Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den enorme matteassistansetråden


Anbefalte innlegg

Tja. De som er fra [1,5] er litt større da.

 

Jeg kommer med følgene påstand. Du kan ha:

4.9

4.99

4.999

4.9999

....

 

Altså uendelig mange tall > 1. Når man legger sammen uendelig mange tall som er større en 1 får man uendelig. Jeg sier til deg DrKarlsen at du kan velge et hvilket som helst tall X og jeg kan finne lage et tall N sånn at N > X.

 

N = n1 + n2 + n3 + n4 .. Der n1,n2,n3... er element i [0,5]

Endret av Flin
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Tja. De som er fra [1,5] er litt større da.

 

Jeg kommer med følgene påstand. Du kan ha:

4.9

4.99

4.999

4.9999

....

 

Altså uendelig mange tall < 1. Når man legger sammen uendelig mange tall som er større en 1 får man uendelig. Jeg sier til deg DrKarlsen at du kan velge et hvilket som helst tall X og jeg kan finne lage et tall N sånn at N > X.

 

N = n1 + n2 + n3 + n4 .. Der n1,n2,n3... er element i [0,5]

 

Du sier mye rart her.

 

Er 4.9 < 1? Modulo 4 da?

Hvis du legger sammen uendelig mange tall som er større enn 1/10 får du uendelig.

Hvis du legger sammen uendelig mange tall som er større enn 1/100 får du uendelig.

..

..

Hvis du legger sammen uendelig mange tall som er større enn 1/10^n for en vilkårlig stor n, får du uendelig.

 

Jeg forstår ikke utfordringen din, men samme det.

Lenke til kommentar
Fordi den sier ingen ting. Et tall større enn 1/10^n kan være så stort du bare vil og det er derfor ingen begrensinger, slik som det var i problemet til å begynne med.

 

Du sa nøyaktig det samme selv.

 

Hvis du vil være nazi på det kan jeg si: En sum av uendelig mange tall på intervallet [1/10^(n+1), 1/10^n] for vilkårlig stor n blir uendelig. Som er et sterkere resultat.

Lenke til kommentar
Nei. Innsettingsmetoden har, som jeg sa i sted, og som de sier over her -- med ligningssett å gjøre. Innsettingsmetoden går ut på at man løser for en variabel i den ene ligningen, og setter dette uttrykket inn for variabelen i den andre. Da oppnår man en ligning med bare én ukjent. Addisjonsmetoden går ut på at man legger sammen de to ligningene, i håp om at en av variablene elimineres.

 

Men igjen, disse metodene har lite å gjøre i løsing av selve ligningene.

 

 

Akkurat. Da vet jeg hva du mener.

 

Finnes det noe navn på metoden man bruker på slike F(x)=0? Er egentlig på leiting etter et kapittel i boken. :)

Lenke til kommentar

Dr karlsen, ikke for å bryte inn i din store diskusjon. Så rekken divergerer ?

 

Nei. Innsettingsmetoden har, som jeg sa i sted, og som de sier over her -- med ligningssett å gjøre. Innsettingsmetoden går ut på at man løser for en variabel i den ene ligningen, og setter dette uttrykket inn for variabelen i den andre. Da oppnår man en ligning med bare én ukjent. Addisjonsmetoden går ut på at man legger sammen de to ligningene, i håp om at en av variablene elimineres.

 

Men igjen, disse metodene har lite å gjøre i løsing av selve ligningene.

 

 

Akkurat. Da vet jeg hva du mener.

 

Finnes det noe navn på metoden man bruker på slike F(x)=0? Er egentlig på leiting etter et kapittel i boken. :)

 

Bruk annengradsformelen

 

p><p>

 

chart?cht=tx&chl=f(x) = ax^2 \; + \; bx + c \;

Endret av Nebuchadnezzar
Lenke til kommentar

Vi har strengt t talt ingen formel for polynomer av første grad.

For tredje og fjerdegradsuttrykk så har vi formler, men disse er svært lange og stygge.

Abel fant ut at det ikke finnes noen generell formel for løsning av polynomer av femte grad. Vet ikke hvordan det er med polynomer av høyere grad enn 5, men tviler på at mange av disse har 1 formel man kan bruke for å løse de.

Og personlig kjenner jeg ikke mange som går rundt og husker på disse.

Om graden av polynomet er tre eller høyere, vil mange tippe et tall og sette det inn i likningen og se om tallet gir 0.

Så kan man utføre polynomdivisjon.

 

En annen måte er Newtons tilnærmigsmetode, den gir ikke nøyaktige svar men en tilnærming.

 

Så egentlig har vi bare en formel som vi bruker, nemling andregradsformelen eller ABC formelen.

 

Som kan brukes når polynomet er av annen grad.

En kjekk ting å vite er jo at 0 alltid vil være en løsning om alle leddene inneholder x

 

mimetex.cgi?x^3-x 0 er en løsning

 

mimetex.cgi?x(x^2-1)=0

 

mimetex.cgi?x(x^2-1^2)=0

 

Bruker, konjugatsetningen

 

mimetex.cgi?x(x-1)(x+1)=0

 

chart?cht=tx&chl=x = 0 \; V \; x = 1  \; V \;  x = -1

Endret av Nebuchadnezzar
Lenke til kommentar

Tusen takk for all hjelp. Hovedproblemet mitt har vært at jeg ikke har greid å løse funksjonen = 0 den siste tiden. Hjalp godt dette.

 

Hvis jeg får et svar som involverer e, kan jeg da regne det ut slik at det blir et tall (selv om e faktisk er et tall)?

 

Hvis jeg kommer fram til x=e, kan jeg da skrive x=2,71828 18284 59045 23536 02874 71352 66249 77572 47093 69996

 

?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...