Gå til innhold

Jul, en kristen høytid?


Anbefalte innlegg

Det har svart oss på hvordan ting henger sammen, og dermed bidratt til teknologiutviklinga. For meg har det også bidratt til å usannsynliggjøre en guddommelig skapning, igjennom evolusjonsteorien etc.

Det du skrev tolket jeg dithen at du snakket om både spirituelt(det du snakker om) og naturvitenskaplig. Derfor jeg nevnte det.

 

Miskommunikasjon altså. Som du sjølv seier, vitskapen seier AT ting er slik, og utnyttar det i teknologiutvikling. Religion og filosofi prøver å svare på KVIFOR ting er som vitskapen seier.

 

Vitskapen treng ikkje nødvendigvis usannsynliggjere gud. René Descartes meinte å ha kome med eit gudsbevis, han var eigentleg fysikar, samtidig som han var katolikk. Chris Langan, ein mann med påstått 195 - 210 i IQ, meiner vitskapen og gud kan gå hand i hand.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er da åpenbart. Styrke sin egen posisjon.

Styrke sin egen posisjon ved å trenere naturvitenskaplige teorier? Hvordan er dette åpenbart?

Var det ikke således svært dumt av kirken å opptre som vitenskapens største støttespiller opp gjennom Middelalderen, ved å opprette og finansiere universiteter og skoler i hele Europa, ha antikkens tekster som pensum, åpne kirkene for astronomer, og ja - i det hele tatt stå for den naturfilosofien de hadde? Både Kepler og Bacon m.fl. snakker om å utforske universet til Guds ære, hvorfor ville de blitt motivert til dette dersom dette var fy-fy?

 

Kan jeg foresten få spørre hvilke historiebøker (og historikere) du har lest?

 

Om jeg husker rett, det at han ikke brydde seg så fryktelig mye om han tråkket på tær i sitt vitenskapelige arbeid, og at han behandle den helosentriske modellen annerledes enn vatikanet ønsket/tillot, noe andre lot være.

Tråkket på tær i sitt vitenskapelig modell? Jo, han tråkket nok på tær, men det skyltes nok ikke først og fremst bare hans vitenskaplige teori.

Ikke bare hevdet Galilei at sin modell var bevist, noe den ikke var, men han støttet seg også til noe som var direkte feil.

 

Det var seks-syv konkurerende modeller, hvorav både Keplers (med planetene i elippsebaner) og Brahes modell var bedre egnet til å forklare observasjonene som var gjort. Galilei nevnte de ikke en gang i sin Dialouge, hvor han i tillegg la seg ut med paven.

 

Ultrakort oppsummert: Galilei krevde at kirken skulle endre sin teologiske oppfatning ut fra det han hevdet han hadde bevist - som altså ikke var bevist. Kirken forholdt seg dog til den vitenskapen som var rådende. Selv den norske (ateistiske) idehistorikeren Per Strømholm sier at kirken opptrådte mer i tråd med vitenskapsfilosofien enn Galilei gjorde.

 

Betydelig idag på grunn av bremseklossen den var vitenskapen.

Denne stråmannen har ikke den helt store støtten blandt dagens historikere dog, men kan vel først som sist arkiveres under myter som aldri forsvinner.

Endret av limahc
Lenke til kommentar

Utdjup? Bekymring som i manglande kunnskap eller oppheita debatt?

 

Manglende kunnskap er vel det mest relative begrepet du kan finne her inne siden mye av "kunnskapen" som florerer her ikke har krav til hverken troverdighet eller rot i virkeligheten.

 

Likevel, så tenkte jeg mer på psykiske problemer, vrangforestillinger etc. Jeg har jobbet lenge nok i psykiatrien til å kjenne igjen symptomene når jeg ser dem.

Endret av LiamH
Lenke til kommentar

Jeg vil nå si at det var før, men det er mange som har overtatt julen uten å være kristne. Man koser seg kanskje med litt alkohol og koser seg med venner og familie. (I kr.dommen skal det jo være uten alkohol og en fest for jesus eller gud) Det startet som kristen, men blir stadig færre som bryr seg og i den yngre generasjon er hovedpunktet maten og gavene. Den egentlige grunnen vil nok bare bli husket hos de ekstremt kristene.

 

Jeg feirer selv jul, men kan ikke huske at jeg har tenkt på gud elleno sånnt under julen.

Endret av Chocolate-Monster
Lenke til kommentar

Manglende kunnskap er vel det mest relative begrepet du kan finne her inne siden mye av "kunnskapen" som florerer her ikke har krav til hverken troverdighet eller rot i virkeligheten.

 

Likevel, så tenkte jeg mer på psykiske problemer, vrangforestillinger etc. Jeg har jobbet lenge nok i psykiatrien til å kjenne igjen symptomene når jeg ser dem.

 

Må vel tru eksperten då. Noko spesielt som fekk deg til å konkludere med vrangforestillingar og psykiske problem? Synest det er drøyt å påstå psykiske problem gjennom eit diskusjonsforum, der går du litt langt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg vil nå si at det var før, men det er mange som har overtatt julen uten å være kristne. Man koser seg kanskje med litt alkohol og koser seg med venner og familie. (I kr.dommen skal det jo være uten alkohol og en fest for jesus eller gud) Det startet som kristen, men blir stadig færre som bryr seg og i den yngre generasjon er hovedpunktet maten og gavene. Den egentlige grunnen vil nok bare bli husket hos de ekstremt kristene.

 

Jeg feirer selv jul, men kan ikke huske at jeg har tenkt på gud elleno sånnt under julen.

Her er det mange faktafeil å ta tak i. Jeg synes faktisk alt du sier her er direkte motsatt av hva virkeligheten og historien kan fortelle oss:

 

-alkohol er en nødvendig og viktig ingrediens hos majoriteten av kristne. Bare tenk på sakramentet nattverd i katolikismen. Der må det være alkohol i vinen for at det skal være gyldig. Ellers var det jo stadfestet i kristenretten at bønder var pålagt ved lov å brygge øl.

 

"Ølet var hellig i norrøn tid. Ølet brakte folk nærmere gudene, rusen var gudenes gave og ølet satte folk i forbindelse med høyere makter. De løfta ølkrusene og skåla for Odin og for Tor og for Frøy og for Brage. De skåla for årsvekst og fred, og sa "til ars ok fridar". De kunne drikke einmenning og tvimenning og i stafett. Når vi tenker på ord som gravøl, barsøl, festarøl, arveøl osv., fatter vi lett at den kolossale tyngda i øltradisjonen har holdt seg helt til våre dager.

 

Da kristendommen kom, måtte prestene bøye av for den sterke ølskikken slik at i Kristenretten ble bøndene påbudt å brygge øl. Og det kom en helgen og vokta dette, St Thomas. På hans dødsdag, 22 Desember skulle juleølet være ferdig. Men skålinga skulle nå foregå til ære for Jesus og Maria."

http://www.rotmomusi...stjordalsol.htm

 

Ellers kan jeg jo si at det startet som hedensk, ikke-kristen tradisjon. Så har det blitt mer og mer kristent etterhvert, særlig på grunn av at alle andre religioner ble forbudt. Så i nyere tider har det blitt mindre kristent igjen.

 

Det er mange som har overtatt julen uten å være hedninger.

Endret av Abigor
Lenke til kommentar
Her er det mange faktafeil å ta tak i. Jeg synes faktisk alt du sier her er direkte motsatt av hva virkeligheten og historien kan fortelle oss:

 

 

-alkohol er en nødvendig og viktig ingrediens hos majoriteten av kristne. Bare tenk på sakramentet nattverd i katolikismen. Der må det være alkohol i vinen for at det skal være gyldig. Ellers var det jo stadfestet i kristenretten at bønder var pålagt ved lov å brygge øl.

 

Dette syntes jeg ble litt interesangt. I dag er det nemlig de strengste og mest ekstreme kristne som drikker

 

alkoholfritt øl og vin. Sterkere saker holder de seg unna uansett.

 

Og norrøn mythologi har jeg ikke snakket om. Det er jeg ikke kjent med, men høres logisk ut sånn som du har sagt det.

 

Men skålinga skulle nå foregå til ære for Jesus og Maria."

Gammelt jaa, hvem bryr seg om det i dag og hvor mange er det som skåler for jesus eller maira nåtildags? Eller er det bare meg som ikke gjør det?

 

 

 

Ellers kan jeg jo si at det startet som hedensk, ikke-kristen tradisjon. Så har det blitt mer og mer kristent etterhvert, særlig på grunn av at alle andre religioner ble forbudt. Så i nyere tider har det blitt mindre kristent igjen.

 

Som jeg har hørt feirer vi jul pga jesus ble født. Hvorfor har det ikkeno med kristendommen å gjøre?

Jeg og sikkert flere i den yngre generasjon har nesten ingen forbindelser med jul og kristendommen, men heller med jul= familiekos og sitte sammen, spise god mat og pakke opp gaver. Også om man ser hvor mange av de yngre som går i kirka er det minste som ikke kan bestemme selv, og de gamle som følger tradisjon. Men ser i grunn ikke mange 15-25åringer i kirka.

Lenke til kommentar

Må vel tru eksperten då. Noko spesielt som fekk deg til å konkludere med vrangforestillingar og psykiske problem? Synest det er drøyt å påstå psykiske problem gjennom eit diskusjonsforum, der går du litt langt.

 

Føler du deg truffet? I så fall, hvorfor?

 

Når det kommer til vrangforestillinger, så er ikke det en påstand. Jeg bare sier at jeg ser en del bekymringstegn og symptomatisk adferd på dem ut fra påstander og virkelighetsoppfatninger hos enkelte brukere. Jeg har ikke kommet med en diagnose eller gått nærmere inn på hvem der er.

 

Ikke er jeg noe ekspert heller. Det er stråmann-argumentasjon. Jeg har derimot erfaring med å høre på folk som trekker sannheter ut av løse luften og som ser farer gjennom religiøse symboler/skrifter og konspirasjoner. Noen her inne trekker ting så langt ut på viddene at det grenser til det absurde.

 

Når noen kommer med påstander, ut fra sitt livssyn, av det ekstreme og det absurde slaget, så kreves det ekstreme argumenter og ekstreme bevis for slike påstander. De finnes ikke her inne, tvert imot. Dette kombinert med en svært selektiv virkelighetsoppfattelse og en svært selektiv innpass av argumenter fra andre. De tviholder på, og hamrer løs med, sine teorier uten at det nytter å stille spørsmål eller komme med mot-argumenter. Det vil heller ingen ende ta. Kildene de bruker er ukritiske, men for dem en absolutt sannhet.

 

Med andre ord, er det bekymringsfult. Det er ikke verre enn det.

 

Spørsmålet blir da, hvor går grensen for vrangforestillinger?

 

"Vrangforestillinger eller virkelighetsbrist er oppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten, er åpenbart urimelige, og som normalt ikke deles av andre. For at en feilaktig oppfatning skal bedømmes som en vrangforestilling, må den representere en nokså fast overbevisning som ikke lar seg korrigere med letthet."

Endret av LiamH
Lenke til kommentar

Greit nok, virkar ikkje heilt logisk.

 

 

 

Han gjorde det ja. Så "dei" er no konvertert til Håkon den gode. Snakk om å skjære alle over ein kam. Men har du lenkje til dette med Håkon den gode?

konvertert? har du ikke hørt om da olav den (U)hellige skulle kristne Norge? det var ikke snakk om frivillig konvertering akkurat.... enten så ble du kristen eller så fikk man bøte med livet! http://no.wikipedia.org/wiki/Jul
Lenke til kommentar

konvertert? har du ikke hørt om da olav den (U)hellige skulle kristne Norge? det var ikke snakk om frivillig konvertering akkurat.... enten så ble du kristen eller så fikk man bøte med livet! http://no.wikipedia.org/wiki/Jul

Føler du deg truffet? I så fall, hvorfor?

 

På ingen måte. Men eg reagerer når ein brukar åpenlyst vurderar å kontakte moderator fordi han har analysert innlegga og det kan bety både vrangførestillingar og psykiske problem. Vil du hjelpe folk burde du bli psykolog. Veit ikkje heilt kor stor pris folk set på å bli analysert og nærmast dømt på eit forum. That's all :)

 

Når det kommer til vrangforestillinger, så er ikke det en påstand. Jeg bare sier at jeg ser en del bekymringstegn og symptomatisk adferd på dem ut fra påstander og virkelighetsoppfatninger hos enkelte brukere. Jeg har ikke kommet med en diagnose eller gått nærmere inn på hvem der er.

 

Ville haldt det for meg sjølv var eg deg. Eg har ikkje bemerka meg noko spesielt når det gjeld vrangforestillingar hjå brukarar. Men så er ikkje eg noko ekspert heller. Om folk er av oppfatninga at jula handlar om kristendomen, heilt greitt, og korrekt. Handlar det om feiring og drikking frå gamle tradisjonar, heilt greitt det óg. Eigen persepsjon treng ikkje bety vrangførestilling. Uvitenhet historisk sett kan kanskje det, men ville ikkje ha trukke psykiske problem inn akkurat.

 

Ikke er jeg noe ekspert heller. Det er stråmann-argumentasjon. Jeg har derimot erfaring med å høre på folk som trekker sannheter ut av løse luften og som ser farer gjennom religiøse symboler/skrifter og konspirasjoner. Noen her inne trekker ting så langt ut på viddene at det grenser til det absurde.

 

Hmm, jodå, ser poenget ditt her. Men det treng vel ikkje vere meir enn eit ope vs eit lukka sinn kanskje. Ei sanning for meg treng ikkje vere den same sanninga for andre. Me har trass alt ingen absolutte sanningar endå, og godt er det :).

 

Når noen kommer med påstander, ut fra sitt livssyn, av det ekstreme og det absurde slaget, så kreves det ekstreme argumenter og ekstreme bevis for slike påstander. De finnes ikke her inne, tvert imot. Dette kombinert med en svært selektiv virkelighetsoppfattelse og en svært selektiv innpass av argumenter fra andre. De tviholder på, og hamrer løs med, sine teorier uten at det nytter å stille spørsmål eller komme med mot-argumenter. Det vil heller ingen ende ta. Kildene de bruker er ukritiske, men for dem en absolutt sannhet.

 

Jodå, igjen ser eg poenget. Eg ser slike debattantar som vanskelig å diskutere med, intet anna. Gjerne eit lukka sinn óg. Men psykiske problem? Tja, kven kveit. Eit eksempel på det eg meinar er eit lukka sinn er denne kommentaren frå ein brukar i tråden om Illuminati:

 

"Illuminati er bare en konspirasjonsteori, nå kan du fortsette med det du driver med".

 

Ikkje eksakt slik, men du skjønar sikkert poenget. Her hadde diskusjonen gått for seg gjennom 50 sider, og så kjem denne kommentaren. Synest berre det er usaklig og viser eit komplett lukka sinn.

 

Med andre ord, er det bekymringsfult. Det er ikke verre enn det.

 

Spørsmålet blir da, hvor går grensen for vrangforestillinger?

 

"Vrangforestillinger eller virkelighetsbrist er oppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten, er åpenbart urimelige, og som normalt ikke deles av andre. For at en feilaktig oppfatning skal bedømmes som en vrangforestilling, må den representere en nokså fast overbevisning som ikke lar seg korrigere med letthet."

 

Vel, interessant tema, skal innrømme det. Likevel, å vere psykolog over eit forum er vel litt unødvendig. Ville haldt slike antakingar for meg sjølv.

 

På den andre sida, Behring Breivik har jo ekstreme vrangforestillingar, så skal vel ikkje kimse av analyseringa du gjer. Hadde han berre fått innspel frå andre og teke dei til seg kunne kanskje 22. juli i dag vore ein annan dag historisk sett. "Ein veit ikkje kor feil ein tenkjer når ein tenkjer åleine". Arne Garborg trur eg.

Lenke til kommentar

konvertert? har du ikke hørt om da olav den (U)hellige skulle kristne Norge? det var ikke snakk om frivillig konvertering akkurat.... enten så ble du kristen eller så fikk man bøte med livet! http://no.wikipedia.org/wiki/Jul

 

Jo stemmer. Er ikkje veldig historisk interessert av meg, så slike ting glipper fort ut. Men hugs at dette var ein aksjon frå ein enkelt konge, evt. han og ei gruppe rundt han. Då blir det rart å seie at "kristendomen har drive propaganda". Det er jo klart at det finst kristne der ute med vrangforestillingar, men ikkje la andre kristne bli ramma av den grunn. Snakka med ein kristen ein gong som sa at kristen - kristen-diskusjonar nesten kunne bli meir oppheta enn ateist - kristen-diskusjonar. Forstår godt det igrunn. Høyr for deg ein diskusjon mellom ein konservativ og ein liberal og vitenskapeleg kristen. Ein trur jorda er 6000 år gamal, den andre meiner vitskapen og kristendomen går hand i hand. Neppe ein lett diskusjon.

Lenke til kommentar

Dette syntes jeg ble litt interesangt. I dag er det nemlig de strengste og mest ekstreme kristne som drikker alkoholfritt øl og vin. Sterkere saker holder de seg unna uansett.

Ja det er nesten et paradoks det at alkohol i pietistiske og lutherske rettninger innenfor kristendommen har tatt så sterk avstand fra alkohol, mens tradisjonen er så sterkt knyttet til det.

Og norrøn mythologi har jeg ikke snakket om. Det er jeg ikke kjent med, men høres logisk ut sånn som du har sagt det.

Hvis ikke du kjenner til Norges hedenske opphav kan du ikke si noenting om hva som opprinnelig var kristent eller ikke.

Gammelt jaa, hvem bryr seg om det i dag og hvor mange er det som skåler for jesus eller maira nåtildags? Eller er det bare meg som ikke gjør det?

Akkurat som folk ikke brydde seg om det i før-kristen tid bryr færre og færre seg om det idag.

 

Som jeg har hørt feirer vi jul pga jesus ble født. Hvorfor har det ikkeno med kristendommen å gjøre?

Jeg og sikkert flere i den yngre generasjon har nesten ingen forbindelser med jul og kristendommen, men heller med jul= familiekos og sitte sammen, spise god mat og pakke opp gaver. Også om man ser hvor mange av de yngre som går i kirka er det minste som ikke kan bestemme selv, og de gamle som følger tradisjon. Men ser i grunn ikke mange 15-25åringer i kirka.

Først og fremst fordi vi feiret jul lenge før jesus eksisterte. Også fordi det ikke er noe som tyder på at Jesus ble født på julaften. Det er ikke engang noe som tyder på at han ble født i desember eller engang på vinteren. Jul og solfeiringer er noe av det viktigste i hedenske religioner verden over. For kirken var det viktig å knuse og erstatte all form for hedenskap, men denne tradisjonen lot seg ikke ødelegge hos folk flest. Derfor ble innholdet byttet ut slik at det ble samme tradisjon men med nytt kristent innhold. Og etter tusen år så er du et eksempel på at folk vokser opp uten kunnskap om at ting faktisk var annerledes før. Men du peker på viktige elementer i julefeiringen, og jeg er overbevist om at det du nevner faktisk er selve opprinnelsen og essensen av jul. Nemlig det å ha en sosial stund med venner og familie, ha ekstra god mat og drikke på den mørkeste tiden av året for å styrke kroppen og holde ut til våren.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

På ingen måte. Men eg reagerer når ein brukar åpenlyst vurderar å kontakte moderator fordi han har analysert innlegga og det kan bety både vrangførestillingar og psykiske problem. Vil du hjelpe folk burde du bli psykolog. Veit ikkje heilt kor stor pris folk set på å bli analysert og nærmast dømt på eit forum. That's all :)

 

Jeg hadde virkelig ikke tenkt å kontakte moderator. Det er en annen måte å si at ting i debatter krysser ei grense over tid. Jeg redegjorde for hva jeg mente fordi du etterspurte det.

 

Hvis du ikke ønsker å bli analysert og dømt, så er du på feil plass. Det er nettopp derfor folk diskuterer med ei anonymt nick. De legger ut sine ærlige meninger til alle og åpner for tilbakemelding fra alle. Den gode nyheten er at det ikke er du personlig som blir dømt og kritisert. Det er brukeren din. Ingen vet hvem du er utenfor dette forumet og for å være helt ærlig, så tror jeg det er en fordel for enkelte brukere. Jeg mistenker dem også for å være mer fritt-talende om sine teorier og meninger her enn i den virkelige verden.

 

Hvis noen sier at du har en vrangforestilling, så er du nok den siste til å innse det. Hele problemet i denne delen av forumet er at grensen for virkeligheten tøyes noe helt vanvittig til tider og det er nok derfor disse brukerne tiltrekkes hit.

 

Ville haldt det for meg sjølv var eg deg. Eg har ikkje bemerka meg noko spesielt når det gjeld vrangforestillingar hjå brukarar. Men så er ikkje eg noko ekspert heller. Om folk er av oppfatninga at jula handlar om kristendomen, heilt greitt, og korrekt. Handlar det om feiring og drikking frå gamle tradisjonar, heilt greitt det óg. Eigen persepsjon treng ikkje bety vrangførestilling. Uvitenhet historisk sett kan kanskje det, men ville ikkje ha trukke psykiske problem inn akkurat.

 

Jeg har holdt det for meg selv i flere år. Aner du hvor mange tusen diskusjonsrunder og innlegg som ligger til grunn for et sånt utspill? Hele poenget er at egen persepsjon er "normal" så lenge den gir mening som en sannhet og man selv kan argumentere for den uten logiske brister som er svært åpenlyse for andre, men ikke en selv. Evnene til korrigering seg underveis er også avgjørende. Her er mange brukere ute å kjøre.

 

Likevel, så er grensen for vrangforestillinger rimelig debattert. Det er uansett klart at det dreier seg om påstander som ikke samsvarer med virkeligheten og som åpenbart er urimelige. Her er det f.eks. mange brukere som kommer med påstander om "sannheter", ikke teorier, tanker eller hypoteser, men "sannheter" de rett og slett ikke kan vite noe om. Ikke kan de argumentere for hvor disse "sannhetene" kommer fra eller hvorfor akkurat de sitter med denne sannheten. De bare "vet noe som ingen andre eller bare noen spesielle vet". Her snakker man da om f.eks. Grandiose vrangforestillinger.

 

Hmm, jodå, ser poenget ditt her. Men det treng vel ikkje vere meir enn eit ope vs eit lukka sinn kanskje. Ei sanning for meg treng ikkje vere den same sanninga for andre. Me har trass alt ingen absolutte sanningar endå, og godt er det :).

 

Du må forstå at jeg ikke reagerer på at noen har en annen tro eller en annen mening. Vi er langt forbi det. Jeg snakker om det utvalget av brukere som er såforbi all realitet og så totalt uten evne til å ta til seg mot-meninger at galskapen faktisk skinner igjennom på et forum der du ikke en gang ser og opplever personen.

 

Enten legger de opp til å være slik for oppmerksomheten sin skyld eller så har det gått av en ledning en plass. Jeg mistenker dessverre det siste siden de har holdt det gåene i flere år med det samme. Igjen, forstå ytterpunktene det er snakk om.

 

Jodå, igjen ser eg poenget. Eg ser slike debattantar som vanskelig å diskutere med, intet anna. Gjerne eit lukka sinn óg. Men psykiske problem? Tja, kven kveit. Eit eksempel på det eg meinar er eit lukka sinn er denne kommentaren frå ein brukar i tråden om Illuminati:

 

"Illuminati er bare en konspirasjonsteori, nå kan du fortsette med det du driver med".

 

Ikkje eksakt slik, men du skjønar sikkert poenget. Her hadde diskusjonen gått for seg gjennom 50 sider, og så kjem denne kommentaren. Synest berre det er usaklig og viser eit komplett lukka sinn.

 

Vel, de brukerne jeg oppriktig er bekymret for tar ikke til seg noe som helst og deres meninger er ekstreme og uten rot i virkeligheten. For dem er det en sannhet og slik har de tenkt å la det forbli, uansett hvor mange 100 brukere som legger frem argumenter og kilder som viser at de tar feil. Det verste er at de er totalt blottet for sunn fornuft. Det er m.a.o. ingenting å spille på. De er låst fast i en virkelighetsoppfatning som de ikke kommer seg ut av og ingen kan korrigere dem heller. Slike folk må som regel ha profesjonell hjelp.

 

Vel, interessant tema, skal innrømme det. Likevel, å vere psykolog over eit forum er vel litt unødvendig. Ville haldt slike antakingar for meg sjølv.

 

På den andre sida, Behring Breivik har jo ekstreme vrangforestillingar, så skal vel ikkje kimse av analyseringa du gjer. Hadde han berre fått innspel frå andre og teke dei til seg kunne kanskje 22. juli i dag vore ein annan dag historisk sett. "Ein veit ikkje kor feil ein tenkjer når ein tenkjer åleine". Arne Garborg trur eg.

 

Som sagt, så skal du ikke ta dette så alvorlig. Det ble først alvorlig når du begynte å lage en diskusjon av det. Kall kommentaren min en ufin og sarkastisk kommentar med et snev av alvor.

 

Den dagen jeg sitter å konfronterer og diagnostiserer andre over nettet, så kan du sende meg en PM og be meg ta meg sammen. :)

Endret av LiamH
Lenke til kommentar

Som sagt, så skal du ikke ta dette så alvorlig. Det ble først alvorlig når du begynte å lage en diskusjon av det. Kall det en ufin og sarkastisk kommentar med et snev av alvor.

 

Den dagen jeg sitter å konfronterer og diagnostiserer andre over nettet, så kan du sende meg en PM og be meg ta meg sammen. :)

 

Neidå, klart, har vel gått litt over stokk og stein allereie. Men ser absolutt poenget ditt altså. Problemet med å diskutere over nettet er at ein kan gå rundt seirande og drite i alt som blir sagt, og dermed få ei kjensle av å ha nettopp sigra. Anonymiteten vil jo sjølvsagt få fram sterkare meiningar. Anonymitet tek på ein måte bort filteret, sikkert derfor så mange likar å diskutere her. Er ikkje like lett å stikke seg fram i røynda.

 

Men eg syns framleis du problematiserer det litt for mykje. La oss seie at eg ikkje trur på gravitasjon og eg trur jorda er flat. Er det noko spesielt gale i det? Klart, vitskapsmenn og mannen i gata vil dra seg i håret, men etter mi meining er det ikkje eit veldig stort problem. Som regel er det uansett eit fåtall det er snakk om, kanskje fleire innpå her enn ute i røynda, men det er naturleg.

 

For å summere opp: etter mi oppfatning er ei feil verkjelegheitsoppfatning ikkje direkte knytta til psykiske problem. Heller eit ekstremt ope sinn. Store tenkjarar før tenkte trass alt at jorda var flat :). Verda går framover, men om ein lever i ein illusjon lenge nok er det stor sjanse for at ein vil leve i den illusjonen ei stund til.

Lenke til kommentar

Men eg syns framleis du problematiserer det litt for mykje. La oss seie at eg ikkje trur på gravitasjon og eg trur jorda er flat. Er det noko spesielt gale i det? Klart, vitskapsmenn og mannen i gata vil dra seg i håret, men etter mi meining er det ikkje eit veldig stort problem. Som regel er det uansett eit fåtall det er snakk om, kanskje fleire innpå her enn ute i røynda, men det er naturleg.

 

For å summere opp: etter mi oppfatning er ei feil verkjelegheitsoppfatning ikkje direkte knytta til psykiske problem. Heller eit ekstremt ope sinn. Store tenkjarar før tenkte trass alt at jorda var flat :). Verda går framover, men om ein lever i ein illusjon lenge nok er det stor sjanse for at ein vil leve i den illusjonen ei stund til.

 

Er det noe galt i å tro at jorda er flat? Hvis du tror at Jorda er flat, så kan du bli sett på som uviten og du kan korrigeres. Hvis du påstår at du vet at Jorda er flat, så er du på tynn is i forohold til hvor du eventult skal ha fått denne informasjonen fra og hvorfor alt som tilser det motsatte ikke stemmer. Ut fra denne påstanden vil det nok komme en del teorier og sprø tanker som vil påføre deg å bli stemplet som at du har en vrangforestiliing.

 

Her kommer også en viktig del inn i bildet. Det kan variere i alvorlighetsgrad og omfang, fra enkeltstående forestillinger med minimal innvirkning på innehaverens liv til altomfattende og innfløkte systemer av vrangforestillinger som er uforenlig med normal livsførsel og sosial fungering.

 

En lidelse og alvorligheten vurderes ut fra omfanget og hvor mye det påvirker og skader en persons livskvalitet og hverdag. Hvor mye av tiden din går til dette og hvor mye hemmer det deg fra å leve et fungerende liv, både sosialt og hverdagslig.

 

Så, er det en vrangforestilling å si at man vet at Jorda er flat? Vil påstanden alene være nok til å kalle det for en virkelighetsbrist? Absolutt! Din påstand har ingen rot i virkeligheten. Enkelt og greit. Vi vet at Jorda er rund. Det er et faktum. Din forestilling om at den er flat, til tross for utallige korrigeringer, samt dine sannsynligvis sprø forklaringer på hvor du har dette fra, viser at din virkelighet ikke stemmer. Med andre ord er det en brist i din virkelighet i forhold til den åpenbare virkelige verden.

 

Husk på at en feil virkelighetsoppfatning kan korrigeres. En virkelighetsbrist derimot lar seg ikke så lett endres. Man forblir da i en alternativ virkelighet som åpenbart ikke kan stemme, til tross for at all fornuft, bevis, omgivelser og korrigeringer sier det motsatte og da er man psykisk syk. Rett og slett!

Endret av LiamH
Lenke til kommentar

Er det noe galt i å tro at jorda er flat? Hvis du tror at Jorda er flat, så kan du bli sett på som uviten og du kan korrigeres. Hvis du påstår at du vet at Jorda er flat, så er du på tynn is i forohold til hvor du eventult skal ha fått denne informasjonen fra og hvorfor alt som tilser det motsatte ikke stemmer. Ut fra denne påstanden vil det nok komme en del teorier og sprø tanker som vil påføre deg å bli stemplet som at du har en vrangforestiliing.

 

Her kommer også en viktig del inn i bildet. Det kan variere i alvorlighetsgrad og omfang, fra enkeltstående forestillinger med minimal innvirkning på innehaverens liv til altomfattende og innfløkte systemer av vrangforestillinger som er uforenlig med normal livsførsel og sosial fungering.

 

Ja, ser den. Ideelt sett skulle ein slik person ha levd med likesinna. Det kan bli ei utfordring om ein skal ta del i samfunnet, absolutt.

 

En lidelse og alvorligheten vurderes ut fra omfanget og hvor mye det påvirker og skader en persons livskvalitet og hverdag. Hvor mye av tiden din går til dette og hvor mye hemmer det deg fra å leve et fungerende liv, både sosialt og hverdagslig.

 

Klart, ein må gradere det. Men igjen, til ei viss grad kan ein til det ekstreme sannsynlegvis leve saman med ei lita gruppe menneske med same syn på enkelte ting i verda. Klart, dei vil nok bli meir eller mindre utstøtt frå samfunnet, men ikkje nødvendigvis så kraftig at dei ikkje fungerar i si gruppe. Jehovas vitner kan vere eit eksempel.

 

Så, er det en vrangforestilling å si at man vet at Jorda er flat? Vil påstanden alene være nok til å kalle det for en virkelighetsbrist? Absolutt! Din påstand har ingen rot i virkeligheten. Enkelt og greit. Vi vet at Jorda er rund. Det er et faktum. Din forestilling om at den er flat, til tross for utallige korrigeringer, samt dine sannsynligvis sprø forklaringer på hvor du har dette fra, viser at din virkelighet ikke stemmer. Med andre ord er det en brist i din virkelighet i forhold til den åpenbare virkelige verden.

 

Korrekt, heilt og fullt einig. Men ein må óg vurdere kvart enkelttilfelle når ein snakkar om kor skadelig det er. Det finst ein mann i Hardanger som lever heilt for seg sjølv i ei fjellside. Om han er lukkeleg eller ikkje veit eg ikkje, men det er uansett hans val og han trivst truleg med det. Dette bringer meg óg inn på at om han har levd lenge nok slik, vil kanskje ein del av det han veit om verda henge igjen frå førvitskapeleg tid. Sjå for deg at han har trudd jorda var flat i 60 år, og så viser nokon han bevis for at det ikkje stemmer. Han kan ikkje motbevise, men har sannsynlegvis ekstremt vanskeleg for å omstille seg her. Eg ser iallfall ikkje for meg at han reagerer slik: "oi, hmm. Kult!" Han vil nok iallfall vere ekstremt skeptisk.

 

Husk på at en feil virkelighetsoppfatning kan korrigeres. En virkelighetsbrist derimot lar seg ikke så lett endres. Man forblir da i en alternativ virkelighet som åpenbart ikke kan stemme, til tross for at all fornuft, bevis, omgivelser og korrigeringer sier det motsatte og da er man psykisk syk. Rett og slett!

 

Hmm, eg synst du er litt bastant på kva som definerer psykisk sjuk. Er på sett og vis einig, men kvifor skal me på død og liv putte diagnosar på folk heile tida? René Descartes var jo drømmefilosofen sjølv som meinte å ha funne gudsbevis og at einaste me kunne vite var "cogito ergo sum". I tillegg var han fysikar. Poenget mitt er at ein kan tru at verda kun er ein illusjon skapt i vårt eige hovud, men ein treng ikkje vere psykisk sjuk.

Lenke til kommentar

Gjør et Google-bildesøk etter "Jesus Kristus", og du vil finne bilder av en hvit europeisk mann, og ikke av en mørkhudet jøde fra Palestina.

Jesus Kristus var ikke fra Palestina. Han ble født og døde i den romerske provinsen Judea som eksisterte fra år 6 f.Kr til år 135 e.Kr

 

http://en.wikipedia....(Roman_province)

 

Den romerske provinsen Palestina eksisterte fra år 135 e.Kr til år 390 e.Kr

 

http://en.wikipedia....yria_Palaestina

 

Provinsen Palestina ble til år 135 e.Kr da den romerske provinsen Judea og den romerske provinsen Syria ble slåt sammen til én provins.

 

76802_o.png

Endret av IHS
Lenke til kommentar

Hmm, eg synst du er litt bastant på kva som definerer psykisk sjuk. Er på sett og vis einig, men kvifor skal me på død og liv putte diagnosar på folk heile tida? René Descartes var jo drømmefilosofen sjølv som meinte å ha funne gudsbevis og at einaste me kunne vite var "cogito ergo sum". I tillegg var han fysikar. Poenget mitt er at ein kan tru at verda kun er ein illusjon skapt i vårt eige hovud, men ein treng ikkje vere psykisk sjuk.

 

Jeg har ikke noe behov for putte diagnoser på folk. Jeg bare redegjør for hva en slik diagnose innebærer og hvilke kriterier som brukes i psykiatrien. Det er mange her inne med ganske så sære meninger, men ingen har blitt "diagnostisert" av den grunn. Det jeg snakker om er oppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten og som er åpenbart urimelige, samt at påstanden ikke har noe tilslutning til kulturen som individet lever i. Det er rett og slett ikke mulig, selv innenfor religion. Det dreier seg da ikke nødvendigvis om tanker rundt religionen, men påstander og tanker om seg selv i forhold til religionen. Her kan det f.eks. dreie seg om noen som sier at de er Jesus eller at de hører Gud snakke høylytt til dem. Noen kan også påstå at de er spesielt utvalgt av Gud til å formidle en "sannhet" som ingen andre vet osv.

 

Det må skilles mellom filosofiske tanker og påstander med åpenbare logiske virkelighetsbrister. Mange her inne ønske å flytte på disse kriteriene, gjerne for sin egen del, og det må de gjerne gjøre, men det forandrer ikke at kriteriene forblir de samme.

 

På samme tid, så er det mange kriterier som skal til for å stille en diagnose, men går noen rundt å påstår at de er Jesus, så tar det ikke lang tid før man er mistenkt for å lide av en vrangforestilling og mistanken/antagelsen vil nok ligge som grunn for en videre utredning.

Endret av LiamH
Lenke til kommentar

Jesus Kristus var ikke fra Palestina. Han ble født og døde i den romerske provinsen Judea som eksisterte fra år 6 f.Kr til år 135 e.Kr

Når jeg benytter meg av begrepet "palestina" så refererer jeg til det området som idag kalles for Palestina. På samme måte som jeg ville kalle byen Trondheim for Trondheim, selv om jeg skulle diskutere noe som skjedde i byen da den het Nidaros.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...