TV-produsenter retter fokuset vekk fra OLED

[del_diablo]

Nei, det er ikke slik at jeg KANSKJE har rett. Jeg har FULLSTENDIG rett.

Hva skal du med 1000 Hz oppdatering, når det menneskelige øye beviselig ikke kan se forskjell på 100 Hz og 1000 Hz?

1000 Hz er jo bare tull og tøv.

Det blir som å påstå at en skjerm med 3000 pixler pr tomme er bedre enn en skjerm med 300 pixler på tomme. Ingenting er mer usant all den tid øyet ikke ser noen forskjell i oppløsning pga at oppløsningen hjernen oppfatter begrenses av tettheten til cellene i øyets retina og ikke skjermens pixeltetthet per se ved > 300 ppi.

 

1000 Hz er nice så lenge det er tegnefarten. 1000 piksler bevegelse over 1 sekund blir supersmooth

[Theo343]

Siden tråden er full av fagkompetanse. Kan noen forklare for meg hvorfor jeg fortsatt plages av plasmaflicker på helt moderne og dyre plasmaskjermer om øyet ikke skal oppfatte det?

 

Samt en annen ting på siden ift. eks. plasma. De har reklamert med 600-2000Hz de siste 3 årene men likefult ser man altså plasmaflicker når man kobler til en PC via HDMI. Jeg forstår at denne 600-2000 verdien ikke har en direkte relasjon men en forklaring er fint.

 

En anne merkverdighet er at jeg ser mer plasmaflicker når jeg setter desktop til 60Hz enn når den er på 50Hz. Dette har kanskje noe med frekvensområdet ift. øyet å gjøre?

Endret 21. desember 2012 av Theo343

[RadonReady]

Så Galaxy S3-skjermen er bedre enn iPhone 5-skjermen?Si meg hva du røyker ATW, for det lyder spennende.

Han røyker eventuelt det samme som meg, for jeg synes også Galaxy S3-skjermen er bedre enn iPhone 5-skjermen. Jeg har godt grunnlag for å uttale meg, etter som jeg selv nettopp gikk til innkjøp av Galaxy S3 mens kona nettopp kjøpte seg iPhone 5. Ved direkte side-ved-side sammenlikning er både jeg og hun enige om at S3 har den beste skjermen.Faktisk synes jeg Samsung Galaxy S3-skjermen imponerer kraftig med egenskaper jeg aldri har sett i nærheten av på en LCD-skjerm. Omtrent slik jeg forventet av OLED-teknologien.

 

Det hjelper ikke hva du og kona di SYNES her , for SYNSING gjelder ikke. Her gjelder kun uavhengige tester med laboratorieutstuyr. Og en slik test viser klart og tydelig at OLED-skjermen på Galaxy S3 faktisk er DÅRLIGERE enn skjermen på det 2,5 år gamle produktet iPhone 4.

Så NEI, du har ikke et godt grunnlag for å uttale deg.

[RadonReady]

Hvis dette er så lett å fikse med software, hvorfor har ingen, eksempelvis Samsung, gjort det?Dette er TEORETISK et software-problem, men teorier hjelper lite her.Jeg har pr dags dato ikke sett en korrekt kalibrert OLED-skjerm, så bevisene for påstandene dine mangler.Og NEI, et bildeediteringsprogram vil ikke hindre at skjermen på eksempelvis Samsung Galaxy S3 viser feil farger ved vanlig bruk.Pixeltetthet er SELVFØLGELIG kun en av parametrene som bestemmer kvaliteten til en skjerm. Det er derfor f.eks 15 tommers bærbare PC'er med oppløsning på elendige 1366 x 768 er så billige, mens PC'er med "retinadisplay" er mye dyrere. For man får hva man betaler for. Men det at jeg nevner pixeltettheten som det mest åpenbare utelukker jo ikke andre parametre, gjør det vel?Og NEI, Eizo-skjermen har IKKE bedre fargerom, fordi LCD-skjermer med CCFL som bakgrunnsbelysning generelt har omtrent samme fargerom, men dårligere kontrast i forhold til LCD-skjermer med hvit LED-bakgrunnsbelysning.Med RGB-LED-bakgrunnsbelysning på LCD-skjermer er avstanden ned til LCD-skjermer med CCFL-bakgrunnsbelysning stor. Dette er bestemt av naturlover, og disse LCD-skjermene er kanskje bedre enn iPhone 5 på fargegamut, men ikke på pixeltetthet. Uansett er det LCD versus OLED vi sammenligner med her, så gyldigheten i min påstand står fast.Det var ingenting i testen av den 7 år gamle Eizo-skjermen som sammenlignet med skjermen på iPhone 4 (som kun er 2,5 år gammel), så hvor du trekker dine konklusjoner fra er en gåte. Du får begynne å hoste opp noe dokumentasjon på SYNSINGEN din.Feil igjen.LCD-skjermen de har valgt ut i yuotube-videoen din har ALT å si, da dette kan være en gammel LCD-skjerm med dårligere teknologi, eksempelvis en med CCFL bakgrunnsbelysning eller en som mangler IPS.Når det gjeldr innsysnvinkel, så har jo LCD-skjermen på f.eks iPhone 5 beviselig BEDRE innsynsvinkel enn OLED-skjermen på Samsung Galaxy S3, så hvordan du kan generalisere uten fnugg av dokumentasjon forblir en gåte. Jeg konstaterer igjen at du kun presenterer SYNSING, uten noen dokumentasjon som beviser påstanden dine, så jeg foreslår at du kutter ut dette forbannede useriøse tullet ditt med å komme drassende med IKKE-uavhengige "tester" hvor man sammeligner produkter som det ikke er oppgitt noen spesifikasjoner på og hvor testeren selv har økonomiske fordeler av at "testens" konklusjoner blir som de blir. Trodde du virkelig at videoen din kom til å bli tatt seriøst?Så Galaxy S3-skjermen er bedre enn iPhone 5-skjermen?Si meg hva du røyker ATW, for det lyder spennende.Samsung er beviselig der Apple var for 2,5 år siden.Hvis jeg for en gangs skyld skal få lov å spå hva fremtiden vil bringe, men uten at dette skal gjelde som noe argument, så vil jeg rette oppmerksomheten mot Color Field Sequential Technology, hvor man har fjerner fargefiltrene i LCD-skjermen men likevel oppnår en lysere skjerm med mye bedre fargegamut.Sa noen at LCD-teknologien var gammel og utdatert?

Noen har fikset det med software, bare fordi det ikke er gjort i android på mobil betyr ikke at det ikke er gjort, eksemplet mitt var ett bilderedigeringsprogram, jeg sa ikke ett "bilderedigeringsprogram på galaxy s3", benekter du at man kan utnytte wide gamut og få riktige farger med bilderedigeringsprogram?Eizo-skjermen er gammel, og jeg har valgt en gammel skjerm med vilje, den er gammel, og har større fargerom, og bedre og mer presise farger enn iphone. Påstanden din om at iphone-skjermen er den beste LCD-skjermen er beviselig tøv. Og spesielt på tingene du snakker om, nemlig farger osv. Eller mener du LCD er bedre på pixeltetthet enn OLED?Leser du hva jeg skriver? Se på oledskjermen i midten, hvilken LCD-skjerm (du kan velge hvilken som helst), mener du er like bra fra siden som den som er vist på videoen? Drit i LCDen i videoen, du kan plukke ut en hvilken som helst skjerm.Mye bedre på egenskapen jeg snakket om såklart, mener du i fullt alvor iphone har mindre brightness-decrease med skrått innsyn enn galaxy s3?AtW

 

Jeg mener at du er full av pisspreik når du kommer drassende med en ikke-uavhengig sammenligning av produkter hvor spesifikasjonene er totalt ukjente. Og pisspreik gidder jeg ikke kommentere, forståelig nok.

[RadonReady]

Jeg fjernet lenken fordi jeg fikk problemer med postingen. Noe parantestull tror jeg. Det viktigste er vel at jeg ikke fjernet lenken fra DITT innlegg, eller?

Du fjernet jo lenken fra sitatet av MITT innlegg, slik at sitatet ble ufullstendig og det ble vanskeligere å etterprøve påstandene dine.

 

Forbannet dikt og lögn. For at jeg skal kunne fjerne noe som helst i ditt innlegg så må jeg ha passordet til din brukerkonto.

Hva mener du?

Er ikke lenken din både funksjonell og synlig i innlegget ditt?

Jeg har oppgitt en god grunn for å fjerne lenken din i sitatet, så kutt ut paranoiaen din.

Forøvrig kan du gjenta lenken din så mange ganger du vil i så mange innlegg du vil.

Lenken din var jo irrelevant uansett, så hvorfor syter du?

Endret 22. desember 2012 av RadonReady

[Visjoner]

Det hjelper ikke hva du og kona di SYNES her , for SYNSING gjelder ikke. Her gjelder kun uavhengige tester med laboratorieutstuyr.

 

Så lenge jeg vektlegger sortnivå og ekte kontrast og de andre tingene jeg listet opp som fordeler med OLED, så har det faktisk mer å si hva jeg synes enn hva "laboratorietesten" din fremviste. Hva man synes er best er ofte en subjektiv vurdering.

 

Allikevel er de harde fakta at OLED har et sortnivå og native kontrast som er umulig for en LCD å matche. Dette gjelder også responstid i panelet. Det er nok bare å innse at OLED er fremtiden.

[Visjoner]

Du fjernet jo lenken fra sitatet av MITT innlegg, slik at sitatet ble ufullstendig og det ble vanskeligere å etterprøve påstandene dine.

Forbannet dikt og lögn. For at jeg skal kunne fjerne noe som helst i ditt innlegg så må jeg ha passordet til din brukerkonto.

Les det jeg skrev en gang til... Og ta det rolig med besvergelsene. Du dummer deg ut.

[ATWindsor]

Jeg mener at du er full av pisspreik når du kommer drassende med en ikke-uavhengig sammenligning av produkter hvor spesifikasjonene er totalt ukjente. Og pisspreik gidder jeg ikke kommentere, forståelig nok.

 

La meg gjøre det enkelt for deg, iogmed at du valgte å hoppe over store deler av innlegget mitt:

 

Mener du wide gamut er teknisk dårligere enn en mindre gamut, ja eller nei?

Mener du det ikke finnes software som gjør at man får utbytte av wide gamut, ja eller nei?

Mener du iphone har mindre brighnett decrease med skrått innsyn enn galaxy s3 (som har dårlig innsynsvinkel til OLED å være), ja eller nei?

 

AtW

[RadonReady]

Det hjelper ikke hva du og kona di SYNES her , for SYNSING gjelder ikke. Her gjelder kun uavhengige tester med laboratorieutstuyr.

Så lenge jeg vektlegger sortnivå og ekte kontrast og de andre tingene jeg listet opp som fordeler med OLED, så har det faktisk mer å si hva jeg synes enn hva "laboratorietesten" din fremviste. Hva man synes er best er ofte en subjektiv vurdering.Allikevel er de harde fakta at OLED har et sortnivå og native kontrast som er umulig for en LCD å matche. Dette gjelder også responstid i panelet. Det er nok bare å innse at OLED er fremtiden.

 

Ingen her inne har betvilt at OLED har kjappere responstid samt at OLED har bedre kontrast. Det er bare det at LCD slår OLED på alle andre områder som generelt er viktigere, nemlig oppløsning, pixeltetthet, innsynsvinkel og ikke minst fargegjengivelse. Og det har jeg dokumentert ved å vise til en uavhengig komparativ laboratorietest av de beste skjermene som OLED-og LCD-teknologiene kan oppvise idag.

Endret 22. desember 2012 av RadonReady

[RadonReady]

Jeg tviler ikke på at den hadde god kontrast og sortnivå i mørke. Men å vise til sære tilfeller somargument er lite relevant, da de fleste ikke bruker sine skjermer i stupmørke men har bakgrunnsbelysning

Dette er selvfølgelig bare tull. Alle som er glad i film og kino vet at det egner seg best i et mørkt eller svakt belyst rom. Å kalle dette sære tilfeller faller på sin egen urimelighet

Feil.

Alle som er glad i film vet at den er best på kino. Det er bare det at på kino er kontrastforholdet og sortnivået ikke noe bedre enn på en god LCD-skjerm.

Ergo er det dine påstander som faller på sin urimelighet.

 

Alle som er sånn passe interessert i gaming vet hva det vil si å skru av alle lysene hjemme og dypdykke inn i en spillverden i mange timer.

 

Pisspreik. Du snakker ikke på vegne av "alle".

Kan du vise til masseundersøkelser som beviser at "alle" som er gaming-interessert har denne meningen?

Ikke det nei?

Så kutt ut diktingen og løgnene din da.

 

Det at det bryr deg midt oppå ryggen betyr ikke at det ikke er viktig for andre.Gi meg gjerne en kilde på dette, for her er du helt på jordet. Sist jeg hørte noe om dette, hadde f.eks gaming-markedet i USA passert film-markedet i størrelse...

 

He-he, skal jeg gi deg en kilde på at de aller fleste ikke bryr seg om gaming? Du er jo pinadø ikke sann. Du skal vel ha kilde på at jorda er rund også?

Hva du har HØRT, men ikke kan dokumentere, er stadig like lite interessant her.

Tannkrem-markedet er forresten stadig større enn både spillmarkedet og filmmarkedet, men hva er relevansen og poenget?

 

Dette vissvasset her må du ha trukket rett ut av r***. Jeg får bare henvise deg til 100fps.com for å lese deg litt opp på emnet.

 

Det er INGENTING i lenken din som rokker ved mine påstander. Du oppgir her en lenke og HÅPER at det er noe i lenken din som kan rokke ved mine påstander. Du håper også at jeg skal finne dette sjøl. Beklager, men det er ikke sånn det fungerer. Du må vise meg presis hva det er i artikkelen som rokker ved mine påstander ved å SITERE artikkelen du lenker til.

Men før du dummer deg ut ved å gjøre det, så er det et par småting som både du og ATWindsor skal tenke på og som artikkelen din omhandler; det er nemlig fullt mulig å påvise a) et enkelt lysblink med synet, dvs ikke-repeterte lysblink (blinking), som varer i eksempelvis kun et titusendels sekund, bare effekten er stor nok. Men det er ikke mulig med synet å påvise b) repeterte lysblink som hver har en periode på samme tiden, dvs når det går et titusendels sekund mellom hvert blink. Dette skyldes et biokjemisk fenomen som den mangelfulle artikkelen din ikke nevner i det hele tatt, nemlig at lys-reseptorene på overflaten av øyets retina-celler trenger en viss tid på å gjennomføre sin aktiveringssyklus før de kan påbegynne en ny syklus initiert av neste skur med innkommende fotoner fra det neste glimtet. Hvis tiden som går mellom glimtene er kortere enn tiden som reseptoren bruker på en syklus, så vil man ikke kunne påvise at lyskilden blinker. Lyskilden vil da tilsynelatende se ut som en konstant lyskilde. Blinkefrekvensen hvor dette fenomenet inntreffer går ved ca 60 blink i sekundet og er avhengig av alderen og helsetilstanden til forsøkspersonen. Dessverre blander både du og ATW begrepene sammen her, og prøver å rokke ved mine påstander ved å vise til at piloter visstnok skal kunne se detaljer i et bilde som vises i kun et eneste blink som varer mindre enn 1/200 dels sekund. Dessverre er eksemplene deres av ovennevnte grunner totalt irrelevante. Jeg jobber med sterke lyskilder/lasere, små og store skjermer, avansert optikk og biologi hver eneste dag og får godt betalt for det, og må derfor innrømme at jeg har stor glede av å lese skriveriene deres. Ja faktisk ler jeg til tider så jeg detter av stolen.

Så den som trekker vissvass ut av r*** si er beviselig ingen andre enn du sjøl.

 

Bøyelighet og gjennomsiktighet er ikke annet en kun noe fancy som skaper forundring, men er dessverre irrelevant på stasjonære skjermer og forsåvidt også på alle mobile enheter som har et rigid karosseri.---Det du lister opp er jo uviktig pjæsk og fjotteri.

Hvem sier at mobile enheter må ha et rigid karosseri?Vi snakkes om 10 år så kan vi gå tilbake og se om bøyelighet og gjennomsiktighet er "noe fancy" greier eller "pjæsk og fjotteri" som ikke får betydning på hva som blir fremtidens skjerm- og bildeteknologi.

 

Og du driver fortsatt og baserer dine argumenter på ikke-dokumentert SYNSING om hva du mener fremtiden vil bringe, ser jeg?

Sorry, men det der er ikke noe argument. Det der er kun fantasi og eventyr. Hadde det fantes et eneste bøyelig produkt på markedet med bøyelig skjerm idag, her og nå i VIRKELIGHETENS verden, så hadde du KANSKJE hatt et poeng.

 

Forstå dette:

Hva NOEN SYNES at fremtiden vil bringe er totalt irrelevant her.

Hva noen SYNES, men ikke kan dokumentere, er totalt irrelevant her.

Prøv igjen.

[ATWindsor]

Det er INGENTING i lenken din som rokker ved mine påstander. Du oppgir her en lenke og HÅPER at det er noe i lenken din som kan rokke ved mine påstander. Du håper også at jeg skal finne dette sjøl. Beklager, men det er ikke sånn det fungerer. Du må vise meg presis hva det er i artikkelen som rokker ved mine påstander ved å SITERE artikkelen du lenker til.

Men før du dummer deg ut ved å gjøre det, så er det et par småting som både du og ATWindsor skal tenke på og som artikkelen din omhandler; det er nemlig fullt mulig å påvise a) et enkelt lysblink med synet, dvs ikke-repeterte lysblink (blinking), som varer i eksempelvis kun et titusendels sekund, bare effekten er stor nok. Men det er ikke mulig med synet å påvise b) repeterte lysblink som hver har en periode på samme tiden, dvs når det går et titusendels sekund mellom hvert blink. Dette skyldes et biokjemisk fenomen som den mangelfulle artikkelen din ikke nevner i det hele tatt, nemlig at lys-reseptorene på overflaten av øyets retina-celler trenger en viss tid på å gjennomføre sin aktiveringssyklus før de kan påbegynne en ny syklus initiert av neste skur med innkommende fotoner fra det neste glimtet. Hvis tiden som går mellom glimtene er kortere enn tiden som reseptoren bruker på en syklus, så vil man ikke kunne påvise at lyskilden blinker. Lyskilden vil da tilsynelatende se ut som en konstant lyskilde. Blinkefrekvensen hvor dette fenomenet inntreffer går ved ca 60 blink i sekundet og er avhengig av alderen og helsetilstanden til forsøkspersonen. Dessverre blander både du og ATW begrepene sammen her, og prøver å rokke ved mine påstander ved å vise til at piloter visstnok skal kunne se detaljer i et bilde som vises i kun et eneste blink som varer mindre enn 1/200 dels sekund. Dessverre er eksemplene deres av ovennevnte grunner totalt irrelevante. Jeg jobber med sterke lyskilder/lasere, små og store skjermer, avansert optikk og biologi hver eneste dag og får godt betalt for det, og må derfor innrømme at jeg har stor glede av å lese skriveriene deres. Ja faktisk ler jeg til tider så jeg detter av stolen.

Så den som trekker vissvass ut av r*** si er beviselig ingen andre enn du sjøl.

 

 

 

Jeg legger merke til at dine krav til dokumentasjon som vanlig er langt svakere når det gjelder andres påstander, enn egne, men allikevel:

 

Det er en overforenkling å late som aktiveringshastighet på cellenvå gir den hele og den fulle sannheten her. VI klarer feks å skille mellom tidsforskjeller i lyd på nivåer ned mot 10 mikrosekund, mye mye raskere enn aktiviseringsraten til nerveceller i øret. VI kan skille på tykkelsen på skrå streker ned til langt under ett buesekund, som er mye mindre enn dimensjonen til en enkelt mottaker i øyet. Det har seg nemlig sånn at sansene våre er litt mer komplisert enn bare en reseptor, slik at en reseptors ytelse er det dimensjonerende, man bruker ofte informasjon fra mange reseptorer samtidig. DIn forståelse av sanser er tilsynelatende ikke endel av ditt arbeid med "avansert biologi"

 

Prøver du virkelig å si at det ikke finnes folk som merker forskjell på 60 Hz og over 60 Hz, uavhengig av hvor mørkt det er i "av-perioden" og uavhengig av ting som bevegelse av motivet?

 

AtW

Endret 22. desember 2012 av ATWindsor

[RadonReady]

Forskjellen man kan se er gjerne litt under ett bueminutt (1/60 dels sekund) når man har ett rutenett med pixler. Men når forholdene ligger til rette for det, feks med tynne skår linjer, så kan man se forskjeller ned til godt under ett buesekund (1/3600 grad).

 

Forøvrig er det gjort forsøk der piloter kjenner igjen jagerfly der bilde av de vises i kun 1/200 dels sekund (ikke bare merker at det blinker, de kjenner igjen flyet)

 

AtW

Feil igjen.

Her blander du begreper. Det er fullt mulig å påvise a) et enkelt lysblink med synet, dvs ikke-repeterte lysblink (blinking), som varer i eksempelvis kun et titusendels sekund, bare effekten er stor nok. Men det er ikke mulig med synet å påvise b) repeterte lysblink som hver har en periode på samme tiden, dvs når det går et titusendels sekund mellom hvert blink. Dette skyldes et biokjemisk fenomen, dvs at lys-reseptorene på overflaten av øyets retina-celler trenger en viss tid på å gjennomføre sin aktiveringssyklus før de kan påbegynne en ny syklus initiert av neste skur med innkommende fotoner fra det neste glimtet. Hvis tiden som går mellom glimtene er kortere enn tiden som reseptoren bruker på en syklus, så vil man ikke kunne påvise at lyskilden blinker. Lyskilden vil da tilsynelatende se ut som en konstant lyskilde. Blinkefrekvensen hvor dette fenomenet inntreffer går ved ca 60 blink i sekundet og er avhengig av alderen og helsetilstanden til forsøkspersonen. Dessverre blander du begrepene sammen her, og prøver å rokke ved mine påstander ved å vise til at piloter visstnok skal kunne se detaljer i et bilde som vises i kun et eneste blink som varer mindre enn 1/200 dels sekund. Det tviler jeg ikke på at de gjør, men dessverre er eksemplet ditt av ovennevnte grunner totalt irrelevant.

Prøv igjen.

Endret 22. desember 2012 av RadonReady

[ATWindsor]

Feil igjen.

Her blander du begreper. Det er fullt mulig å påvise a) et enkelt lysblink med synet, dvs ikke-repeterte lysblink (blinking), som varer i eksempelvis kun et titusendels sekund, bare effekten er stor nok. Men det er ikke mulig med synet å påvise b) repeterte lysblink som hver har en periode på samme tiden, dvs når det går et titusendels sekund mellom hvert blink. Dette skyldes et biokjemisk fenomen, dvs at lys-reseptorene på overflaten av øyets retina-celler trenger en viss tid på å gjennomføre sin aktiveringssyklus før de kan påbegynne en ny syklus initiert av neste skur med innkommende fotoner fra det neste glimtet. Hvis tiden som går mellom glimtene er kortere enn tiden som reseptoren bruker på en syklus, så vil man ikke kunne påvise at lyskilden blinker. Lyskilden vil da tilsynelatende se ut som en konstant lyskilde. Blinkefrekvensen hvor dette fenomenet inntreffer går ved ca 60 blink i sekundet og er avhengig av alderen og helsetilstanden til forsøkspersonen. Dessverre blander du begrepene sammen her, og prøver å rokke ved mine påstander ved å vise til at piloter visstnok skal kunne se detaljer i et bilde som vises i kun et eneste blink som varer mindre enn 1/200 dels sekund. Det tviler jeg ikke på at de gjør, men dessverre er eksemplet ditt av ovennevnte grunner totalt irrelevant.

Prøv igjen.

 

Det var ett tilsvar til din påstand at 1000 Hz var unødvendig, fordi øyet ikke ser forskjell på 100 Hz og 1000 Hz, det var en genrell påstand du kom med i det innlegget, som ikke omhandlet repeterende blinking, svaret mitt var således høyst relevant.

 

Men la oss ta for oss repeterende blinking, kan du svare på mitt innlegg over, der jeg tar for meg dette?

 

AtW

[Simen1]

Feil. Alle som er glad i film vet at den er best på kino.

Hehe, har du slukt kinoenes desperate slagord med hud og hår?

 

Kinobesøkene er stadig på vei ned (dokumenterbart). Det skyldes at folk finner det mer attraktivt å se film hjemme. Et stigende antall solgte fjernsyn, filmplatespillere og filmer per år er gode indikasjoner på det. Om kinoenes fall og hjemmekinoens vekst skyldes lettere tilgang på pauseknapp eller bedre bildekvalitet er vanskelig å analysere konkret, men det er ingen tvil om at fjernsyn har hatt ganske kraftig stigende bildekvalitet/kinofølelse i svært mange år nå.

 

Redigert: Angående øyets evne til å oppfatte raskere endringer i lysintensitet enn 1/60 sekund så handler det om minst to ting: lysfluksen og kontrastforskjellen. Minker man kontrastforskjellen mellom før- og etter-intensiteten så minker også øyets og hjernens evne til å oppfatte endringen. Øker man derimot kontrasten så øker også evnen til å oppfatte forskjellen. For å ta et ekstremt eksempel: Hvis du står og glaner på stjernehimmelen og det kommer et lysblink med solas intensitet så skal det være mulig å oppfatte det selv om glimtet har ekstremt kort varighet.

 

Kort oppsummert: Det finnes ingen skarp grense for antall Hz øyet (og hjernen) kan oppfatte.

Endret 22. desember 2012 av Simen1

[RadonReady]


Denne tråden er jo helt bananas, mest takket være RadonReady, som egentlig går mot de fleste normer og oppfattinger på forumet her.

Var innlegget ditt et svar til meg?

Vel, du får unnskylde at jeg faktisk dokumenterer FAKTA og en VIRKELIGHET som går mot de fleste normer og oppfatninger på forumet her. Det at det eksisterer normer og oppfatninger i et forum er ingen garanti for at normene og oppfatningene per se representerer virkeligheten og fakta. Uavhengig dokumentasjon med laboratorieutstyr dokuementerer virkeligheten, oppfatninger gjør det IKKE.

Du kaller deg skribent, men har ennå ikke fått med deg disse enkle prinsipper for debatt?


Du kommer med ymse sitater og lenker som sier at vi ikke kan se forskjell på ditt og ikke på datt

Det er fullstendig normalt å SITERE kildene sine, samt å henvise til kildene sine med LENKER.

Har du problemer med at jeg gjør det på den måten, eller?

Hvis lenkene mine til uavhengig dokumentasjon sier deg at du ikke kan se forskjell på ditt eller datt, så er det vel strengt tatt DU som har et problem og ikke jeg?


Du kommer med ymse sitater og lenker som sier at vi ikke kan se forskjell på ditt og ikke på datt, og sikter til at folk flest ser film eller bruker PCen sin i fullt solskinn og flombelysning.

Feil. Det der har ikke jeg påstått noen steder du kan påvise. I så fall får du sitere meg. kan du ikke det, så kan du kutte ut stråmannsargumentasjonen din med en gang.

Det er liksom alle oss andre som skal motbevise dine ville teorier, og før dette har blitt bevist (hvor du er dommer av kildematerialet) så er det kun dine teorier som gjelder. 


For det første har ikke jeg lansert noen teorier her. Jeg har lansert dokumenterte fakta og henvist til de uavhengige kildene de er basert på.

For det andre: Hvem ellers enn dere som deltar i debatten skal kunne motbevise mine kilder? Men dette er helt opp til dere. Hvis dere velger å IKKE motbevise noen av mine påstander, så vinner jeg debatten. Dette er reglene for debatt. Jeg har ikke laget reglene. Jeg bare følger dem.

For det tredje: selvfølgelig er det mine kilder som gjelder inntil noen klarer å motbevise dem som ugyldige. Ditt og dere andres problem er at dere prøver å motbevise mine kilder med udokumentert SYNSING og ikke-uavhengige komparative tester på produkter med ukjente spesifikasjoner.

 

Jeg personlig synes ikke iPhone 4 sin skjerm hever seg blandt de litt bedre LCD-skjermene engang, og om jeg ser såpass forskjell så trenger jeg ikke noen tilfeldige ekspertuttalelser for å bekrefte dette.

Det må du SYNES så mye du vil, men uavhengig pålitelig dokumentasjon og fakta knuser synsing i en debatt. Jeg regner med at du har en grunn til å lufte dine synspunkter i en åpen debatt? Skriver du for andre å lese, eller skriver du utelukkende for din egen lesning i en åpen debatt? Tror du virkelig at leserne flest med vett mellom ørene sidestiller din personlige udokumenterte synsing med f.eks uavhengig dokumentasjon oppnådd ved laboratoriemålinger?


Jeg klarer fint å skille 60Hz og 120 Hz, og det gjør nok ola nordmann også om jeg klarer det , og jeg trenger ikke nattbriller eller bekmørke for å se at de fleste LCD-skjermer (nærmere bestemt alle jeg har sett) har et ganske så tafatt og dårlig svartnivå/kontrastnivå. Det virker grått i alt annet enn flombelysning.


Jeg klarer også fint å skille mellom 60Hz og 120 Hz oppdateringsfrekvens, og det gjør mange andre også, for grensen for hvor rask blinking øyet kan oppfatte går nettopp ved ca 60 Hz, presis slik jeg har skrevet tidligere her inne. Men dette betyr også at det blir mye vanskelig å oppfatte frekvenser raskere enn 60 Hz, og du og de fleste andre vil få store problemer med å skille eksempelvis 75 Hz fra 120 Hz.

Evnen til å kunne påvise blinking er avhengig av personens alder og helsetilstand. Det betyr at en og samme person kan påvise blinking ved kanskje 70 Hz en dag, men vil ikke kunne påvise blinking ved 50 Hz en annen dag hvor han føler seg syk.

Var dette vanskelig å forstå?

Endret 22. desember 2012 av RadonReady

[RadonReady]

Jeg legger merke til at dine krav til dokumentasjon som vanlig er langt svakere når det gjelder andres påstander, enn egne, men allikevel:

 

Det er en overforenkling å late som aktiveringshastighet på cellenvå gir den hele og den fulle sannheten her. VI klarer feks å skille mellom tidsforskjeller i lyd på nivåer ned mot 10 mikrosekund, mye mye raskere enn aktiviseringsraten til nerveceller i øret. VI kan skille på tykkelsen på skrå streker ned til langt under ett buesekund, som er mye mindre enn dimensjonen til en enkelt mottaker i øyet. Det har seg nemlig sånn at sansene våre er litt mer komplisert enn bare en reseptor, slik at en reseptors ytelse er det dimensjonerende, man bruker ofte informasjon fra mange reseptorer samtidig. DIn forståelse av sanser er tilsynelatende ikke endel av ditt arbeid med "avansert biologi"

 

Prøver du virkelig å si at det ikke finnes folk som merker forskjell på 60 Hz og over 60 Hz, uavhengig av hvor mørkt det er i "av-perioden" og uavhengig av ting som bevegelse av motivet?

 

AtW

 

Du preiker stadig like mye piss ser jeg.

Vi kan godt ta en skikkelig dyptpløyende diskusjon om biologi og biokjemi hvis du vil dumme deg enda mer ut, men dette er hverken tiden eller stedet.

Ikke bland inn lyd og vibrasjoner her, for det er et TOTALT annet biologisk system.

Dessuten ser jeg fortsatt ingen dokumentasjon på jåsset ditt og gidder derfor ikke kommentere det, men jeg kan jo bare for å bevise det surrealistiske i pisspreiket ditt si at om du forandrer perioden i lyden fra 10 mikrosekund til det dobbelte, dvs 20 mikrosekund, så hører du ingen forskjell all den tid de frekvensene som disse periodene tilsvarer, altså hhv 100 kHz og 50 kHz, begge tilsvarer lyder UHØRLIGE for det menneskelige øre pga massetregheten til ossiklene.

Øverste hørbare frekvens for et ungt menneske er ca 20 000 Hz. Spebarn kan høre lydfrekvenser litt høyere.

http://en.wikipedia....Audio_frequency

 

Morsomt at du som skriver så mye pisspreik skal påberope deg å kunne bedømme mine kunnskaper om "avansert biologi".

Dette er forresten ikke avansert biologi, slik du feilaktig påstår.

Skal vi snakke om avansert biologi, så må vi snakke om molekylær biologi og molekylærgenetikk.

Sanser handler mer om fysiologi.

 

Når det gjelder forskjellen i en skjerms oppdateringsfrekvens på = 60 Hz og på > 60 Hz, så klarer jeg også fint å skille mellom 60Hz og f.eks 120 Hz oppdateringsfrekvens, og det gjør mange andre også, for grensen for hvor rask blinking øyet kan oppfatte går nettopp ved ca 60 Hz, presis slik jeg har skrevet tidligere her inne. Men dette betyr også at det blir mye vanskelig å oppfatte frekvenser raskere enn 60 Hz, og du og de fleste andre vil få store problemer med å skille eksempelvis 75 Hz fra 120 Hz.

Evnen til å kunne påvise blinking er avhengig av personens alder og helsetilstand. Det betyr at en og samme person kan påvise blinking ved kanskje 70 Hz den ene dagen, men vil ikke kunne påvise blinking ved 50 Hz en annen dag hvor han føler seg syk.

Var dette vanskelig å forstå?

Endret 22. desember 2012 av RadonReady

[ATWindsor]

Du preiker stadig like mye piss ser jeg.

Vi kan godt ta en skikkelig dyptpløyende diskusjon om biologi og biokjemi hvis du vil dumme deg enda mer ut, men dette er hverken tiden eller stedet.

Ikke bland inn lyd og vibrasjoner her, for det er et TOTALT annet biologisk system.

Dessuten ser jeg fortsatt ingen dokumentasjon på jåsset ditt og gidder derfor ikke kommentere det, men jeg kan jo bare for å bevise det surrealistiske i pisspreiket ditt si at om du forandrer perioden i lyden fra 10 mikrosekund til det dobbelte, dvs 20 mikrosekund, så hører du ingen forskjell all den tid de frekvensene som disse periodene tilsvarer, altså hhv 100 kHz og 50 kHz, begge tilsvarer lyder uhørlige for det menneskelige øre pga massetregheten til ossiklene.

Øverste hørbare frekvens for et ungt menneske er ca 20 000 Hz. Spebarn kan høre lydfrekvenser litt høyere.

 

Morsomt at du som skriver så mye pisspreik skal påberope deg å kunne bedømme mine kunnskaper om "avansert biologi".

 

Når det gjelder forskjellen i en skjerms oppdateringsfrekvens på = 60 Hz og på > 60 Hz, så klarer jeg også fint å skille mellom 60Hz og f.eks 120 Hz oppdateringsfrekvens, og det gjør mange andre også, for grensen for hvor rask blinking øyet kan oppfatte går nettopp ved ca 60 Hz, presis slik jeg har skrevet tidligere her inne. Men dette betyr også at det blir mye vanskelig å oppfatte frekvenser raskere enn 60 Hz, og du og de fleste andre vil få store problemer med å skille eksempelvis 75 Hz fra 120 Hz.

Evnen til å kunne påvise blinking er avhengig av personens alder og helsetilstand. Det betyr at en og samme person kan påvise blinking ved kanskje 70 Hz den ene dagen, men vil ikke kunne påvise blinking ved 50 Hz en annen dag hvor han føler seg syk.

Var dette vanskelig å forstå?

 

Jeg vil gjerne ha det du karakteriserer som en "dyptpløyende diskusjon om biologi" i sammenheng med synssystemet ja, tar du utfordringen?

 

Jeg sa ikke vi hører forskjell mellom 50 khz og 100 khz, jeg sa vi kan høre tidsforskjeller på ned til 10 mikrosekund. Det er to forskjellige ting, og det er ikke surrealistisk pisspreik. Det er helt sant.

 

Du virker til å ignorere at alle deler av sanseapparatet vårt har egenskaper som overgår den enkelte reseptors egenskaper fordi vi evner å bruke informasjonen fra mange reseptorer samtidig. Det er derfor vi kan høre tidsforskjeller på 10 mikrosekund også.

 

Så hva er det egentlig du mener? "de fleste andre vil ha store probemer med å skille mellom 75 Hz og 120 Hz", kanskje, mener du de som ikke har problemene har spesielle reseptorer, nerveceller som fungerer annerledes enn andres? Mener du dette også gjelder om det flimrende bildet beveger seg?

 

Det er ikke vanskelig å forstå hva du påstår, det er ikke problemet, problemet er at en rekke av påstandene dine er feil.

 

Og jeg vil igjen spørre deg om dette:

 

 

Mener du wide gamut er teknisk dårligere enn en mindre gamut, ja eller nei?

Mener du det ikke finnes software som gjør at man får utbytte av wide gamut, ja eller nei?

Mener du iphone har mindre brighnett decrease med skrått innsyn enn galaxy s3 (som har dårlig innsynsvinkel til OLED å være), ja eller nei?

 

AtW

[Visjoner]

Ingen her inne har betvilt at OLED har kjappere responstid samt at OLED har bedre kontrast. Det er bare det at LCD slår OLED på alle andre områder som generelt er viktigere, nemlig oppløsning, pixeltetthet, innsynsvinkel og ikke minst fargegjengivelse.

Kan du dokumentere at disse områdene er viktigere enn native kontrast, sortnivå og responstid?

[ATWindsor]

Hva er egentlig grunnlaget for påstanden om at LCD har høyere pixeltetthet?

 

AtW

[Visjoner]

Det er INGENTING i lenken din som rokker ved mine påstander. Du oppgir her en lenke og HÅPER at det er noe i lenken din som kan rokke ved mine påstander. Du håper også at jeg skal finne dette sjøl. Beklager, men det er ikke sånn det fungerer.

 

Jeg gir deg en lenke til noe som kan få deg til å åpne øynene dine litt. Ditt valg om du er interessert i å lære noe eller om du bare er interessert i å hamre løs på dine meningsmotstandere. Jeg synes du oppfører deg som en ignorant i denne tråden. Skal du ha dokumentasjon på det?

 

Og. Du som er så vitenskapelig og opptatt av bevis. Kan du gjøre deg selv den tjenesten å utføre et lite vitenskapelig eksperiment for å se om det jeg sier ang. framerate stemmer?

 

1. Finn en 120Hz skjerm.

2. Sett oppfriskning til 60Hz i Windows.

3. Beveg musepekeren fort frem og tilbake over en mørk bakgrunn. Du vil se avbildninger ved diskrete posisjoner langs bevegelsesveien. Legg merke til hvor stor avstand du ser mellom hver "avbildning" av musepekeren.

4. Sett oppfriskningen til 120Hz og repeter. Legg nå merke til at du får halvparten av avstanden mellom musepeker-avbildningene (ved samme hastighet)

5. Tenk på hvor mange ganger du må doble oppfriskningsraten før musepeker-avbildningene vil danne en jevn form der den beveger seg (avbildning for hver eneste piksel. Dette er ikke så vanskelig å regne ut heller for en gitt musepekerhastighet.

6. Hvor mange Hz må man opp i for å oppnå den totale illusjon? Mitt inntrykk er godt over 1000Hz