Hoppe ut av videregående og starte for seg selv..?

[Knife]

Jeg vet ikke om dette var helt riktig kategori å starte tråden under, men nå tror jeg at "samfunns" kategorien er mer til hjelp enn skole, fordi dette er ikke en tråd om hjelp med skole, men akkurat hvilke samfunns muligheter man har hvis man hopper av.. Okey, la meg begynne.

 

Jeg har i en lang tid tenkte på dette å hoppe av i videregående og starte å arbeide. Forrdi facts to be told, så klarer jeg faktisk ikke mer skole, hvert fall ikke tre år til. Det er ikke bare skolen heller, men det er også noe med den sosiale settingen. Det er noe med at jeg har blitt mobbet hele barneskolen, også mobbet ut av ungdomskolen. Ikke ta meg feil, har massevis av venner fra skolen og klarer meg fint, men det er akkurat dette med klasserom, bøker og gjenger som får meg til å fryse opp og stoppe opp mentalt.

 

Jeg er veldig aktiv innenfor datafronten og driver selvstendig med selging og programmering. Jeg har lansert to produkter, en 95+ siders bok om dommenavn investering og et hjelpemiddel for nett markedsføring, som selger bra og tjener gode penger. Er også i utvikling med en blogg.

 

Eneste jeg vil nå er å reise. Jeg vil haike rundt, treffe mange folk og være selvstendig arbeidene på nettet mens jeg reiser. Som betyr at jeg må droppe ut av skolen, og mest sannsynlig aldri vende tilbake. Det er jo litt synd dette med at jeg ikke takler skole, da man fra oppveksten har blitt fortalt at om man skal klare seg så må man ha en utdanning.

Men tenk om jeg ikke vil ha en utdanning? Tenk om jeg ikke gidder og waste bort 3-6 år, på noe jeg mest sannsynlig aldri kommer til å få bruk for og som kun bryter meg ned?

 

Nå etter å ha gått 10 år på skole så føler jeg at eneste som er verdt å få med seg er språk og geografi. Matematikk, naturfag, samfunnsfag og gym.. Nei takk.

 

Uansett om det er noe jeg interesrer meg for eller vil gjerne vite mer om så kjøper jeg en bok om det, som jeg alltid har gjort.

 

Kom gjerne med innspill, tips og anbefalinger.

Takk.

Endret 5. oktober 2011 av Knife

[tom waits for alice]

Jeg tenkte som deg. Jeg droppet ut av gymnaset (videregående) når jeg var 17 og begynte å jobbe. Det gjorde jeg til jeg var 20, da dro jeg i militæret. Så dro jeg tilbake og fortsatte med det i 5 år til. Tjente godt, hadde motorsykkel og råd til sydenturer, spilte i band og koste meg

 

Så møtte jeg veggen. Nærmere bestemt den veggen som sa at dette er så langt du kommer, Geir. Resten av livet vil du være en oppkomling, enten du har penger eller ikke. Skal du bli noe mer må du ha en utdannelse. Så jeg begynte å studere. Problemet var at før jeg kom så langt var jeg gift og hadde barn på vei, og jeg rakk ikke å fullføre noen grad før jeg måtte ut og jobbe igjen. (Det var gode tider den gangen, og ikke noe problem å få jobb for halvstuderte IT-folk.)

 

Siden har jeg angret på det. For to år siden ble jeg sykmeldt og mitt lille enmannsfirma overlevde ikke. Kundene gikk nødvendigvis andre steder. Så nå sitter jeg uten firma og uten utdannelse. Masse erfaring og kunnskap, men det er ikke alltid nok alene.

 

Med en universitetsgrad hadde jeg vært i en helt annen situasjon idag. Jeg har som sagt vært selvstendig næringsdrivende i mange år. I noen av dem har jeg tjent meget godt, langt over hva utdannelsen tilsier. Samtidig har jeg naboer og venner som tjener mye mer enn jeg gjorde på det meste, hvert eneste år, fordi de investerte i en utdannelse.

 

Er du skolelei så bør du som meg gjøre noe annet en stund. Men når du blir 35 og har kone og barn og huslån vil du ikke at inntektskilden skal være webmarketing. (Med mindre du har en grad fra BI eller universitet og er sjefen for et reklamefirma.) Du behøver ikke studere, det er greit med "yrkesskolen" om du finner en jobb du kan trives med. Men helt uten utdannelse har du ingenting å falle tilbake på den dagen noe skjer.

 

Tro meg, du vil ikke at "muligheten" du står igjen med skal være NAV...

 

Geir

Endret 5. oktober 2011 av tom waits for alice

[Thitorkin]

Selv hadde eg aldri turt å droppe ut fra skolen før ferdig utdannelse. Respekt om du klarer å starte ett firma! Samfunnet trenger slike som deg, som lager arbeidsplasser, men det er sikkert ikke noe lett valg, for om du feiler vil du sitte igjen med ingenting.

[Knife]

Takk bestefar Geir

 

Leit å høre med at alt gikk i grunde. Skal ta visdom i posten din.

[Wisd0m]

Mitt råd til deg er å komme deg inn på en av yrkesfagene. Da har du utdannelse på kortere tid (mot allmenn + bachelor), det er gull verd. Står du der uten utdanning så skal du mest sannsynlig virkelig få slite for pengene.

[Attityd]

Om du er så flink med data, så studer noe som har med data å gjøre? DEt er vel mer motiverende enn naturfag.

Endret 5. oktober 2011 av Attityd

[bas]

Det er vel en kjent sak at mange av de store gründerne nødvendigvis ikke har allverden med utdanning, det er mange bevis på at det går an. Men skal jeg komme med personlig råd så anbefaler jeg deg å fullføre utdannelse, og gjerne ta litt høyere utdanning også. Jeg var selv dritlei på videregående og hanglet meg så vidt igjennom, og bannet på at jeg aldri skulle åpne ei skolebok igjen. Var heldig og fikk en OK jobb (hverken mer eller mindre), men man kommer etterhvert til et punkt hvor man innser at man ikke kommer videre og er på stedet hvil uten utdanning. Enten så får man bare godta det, ellers så kan du gjøre som meg å ta den tunge veien med å begynne å studere igjen etter 6-7 år i jobb. Har i dag en bachelor grad, god jobb, og angrer ikke ett sekund på at jeg faktisk tok meg selv i nakken og gjennomførte. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke tok høyere utdanning med en gang etter videregående. Du får så mye større valgmuligheter.

[Reg2000]

Det er vel en kjent sak at mange av de store gründerne nødvendigvis ikke har allverden med utdanning, det er mange bevis på at det går an.

 

Hva de store grunderne gjør er ikke nødvendigvis gode råd til alle. Ikke minst med tanke på at mange av de store grunderne startet opp i en helt annen "tid".

 

Klart det er mulig å komme seg opp uten utdanning, men fallhøyden er stor og da er det godt å ha noe å falle tilbake på. Ikke minst fordi det som nevnt over er mye vanskeligere å skulle ta en utdanning når du er 35 og har kone og barn.

[Gjest bruker-45896]

Kan du ikke gjøre begge deler, over lengre tid? Ta fag som privatist, studér på egenhånd på deltid og jobb på egenhånd på deltid...? Dette kan du jo gjøre over flere år, og hvis du da senere bestemmer deg for å få en utdannelse så er du allerede igang!

[del_diablo]

Mitt råd er:

1. Ta et friår, så du slipper å være så skolelei

2. Så når du begynner på igjen så pass på at du ikke havner med leie folk

[Camlon]

Jeg har en annen løsning. Ta et halveis friar. Altså, reis og alt det er, men ta noen fag som privatist.

 

På den måten, så kan du kanskje begynne å like skolen igjen. Hva du skal gjøre videre etter det, kan du bestemme senere.

[Gjest Slettet-1nDPpQXNWW]

Som Camlon sier. Ta utdanning på deltid eller noe slikt!

[LonelyMan]

Jeg anbefaler å unytte tiden. Om du jobber så anbefaler jeg at du tar generell studiekompetanse på kveldstid. IKKE bruk unnskyldning for å slippe å ta det, men kombiner tingene. Jeg startet selv med egen bedrift og tjente grovt, men etter 3 år så gikk det nedenom og da måtte jeg finne meg ett arbeid, og jeg hadde bare tatt noen eksamener på forhånd, så det lønner seg å kombinere hvis mulig.