Gå til innhold

Feminisert nasjon


  

240 stemmer

  1. 1. Har Eivind Berge mer eller mindre korrekt i sin antakelse av vi lever i en feministstat?

    • Helt rett
      93
    • Delvis rett
      92
    • Hverken rett eller galt
      10
    • Delvis galt
      9
    • Helt galt
      36


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
  • 5 måneder senere...

Igjen viser feministsvin sitt sanne ansikt, da de ønsker å hindre menn rettssikkerhet, og at en kvinnes ord aldri, ALDRI, skal kunne ettergåes. Noe som er merkverdig siden saker av slike karakterer ofte har forklaringer til antatt fornærmet som avgjørende "bevis".

 

Advokat Kai Vaag overtok som forsvarer etter dommen i tingretten. I forbindelse med anmeldelsen av 33-åringen, registrerte advokaten at den 22 år gamle kvinnen sa til politiet at hun hadde anmeldt voldtekter før. Hun nektet å bli med til voldtektsmottaket for å sikre bevis; hun ville heller ikke gi fra seg skjørtet hun hadde hatt på seg under den angivelige voldtekten. Det var yndlingsskjørtet hennes.

 

Og så klarer altså feministsvinene å komme med følgende moment;

 

Vi er alle enige om at rettssikkerhet er viktig. Og vi er alle enige om at en som anklages for noe straffbart ikke har plikt til å angi seg selv. Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden, det vil si det er påtalemyndigheten som må legge frem bevis for at tiltalte er skyldig i det han er anklaget for.

Men å mene at en tidligere henlagt anmeldelse skal medføre at fornærmedes troverdighet svekkes mener vi er prinsipielt helt galt. Og det gir et fryktelig galt signal til alle som vurderer å anmelde. Og hvilken bevisverdi har det å lese opp en forklaring fra en mistenkt i en henlagt sak som har all interesse i å snakke usant, og som har rett til å snakke usant?

 

At den anmeldende er mer redd for at hun må kjøpe et nytt "yndlingsskjørt" er altså nok for at en mann ikke skal kunne fremføre argumenter for sin sak.

Lenke til kommentar

Jeg ser ikke hel koblingen mellom skjørtet og kronikkens anliggende. Det svekker hennes sak at hun ikke ville bli med på voldtektsmottaket, men det er ikke det kronikken tar for seg. Det erom jeg forstår det rett om en tidligere frifinnelse skal være relevant for en ny anmeldelse, spesielt når mannen i den første saken ble dømt til å betale erstatning. Poenget til "feministsvinene" er vel at det ikke er åpenbart at det at påtalemyndigheten ikke klarte å overbevise retten i den første saken skal være relevant for kvinnens troverdighet i den andre.

 

Er ikke sikker på om jeg vet svaret tidlig på morgenen. Jeg er forøvrig imot at det skal være to grader av bevisbyrde, så man kan bli frifunnet og erstatningspliktig i en og samme sak.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Jeg ser ikke hel koblingen mellom skjørtet og kronikkens anliggende. Det svekker hennes sak at hun ikke ville bli med på voldtektsmottaket, men det er ikke det kronikken tar for seg. Det erom jeg forstår det rett om en tidligere frifinnelse skal være relevant for en ny anmeldelse, spesielt når mannen i den første saken ble dømt til å betale erstatning. Poenget til "feministsvinene" er vel at det ikke er åpenbart at det at påtalemyndigheten ikke klarte å overbevise retten i den første saken skal være relevant for kvinnens troverdighet i den andre.

 

Er ikke sikker på om jeg vet svaret tidlig på morgenen. Jeg er forøvrig imot at det skal være to grader av bevisbyrde, så man kan bli frifunnet og erstatningspliktig i en og samme sak.

 

Geir :)

Mannen er anklaget for en grov urett som er basert på kun en anklage, og det er troverdigheten til denne anklagen som vil sende en mann til fengsel for ingen urett begått. Det bør da selvsagt være rett at en mann i sitt forsvar kan fremme bevis for at anklagen er absurd. Tross alt, "bevismessig" i slike saker er det jo nå at mannen må bevise at han er troverdig.

 

Påtalemyndigheten var jo uenig at forsvarer skulle få tilgang til tidligere anklager fra serieanklageren.

 

Feministsvinene vil altså ikke at en mann skal kunne forsvare seg mot serieanklagere. Da er det bare et tidsspørsmål at serieanklagere får viljen sin.

 

Tross alt er "spillet" rigget i serieanklagerens favør, som med feministsvin på lag kan hevde urett begått uten at mannen skal kunne frembringe momenter som trekker anklagen i tvil.

 

Ergo har mannen i praksis ingen mulighet til å forsvare seg selv, og rettssaken blir da egentlig tullete å igjennom.

 

Feministsvin kan altså i fullt alvor påstå noe slikt;

Ved første øyekast blir man som leser forledet til å tro at dette er en fullstendig uskyldig mann og noe i nærheten av et nesten-justismord men er det egentlig så enkelt? Og er det helt greit at forklaringer fra henlagte saker blir lest opp?

 

Og så fortsetter de med klisjeene om at det er skambelagt å være offer, som det ikke skulle være det å være anklaget som voldtekskvinne.

 

Selvsagt skal anklager være "fritt vilt" da anklagen anser den siktede som "fritt vilt".

Lenke til kommentar

Nå har diskusjonen rundt "juridisk abort" kommet opp i Danmark og det hadde kanskje ikke vært så alt for dumt å få opp denne også her i Norge.

 

Hovedlinjene går ut på spørsmålet om en mann skal kunne frasi seg forpliktelser for ett eventuelt barn om han blir lurt inn i det. Altså om kvinnen påstår å bruke prevensjon, men lyver for å få "lurt" på seg barn. At det ikke er en selvsagt rettighet er for meg ganske utrolig, og jeg skulle gjerne sett den utvidet til å gjelde uønskede barn.

Noen av motforestillingene slår meg som temmelig hule:

"Samme grundholdning har Ester Larsen, cand.phil, tidligere næstformand i Det Etiske Råd og tidligere sundhedsminister for Venstre:

”Der er en risiko ved at være menneske, og nogle gange bliver man narret. Så må man tage konsekvensen af det,” mener hun.

 

 

 

 

 

 

Hun løj. Hun sagde, hun var beskyttet. I virkeligheden brugte hun ham til at blive gravid.

Nu er han far. Til et barn, han ikke ønskede, men som han nu og i de næste 18 år har ansvar og forsørgerpligt for. For sådan er loven.

Er det fair? Nej, mener hele to tredjedele af danskerne ifølge en undersøgelse, som TNS Gallup har foretaget for Berlingske. Her svarer 68 procent, at de er enige i, at en mand bør kunne få en såkaldt juridisk abort, ”hvis kvinden beviseligt har narret ham til at få barnet mod hans vilje.”

 

http://www.etik.dk/artikel/539762:Sex-og-etik--Snydt-til-faderskab--Skal-maend-kunne-faa-juridisk-abort

 

edit.

Forøvrig er det påfallende hvordan nesten samtlige av argumentene mot rettigheter for menn til å frasi seg farskap er like gyldige som argument for abortmotstandere. Møter feministene seg selv i døra?

Endret av herzeleid
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Siden jeg mener at kvinnen alene må avgjøre hva som skal skje med hennes kropp, også når hun er gravid, så er det rimelig at mannen har en juridisk utvei. Men nå vet jeg om et par "mannfolk" i min bekjentskapskrets som har gjort det til en livsgjerning å spre sin sæd, og som har barn med både tre og fire damer i tillegg til sine ektefeller. Damer de begge har lovet troskap og støtte lenge nok til at det var for sent å ta abort.

 

Hvilke forutsetninger ser du for deg skal gjelde for denne juridiske aborten...

 

Geir :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er vel ganske åpenbart at forutsetningen ved "unsket barn" for den "juridiske aborten" må være en frist lik den kvinnen har for abort (altså 12 uker) minus et par uker slik at kvinnen kan gjøre sine vurderinger etter mannens avgjørelse. Så i 10 uke burde være passelig.

 

Dette må da forutsette at kvinnen opplyser mannen om graviditeten. Hvis ikke må mannen få en frist (la oss si 2 uker) etter han blir opplyst på å ta avgjørelsen uansett hvor sent han blir opplyst (da dette da er kvinnens ansvar naturlig nok). Opplysningen burde da helst skje i papirform med et standard skjema for å unngå twister.

 

Hvis mannen blir lurt gjelder samme som ovenfor med 2 uker etter at han blir opplyst. Hvis han ikke blir opplyst før etter barnet er født burde hans frist for "juridisk abort" utvides til noe lenger enn 2 uker siden det er en stor avgjørelse og det da heller ikke er noe hastverk lenger da barnet allerede er født.

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Siden jeg mener at kvinnen alene må avgjøre hva som skal skje med hennes kropp, også når hun er gravid, så er det rimelig at mannen har en juridisk utvei. Men nå vet jeg om et par "mannfolk" i min bekjentskapskrets som har gjort det til en livsgjerning å spre sin sæd, og som har barn med både tre og fire damer i tillegg til sine ektefeller. Damer de begge har lovet troskap og støtte lenge nok til at det var for sent å ta abort.

 

Hvilke forutsetninger ser du for deg skal gjelde for denne juridiske aborten...

 

Geir :)

 

 

Jeg kunne tenke meg at det måtte foreligge en avtale om at man skulle ha barn. På den måten ville det fortsatt være kvinnens valg om hun ville ha barn eller ikke, men mannen ville også blitt gitt samme friheter. Detaljene er vanskelige, men kvinnen burde ha svar fra barnefaren innen rimelig tid etter at hun har sagt fra, og han burde da ha valget mellom å frasi seg alle rettigheter og plikter, eller å ta ansvar for barnet på lik linje med moren.

Lenke til kommentar

Selv der ikke noen hevder på seg offerstatusen engang skal feminister straffe menn for deres seksualitet.

 

- Jeg ville lukke kapittelet som lå bak meg og ba om å få skrifte. Jeg forsikret meg om at det var 100 prosent taushetsplikt, men taushetsplikten ble brutt, og det fikk katastrofale virkninger. Saken ble politianmeldt mot min vilje etter skriftemålet mitt. Det var ikke jeg som anmeldte dette, men den katolske kirken. Jeg ønsket ikke at dette skulle bli kjent.

 

Perversjonen er å kalle dette et overgrep.

Lenke til kommentar

Desverre - og strengt tatt nokså selvsagt - så er det tilfelle. Det var en stund (for et par tiår siden) at det "politisk korrekte" overprøvde jussen i slike saker. Men så kom det uungåelig saker der kvinnen innrømmet å ha løyet.

 

Man kan jo spørre seg hvorfor det i det hele tatt noen gang var utenkelig at folk ville lyve for å redde ære. Det må da være noen av det mest vanlige som finnes...

 

Geir :)

Lenke til kommentar

De diskuterer voldtekt og juss på dagsnytt atten nå. Jeg biter meg merke i at de diskuterer utifra etablerte sannheter som at "myten" om at noen jenter anmelder voldtekter fordi de angrer kun er en myte, selv om jeg vil påstå at det er ganske åpenbart at det ikke alltid er tilfelle.

 

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Eldre-dommere-tror-mer-pa-voldtektsmyter-3035657.html#.UtBc237SHX0

 

Ifølge denne mafian er det en myte at falske anmeldelser skjer. Tenk deg at hele 11% av dommerene ser den muligheten. Værre er det at 89% anser da at det ikke skjer.

 

 

- Min erfaring er at domstolen i svært liten grad vektlegger slike uakseptable argumenter, fordi det er så få frifinnelser i voldtektssaker.

 

Og så hevdes det at så få saker blir pådømt i domstolene.....

 

Edit: det skal dog sies at dette virker som Amnestyrapporten for en del år siden. Spørsmålstillingen er tvetydig, samt at svarene tolkes i værste mening. Alt for å tekkes feministene.

Endret av norskgoy
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...