JuGeun Skrevet 25. september 2005 Skrevet 25. september 2005 Avsnittet om semikolon forklarer egentlig ingenting. Få frem bruksområdet, som i all hovedsak er å binde sammen helsetninger. Som huskeregel: brukes kun der det kan (rent grammatisk) stå et punktum (dog også ved sammensatte oppregninger, som er det andre bruksområdet). Du kan òg legge til et avsnitt om tankestrek, og forskjellen mellom dét og bindestrek (— vs. -). Her slurves det en del (blant annet i din egen fremstilling).
PelsJakob Skrevet 26. september 2005 Skrevet 26. september 2005 Man bruker heller ikke — som tankestrek på norsk. Det er den engelske varianten. På norsk bruker man –.
JuGeun Skrevet 26. september 2005 Skrevet 26. september 2005 - – — I stand corrected. Gikk litt feil i jakten på riktig tastekombinasjon på dette tastaturet.
ehs5 Skrevet 28. september 2005 Skrevet 28. september 2005 (endret) Argh. Ei i klassen argumenterer mot fire medelever og norsklæreren hennes og sier at mamma og pappa skal skrives med stor forbokstav. Hvorfor? Jo, hun sier at foreldrene dine er noen man bare har ett eksemplar av, og de skal respekteres. Eksempler: "Jeg ser på TV mens Mamma er på kjøkkenet." "Jeg var på fotballkamp med Pappa." Hun sier hun driter i om hva norsklæreren sier, hva som står i ordboka, dette er visst riktig norsk, ellers har man ikke respekt for foreldrene sine. Håpløst? Ja. Prove her wrong, please! Endret 28. september 2005 av ehs5
JuGeun Skrevet 28. september 2005 Skrevet 28. september 2005 Om ikke helt grammatisk korrekt mener jeg det er helt forsvarlig rent stilistisk. Man omtaler konkrete personer, en analogi kan trekkes til "Kongen", eller "Paven". Prinsippet som ligger bak er det samme, dog blir det noe annet om man bruker det i en mer generell vending. Om det er korrekt er én ting, men man trenger strengt tatt ikke følge alle regler til en hver tid, det kan gjøre språket langt mer personlig med slike løsninger.
Gjest Slettet-XHLacM Skrevet 8. oktober 2005 Skrevet 8. oktober 2005 Somm tat ut fra læreboka. Dete var nytigg.
srbz Skrevet 10. oktober 2005 Skrevet 10. oktober 2005 (endret) Prove her wrong, please! Egennavn skrives med stor forbokstav, fellesnavn skrives med liten. Er pappa egennavn? (en pappa - pappaen - pappaer - pappaene) edit: Cybbe har rett, men det bør du ikke si til henne Endret 10. oktober 2005 av surbz00r
Simen1 Skrevet 17. oktober 2005 Skrevet 17. oktober 2005 Genial tråd! Jeg vil bare live den litt opp igjen med den siste trenden på forumet: Skriving av ordet aldri med g: "aldrig". Det er ganske irriterende å se at denne skrivefeilen har blitt en stor farsott.
kdog Skrevet 17. oktober 2005 Skrevet 17. oktober 2005 Genial tråd! Jeg vil bare live den litt opp igjen med den siste trenden på forumet: Skriving av ordet aldri med g: "aldrig". Det er ganske irriterende å se at denne skrivefeilen har blitt en stor farsott. 5017525[/snapback] Det samme gjelder den forferdelige ende-t'en (endeligt, fantastiskt), som har spredd seg som orddeling i unge sinn. Mistenker stavangerdialekt som opphav for denne skrivefeilen.
Anonym123456789 Skrevet 17. oktober 2005 Skrevet 17. oktober 2005 Jeg får gjøre et lite forsøk på å måke denne diskusjonen hit, til riktig tråd. Det handler om og/å og om språkrådet.
ehs5 Skrevet 17. oktober 2005 Skrevet 17. oktober 2005 Om ikke helt grammatisk korrekt mener jeg det er helt forsvarlig rent stilistisk. Man omtaler konkrete personer, en analogi kan trekkes til "Kongen", eller "Paven". Prinsippet som ligger bak er det samme, dog blir det noe annet om man bruker det i en mer generell vending. Om det er korrekt er én ting, men man trenger strengt tatt ikke følge alle regler til en hver tid, det kan gjøre språket langt mer personlig med slike løsninger. 4923032[/snapback] Er forsåvidt enig, og skjønner hva du mener, men det er idiotisk å gjøre det når hun VET at hun vil få feil på en prøve på det. Men fint, jeg hadde rett om at det ikke er korrekt norskt.
Big SturL Skrevet 22. oktober 2005 Skrevet 22. oktober 2005 (endret) Mulig dette har blitt tatt opp før, men du har ikke nevnt det, så... Du kan skrive ned reglene om subjektiv og obejektiv form av personligpronomen. Dvs, han og ham, hvor "han" er subjektiv, og "ham" er objektiv Feil: Han gjorde det mot han. Riktig: Han gjorde det mot ham. Men dere må simpelthen være enig med meg her. Den største feilen som blir begått på norske forum er stavelsen av ordet "hvis". I 90% av tilfellene skriver folk feil. Former som "vis" og "visst" er de vanligste. Visst er vel en slags fortidsform og kondisjonalisform av ordet "å vite". Hehe, digger den der "Hvem skjermkort er best". Holdt på å dette av stolen:) Kan vi få inn alle ordklassene? Skulle gjerne lære de igjen! Endret 22. oktober 2005 av Big SturL
Anonym123456789 Skrevet 22. oktober 2005 Skrevet 22. oktober 2005 (endret) "Syntes" (hvor søren kommer den t-en fra?) i stedet for "synes" er noe av det mest irriterende, forresten. "Syntes" er fortidsform! Jeg har ikke sjekket om det er nevnt i guiden, hehe. Endret 22. oktober 2005 av ehasl
HolgerL Skrevet 23. oktober 2005 Forfatter Skrevet 23. oktober 2005 Mulig dette har blitt tatt opp før, men du har ikke nevnt det, så... Du kan skrive ned reglene om subjektiv og obejektiv form av personligpronomen. Dvs, han og ham, hvor "han" er subjektiv, og "ham" er objektiv Feil: Han gjorde det mot han. Riktig: Han gjorde det mot ham. 5043623[/snapback] Jeg legger det til nå. Kan vi få inn alle ordklassene? Skulle gjerne lære de igjen! 5043623[/snapback] Det er en god idé, men jeg har ikke tid til å gjøre det selv. Jeg håper kanskje noen andre føler et kall.
Codename_Paragon Skrevet 26. oktober 2005 Skrevet 26. oktober 2005 Hehe, digger den der "Hvem skjermkort er best". Holdt på å dette av stolen:)5043623[/snapback] Oppfølgeren "hvemses?" er jo også snedig. Jeg tror det er et misslykket forsøk på ekstrapolering, akkurat som "demses". Det minner meg om poden som lære at katt er "pus" og hare var "harepus". Da måtte kanin helt klart bli "hoppepus".
834HF42F242 Skrevet 3. november 2005 Skrevet 3. november 2005 Éi fristerinne hadde møtt opp på kampen. (Her påpeker vi mengden av fristerinner, nemlig 1) På bokmål brukes "en" normalt sett både for hun- og hannkjønn; det gjelder også for tallord. "Ei" brukes for hunnkjønn på nynorsk.
HolgerL Skrevet 4. november 2005 Forfatter Skrevet 4. november 2005 Vel, siden det strengt tatt er et ord også i bokmål tok jeg det med. Men, jeg skal også innrømme at det egentlig ikke trenger å være med i guiden.
Bandidos-Pelle Skrevet 5. november 2005 Skrevet 5. november 2005 Du kan skrive ned reglene om subjektiv og obejektiv form av personligpronomen. Dvs, han og ham, hvor "han" er subjektiv, og "ham" er objektiv Feil: Han gjorde det mot han. Riktig: Han gjorde det mot ham. 5043623[/snapback] Mulig jeg tar feil, men han/ham-fenomenet har blitt valgfritt, mener jeg å ha lest. Altså, man kan derfor skrive: "Han gjorde det mot han", uansett hvor udugelig det høres ut. Han/ham er sidestilt i objektsform, er min påstand.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå