Anmeldelse: Max Payne 3 (PS3, X360)

[CommanderKeen]

Denne trenden har blitt ganske universal, nå, og man ser ofte at AAA-spill får høye karakterer fordi de er AAA-spill. Eks. gå til metacritic.com og se etter AAA-spill som Diablo 3, og lignende. Brukerscoren er ofte under 50%, mens proffe anmeldere bøyer seg i støvet for spill de mener er 9 eller 10/10.

 

Er dessverre ikke mulig å ta brukerscoren med i en seriøs debatt. Ingen tvil om at det er karakterinflasjon i industrien, men polariseringen i brukerscorene gjør de tallene helt ubrukelig. Det går jo sport i å hate gode spill på internett. Hvor ble det av middels gode spill? De eksisterer jo ikke ifølge brukerene til Metacritic.

 

Metacritic er på ingen måte en balansert eller nyansert kilde til kunnskap om et spill, men å si at det ikke kan tas med i en alvorlig diskusjon er en overdrivelse.

 

F.eks. Diablo 3 er vel på 88% på metacritic (basert på proffe anmeldere). Brukerscoren er 4.1. Det er mange som skriker og velger 0/10, men så har du de som skriver "spillet er dårlig pga. DRM-systemet (alltid online, ingen offline SP), gameplayet har blitt overforenklet, grafikken er for lik WoW, serveren er ustabil, karakterer og fremgang slettes ved DC, bossene er for enkle i forhold til Champs, spillet er gjort tematisk ukorrekt (det heter tross alt "Diablo").

 

Jeg har ikke spilt D3 selv, men jeg sier bare at det er god grunn til å være skeptisk, når uoverensstemmelsen er så stor. Er spillet virkelig 9/10? Skal vi stole på de proffe anmelderene? Hvis spillprodusentet og -anmelderene vil tjene så mye som mulig, og gode anmeldelser fører til høyere salg og fortjeneste for begge parter, er det ikke logisk at produsentene vil hype (eks. D3 sin teaser/trailer ekke akkurat billig), og anmelderene vil rose.

 

Syns å huske at det var en sak i IGN eller gamespot hvor en anmelder fikk sparken, pga. han ga et AAA-spill for lav score

 

Jeff Gerstmann fikk sparken i Gamespot etter at han vurderte Kany and Lynch til 6.5. Utgiveren var ikke veldig fornøyd med dette, ettersom de hadde betalt mye penger for å reklamere på siden til Gamespot. Dette førte til at de trakk reklamen, Gamespot mistet penger, og eierene sparket Gerstmann.

 

Gerstmann gikk da videre til å starte GiantBomb som i mine øyne er den desidert beste spillrelaterte siden på nettet. Etter at Patrick Kleppek ble med på laget har også siden fått det jeg vil kalle den beste kritiske journalisten i industrien.

 

Når det gjelder Metacritic som helhet mener jeg siden er ubrukelig, både når det gjelder profesjonelle anmeldelser og brukeranmeldelser. For å bruke GiantBomb som et eksempel så bruker de et karaktersystem på 1-5 stjerner og ingen halvkarakterer. På Metacritic gjøres deres system om til 20, 40, 60, 80 og 100. De har selv uttalt at det ikke er slik systemet deres virker, og de prøver å distansere seg fra hele konseptet om å feste et tall til et spill.

 

Videre er det åpenbart at karakterinflasjon drar spillene opp i urimelig høye karakterer hos de profesjonelle anmelderene, mens overdreven negativitet drar tallene ned på brukersiden. Det finnes ingen middelvei, og derfor er hele Metacritic fullstendig ubrukelig.

 

Synes også det er rart å dra ned spillet i karakter basert på hvilke DRM løsninger man bruker. Det er jo selve spillet man vurderer. Man kan godt si noe om det, men jeg mener det ikke hører hjemme i en anmeldelse, ettersom det svekker det kreative aspektet med et spill. Hadde vært rart om musikkanmeldere skulle vurdere en plate basert på om det ble sluppet på vinyl eller disc.

[hitman47]

Stusser over at 9/10 har blitt den nye standarden. Er virkelig alle AAA-spill så solide? 8/10 , 9/10 og 10/10 skal reserveres for det beste av det beste. Før var 5/10 middels bra, nå er det helt forferdelig.

Det er et resultat av karakterinflasjon. Skalaen strekker seg nå omtrent bare fra 7-10, og til og med da er 7 et ganske svakt nummer. Hvis et spill blir anmeldt til 5, tror jeg ikke det er veldig mange som kjøper det. Veldig tragisk at det er blitt sånn, ettersom det svekker integriteten til anmeldere. Har aldri likt tanken bak å feste et nummer til kvaliteten på et spill, i hvertfall ikke når tallene blir såpass høye. En skala på 1-5 burde i hvertfall holde i massevis, ettersom det da krever at forbrukeren leser litt og finner ut ting om spillet.I utgangspunktet skulle jeg likt å se at anmeldere ikke satte et tall på produktet i det hele tatt, og at leseren faktisk må lese alt som står i anmeldelsen for å få et innblikk. Tror vi kunne fått mer detaljerte og profesjonelle anmeldelser hvis man hadde lagt mindre vekt på tallet. I følge Gamer er det altså kommet ut 36 spill i løpet av det siste året som er verdig klassiskerstempelet eller bedre (karakter 9 og 10). Jeg blir overrasket hvis vi snakker om ti av de spillene på samme måte som vi snakker om Baldur's Gate 2, Fallout 2 og Wolfenstein i dag, altså spill som virkelig er klassikere.

 

 

Enig i det meste du skriver. Jeg mener 1-5 stjerner er beste måte å bedømme spill på.

 

Hva angår Max Payne er jeg fornøyd så langt, men synes ikke spillet fortjener 9 på karaterskalaen. Men som sagt er det min personlige mening.

[AltF4]

Henta nettopp samlerutgaven av dette spillet, og etter denne anmeldelsen (som er veldig bra) gleder jeg meg mer enn noen gang, og all skepsis er kasta ut av vinduet.

[Sersjant SEGA]

Det er jo stikk motsatt. Blir du værende i cover kommer du til å dø meget ofte, men dersom du stuper rett inn en klump med fiender så er det ikke så ille.

 

Jeg opplevde det stikk motsatte jeg, holdt meg i cover, og tok ut fiendene, men hver gang jeg skulle shootdodge så smalt jeg inn i en hylle eller noe og ble liggene på bakken i en liten stund før Max tumlet seg opp på beina, og brukte noen sekunder på å ta dekning. Da hadde jeg gått fra nesten fullt liv til bare en liten strek.

 

På easy derimot kunne jeg "leke" meg mer som jeg forventer av Max Payne, men fortsatt alt for mye clutter rundt om kring som gjorde det vanskelig å hoppe rundt hjørner osv.

 

 

 

[Buddy Dakota]

Det er jo stikk motsatt. Blir du værende i cover kommer du til å dø meget ofte, men dersom du stuper rett inn en klump med fiender så er det ikke så ille.

 

Jeg opplevde det stikk motsatte jeg, holdt meg i cover, og tok ut fiendene, men hver gang jeg skulle shootdodge så smalt jeg inn i en hylle eller noe og ble liggene på bakken i en liten stund før Max tumlet seg opp på beina, og brukte noen sekunder på å ta dekning. Da hadde jeg gått fra nesten fullt liv til bare en liten strek.

 

På easy derimot kunne jeg "leke" meg mer som jeg forventer av Max Payne, men fortsatt alt for mye clutter rundt om kring som gjorde det vanskelig å hoppe rundt hjørner osv.

Det er jo der skills kommer inn i bildet, å planlegge hoppene og når du skal aktivere bullet time. Jeg pleier å bruke bullet time som en nødløsning dersom jeg skulle treffe en vegg eller noe under hoppet. Men selvsagt, jeg mister jo mye liv, og painkillerne går ned på høykant. Hadde det ikke vært for at du får flere og flere painkillers jo flere ganger du dør, så hadde jeg nok satt meg bomfast flere steder. Men sånn må det nesten være, når du dør like fort som i de første spillene, men ikke har muligheten til å quicksave.

[PaTrond]

Denne trenden har blitt ganske universal, nå, og man ser ofte at AAA-spill får høye karakterer fordi de er AAA-spill. Eks. gå til metacritic.com og se etter AAA-spill som Diablo 3, og lignende. Brukerscoren er ofte under 50%, mens proffe anmeldere bøyer seg i støvet for spill de mener er 9 eller 10/10.

 

Metacritic er et ganske greit sted å se hvordan titlene faktisk oppleves. Kan godt forstå anmelderne, men fremdeles enig i at 9/10 er for mye brukt, og at 5/10 anses for å være et dårligere resultat enn det burde være. Gamer.no ga Max Payne 3 9/10, VG ga 4/6. VGs anmelder hadde forsåvidt gode argumenter. I forhold til hans forventninger etter første og andre utgave, skuffet den tredje. Likevel har spillet oppnådd 78% på Metacritics brukerscore i skrivende stund (22.05.12), så får bare vente og se om det endrer seg. Kanskje VG får rett? "Fanboyfaktor" rett etter utgivelse? - Men selv "fanboys" kan jo skuffes?

Endret 22. mai 2012 av PaTrond

[durpz]

Kjempe bra spill! likte det men jeg leter etter noen å spille multiplayer med på xboxlive gamertag: durpz

[Opptatt_InnleggNO]

Dette er jo et spill som er verdig 9, ferdig med det.

 

Løp og kjøp.

[M@R7!N]

At karakterer skal reserveres er jeg helt uenig i, et spill må gis karakter i henhold til hva spillet leverer (eller ikke leverer) i forhold til en skala, og et 9/10 spill kan ikke få karakterern 8/10 fordi "vi har gitt for mange 9'ere" (det er slik jeg leser hva du skriver).

 

Enig. En slik normalfordeling blir jo helt latterlig. Blir bra dette spillet virker det som!

Endret 22. mai 2012 av M@R7!N

[sch0n]

Wow. Et skreddersydd, utviklet over lang tid får en god karakter. Dette må vi angripe sønder og sammen. Over lang tid har jeg følt med på disse anmeldelses-trådene, og det går jo i det samme hver jævla gang. Noen er uenig med karakteren og kaller det inflasjon og smiskekarakterer. Noen er enig med karakteren og kaller det på sin plass og en passende karakter. Og hvert jævla innlegg er oppslukt i det jævla tallet nederst i artikkelen; gidder i det hele tatt folk å lese anmeldelsene?

 

Det er helt utrolig. Et tall på en ameldelse gjengir anmeldelsen, og med det én skribents personlige erfaring med et spill, ikke hva som er det utopiske, universelle, politisk korrekte, matematiske rette tallet. Folk mangler evne til å se bakom det jævla tallet, gang på gang, dag etter dag, måned etter måned, og viser det ofte med direkte og uvesentlig klaging. I hver tråd.

 

Min anbefaling; les, les, les anmeldelsene og gjør deg opp en mening deretter. Drit i tallet. Driter du ikke i tallet, er du en av de som spiller de mest kommersielle spillene uansett.

 

So what om karakterene er justert opp et hakk. Hvis folk går etter tallene, sier det seg selv at man må det for å holde spillbransjen ved like. Herregud. **Lukker ventil... for nå**

[Licht]

Kan vi vente oppdaterte inntrykk frå PC-utgåva?

[CommanderKeen]

Wow. Et skreddersydd, utviklet over lang tid får en god karakter. Dette må vi angripe sønder og sammen. Over lang tid har jeg følt med på disse anmeldelses-trådene, og det går jo i det samme hver jævla gang. Noen er uenig med karakteren og kaller det inflasjon og smiskekarakterer. Noen er enig med karakteren og kaller det på sin plass og en passende karakter. Og hvert jævla innlegg er oppslukt i det jævla tallet nederst i artikkelen; gidder i det hele tatt folk å lese anmeldelsene?

 

Det er helt utrolig. Et tall på en ameldelse gjengir anmeldelsen, og med det én skribents personlige erfaring med et spill, ikke hva som er det utopiske, universelle, politisk korrekte, matematiske rette tallet. Folk mangler evne til å se bakom det jævla tallet, gang på gang, dag etter dag, måned etter måned, og viser det ofte med direkte og uvesentlig klaging. I hver tråd.

 

Min anbefaling; les, les, les anmeldelsene og gjør deg opp en mening deretter. Drit i tallet. Driter du ikke i tallet, er du en av de som spiller de mest kommersielle spillene uansett.

 

So what om karakterene er justert opp et hakk. Hvis folk går etter tallene, sier det seg selv at man må det for å holde spillbransjen ved like. Herregud. **Lukker ventil... for nå**

 

Er ingen tvil om at det er karakterinnflasjon blant profesjonelle anmeldere. I løpet av det siste året er det 36 spill som har blitt stemplet klassiker eller bedre hos Gamer. Det gis altså ut tre spill i måneden som vi kommer til å huske på samme måte som Baldur's Gate 2, Battlefield 2, Icewind Dale osv. Skal si vi er heldige!

[Aasgaard]

Skal vi stole på de proffe anmelderene? Hvis spillprodusentet og -anmelderene vil tjene så mye som mulig, og gode anmeldelser fører til høyere salg og fortjeneste for begge parter, er det ikke logisk at produsentene vil hype (eks. D3 sin teaser/trailer ekke akkurat billig), og anmelderene vil rose.

Du later til å tro at det er de samme personene som selger reklameplass, har redaktøransvar og skriver artiklene. I Norge er det også temmelig få "profesjonelle anmeldere" (i den forstand at de lever av å anmelde spill), det dreier seg i hovedsak om over gjennomsnittlig interesserte spillere som også trives med å skrive. Det er jo åpenbart at det har forekommet uheldige ting i bransjen, men du skal vel ikke lete spesielt lenge for å finne tilsvarende episoder i andre bransjer heller. Det blir litt paranoid å tro at bransjen som sådan er gjennomsyret av slikt. Jeg har selv skrevet for Gamer i snart 10 år, og vært på mange presseturer og arrangementer. Det er åpenbart at utviklere/utgivere ønsker å fremstå best mulig i slike situasjoner, men jeg har vanskelig for å tro at noen lar seg påvirke av at de ikke betaler flyturen selv. Jeg har heller aldri opplevd det minste spor av press for å gi et AAA-spill god karakter. Aldri. Det eneste presset som er verdt å snakke om, er det dere lesere som står for. Det er langt mer ubehagelig å gi en litt for god karakter enn en litt for svak. Nå kan dere selvsagt bare velge å ikke tro meg og la konspirasjonsteoriene leve, men det provoserer meg litt når man er så raske med å komme med temmelig graverende påstander. Det finnes mange grunner til at gjennomsnittskarakteren kan bli høyere enn hva mange kanskje skulle forvente.

 

Er ingen tvil om at det er karakterinnflasjon blant profesjonelle anmeldere. I løpet av det siste året er det 36 spill som har blitt stemplet klassiker eller bedre hos Gamer. Det gis altså ut tre spill i måneden som vi kommer til å huske på samme måte som Baldur's Gate 2, Battlefield 2, Icewind Dale osv. Skal si vi er heldige!

Jeg gav BF2 9/10. Jeg er glad du anser det for å være et spill du vil huske på linje med Baldur's Gate, men i ettertid kan jeg si at det gjør ikke jeg. Det var et knallbra spill, men det er de tidligere spillene i den serien som fremstår som klassikere for meg i dag. Det er ikke alltid så lett å vite hvilke spill som etser seg fast, og det er nok også temmelig subjektivt. I og med at det er subjektivt og man tenderer til å skrive omtaler av spill man er interessert i, er det kanskje ikke så rart om summen av "klassikere" er høyere enn antallet spill hver enkelt av oss anser for å være klassiske?

 

Edit: Vil bare legge til at jeg ikke har spilt MP3 og ikke uttaler meg om dette.

Endret 13. juni 2012 av Aasgaard

[g.i.r.l.]

Jeg har selv skrevet for Gamer i snart 10 år, og vært på mange presseturer og arrangementer. Det er åpenbart at utviklere/utgivere ønsker å fremstå best mulig i slike situasjoner, men jeg har vanskelig for å tro at noen lar seg påvirke av at de ikke betaler flyturen selv. Jeg har heller aldri opplevd det minste spor av press for å gi et AAA-spill god karakter. Aldri.

 

Folk er forskjellige, og mange vil greie å holde hode kaldt uansett, men det er jo en grunn til at en skal være forsiktig med å ta imot goder fra en part, som en i utgangspunktet skal ha et nøytralt forhold til. Det er jo heller ikke slik at all påvirkning oppfattes bevisst.

 

Nå er ikke jeg en av dem som tror det er et stort problem blant anmeldere, ei heller vet jeg hvor mye utgivere pleier å spandere. Er det bare flyturen? Kan det også være ting som hotell, mat, utstyr? Er det i det hele tatt noen bevissthet fra spillanmeldere rundt slik spørsmål, eller er det bare takk som byr hele veien? Er det en helt konkret oppfordring til å gi et bedre inntrykk, i form av f.eks. en bra karakter, regner jeg med at de aller flest sier nei, men ellers?

Endret 13. juni 2012 av g.i.r.l.

[StorPeder]

Jeg tror ikke at kjøpte anmeldere er noe stort problem i bransjen. Det har nok skjedd og det kommer nok til å skje igjen, men det er neppe utbredt.

Da tror jeg heller at folk som jobber med spill på en måte blir blaserte. Hvis man spiller veldig mye spill "på en profesjonell måte" kan det tenkes at lettspilte spill, spill med god flyt, lettspiste spill, føles veldig bra. AAA- spill er jo generelt sett velpolerte og lettspilt og kan dermed lettere oppnå gode karakterer.

Jeg har hvertfall selv opplevd det slik, selv om det ikke er som spilljournalist jeg har jobbet innen bransjen.

[Aasgaard]

g.i.r.l.: Det typiske er at kost og losji er dekket. Det kan sikkert være stas når man er fersk, og jeg er absolutt enig i at man må ha et bevisst forhold til slikt. Men det er ikke snakk om ferieturer. Man flyr inn, gjør en jobb og flyr ut igjen. Jeg føler ikke at jeg skylder noen en tjeneste fordi de betaler for et opphold som de har en agenda med (vise hvor fantastisk spillet deres er). Hvis de drar inn en haug med journalister for å vise noe som ikke ser spesielt imponerende ut, får de skylde seg selv. Uten slike muligheter ville også leserne komme tapende ut, det er få spillsider som kunne kostet det selv,og det kan være betydelig mer givende å spise middag med noen utviklere enn å lese en pressemelding.

 

StorPeder: Det kan nok være en fare hvis man spiller litt for mange spill litt for fort, ja.

[biXen]

g.i.r.l.: Det typiske er at kost og losji er dekket. Det kan sikkert være stas når man er fersk, og jeg er absolutt enig i at man må ha et bevisst forhold til slikt. Men det er ikke snakk om ferieturer. Man flyr inn, gjør en jobb og flyr ut igjen. Jeg føler ikke at jeg skylder noen en tjeneste fordi de betaler for et opphold som de har en agenda med (vise hvor fantastisk spillet deres er). Hvis de drar inn en haug med journalister for å vise noe som ikke ser spesielt imponerende ut, får de skylde seg selv.

 

Jeg har vært på lignende turer, for Max Payne 2 og nå for 3, da som fanside. Og de betaler ALT. Men de vet veldig godt at vi som er fans også klager på alt vi ikke liker, hadde ikke spillet vært bra så hadde vi sagt det. Og vi klager på det vi ikke liker og skriver om det vi ikke liker. Men ihvertfall Rockstar ønsker dette og har et bevisst forhold til det. Det er nok andre utgivere som ikke har det.

 

Jeg tror dette med å spandere på anmeldere er uaktuelt som problem på alle spill som er gode nok til å få 80-100. Det er nok mer problematisk på spill som egentlig burde fått 60% hvis man får god relasjon til dem man besøker. Men det er vel det det handler om å være proff anmelder.

[Licht]

For dei som framleis er på gjerdet i høve til PC-utgåva: Mykje betre port enn GTA IV. DX11 ut av boksen, skikkelege grafikkoptions, og M/KB-støtte er tatt seriøst. Defaultkontrollane var ikkje optimale (for meg), men spelet har ingen problem med å godta at du vil bruke MB3/4/5 til viktige ting, og alt kan rebindast.

 

Sjølve spelet er eg òg godt nøgd med. Singleplayer står ikkje tilbake for Max Payne 1 og 2, sjølv om eg nok foretrakk sjarmen til graphic novel-mellomsekvensane over dei litt meir standard cutscenane til Rockstar. At det er mykje grimmare er kanskje heller ikkje så rart, med tanke på kven som står bak. Multiplayer var ein positiv overrasking.

[AltF4]

Personlig har jeg ingen motivasjon for å fortsette historien, gikk brått lei. Har spilt en del i flerspilleren, men den er gjennomsyra av Rockstars ønske om staffasje og mer staffasje og er av og til utrolig ubalansert. Dessuten er det ingen ting i veien for at du kan slenge deg på spillet til en amerikaner, med påfølgende lag.

[virtualviper74]

Kan ikke huske å ha spilt et spill med så mange cutscenes. Fryktelig slitsomt i lengden. Hva blir det neste? Det blir vel autoplay, hvor man ikke trenger å gjøre en dritt selv!

Endret 17. august 2014 av virtualviper74