Kvifor blir "Gamere" tråkket på?

[eirikol1]

Hei, eg er ein vanleg gamer, og eg føler meg trakka ned på fordi eg ikkje er med andre når dei er i slalombakken, eller noko slikt. Eg tenker at det er jo heilt på tryne at folk skal seie at du ikkje har noko liv fordi du liker å spele og fordi det er hobbyen din, also, her om dagen snakka kompisane mine om slalombakken og dei vill jo ha meg med men eg har null interesse for slalom eller snowboard, og då sa den eine til meg "Koffor kan du ikkje intresere deg for noko anna enn berre pc, og kvifor må du alltid sitte på den og ikkje vere med oss?" seffølgeleg var det jo snilt sakt av han, men om eg kunn sitter på datan og speler, så gjer eg det fordi det er min interesse, og dei går i bakken fordi det er deira interesse, eg intreserar meg for sykling, men i -6 C og snø er det litt vanskeleg å vere ute å sykkle, men kvifor seier folk at du er ein "no-Lifer" fordi du gjer det som intreserer deg?

 

Also, vist du sitter og ser på tv i nokre timar så er det jo ingenting gale med det fordi alle gjer det, men når man sitter å speler i nokre timar så er det gale! Kva er forskjellen med å sjå på tv og å spele på data? du er meir sosial på data enn på tvn vist du skjønner kva eg meiner. Eg er jo berre 14 år, men vist eg skulle forsette å spele til eg var 30? Korleis ville livet mitt vert då, ville det vert supert san som no, eller vill det bli heilt jævli. Det er jo det at du gjer det som intreserar deg og ikkje det som andre intreserar seg for, sant?

 

Korleis er egentleg ditt liv som "Gamer" er det heilt topp, eller er det heilt på trynet!? mitt er heilt på topp om sommaren men det er heilt på tryner om vinteren...

 

Også har vi jenter, kvifor har vi ikkje fleire "jente-gamere"? Det kjem jo fleire og fleire, men kvifor er det så stor forskjell på jenter og gutter når det gjelder data? Vist eg liksom nemner ordet "Operativ System" så ser nesten alle spørrande på meg! Det hadde vert så kjekt om fleire jenter hadde blitt med i samfunnet vårt! No veit eg seffølgeleg ikkje kor mange jenter det er her, men eg kan tenke meg at det er eit heilt klart fleirtall med gutter!

 

Takk

-Eirik

Endret 3. februar 2010 av .*'Eirik'*.

[Snurreleif]

Du stiller veldig "stereotypiske" spørsmål ang. Gameres såkalte rykte, om dette er alderen eller fordi du ikke helt ser den samfunnsmessige-tråden skal jeg ikke trekke konklusjoner om da det bare blir spekulasjoner.

 

Det er veldig klart at vennene dine kan stille spørsmål ved interessene dine når du prioriterer de gang på gang (som det kan virke at du gjør)i stedet for å bli med de ut og gjøre noe for å være med venner.

Man kan ikke "elske" alt her i verden, men noen gang må man bare gjøre mindre interessante ting for å kunne være med venner/kjærester eller lignende.

Du kan ikke bare cruise gjennom livet med å bare gjøre ditt og ingenting annet, da kan det fort bli ensomt.

 

Jeg får også inntrykk av at du har litt den samme sosiale-omgangskretsen jeg hadde da jeg vokste opp på bygda jeg kommer fra, mange "sports-hoder", men få eller ingen nerde-kompiser.

Det gjør såklart ting litt mer kompliserte, men er en fin mulighet for å bli en såkalt sosial-kameleon, som kan gli inn i de fleste sosiale-kretser lekende lett.

Det er ganske tungt til tider, men ingenting som du ikke kommer over.

 

Spørsmålet er selvfølgelig hvor mye du spiller, noe du definerer som lite spilletid blir fort ganske mye for noen som ikke har en interresse for spill selv, jeg mener:

Hvor mye høres ikke 3-4 timer om dagen ut når man bare sitter foran en skjerm?

Saken er at tiden går fort når man gjør noe man elsker, også når man spiller fotball f.eks.

 

Grunnen til at Gamere fort blir "utstøtt" er vel mye deres egen feil, når man tar valget om å sitte inne dag etter dag og spille spill så kan man veldig fort bli asosial og dermed svekke sine sosiale antenner, istedet for å være ute og prøve å finne noen likesinnede.

Noe av saken har vel også med "aksept" å gjøre, og det er hele denne nerdestatusen vi får (og påberoper oss selv) som kan gjøre Gamere litt irriterte til tider.

I en såpass lav alder som du er, så finnes det liten til ingen forståelse for andres valg av interresser (følte iallefall jeg som yngre), og det skal vanskelig gjøres å overbevise en hel sosial-klikk om at Gaming ikke er så ille, ihvertfall når de ikke spiller PC-Spill i det hele tatt selv.

 

Din livs-verdi er opp til deg selv å måle, du må gjøre det du interesserer deg for og ikke hva du tror er "riktig".

Ikke alle vil haike jorden rundt, ikke alle vil bli super-modell, og ikke alle vil sitte inne 4-5 timer om dagen og spille TV-Spill.

 

men kvifor seier folk at du er ein "no-Lifer" fordi du gjer det som intreserer deg?

 

De gjør det vel ikke bare fordi du har andre interresser enn deg, men fordi de føler at du kaster bort livet ditt med å sitte inne hele tiden.

Dette sies mest av folk som ikke selv har forstått at livs-verdien er hva man gjør det til, ikke hva man burde gjøre.

 

 

 

 

Livet mitt som Gamer er ganske bra, jeg spiller ikke så ofte og lenge som jeg gjorde før (mye pga samboer og andre prioriteter), men det betyr slettes ikke at jeg er mindre interressert i spill enn før.

Samboeren aksepterer hobbien (så lenge det ikke går utover hus-oppgaver, møter, avtaler e.l), og hun spiller faktisk litt selv fra tid til tid.

 

Ang. Jente-Gamer spørsmålet ditt så aner jeg desverre ikke, har vel veldig mye å gjøre med at på generelt grunnlag er interresse-feltene ganske så forskjellige.

 

 

 

Mine tips til deg er iallefall som følger:

 

Vær gjerne litt mer sosial, skaff deg venner (men ikke på feil grunnlag eller den typen du blir uvel av å være med), følg interressen din uansett hva som skjer, gjør det du føler for (så lenge du ikke bryter Norsk Lov såklart) og ikke ta fremtiden, og sorgen, på forskudd.

Gjennomsnitts-alderen på en Gamer i U.S.A. er faktisk 35 år, det er jo først når man blir voksen at man faktisk får god råd til hobbiene sine, og da er det også mye lettere å få bekjente da de ikke er like "kyniske" som yngre ungdommer (midtlivs-krisen som slår inn?), sånn som regel er mye mer kresne i sitt valg av venner.

 

 

Fortvil ikke, og ta livet, SOM DET FALLER SEG!

[AtleBer]

Alle jeg kjenner spiller og ingen er flau over det. De jeg er på lan med er som regel også de jeg drikker med i helgene. Mange av dem som ikke gjør noe annet enn å spille etter skolen. De er fortatt ikke spillnerder ifølge andre.

 

Jeg tror forskjellen er når man spiller istedenfor å gjøre andre tin du kunne gjort.

Som foreksempel holde seg inne hele helgen fordi mass effect 2 akkurat kom ut.

[Lakus]

Mye vil vel være avhengig av alder. Når man er 14-15 og oppover mot 18-19 er det vel mer forventet at man skal ut i skibakkene på vinteren og dra på stranda og feste på sommeren. Man stopper selvsagt ikke med dette med en gang man tipper 18-19, men det er som regel i den alderen at man begynner å roe seg litt ned igjen og ikke gjør alt -hele tiden.

 

Selv er jeg nå 20, og selv om jeg tidligere har hatt mine timer på ski, minutter i lufta og dager på stranda har jeg like hyppig bare vært hjemme og spilt. Som regel begynner ikke folk å klage på at jeg spiller før etter en god stund. Folk vet at jeg liker spill og de vet jeg gjerne tilbringer resten av dagen etter jobb med god mat og et godt spill. Når jeg da jobber fem dager i uka er det ikke rart at jeg gjerne kun kommer ut i helgene. Jobben krever sitt og som regel har jeg bare lyst til å slappe av når jeg kommer hjem.

 

Nå skal det jo sies at det ikke er meg ukjent at noen ber meg komme meg ut av hulen min, men det er som regel ikke fordi jeg spiller, men fordi jeg har en tendens til å glemme hvor lang tid som går og vips har noen uker passert uten at jeg har sett et vennlig fjes. Det har ikke noe med spillingen å gjøre, men jeg liker meg godt på egen hånd.

[Nesumar]

Er viktig å skape en balanse mellom den virkelige og den virtuelle verden, vil ikke si det er direkte sunt å bruke all din fritid på PC-spilling.

 

Nei, det er ikke rett å bli mobbet for noe man gjør men slik er det ofte når noen er litt "annerledes".

[Lexiboij]

I det siste (etter MW2 kom ut) har alt blitt snudd opp ned på skolen min. De som på død og liv ikke skal bruke en PC til annet en facebook og nettby er faktisk de som er "uttafor" De har ingenting å diskutere når alle andre diskuterer MW2. Like morsomt når han som mener han er perfekt og kulest av alle ikke har noe å snakke med andre om. Selv har jeg ikke opplevd noe slikt press etter at jeg startet på undomskolen. Meget fornøyd med andre ord. Sitter en del inne, men blir likeså akseptert av alle å har ikke blitt kalt nerd (e.l.) på leeeenge. Isåfall gir jeg noen blåflekker på armer og ben. B)

Endret 3. februar 2010 av Lexiboij

[eirikol1]

alos eg blir ikkje mobba eller noko, og eg speler ikkje 3-4 timer i strekk, men det er det at det er ingen "gamere" i bygda, sjølv om de påstår det, eg er ikkje mykje ute, men det er fordi eg kan ikkje fordra snø og kulde, men om sommaren sykler eg jo og holder meg aktiv, men det er liksom då de andre nerder seg foran pcn, med spel som RuneScape, har ein kompis med MW2 på data, og 2 som har på xbox, sjølv har eg det ikkje då (hakke peng...) men det er liksom den generelle greia med speling og at folk ser på oss som idioter og "no-lifers" o.s.v.

[Rider of Reason]

Wow trodde spill som fritidsaktivitet var blitt mer stuerent nå.

 

Kjenner meg egentlig ganske godt igjen i det du beskriver. Har alltid blitt sett på som sær, men det skyldes ikke bare spilling. Har gjennom hele oppveksten hatt helt andre interesser en det "alle andre" har, og da lett havnet litt utenfor, spesielt hvis man vokser opp i bygde-Norge hvor utvalget av omgangskrets ikke alltid er så stort.

 

Men det er som Snurreleif sier. Det er bare du som kan bestemme hvem du er, og hvordan livet ditt skal være. Så lenge du er fornøyd med deg selv og liker det du gjør så er det andre uvesentlig. Du kan ikke la andre diktere hvordan livet ditt skal være, da ender du bare opp som missfornøyd. Det er bedre at andre ser litt rart på deg, men du er fornøyd med den du er, enn at du går rundt og tilfredsstiller alle andre og hater hvert sekund.

 

Så gjør som Snurreleif sa, ta livet som det faller seg, og vær deg selv.

[AtleBer]

Men det blir litt tidlig for deg som fjortenåring og si at du er en "gamer 4 life" og at du ikke intresere deg for noe annet.(kanskje litt overdrevet men du skjønner) Såklart skal man ikke bryr seg om hva andre mener om deg og hva du gjør i fritiden, men det skader ikke å kanskje bli med ut i bakken en gang. Kanskje du faktisk liker det? Det er i nettopp den alderen du er i at du liksom "finne ut hvem du er".

 

Jeg husker da jeg var 14-15 så starta jeg spille veldig mye. Usunt mye.

Jeg slutta på fotball laget fordi jeg benka litt, og da bare ga jeg opp. Når folk spurte hvorfor sa jeg "fordi jeg gamer". Jeg skammet meg ikke noe fordi jeg så ingen ting galt med det. Jeg var liksom sikker på at det var det jeg ville være god til.

Nå har det forandra seg en del, og når jeg spiller så er det med venner over skype, fordi jeg mener spill nytes best når du spiller med andre:D

[Xifi]

Føler jeg har det bra, siden jeg går på videregående skole har jeg kommet meg "vekk" fra de Übertrenefolka siden de går på linjer som toppidrett og sånt.

Sport er også relativt seriøst på dette tidspunktet, det gidder jeg ikke. Så de fleste i klassa mi og resten av vennene mine bryr seg ikke om jeg spiller mer enn andre til tider, OG jeg sykler til skolen selv om det er -15 grader, tror ikke de akkurat synes det er passende å si at jeg burde kommet meg ut og trene og lignende greier da.

 

Trådstarter du er 14 år ettersom hva jeg forsto, ungdomsskolen vil jeg tro da. Her er det mange som er "ute på prøve" og de henger gjerne med folk som er lik seg selv eller folk de ser opp til, men ikke bry deg om det for det er vel for det meste foran andre folk de tøffer seg for at de sier det til.

 

De er ofte ikke noe bedre selv by the way.

[saladin waits for alice]

supert!

[LarZen]

Alle jeg kjenner er gamere enten på pc eller konsoller....heck tilogmed faren min på over 50 har en PS3 og pc til gaming. Blir ikke tråkket på av noen fordi jeg er en gamer...langt derifra...det er like normalt som å se på tv..bare mer populært.

 

 

[Phido78]

Det er fordi gamere er asosiale stuegriser med svette pølselabber av noen fingre som kliner det fleskete fettet som renner ned fra panna utover tastaturet og over flaska med den dovne halvannenliteren med cola.

Alt dette mens de myser gjennom et par colabunnbriller på en skjerm i et rom som selvsagt er helt mørkt utenom lysflimmeret fra nevnte skjerm.

Lukta av flere ukers intens gaming henger i tapeten som en fjortissjente på et boyband og er stram nok til at selv Dante måtte ha snudd i døra og heller blitt i sitt provisoriske helvete.

På nettet kaller de seg gjerne "Aragorn", "stormriderzz00rr" eller andre popkulturelle pompøse navn. Og det stopper jo ikke med det, neida! Dere gamere utgir dere for å være både kjekke og av det motsatte kjønn, gjerne backer dere opp påstanden ved å lage en avatar som får den samlede kvinnelige befolkning til å fremstå som Gro Harlem Brundtland på en dårlig hårdag.

Fysj og fysom!

[Wartom_InnleggNO]

Supert! Det er ingenting som hindrer deg i å trene og feste samtidig som du gamer så lenge du balanserer det hele.

[Nesumar]

Alt er mulig i live hvis man virkelig brenner for det og vil gjøre det, ingen kan bestemme hva du skal gjøre så lenge det ikke bryter loven.

 

Lev ditt liv slik du vil det, ikke la deg bli påvirket av andre.

[Villanden]

Jeg har aldri vært en hardkokt gamer som bare sitter inne og spiller, men har allikevel spilt en god del spill opp igjennom årene. Jeg var så heldig å ha mange kompiser som både likte å sitte i en kjellerstue en kveld og spille tekken, fotballspill, silent hill etc, og samtidig være aktiv ute i form av fotballspilling og en fest i ny og ne. Så man kan si at jeg fikk i både pose og sekk.

 

Nå som jeg har blitt eldre, så har spillingen blitt nedprioritert. Jeg kan finne på å sitte med et spill i mange timer når jeg er alene, men med en samboer rundt seg får man mindre tid til seg selv, og dermed blir det mindre spilling. Jeg klager ikke, for jeg får fortsatt spilt, men man må prioritere.

[DagensDag]

Jeg hadde problemer med dette før når jeg satt spilling foran venner. Etter at jeg fikk en liten åpenbaring om hvor mye jeg egentlig tilbrakte forran skjermen satt jeg en liten personlig regel. "Alt i livet ditt kommer foran gaming". Etter at jeg har kuttet ned på gaming har jeg sluppet utrulig mye refs fra venner og fra familie om gaming. Gaming er fint, men som regel så kan det suge deg inn og det kan bli en avhengighet som kan ødelegge for deg sosialt.

Endret 4. februar 2010 av DagensDag

[Spartapus]

Spill er uten tvil mer sosialt akseptabelt enn før, da det å spille i det hele tatt ble sett på som nerdete og man kunne bare glemme å bli oppfattet som "kul" hvis man satt med en Nintendo på kveldstid. Nå er gaming mainstream og derfor mer akseptabelt innenfor kulhetens hellige sirkel, men ikke uten forbehold; begynner man å prioritere spillingen over sosial omgang havner man fort i den gode gamle båsen. Det kommer også an på typen spilling; The Sims, Guitar Hero, Singstar og lignende sosiale spillkonsepter - ja til og med WoW til en viss grad - er nærmest blitt aksepterte av ungdomskulturens mainstream, men sitter man med et gammelt og obskurt taktisk rollespill som kanskje til og med er fanoversatt fra japansk, ja da er man så hinsides sosial aksept at det er ingen vei tilbake.*

 

*Basert på en sann historie

[NrNine]

Gaming livet mitt er herlig. Jeg bruker mye tid på å spille, men har likevel en fantastisk vennekrets av ikke-gamere og gamere, og et veldig bra sosialt liv. Jeg spiller/Ser tv i hvert ledige minutt, men disse tingene kommer ALDRI foran sosiale prioriteringer og plikter. Så jeg har i grunn funnet min gyldne balanse. Er mye ute på byen i helgene og kommer i god kontakt med alle og enhver. Samtidig kan jeg sitte hjemme å spille det samme spillet i opptil 5-6timer i strekk mer enn en dag i uka. Life is good!

[lordwolf]

Det er fordi gamere er asosiale stuegriser med svette pølselabber av noen fingre som kliner det fleskete fettet som renner ned fra panna utover tastaturet og over flaska med den dovne halvannenliteren med cola.

Alt dette mens de myser gjennom et par colabunnbriller på en skjerm i et rom som selvsagt er helt mørkt utenom lysflimmeret fra nevnte skjerm.

Lukta av flere ukers intens gaming henger i tapeten som en fjortissjente på et boyband og er stram nok til at selv Dante måtte ha snudd i døra og heller blitt i sitt provisoriske helvete.

På nettet kaller de seg gjerne "Aragorn", "stormriderzz00rr" eller andre popkulturelle pompøse navn. Og det stopper jo ikke med det, neida! Dere gamere utgir dere for å være både kjekke og av det motsatte kjønn, gjerne backer dere opp påstanden ved å lage en avatar som får den samlede kvinnelige befolkning til å fremstå som Gro Harlem Brundtland på en dårlig hårdag.

Fysj og fysom!

 

jeg må bare le av dette jeg er 183cm høy og veier 50.1 Kilo, så det med å ha pølsefingere, fett osv er helt feil

 

og jeg kaller meg Lordwolf som oftest hvorfor? fordi det er det det virkelige navent mitt betyr i følge behindthename.com

 

når jeg spiller spill så er de ca 50/50 av manlige og kvinnelige avatarer (når noe sånt er mulig å velge)