Usunt(?) forhold til spill.

[Vaine]

Hender i ny og ne med meg og det her med dagdrømming/drømming om spill.

 

Jeg husket spesielt på den tiden jeg spilte mye Eve Online at jeg dagdrømte om å få råd til alle de beste skipene, eller å dagdrømme om perfekte frags i CSS. :rolleyes:

 

Jeg vil ikke si at det er noe særlig sunt å holde seg så engasjert i et spill at det går utover arbeidet ditt, men nå er ikke jeg noe ideal å forholde seg til med tanke på akkurat det da.

 

Jeg skriver tross alt dette innlegget her nå fra en jobb PC.

Endret 11. februar 2010 av Vaine

[Fi5kuS]

Spillte BF2 nonstop i ett helt år. Har vel endt på 1100 timer online. Ranking systemet var bare digg syns jeg, og jeg spillte i tillegg sammens med enkelte folk slik at kills hagla inn på public.

 

Nå er jeg kommet så langt at jeg går på universitet, og festinga tar av til tider av. Derfor har jeg rett og slett ikke lyst til å finne spill igjen som får meg hekta, det er igrunn bare waste of time om du har bedre å gjøre Men i 10.klasse/1.videregående i ei lita bygd, midt på vintern - Ja da er det greit med gaming syns jeg

[persolo2]

Herregud så hekta jeg var på Age of Empires 2, Starcraft og Warcraft 3. Jeg drømte intense drømmer om taktikker og så for meg hvordan jeg kunne vinne fiktive kamper bortimot konstant. På sitt verste kunne jeg alle stats om alle units i spillene, kanskje jeg skulle sjekke meg for Aspergers eller noe =) Også andre spill får meg hekta, spesielt Mass Effect spillene, men det er som regel på en litt annen måte. Det blir mere en virkelighetsflukt og nesten en alternativ virkelighet, en veldig tiltrekkende en i så måte.

 

Jeg tror uansett at dette bare er sunt. For eksempel det med strategispill, tenk om du hadde vært like hekta på sjakk, det er jo ikke så stor forskjell egentlig. Vil påstå at å bli hekta på sånne ting bare stimulerende for nøtta mellom ørene.

 

Tenk du kunne vært hekta på verre ting enn spill, Paradise Hotel eller Top Model for eksempel. Det er ikke ønskelig stimulans for hodet=)

[Rider of Reason]

og festinga tar av til tider av.

Kan være at det bare er meg, men jeg velger en coop-runde sammen med en kompis over det der any day. Complete waste of time, imo.

 

Kanskje er det et tengn på et "usunt" forhold til spill? Ikke vet jeg.

[Selioks]

Kan være at det bare er meg, men jeg velger en coop-runde sammen med en kompis over det der any day. Complete waste of time, imo.

 

Kanskje er det et tengn på et "usunt" forhold til spill? Ikke vet jeg.

 

Det kommer jo helt an på hva du foretrekker det : D

 

co-op er noe av det beste som har hendt spillindustrien tbh ^^

[Trono]

Luminies Live på Xbox Arcade får jeg aldri sove etter å ha spilt. Må være noe smått hypnotiserende med gameplayet der. Får musikken på hodet og blir bare liggende og tenke på spillet! Grusomt irriterende siden det ikke akkurat er noe spennende gameplay heller

 

Ellers tidligere så var jeg og en del venner ganske hekta på Anarchy Online for mange år siden. Hendte ofte at jeg drømte om det.

 

Men jeg tror ikke det er noe negativt med det. Kanskje tvert i mot. Jeg jobber som 3D artist og ofte kan jeg støte på tekniske problemer som jeg sitter og prøver å løse til langt utpå kvelden/natta. Har da ofte hendt at jeg har lagt meg, omtrent sovnet og så plutselig drømt en løsning. Da er det bare å hoppe ut av senga og prøve. Som regel fungerer det også!

 

Og så sovner jeg som en stein etterpå

Endret 11. februar 2010 av Tronotrond

[Nielsen75]

Så lenge det er innenfor rimelighetens grenser, og at det ikke går utover arbeidet, som Vaine påpeker, så ser ikke jeg noe problem med å dagdrømme om spill, spesielt når det er spill man er hekta på. Jeg gjør det selv hele tiden, spesielt når det er noe nytt jeg har skaffet meg.

 

Værre er det vel å sette seg bak rattet, og så begynne å dagdrømme om GTA-spillene.

Endret 11. februar 2010 av Lampelego

[xdrea]

Må innrømme at jeg har lett for å kjøre med litt høyere turtall etter en økt med GranTurismo

 

Det spillet som var "verst", var Diablo 2 da det ble lansert.. Det tok veldig mye tid.

[Craxmerax]

I det siste har jeg hatt det litt slik som Cloudemyx i Oblivion. Har sittet og tenket i etterkant på om da jeg gjorde det og det, om det var et lurt valg. Og så var det vel for et par uker siden at jeg skulle gjøre et oppdrag som jeg ikke helt husker hva var, men jeg husker at jeg ikke fikk det til. Senere på dagen så sa moren min at jeg måtte ta en datapause og da ble jeg sittende i to timer bare på å tenke ut hvordan jeg skulle gjøre det. Det var egentlig ganske kos fordi de to timene fløy bemerkelsesverdig fort ^_^

[Laland]

Nå kom jeg på en hendelse som skjedde en 8-9 år tilbake! Det var på mine besteforeldre sin hytte ved vannet på Eftang, Ula, i Sandefjord. Vi må kjøre et par kilometer i en skog for å komme til en parkeringsplass før vi må gå noen hundre meter til hytten - på stier og kratt. Dette var i min første Pokémon-fase, og når GameBoyen jeg lånte av en venn gikk tom for strøm, begynte jeg å late som om jeg møtte, fanget, trente og utviklet Pokémon i området rundt hytten! Jeg både var og er en levende Pokédex for de 250 første, og etter noen uker hadde jeg jaggu alle sammen. Husker når Charizarden min "kjempet" mot Zapdos. Det gikk såvidt. De fløy opp i luften, køllet på med "tordenbolter" og "flammekastere", helt til Charizard ble truffet av "thunder". Det var såvidt den klarte å fange Zapdos i en "fire spin" før "fire blast" og "seismic toss" endte det hele.

 

Det var awesome.

 

Noen vil kanskje påstå at jeg er gal etter å ha lest dette, men hey, jeg var 8-9 år gammel og hadde glemt legoen min hjemme!

Endret 11. februar 2010 av Laland

[Adriano]

Husker det ble mye dagdrømming om CS rundt vgs-tiden. Satt og tenkte ut taktikker og gunstige posisjoner til den store gullmedaljen. Nå for tiden går det mest i FM, og det kommer neppe til å slippe taket før jeg evt. slutter å spille serien. Tenker alltid på hvordan jeg kan forbedre taktikken, hvilke spillere som kan styrke laget, hvilke grep jeg kan gjøre når jeg ligger under, hvordan taktikken skal varieres utifra om jeg spiller hjemme eller borte, and the list goes on...

[NrNine]

Jeg kan huske når World of Warcraft ble lansert og jeg var med fra dag 1. "Heldigvis" gikk jeg bare på skolen på denne tiden for jeg satt sannsynligvis mesteparten av dagene å tenkte på hvilke quester og hvor mange levler jeg skulle klare når jeg kom hjem.

 

Husker også utallige timer i samtale med en kompis om 2vs2 taktikker på Wc3.

 

I dag så hender det også at jeg tenker på spill mens jeg gjør noe annet, men ikke i større grad enn jeg ville ha tenkt på hva som helst som er urelevant for det jeg driver med der og da.

 

Det er når jeg først setter meg ned å spiller det tar av for meg. Da forsvinner virkeligheten rundt meg og det som skjer på skjermen er alt fom finnes. Ikke i den grad at jeg ikke er å få kontakt med såklart, men får jeg sitte i fred å ro tømmes hode for alt og jeg lever meg helt inn i rollen som f.eks. Apokalyptisk ridder etter dommedag (Darksiders ) eller kommandør for romskipet Normandie

[frankpettersen_InnleggNO]

Jeg fikk selv et skikkelig flashback til GTA3 en gang. Det var semi-mørkt, og jeg kjørte gjennom et trangt parti på riksveien, hvor det var satt opp midlertidige betongblokker og autovern på hver side av kjøreretningen. Veistrekket var som tatt ut av en viss del av vice city, og plutselig så jeg alt fra fugleperspektiv, ala gta. Jeg tror jeg faktisk ga litt ekstra gass, for å se om jeg fikk teksten "insane superstunt flip bonus" rullende foran øynene..

 

 

Kaster samtidig inn en brannfakkel, og sier at det er usundt å tenke på spillopplevelser mens en er i "virkeligheten", ie på jobb eller sammen med venner og ikke diskuterer spill.

 

Tanken er at en bruker tid på å tenke på ting som ikke eksisterer; "dagdrømmer" er kanskje et beskrivende uttrykk. En gang i ny og ne er selfølgelig ok, men skjer det ofte kan det bli et problem.

Endret 11. februar 2010 av frankpettersen

[supremacyyy]

Altså. I natt drømte jeg om Bioshock 2. Jeg gjør ofte det, i grunn. Å drømme om spill. Er vel kanskje ikke så sunt.

 

Hvorfor ikke? Jeg mener, spill er jo en hobby som all annen. Jeg regner med at en som er like glad i bøker som du og jeg er i spill, drømmer tilbake til godboka si en eller annen gang i løpet av en lang arbeidsdag!

[mhm._InnleggNO]

.... et annet "problem" jeg har er at jeg tar meg selv i å tenke "R2" når jeg løper

[Obi von Knobi]

Hehe, jeg tenker "W + SPACE" (ME2)

 

På Saints Row spillene så er det et visst antall tagginger rundt om i verdenen. Du må tagge alle for å få en Achievement. Etter at jeg hadde jaktet på de en time eller to, (gadd ikke mer) så ble jeg alltid glad når jeg så tagging IRL. Men det har gitt seg litt nå

Endret 11. februar 2010 av Obi von Knobi

[FrankBjarne]

Jeg tenker også veldig mye over spilltaktikker. Når jeg raida som verst med shaman på wow tenkte jeg alltid på den beste dps rotasjonen jeg kunne finne. Etter ME1 tenkte jeg ofte over hvor heftig det hadde hvert med rom reiser og andre raser. Etter ME2 ble det akkurat det samme.

 

Morro det der med at man lever seg skikkelig inn i et spill. Du er ikke ekte gamer før dette hender på normalt basis

[Akrabra]

Kan innrømme det at når man er på jobb og det er rolig så vandrer tankene til andre ting, kanskje da spill, ting man skal gjøre, har gjort ,rekkefølger osv. Spesielt da med strategi spill og rollespill for min del.

 

Er ikke usunt etter min mening, det er kreativt, viser jo bare hvor langt fantasien din strekker, så lenge det ikke tar overhånd over deg.

[Respwner]

Er sånn selv jeg, tenker alltid mye på ting jeg har gjort nylig, så lenge det er noe jeg liker å bruke tid på.

Da jeg trente som mest tok jeg meg selv tenke på situasjoner på fotballbanen, finter jeg kunne bruke/ikke bruke eller drev skyggeboksing i fantasiland.

 

For min del er det i allefall helt naturlig, men det er nok stor variasjon fra person til person. Det er sunt å tenke, uansett hva man grubler på, men om sjefen blir like fornøyd hvis man sitter på jobben i drømmeland med et tomt blikk er en helt annen sak.

[Varrakk]

Jeg spiller EVE.

 

Svært mye av arbeidsdagen går til planlegging.

Siden jeg er blandt top-brass i alliansen, så er det mye

å holde seg oppdatert på. Sjekke kart for endringer, se

etter svakheter hos fiender som kan utnyttes.

Forumer skal leses, våre egne, motstanderes og felles.

 

Ofte at mine eve-forberedelser blir avbrutt av jobb og ikke motsatt. Men nå slutter jeg straks med EVE