærming til livet der du ikke antar eller går ut fra noe som helst , men lever totalt i øyeblikket og nøye observerer nøyaktig det som skjer nøyaktig mens det skjer. Det er også viktig å huske at mindfullness kan innta en hvilken som helst ytre form og kan foregå midt under en hvilken som helst aktivitet. Det å lære om og utforske og utvikle bevisstheten øyeblikk for øyeblikk...det er liksom noe så typisk menneskelig over det.

 

Litt off topic, men anbefaler litteratur av bl.a. Jon Kabat-Zinn (Full Catastrophy Living, Mindfulness for Beginners er to gode). Ja mindfulness ("være til stede") kan man praktisere i alle situasjonar :) Det går på å observere/oppleve objekter (dvs sanseopplevelsene) som dei er, og la alle tankar/kjensler og dømming som oppstår kome og passere og fortsette å observere/oppleve - direkte oppleving, utan mellomledd/ingen merkelappar ("fint", "kjedelig"). Ja det er jo et slags eksperiment - kor mange sekund går det før du mistar konsentrasjonen første gong, om du for eksempel prøver å følge med på korleis kroppen pustar av seg sjølv?

 

Aaanyway, så var koblingen til topic her at denne i-sin-vestlege-form-ikkje-religiontilhøyrande praksisen kan sjekkast ut mtp for ein ateist å "forstå" det potensielt gode i kristendom.

 

EDIT: du nevner mindfulness som er praktisert i mange ulike kontekster - eg vil berre legge til at mindfulness også inneheld ein etisk kontekst, det er ikkje rein awareness. Anders B. Breivik brukte oppmerksomhetstrening til å ta vekk fokus frå kjensler som kanskje kunne ha stoppa han frå å gjere det han gjorde. JKZ er ein av mange meget gode kjelder for å forstå begrepet, sjekk han ut på YouTube.

Endret av Tonarheim
Lenke til kommentar

[...]Av det jeg har lest er det ingen som faktisk er intressert i å prøve å overbevise meningsmotstanderen, det er mer en treningsplass hvor noen velmenende teister lar oss teste ut logikken mot det vi vil møte der ute i verden.[...]

What he said.

 

Selv om jeg gjerne skulle overbevist meningsmotstandere, men det er nok litt mye å håpe på her på forumet.

 

Aaanyway, så var koblingen til topic her at denne i-sin-vestlege-form-ikkje-religiontilhøyrande praksisen kan sjekkast ut mtp for ein ateist å "forstå" det potensielt gode i kristendom.

For min del har jeg liten interesse av å se "det gode" i kristendommen. Jeg har ikke noe problem med å innse at noen kan dra fordel av litt religion i hverdagen. Det jeg er interessert i er hvorvidt den er sann eller ikke. Her er et hint: Det er eksepsjonelt lite sannsynlig at kristendommen har noe for seg.

Lenke til kommentar

 

 

Forklaringen er enkel: "De kristne" har i likhet med julenissen og nøkken og kebabdyret aldri eksistert. "Oss-ateister" greia du nevnte der er egentlig den siste skansen for å holde liv i myten.

 

 

 

 

 

 

Enklest om du vil oppnå...hva da? Oppnå å føle deg smart ved å fokusere oppmerksomheten på de dummeste personene i rommet? Eller oppnå å lære mest mulig interessant om kristendommen fra de som har mest relevant praktisk erfaring?

 

Det avhenger vel av hva man syns er beste måten å bruke tida på. De som syns devaluerings-leken fortsatt er det mest morsomme i verden finner sikkert lette ofre blandt de bokstavtro - altså blandt de som har skjønt så lite om religion at de ikke engang har øyna at hovedtemaet helt fra begynnelsen har befunnet seg HINSIDES alle ord eller muligheter for beskrivelser og representasjoner.

 

For de som derimot vil få mest mulig lærdom og interessant personlig utvikling ut av erfaringene sine kunne nok de bokstavtro utgavene være best å forbigå i hensynsfull stillhet. For all del: Man kan fortsatt respektere dem og omgås dem som medmennesker - det er bare ikke sånne folk man bruker tiden sin til å diskutere religion med ( fordi de har oversett til og med hele grunnlaget for ALL religion )

 

 

 

 

 

Hallo da , jeg har da selv møtt en drøss kristne ( riktignok folk som er tause som østers i det offentlige rom ) og som tolker jomfrufødselen som et symbol på møtet mellom "ånd" og "materie" som en livgivende helhet. Jomfrusymbolikken kan forstås som et sinn som er totalt fritt fra alle antagelser og fordommer og isteden er totalt rensket , og den hellige ånd kan da forstås som en universelt tilstedeværende "ur-energi" som i møtet med et slikt rensket sinn, medfører en fødsel av en høyere intelligens og forståelse og bevissthet enn den som hadde eksistert inntil da. Temaet med å tømme sinnet totalt for innhold går så vidt jeg vet igjen i alle religioner. Igjen gjelder her som overalt ellers: Siden dette ble skrevet for så lenge siden , og siden mye tyder på at de brukte et svært allegorisk basert språk på den aktuelle tiden , blir defaultposisjonen:

 

"Åh ja...ja jeg må da ta det som verdens største selvfølge at dette må forstås bokstavelig sånn som jeg tolker disse ordene ( med mine referanser ) nå to tusen år senere"

 

...totalt umulig å ta seriøst for en tenkende person.

 

Det samme gjelder med myten om jomfrufødselen som alt det andre innholdet i sånn litteratur: En bokstavelig fortolkning kan aldri inntas som det naturlige utgangspunktet. Det er mer naturlig å ha som utgangspunkt å forkaste all bokstavelighet på alle nivåer...

 

Hvem vet...kanskje det er nettopp det som skal til for at en jomfrufødsel kan bli noe reellt?

 

 

 

 

 

Det blir mulighet for en annen type diskusjon.

 

Det eldgamle "du er dum-og dette er hvorfor:"-mønsteret som baserer seg på en forutinntatt underliggende dualitet mellom "denne posisjonen" og "den der posisjonen" , og der det tolkes som en hellig sannhet at formålet med samtalen er å bevise hvorfor "vi" ( som bare eksisterer i fantasien ) har rett og den beste posisjonen, mens "de" ( som også bare eksisterer i fantasien ) derimot tar feil og har den svakere posisjonen...ja dette eldgamle dualistiske kommunikasjons spillet blir her kanskje enda litt mer kjedelig i praksis enn det har vært til nå. Men kan vi ikke forenkle det ytterligere ved å fastslå at denne dualisme-leken har vært ganske dritt kjedelig inntil nå uansett?

 

Den diskusjonen som derimot åpner seg er en diskusjon om hva som er beste måte å forholde seg til total usikkerhet , til et grenseløst mysterium , til en situasjon med mangelfull informasjon om den ytre sammenhengen man er en del av. Det blir mulig med en diskusjon der ingen trenger å late som de har noe sikkert svar og ser på hver utveksling som en mulighet til å lære noe nytt. Det blir mulig med en diskusjon som ikke gir noen endelige faste holdepunkter om noe som helst - men til gjengjeld en del materiale som kan vise seg overraskende fruktbart i praksis. Særlig for skapninger som nettopp kjennetegnes av å leve i en verden og en tid da de ytre rammene for eksistensen er preget av store endringer og en enorm usikkerhet på absolutt alle nivåer.

 

Unnskyld, men fremmer ikke du også nå en tolkning. Og hvorfor er din mer riktig enn de andres?

Lenke til kommentar

 

What he said.

 

Selv om jeg gjerne skulle overbevist meningsmotstandere, men det er nok litt mye å håpe på her på forumet.

 

 

For min del har jeg liten interesse av å se "det gode" i kristendommen. Jeg har ikke noe problem med å innse at noen kan dra fordel av litt religion i hverdagen. Det jeg er interessert i er hvorvidt den er sann eller ikke. Her er et hint: Det er eksepsjonelt lite sannsynlig at kristendommen har noe for seg.

 

Men kan du ikke i stillhet bare dra ut det "gode" som evt. tiltaler deg, og la være å gi de kristne for mye cred. for det da? Eller er du i all enkelthet i mot det som evt. er "godt" ?

(Kjærlighet eksempelvis)

 

Jeg er enig, vi har et problem med å se meningen med livet. Men nyter en som undrer seg ,dette livet bedre, enn en som gir beng i undring og går fra A til B i et rutinepreg ?

Endret av G
Lenke til kommentar

For min del har jeg liten interesse av å se "det gode" i kristendommen. Jeg har ikke noe problem med å innse at noen kan dra fordel av litt religion i hverdagen. Det jeg er interessert i er hvorvidt den er sann eller ikke. Her er et hint: Det er eksepsjonelt lite sannsynlig at kristendommen har noe for seg.

 

 

Hva mener du med om "den er sann?"

 

Mener du at ideer som aldri var ment å tolkes bokstavelig , men å peke mot noe utenfor alle tanker og forestillingsmuligheter og representasjoner , på en eller annen måte kan vise seg "sann" slik vi vanligvis forstår sanhet?

 

Bokstavelig sannhet angående noe ubeskrivelig kan utelukkes helt fra begynnelsen. Et image noen av oss kan se for oss i hodet , som representativt for noe uendelig , kan totalt utelukkes. Om det finnes en høyere intelligens som gjennomstrømmer hele universet på alle nivåer samtidig , så vil dette måtte være hinsides alle våre muligheter til å forklare, forstå eller representere det , og å prøve å få gjennomslag for slike nødvendigvis feilaktige forklaringer kan utelukkes også.

 

Så hvilken sannhet er det i så fall snakk om? Om det er sant at praktisering av enkelte av de kristne livsmetodene kan være gunstige for enkeltpersoner? Isåfall hvilke?

 

Hvis man ser etter sånne sannheter: sannheter om hva som funker bra for individet , blir det naturlig å lete blandt de formene for kristendom man syns har mest interessant ved seg. Da er det kanskje mulig å lære noe man kan få utbytte av også i sitt eget liv. Prøver man derimot å se etter en forklaring på noe som aldri vil kunne forklares kaster man bort tid både for seg selv og andre.

 

Endret av Mindmooover
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bokstavelig sannhet angående noe ubeskrivelig kan utelukkes helt fra begynnelsen. Et image noen av oss kan se for oss i hodet , som representativt for noe uendelig , kan totalt utelukkes. Om det finnes en høyere intelligens som gjennomstrømmer hele universet på alle nivåer samtidig , så vil dette måtte være hinsides alle våre muligheter til å forklare, forstå eller representere det , og å prøve å få gjennomslag for slike nødvendigvis feilaktige forklaringer kan utelukkes også.

 

 

Hva er da vitsen med å tilbe noe slikt?

Lenke til kommentar

Unnskyld, men fremmer ikke du også nå en tolkning. Og hvorfor er din mer riktig enn de andres?

 

Alt jeg sier eller skriver er del av en pågående prosess der jeg ikke vet hva som kommer og ikke bryr meg om hva som var før. Jeg vet ikke hva det vil si at en tolkning er mer "riktig" enn en annen. Mitt interesseområde dreier seg heller om hvilken tolkning som er mest nyttig , eller gunstig , eller velegnet for akkurat den situasjonen man av en eller annen grunn befinner seg i.

 

I denne situasjonen virker det på meg at forholdet til det totalt ukjente , det ingen av oss vet noe om , kan ha ganske stor praktisk betydning på ganske mange måter. Problemet med det ukjente er at det er ukjent. Vi vet ingenting om hva det er. Derfor kan vi heller ikke si et ord om det. Og det så likefullt om det skulle eksisterere midt inni oss eller ved siden av eller like utafor. Det jeg skriver om alt dette kan regnes som observasjoner , som materie , som "et-eller-annet" der det er helt valgfritt om man ønsker å bruke noe oppmerksomhet på det. Og jeg er ikke selv bundet av å "stå for det" i etterkant. Ordene betraktes istedenfor som direkte handling , handling nå , handling med en evne til å bevege.

 

"Riktig"? "Galt"? Sånne ting skjønner jeg meg dessverre ikke noe særlig på...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men kan du ikke i stillhet bare dra ut det "gode" som evt. tiltaler deg, og la være å gi de kristne for mye cred. for det da? Eller er du i all enkelthet i mot det som evt. er "godt" ?

(Kjærlighet eksempelvis)

 

Jeg er enig, vi har et problem med å se meningen med livet. Men nyter en som undrer seg ,dette livet bedre, enn en som gir beng i undring og går fra A til B i et rutinepreg ?

Hva mener du med å trekke ut det gode? Jeg har intet behov for å se til kristendommen for å finne gode kvaliteter.

 

Hva mener du med undring, og hva er det du sikter til at man skal undre seg over?

 

Hva mener du med om "den er sann?"

 

Mener du at ideer som aldri var ment å tolkes bokstavelig , men å peke mot noe utenfor alle tanker og forestillingsmuligheter og representasjoner , på en eller annen måte kan vise seg "sann" slik vi vanligvis forstår sanhet?

 

Bokstavelig sannhet angående noe ubeskrivelig kan utelukkes helt fra begynnelsen. Et image noen av oss kan se for oss i hodet , som representativt for noe uendelig , kan totalt utelukkes. Om det finnes en høyere intelligens som gjennomstrømmer hele universet på alle nivåer samtidig , så vil dette måtte være hinsides alle våre muligheter til å forklare, forstå eller representere det , og å prøve å få gjennomslag for slike nødvendigvis feilaktige forklaringer kan utelukkes også.

 

Så hvilken sannhet er det i så fall snakk om? Om det er sant at praktisering av enkelte av de kristne livsmetodene kan være gunstige for enkeltpersoner? Isåfall hvilke?

 

Hvis man ser etter sånne sannheter: sannheter om hva som funker bra for individet , blir det naturlig å lete blandt de formene for kristendom man syns har mest interessant ved seg. Da er det kanskje mulig å lære noe man kan få utbytte av også i sitt eget liv. Prøver man derimot å se etter en forklaring på noe som aldri vil kunne forklares kaster man bort tid både for seg selv og andre.

Sann, som i at dens religiøse dogmer er korrekte. Som at Jesus eksisterte og er sønnen til skaperen av universet, og så døde for våre synder (som forsåvidt er et makabert menneskeoffer).

 

Alt det andre der om en høyst deistisk gud er irrelevant for det temaet du siterte meg på.

Lenke til kommentar

når det gjelder hva som er en falsk kristen og riktig kristen, er det ingen andre en Gud som kan dømme det.

Det er ikke opp til oss mennesker, og absolutt ikke opp til en ateist å stemple Kristne.

Noen kristne jobber i militæret, noen lager skrekkfilmer, noen jobber på en pub, osv.

Noen velger ut de reglene i bibelen de godtar fordi de er redd, eller vil være fri, eller kanskje de ikke forstår de andre. Dette vet Gud. Gud vil ikke at vi skal være perfekte disipler. Det går ikke an, og slik var det heller ikke meningen å være. Ja, Gud vil at vi skal følge Ham, men han vil ikke at det skal bli en byrde for oss.

Vi skal få lov til å være oss selv. Man må heller ikke tolke bibelen bokstavelig, da blir religionen ekstremt selvmotsigende i dens moral og intensjon. Jesus brukte dramatiske og overdrevne ord i sine taler for å få publikum til å skjønne alvoret i det han sa. Han mener ikke at vi skal for eksempel "hate våre foreldre for å komme til himmelen". Ikke tolke bibelen bokstavelig.

Lenke til kommentar

når det gjelder hva som er en falsk kristen og riktig kristen, er det ingen andre en Gud som kan dømme det.

Det er ikke opp til oss mennesker, og absolutt ikke opp til en ateist å stemple Kristne.

Noen kristne jobber i militæret, noen lager skrekkfilmer, noen jobber på en pub, osv.

Noen velger ut de reglene i bibelen de godtar fordi de er redd, eller vil være fri, eller kanskje de ikke forstår de andre. Dette vet Gud. Gud vil ikke at vi skal være perfekte disipler. Det går ikke an, og slik var det heller ikke meningen å være. Ja, Gud vil at vi skal følge Ham, men han vil ikke at det skal bli en byrde for oss.

Vi skal få lov til å være oss selv. Man må heller ikke tolke bibelen bokstavelig, da blir religionen ekstremt selvmotsigende i dens moral og intensjon. Jesus brukte dramatiske og overdrevne ord i sine taler for å få publikum til å skjønne alvoret i det han sa. Han mener ikke at vi skal for eksempel "hate våre foreldre for å komme til himmelen". Ikke tolke bibelen bokstavelig.

 

Det er artig at du påstår å kjenne til hva gud mener, når det i bibelen står at du ikke kan kjenne guds gjerninger(Fork. 11:5).

 

Eller er det slik at siden vitenskapen nå kjenner til hvordan de 2 eksemplene på ting vi ikke kan kjenne noe til så må menneske være i stand til å kjenne gud også?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

tror du at alle prester og prekere og talere lyger i talene sine? det er mange områder i bibelen og mange kristne bøker som hjelper oss å forklare hva Gud synes om oss og hva han vil oss. altså, sett fra et kristent perspektiv. selvsagt vil en ateist si at dem lyger. og ateister burde ikke bry seg om en snakker om Gud som om vi kjenner ham, Gud er bare søppel for dere anyway.

Endret av SonicDragon
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Alt jeg sier eller skriver er del av en pågående prosess der jeg ikke vet hva som kommer og ikke bryr meg om hva som var før. Jeg vet ikke hva det vil si at en tolkning er mer "riktig" enn en annen. Mitt interesseområde dreier seg heller om hvilken tolkning som er mest nyttig , eller gunstig , eller velegnet for akkurat den situasjonen man av en eller annen grunn befinner seg i.

 

Ser at det er greit å sette fingeren på begrepet riktig.

 

Jeg vil vel si at det finnes en dualisme for det også. At det som er riktig for deg har betydning, men så kan man jo dra inn folk som hallusinerer og har spesielle opplevelser som noe i en egen kategori.

 

For å se om den ene som hallusinerer opplever det riktige så må man da gjerne betrakte det gjennom en folkemasse (filter som gir et mer reellt bilde av situasjonen), slik at "riktig" blir betraktet med mer enn ett individ. Men hva oppnår man?

Endret av G
Lenke til kommentar

 

Hva mener du med å trekke ut det gode? Jeg har intet behov for å se til kristendommen for å finne gode kvaliteter.

 

Hva mener du med undring, og hva er det du sikter til at man skal undre seg over?

 

La oss parkere de kristne et øyeblikk da, sånn for ordens skyld.

 

Jeg tror alle undrer seg, men det gir ingen beviser for at noen gudeskikkelser er reelle. Undring er vel bare det å se omfanget av ting og å se hvor mye spesielle og interessante ting man har omkring seg, og det å tenke over hva livet er for noe. Det tror jeg folk klarer å se selv uten noe som helst religiøse overtoner. På egenhånd faktisk.

 

Du har ikke noe behov for å se til kristendommen for gode kvaliteter. Greit nok det. Du skal slippe å måtte gjøre det. Men, de nevner kjærlighet. Da må det gå an å også betrakte kjærlighet som noe du ikke setter i religiøst perspektiv også. Så får det heller være opp til den "ikke-eksisterende" å overbevise om at kjærlighet tilhører en eventuell gudeskikkelse. Det skal vel gå ganske lang tid før den "ikke-eksisterende" sier at "her er jeg", "se nå her" ... :D

Endret av G
Lenke til kommentar

La oss parkere de kristne et øyeblikk da, sånn for ordens skyld.

 

Jeg tror alle undrer seg, men det gir ingen beviser for at noen gudeskikkelser er reelle. Undring er vel bare det å se omfanget av ting og å se hvor mye spesielle og interessante ting man har omkring seg, og det å tenke over hva livet er for noe. Det tror jeg folk klarer å se selv uten noe som helst religiøse overtoner. På egenhånd faktisk.

 

Du har ikke noe behov for å se til kristendommen for gode kvaliteter. Greit nok det. Du skal slippe å måtte gjøre det. Men, de nevner kjærlighet. Da må det gå an å også betrakte kjærlighet som noe du ikke setter i religiøst perspektiv også. Så får det heller være opp til den "ikke-eksisterende" å overbevise om at kjærlighet tilhører en eventuell gudeskikkelse. Det skal vel gå ganske lang tid før den "ikke-eksisterende" sier at "her er jeg", "se nå her" ... :D

Ah, jeg hadde en liten følelse av at du skulle forsøke å begrense begrepet "undring" til at det kun kunne brukes til å "undre" over religion. Som jeg forsåvidt syns er spektakulært lite undrende, men det er nå muligens en noe subjektiv sak. Selvfølgelig undres jeg over den fascinerende verdenen vi lever i (uten at jeg har noen referanseramme til å sammenligne verdener å leve i).

 

Jau. Jeg har intet behov for å knytte begrepet kjærlighet opp mot noen gud - spesielt ikke den kristne.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Apropos undring; I går aften kikket jeg tilfeldigvis innom profilen til "Mindmooover, og så at han akkurat da hadde skrevet 666 innlegg på Religion og livsyn.

 

Nå rundt samme tid kikket jeg tilfeldigvis innom hos meg selv og ser det står 666 "ryktepoeng" der.

 

Litt snodig tilfeldighet som fikk meg til å stusse en smule, tatt i betrakning hvor vi er. Nuvel.

Lenke til kommentar

Apropos undring; I går aften kikket jeg tilfeldigvis innom profilen til "Mindmooover, og så at han akkurat da hadde skrevet 666 innlegg på Religion og livsyn.

 

Nå rundt samme tid kikket jeg tilfeldigvis innom hos meg selv og ser det står 666 "ryktepoeng" der.

 

Litt snodig tilfeldighet som fikk meg til å stusse en smule, tatt i betrakning hvor vi er. Nuvel.

 

Fantastisk. hehe

 

Jeg synes du bør beholde avatarbildet du nå har kommet opp med. Eller bytter du noen ganger pr. uke, er det trenden? Delvis sin avatar:

post-30484-0-88688200-1384381819.jpg

 

Og 666 var noe keiser Nero-greier hevdes det av en flanke.

Endret av G
Lenke til kommentar

tror du at alle prester og prekere og talere lyger i talene sine?

Nei, de tror nok det de står og preker, ihvertfall de fleste av dem tror jeg... Men det er vel ingen sannhet de preker da, det er jo problemet og når de så står og preker disse påstandene som om det skulle være en godt bevist sannhet er de på lik linje med en hvem som helst løgner... for de er rett og slett ikke ærlige når de fremsetter slike påstander som sannhet....

 

En del prester faller jo bort under opplæringen, når de ser hvor ufattelig tynn deres guds grand plan egentlig er og hvor utrolig tynt den er dokumentert... Resten bruker vel bøtter og spann av cognitiv dissonans og confirmation bias (Ved resonnering har mennesket en tendens til å fornekte logiske regler til fordel for personlige antakelser, kjent som belief bias) for å skjule hvor uærlige de egentlig er... :no:

 

I USA er det jo opprettet en egen støtte grupper for prester som har skjønt at de ikke er ærlige og har falt ut av troen. De er altså fremdeles prester (det er jo å stå der å være uærlige de kan...), men tror ikke lenger...

 

 

 

det er mange områder i bibelen og mange kristne bøker som hjelper oss å forklare hva Gud synes om oss og hva han vil oss. altså, sett fra et kristent perspektiv. selvsagt vil en ateist si at dem lyger. og ateister burde ikke bry seg om en snakker om Gud som om vi kjenner ham, Gud er bare søppel for dere anyway.

Nei. Det eneste bibelen gjør er å innbille deg hva denne høyst imaginære og usynlige guden tror du vil vite, men det er bare hpåløse bronsealder myter alt sammen.

 

Dessverre må du være ateist for å forstå hvor uærlig man er som religiøs... :( og hvorfor din gud er like mye søppel for oss som alle andre guder er det for deg.... Men så ærlig er du ikke, dessverre...

Endret av RWS
Lenke til kommentar

Det var en Kristen som skrev til en Ateist i en annen tråd: -At i stedet å skrive nedlatende til de som tror, kunne man forsøkt hardere å sette seg inn i hvordan de tror.

 

Saken er jo den at det kun er den kristne som tror, og ikke kan sette seg inn i hvordan andre tror, hva de tror om, eller hva de vet. Og det er kristendommens eneste forse, ignoransen. Det finnes ikke ett eneste opplyst individ som driver med overtro.

 

Så den kristne i denne fortellingen, som i alle andre tilfeller, tar selvfølgelig feil.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...