Dataspillavhengighet

[Error]

@Orsvend

Jeg kaller det hobby, du kaller det avhengighet. I mine øyne blir det begrepet feil fordi jeg ikke hadde lagt meg ned i fosterstilling om internett krasjet. Jeg ser på avhengighet som noe man MÅ ha, hvis ikke får det konsekvenser.

 

Foruten det er jeg enig i mye av det du sier.

 

Det er et kjent fenomen at avhengige fornekter at de faktisk er avhengige, og blir derfor ikke bedre. Dett gjelder også dataspaillavhengiget.

 

http://www.video-game-addiction.org/symptoms-computer-addiction-teens.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Video_game_addiction

http://www.webmd.com/mental-health/features/video-game-addiction-no-fun

http://pediatrics.about.com/b/2011/01/27/video-game-addiction.htm

http://www.tellinitlikeitis.net/2008/11/video-game-addiction-symptoms-and-treatment-of-video-game-addiction.html

 

Og så videre.

 

Det første skrittet for å bekjempe avhenighet er å innrømme dette. Ikke reis pels hver gang noen sier et ord om avhengiget, men prøv å innse at du muligens har det. Hvis du spiller 10 timer om dagen vil jeg definitivt si at du er hektet, uansett om jeg kjenner deg eller ikke.

 

Jeg har forresten erfaringer fra dette selv. Det blir litt sånn "A-ha" øyeblikk når du endelig innser at du er avhenig og hvilke konsekvenser det får, men for meg gikk det drastisk bedre med en gang jeg innså det.

[Pinng]

Ikke prøv deg med sånn svada til meg. Om du kaller det å stå for noe og faktisk ha en sterk interesse for en sak, og det å prøve å forklare noen hva dette betyr for deg, hvorfor du gjør det og hva som får deg til å gå tilbake til det, for fornektelse av å være avhengig.

Da er det du som burde bli hengt ut.

Er det ikke slitsomt å passe på hva andre bruker fritiden sin på, for så å vifte med pekefingeren å si at det er DEM det er noe galt med?

[TDZGamer]

Merkelig at en raring kan sitte å pusle med togsettet sitt hele dagen og er bare eksentrisk, men om man spiller dataspill så er man avhengig. Man må skille mellom avhengighet og en livsstil. 10 timer om dagen er helt klart ekstremt, men da snakker vi om tidsforbruk og det betyr ikke automatisk at det er noe patologisk over det.

 

Om det er snakk om å endre livsstil må motivasjonen komme innenfra. Bare fordi man ikke "innrømmer" at man har et problem betyr jo ikke at man har det. Det må være konkrete og alvorlige symptomer tilstede.

[Error]

Ikke prøv deg med sånn svada til meg. Om du kaller det å stå for noe og faktisk ha en sterk interesse for en sak, og det å prøve å forklare noen hva dette betyr for deg, hvorfor du gjør det og hva som får deg til å gå tilbake til det, for fornektelse av å være avhengig.

Da er det du som burde bli hengt ut.

Er det ikke slitsomt å passe på hva andre bruker fritiden sin på, for så å vifte med pekefingeren å si at det er DEM det er noe galt med?

 

 

Jeg bryr meg generelt sett ikke om hva andre driver med, men siden vi hadde en diskusjon rundt temaet hvor du var den som i følge mine egne erfaringer (og andres, se blant annet de linkene jeg viste til + en hel haug med andre hvis du googler), var det som var "mest feil" synes jeg det er helt greit å komme med en påstand som er backet av fakta.

 

Jeg kjenner meg forøvrig godt igjen i det du sier. Jeg mente også at det bare var en hobby som tok litt mer av fritiden min enn andre hobbyer. Etter en snakk med foreldre når det ble litt i overkant mye ble jeg en dag klar over at det hadde tatt overhånd, og nå har jeg et helt normalt forhold til spilling igjen (2-3 timer hver dag, maks).

 

At du bare avfeier de beviste argumentene jeg kommer med og kaller det svada får være opp til deg, men så har i alle fall også den siden av saken kommet opp.

 

For andre som kanskje er i tvil er en veldig effektiv sjekk å klare seg uten data i syv dager. Det vil si, ingen PC-spilling, ingen konsollspilling (inkluderte DS, iPhone osv). I tillegg er mange av de som er avhengige av spilling også til dels "hektet på internett" og kaster bort mye tid på surfing. Derfor kan det også være lurt å kutte bort forum og ikke bruke mer enn 10 minutter på VG/DB hver dag. Hvis det går helt fint så er det nok få problemer, men hvis du får veldig lyst til å spille, eller bruker mer tid enn det du selv har satt grensen for (ingen spilling osv.). Helst ingen tv-titting heller.

 

Forslag til ting man kan gjøre istedenfor spilling:

Gjøre noe med en venn/venner

Bruke tid på familien, hvis du bor vekk fra familie kanskje dra til dem eller ringe og si hei.

Lage middag som er litt fin

Bake noe.

Se litt TV/en film på kvelden

Dra på kino

Gå tur

Høre på musikk

Gå på kafe

Lese bok

 

Osv

[Orsvend]

Så det å bli avhengig av følelsen/rusen til hasj er ikke å bli avhengig av hasj?

 

Man trenger strengt tatt ikke å måtte erstatte noe kroppen produserer for å være avhengig.

 

Nei man trenger ikke det, men det er det som definerer fysisk avhengighet. Man blir psykisk avhengig av hasj, i likhet med spill, og det er absolutt en like sterk avhengighet, som jeg sa lenger opp på siden her.

 

Jeg er 100% enig i det du sier, så enten må jeg ha ordlagt meg feil, eller så har du misforstått meg.

[CWH]

Takk for godt svar Orsvend, men jeg er fremdeles uenig med deg. Din definasjon av fysisk (kjemisk) avhengighet er at kroppen blir avhengig av tilført stoff som f.eks nikotin.

Jeg påstår fremdeles hardnakket at du er fysisk avhengig dersom noe trigger prosesser i kroppen som du senere føler mangel på. Underskudd på endorfiner kan trigge depresjoner, og er en viktig årsak til kokainavhengighet dersom jeg ikke husker feil.

 

Gode poenger Error, og jeg er langt på vei enig med deg. Vet et og annet om avhengighet selv, og at jeg også er dataspillavhengig skal jeg ikke benekte. (Bagetalisering som jeg gjør her er et annet kjennetegn ved avhengighet). Men jeg kan ikke klandre dataspillene for det, det er vel heller noe i min personlighet som gjør at jeg blir intenst interessert i noe. Hadde det ikke vært dataspill, hadde jeg lagt den samme intensiteten på noe annet.

 

Men selv om avhengighet ikke akkurat er noe positivt ladet ord, trenger det ikke nødvendigvis være noen krise. Svært mange av oss har en interesse som til tider kan bli vel intens for dem rundt oss.

Når jeg tidligere kunne sitte 6-7 timer på hverdagen og langt mer i helgene kan jeg ikke det med 2 små barn. Nå blir det 1-2,5 time ca 5 ganger i uken. Det er med andre ord ikke et problem.

 

Som jeg leste i en artikkel rundt uføre i Norge. Vi friske er bare udiagnoserte pasienter slik Norge er i dag.

Det samme gjelder for dataspillavhengighet. Er det en interesse som du bruker mye tid på eller til og med kun en fase bør uforsåtende være litt forsiktig med å karakterisere det som skadelig. Dette er individuellt og personlig. Dersom din avhengighet er grobunn for dårlig samvittighet og skader selvbildet, bør mann kanskje ta et oppgjør med sin avhengighet.

[Squeekie]

Merkelig at en raring kan sitte å pusle med togsettet sitt hele dagen og er bare eksentrisk, men om man spiller dataspill så er man avhengig. Man må skille mellom avhengighet og en livsstil. 10 timer om dagen er helt klart ekstremt, men da snakker vi om tidsforbruk og det betyr ikke automatisk at det er noe patologisk over det.

 

Om det er snakk om å endre livsstil må motivasjonen komme innenfra. Bare fordi man ikke "innrømmer" at man har et problem betyr jo ikke at man har det. Det må være konkrete og alvorlige symptomer tilstede.

 

Spiller man dataspill 10 timer per dag så vil jeg påstå man er avhengig. Å påsto noe annet er å drømme om at realiteten er annerledes enn den faktisk er. Jeg vil også si at sitter noen å holder på med en ting 10 timer hver dag, så er de avhengige av det. Om det er trening, togsett, sudoku, tvinne tommeltotter, se på TV eller hva nå enn det er. Å kalle det en livstil er i beste fall og juge for seg selv.

 

Jeg hadde spill som "livstil" en gang, hver dag etter jobben satt jeg og spilte online spill fra jeg kom hjem til jeg la meg. Helgene ble brukt til spilling de og, med ett innslag av sosialt innimellom, selv når jeg var sosial satt jeg og tenkte på hva jeg "gikk glipp" av ved å være avlogget. Sannheten er såpass enkel at dette er ikke en livstil, men en avhengighet. og dets om kurerte avhengigheten min var SOE som lanserte NGE. Og jeg er takknemlig for at de faktisk ødela sitt eget spill såpass som de gjorde med SWG, hadde de ikke gjort det hadde jeg antagelig ødelagt vennskapet med flere av vennene mine fordi jeg nesten alltid prioriterte data fremfor sosiale ting. De gadd ikke å spørre meg innimellom for de visste svaret og det var først når NGE kom og jeg ikke hadde noe spill og spille at jeg innså hvor langt ting hadde gått. jeg hadde ingen alvorlige eller konkrete symptomer på min avhengigehet, i mine øyne spilte jeg data fordi det var gøy. Mine venner skjønte det og prøvde å snakke med meg om det. Men det ble avfeid som tull og at jeg ikke var avhengig, jeg var jo tross alt bare over middels interessert i spillet. Avhengig er jo noe narkomane og alkoholikere er var tanken min. Har spilt flere onlinespill etter SWG, men felles for dem er at jeg lot det aldri ta like overhånd. Den fag idag spiller jeg spill, men det blir ikke hver dag da jeg har andre hobbier som tar opp tid samtidig som man bruker mer tid på venner og slikt enn man gjorde tidligere.

 

Dataspill kan være verdens beste avveksling fra en stressa hverdag, men bruker man store deler av fritiden sin på spilling og prioriterer spillet fremfor venner de fleste ganger så er man mest sannsynlig avhengig. Når dataspillet gåt foran venner så begynner man å få problemer. Alle har vel prioritert spilling istedet for en bytur en gang iblant, men hvis det er slik at man priorierer spillet gang på gang så kan det ligge andre grunner der enn at man bare ikke gidder å gå på byen.

[TDZGamer]

Bruker man seg selv som utgangspunkt og generaliserer fra det til å gjelde hele populasjonen begår man en stor feil. Enkelt tilfeller kan aldri brukes til noe annet enn falsifisering. Dessuten er det ingen som sier at dataspillavhengighet ikke eksisterer, men tidsforbruk alene er ikke nok for å bestemme det, og ihvertfall ikke synsing om utsagn på et uformellt forum. Jeg vet om folk som veksler mellom å sitte på pub å drikke øl, og sitte dønn stille å se på TV hver dag etter jobb. De sliter mer med helsa enn samtlige ihuga dataspillere jeg noen gang har møtt, men lever en helt alminnelig og sosialt akseptert livsstil.

[Hansien]

Og jeg som trodde jeg skulle være den første til å dra inn Norsk drikkekultur inn i denne diskusjonen her.

Avhengighet finnes ikke i det bildet grunnet man har akseptert at det er sånn det er.

 

Angående det med å sitte å spille dataspill over 10 timer hver dag syns jeg er en dårlig kommentar.

Jeg hadde i fjor en ukes ferie hvor jeg intenst satt å bygde radiostyrte biler for å gjøre dem klare til sommersessong. Vil det si jeg er avhengig eller lidenskapelig interresert i RC?

Jeg sitter mye bak pcen, og kan gjerne være der 10 timer i strekk uten problemer, dog med do og matpauser.

Men igjen, jeg gjør så mye mer enn å bare å sitte å spille. Jeg driver med småjobbing, snakker med venner og bekjente rundtom i Norge, musikk, design, leser nyheter, ser film, ser på serier og gud veit hva man ikke kan gjøre bak en PC!

 

Er jeg avhengig?

Nei. Jeg lar ikke pcen og dets komponenter gå negativt utover økonomien ei heller mitt sosiale liv og andre hobbyer.

Jeg bruker bare dataen som en underholdningskilde der andre bruker TV'en.

 

Jeg mener at det å være avhengig, i en negativ forstand, er å ikke klare å fokusere på noe annet enn hva som skjer rundt og i pcen. I dette tilfelle.

[Bulletus]

Har tenkt litt på dette ;

 

Selvfølgelig kan man bli avhengig av dataspill som alt annet egentlig. Alt rundt oss som forårsaker lykke og velvære.

[Maniox]

Hvis posteren hadde vært ett troll hadde dette vært en av de beste trollsa jeg har sett, men tviler litt på at han akkuratt eide ett tonn av folk

[ti-guru]

Ikke prøv deg med sånn svada til meg. Om du kaller det å stå for noe og faktisk ha en sterk interesse for en sak, og det å prøve å forklare noen hva dette betyr for deg, hvorfor du gjør det og hva som får deg til å gå tilbake til det, for fornektelse av å være avhengig.

Da er det du som burde bli hengt ut.

Er det ikke slitsomt å passe på hva andre bruker fritiden sin på, for så å vifte med pekefingeren å si at det er DEM det er noe galt med?

 

Hei,

 

Det er ikke så mye å lure på ift om man kan bli avhengig av dataspill, så det er egentlig bare å legge den ballen død først som sist. Se her for hvilken diagnosekode som brukes om spillavhengighet i psykatrien. Ellers kan jeg bare anbefale disse korte artiklene som ligger ute på wikipedia og ungdom.psykisk.no om emnet.

 

Et spørsmål som er langt mer interessant er hvorfor noen utvikler denne avhengigheten i mens andre klarer seg helt fint? Selv tror jeg dette er en god blanding av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Ift det biologiske tror jeg at disse personene har en disposisjon ift følsomhet for dopamin i hjernen, som gjør at de opplever "wanting" og "craving" slik narkomane gjør. Undersøkelser viser jo at personer som spiller FPS har 3x høyere nivåer av dopamin i hjernen under spilling enn det en narkoman har når vedkommende setter skuddet sitt (heroin utløser dopamin-frigivning i hjernen og dopamin funker som et "belønningsmiddel").

Endret 10. mars 2011 av ti-guru

[Psykake]

Ikke prøv deg med sånn svada til meg. Om du kaller det å stå for noe og faktisk ha en sterk interesse for en sak, og det å prøve å forklare noen hva dette betyr for deg, hvorfor du gjør det og hva som får deg til å gå tilbake til det, for fornektelse av å være avhengig.

Da er det du som burde bli hengt ut.

Er det ikke slitsomt å passe på hva andre bruker fritiden sin på, for så å vifte med pekefingeren å si at det er DEM det er noe galt med?

 

Hei,

 

Det er ikke så mye å lure på ift om man kan bli avhengig av dataspill, så det er egentlig bare å legge den ballen død først som sist. Se her for hvilken diagnosekode som brukes om spillavhengighet i psykatrien. Ellers kan jeg bare anbefale disse korte artiklene som ligger ute på wikipedia og ungdom.psykisk.no om emnet.

 

Et spørsmål som er langt mer interessant er hvorfor noen utvikler denne avhengigheten i mens andre klarer seg helt fint? Selv tror jeg dette er en god blanding av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Ift det biologiske tror jeg at disse personene har en disposisjon ift følsomhet for dopamin i hjernen, som gjør at de opplever "wanting" og "craving" slik narkomane gjør. Undersøkelser viser jo at personer som spiller FPS har 3x høyere nivåer av dopamin i hjernen under spilling enn det en narkoman har når vedkommende setter skuddet sitt (heroin utløser dopamin-frigivning i hjernen og dopamin funker som et "belønningsmiddel").

 

Min utheving.

Har du noen kilde på dette eller husker hvor du leste det? Skulle likt å lest mer.

[ti-guru]

Ganske mange år siden jeg leste dette. Var en sak som florerte i flere medier på den tiden, men du kan jo ta en titt her.

 

[EDIT]

Har lest litt mer om påstanden "3x høyere dopaminnivå ved dataspilling enn hos narkomane". Denne påstanden dukker opp i mange medier i tidsrommet 2003-2007 der samtlige er inne i en ond siteringssyklus hvor alle bare siterer hverandre. Det kan nok virke som om denne påstanden er en "urban legend" dersom du leser følgende artikkel på forskning.no. Til tross for dette er nok liten tvil om at dopaminnivået er økt og at dette fungerer som et stimuli som forsterker adferden til dataspilleren, men spørsmålet gjenstår jo hvor mye...

 

At for mye av det gode er usunt understrekes også her.

[/EDIT]

Endret 10. mars 2011 av ti-guru

[Pinng]

Hei,

 

Det er ikke så mye å lure på ift om man kan bli avhengig av dataspill, så det er egentlig bare å legge den ballen død først som sist. Se her for hvilken diagnosekode som brukes om spillavhengighet i psykatrien. Ellers kan jeg bare anbefale disse korte artiklene som ligger ute på wikipedia og ungdom.psykisk.no om emnet.

 

Både Wikipedia og Ungdom.Psykisk.no er brukerskapt og sjansen er liten for at disse kildene rettferdiggjør avhenginghet av spilling (data eller konsoll).

Det er riktig at folk som gjør dette (;spiller spill), produserer dopamin, men det gjør også de som strikker, løper eller går på ski.

Om en person finner noe han (eller hun) blir lykkelig av, vil det uansett produsre dopamin. Mer eller mindre. Det er ikke snakk om avhengighet, men heller en lidenskap.

Endret 11. mars 2011 av Pinng

[Phido78]

 

 

At du bare avfeier de beviste argumentene jeg kommer med og kaller det svada får være opp til deg, men så har i alle fall også den siden av saken kommet opp.

 

For andre som kanskje er i tvil er en veldig effektiv sjekk å klare seg uten data i syv dager. Det vil si, ingen PC-spilling, ingen konsollspilling (inkluderte DS, iPhone osv). I tillegg er mange av de som er avhengige av spilling også til dels "hektet på internett" og kaster bort mye tid på surfing. Derfor kan det også være lurt å kutte bort forum og ikke bruke mer enn 10 minutter på VG/DB hver dag. Hvis det går helt fint så er det nok få problemer, men hvis du får veldig lyst til å spille, eller bruker mer tid enn det du selv har satt grensen for (ingen spilling osv.). Helst ingen tv-titting heller.

 

Forslag til ting man kan gjøre istedenfor spilling:

Gjøre noe med en venn/venner

Bruke tid på familien, hvis du bor vekk fra familie kanskje dra til dem eller ringe og si hei.

Lage middag som er litt fin

Bake noe.

Se litt TV/en film på kvelden

Dra på kino

Gå tur

Høre på musikk

Gå på kafe

Lese bok

 

Osv

 

Mye rart her.

Klart dataspill er vanedannende og for enkelte kan det også skape en avhengighet som langt i fra er sunn i lengden, men jeg vil nå påstå at det du gjør her er å male fanden på veggen.

 

Du drar frem det å "klare seg" uten data i syv dager men tar ikke hensyn til hvor integrert ting som mobiltelefon og lignende er i vår sosiale hverdag uten at dette nødvendigvis skyldes "avhengighet" av den grunn.

Spill er idag en sosial opplevelse for mange. Det er også viktig å huske på at selv om måten vi omgåes andre på endres så betyr det ikke at det nødvendigvis er negativt av den grunn.

 

Men når det er sagt så finnes det selvsagt også de som blir sykelig opphengt i ting som definitivt burde se litt på lista di men for det meste så er det noen bakomliggende årsaker som gjør at de blir totalt oppslukt av et dataspill.

[Hansien]

Jeg bryr meg generelt sett ikke om hva andre driver med, men siden vi hadde en diskusjon rundt temaet hvor du var den som i følge mine egne erfaringer (og andres, se blant annet de linkene jeg viste til + en hel haug med andre hvis du googler), var det som var "mest feil" synes jeg det er helt greit å komme med en påstand som er backet av fakta.

 

Jeg kjenner meg forøvrig godt igjen i det du sier. Jeg mente også at det bare var en hobby som tok litt mer av fritiden min enn andre hobbyer. Etter en snakk med foreldre når det ble litt i overkant mye ble jeg en dag klar over at det hadde tatt overhånd, og nå har jeg et helt normalt forhold til spilling igjen (2-3 timer hver dag, maks).

Hvorfor mener du 2-3 timer dataspilling hver dag er et "normalt forhold til spilling" ?

 

 

 

For andre som kanskje er i tvil er en veldig effektiv sjekk å klare seg uten data i syv dager. Det vil si, ingen PC-spilling, ingen konsollspilling (inkluderte DS, iPhone osv). I tillegg er mange av de som er avhengige av spilling også til dels "hektet på internett" og kaster bort mye tid på surfing. Derfor kan det også være lurt å kutte bort forum og ikke bruke mer enn 10 minutter på VG/DB hver dag. Hvis det går helt fint så er det nok få problemer, men hvis du får veldig lyst til å spille, eller bruker mer tid enn det du selv har satt grensen for (ingen spilling osv.). Helst ingen tv-titting heller.

 

Jeg har selv perioder hvor jeg har ekstra lange økter på jobb, og da er det lite tid til data i det heletatt. Merker ikke noe på meg selv/kroppen selv om jeg ikke har fått tittet så mye på nettet. Kanskje 10-15 min pr dag i løpet av en ukes tid. Det er ikke akkurat noe sug etter å kaste seg bak pcen og spille litt før jeg legger meg.

Men der igjen, for min del da så er spilling en utrolig fin aktivitet hvor man både trener hjerne(Krevende spill hvor man må tenke litt), er sosial(VoIP) og har det gøy(Spill, musikk, film, serier osv..). Dette passer meg utmerket i og med at jeg farter så mye som jeg gjør på grunn av jobben.

I helgene så er det data det går i, om ikke jeg finner på noe annet. Som alt i fra:

 

Kaffebesøk hos venner.

Fylla en og annen sjelden gang.

Bilmekking (Som blir førsteprioritet når deler ankommer.)

Matlaging (Er glad i mat, selv om det ikke ser sånn ut.)

Besøke familie.

Og egentlig mye av det du har listet på samme post som jeg har sitert, men da klipt ut.

 

Selv vil jeg si jeg sitter mye bak pcen av flere grunner, enn bare spill.

[Bulletus]

At dere gidder,,,,,,,

[Snurreleif]

At dere gidder,,,,,,,

 

Ja tenke seg til, å diskutere på et diskusjonsforum.

[Phido78]

At dere gidder,,,,,,,

 

Ja tenke seg til, å diskutere på et diskusjonsforum.

LoL, gud forby..... slikt kan vi jo ikke ha noe av. Forumet er kun til for å poste ' + 1 ' og ' W 0 0 T' poster samt bilder en finner på internet.