Gå til innhold

Føler du deg "Rævpult" av politikerne - del dine Frustrasjoner og Synspunkter her!


Anbefalte innlegg

Herlige bilder:

320x.jpg

320x.jpg

320x.jpg

 

Og her det beste bildet, som jeg kaller "Stor i kjeften". Passer perfekt til Dagbladet artikkelen:

 

320x.jpg

 

Jens har doblet gjelden med 100 milliarder kroner

 

 

960x.jpg

SKJELTE UT KJELL MANGNE BONDEVIK: - Bondevik har satt rekord i bruken av oljepenger. Han har klart å få til et underskudd på 100 milliarder kroner i generasjonsregnskapet. Når han får til dette på fire år, bør han ikke forsøke å belære andre om hva som er ansvarlig, sa Jens Stoltenberg under Arbeiderpartiets landsmøte 8. april 2005. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET

 

Etter fem år med de rødgrønne er statens gjeld til de framtidige generasjonene doblet til 200 milliarder kroner.

 

503x.jpg

 

FIKK KJEFT AV JENS: På landsmøtet i Arbeiderpartiet våren 2005 gikk Ap-leder Jens Stoltenberg til angrep på daværende statsminister Kjell Magne Bondevik. Foto: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADET

 

 

 

(Dagbladet): Etter fem år i regjeringen viser tall Dagbladet har fått fra Finansdepartementet at underskuddet i generasjonsregnskapet har doblet seg under den rødgrønne regjeringstiden.

 

Ifølge generasjonsregnskapet, som viser Norges fremtidige utgifter og inntekter, er underskuddet i 2010 cirka 200 milliarder kroner regnet om til dagens verdi. Dersom skattenivået ikke skal økes for barn og barnebarn, bør derfor det offentlige budsjettet kuttes med - eller skattene økes med - om lag 10,5 prosent.

 

Skjelte ut Bondevik

Dette rimer dårlig med Stoltenbergs kritikk av sin forgjenger da han ba folket om tillitt til å lede den første rødgrønne regjeringen. På landsmøtet i Arbeiderpartiet våren 2005 gikk Ap-leder Jens Stoltenberg til angrep på daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF).

 

- Bondevik har satt rekord i bruken av oljepenger. Han har klart å få til et underskudd på 100 milliarder kroner i generasjonsregnskapet. Når han får til dette på fire år, bør han ikke forsøke å belære andre om hva som er ansvarlig, sa Jens Stoltenberg 8. april 2005.

 

I dag blir Dagbladet bedt om å ta kontakt med Finansdepartementet når vi forsøker å få en kommentar fra Statsministerens kontor.

 

- Vil skatte folk i hjel

- De som ikke holder orden i generasjonsregnskapet vil komme til å skatte folk i hjel om ett par tiår, sier statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva (SV), til Dagbladet.

 

- Sløser regjeringen med arven til barna våre?

 

- Nei. Tre av årene vi har sittet i regjering har vi brukt mindre oljepenger enn avkastningen av fondet. Men vi har hele tiden varslet at vi ville bruke mer i dårligere tider. Og det har vi også gjort, sier Schjerva.

 

Han forsvarer pengedrysset i det siste statsbudsjettet.

 

- Riktig å bruke mer oljepenger

- Det var riktig av oss å bruke mer oljepenger i kriseåret 2009, for framtidig arbeidsledighet vil koste oss enda mer, sier Schjerva.

 

Han varsler likevel at det nå er på tide å stramme inn igjen og slipe kutteknivene.

 

- Hvis vi tærer for mye på Norges formue vil det bli mindre igjen til de som er etter oss. Det betyr at vi må stramme inn på oljepengebruken, sier Schjerva.

 

Dermed varsler regjeringen innstramninger i Statsbudsjettet for 2011 som vil bli lagt fram tirsdag 5. oktober.

 

Økt skatt for framtidige generasjoner

- Hvis vi ikke gjør noe vil vi levere ett inndekningsbehov som fører til sterk økning av skatter for framtidens generasjoner. Og det vil være skatteinntekter de må bruke for å dekke opp for de disposisjoner vi gjør i dag, ikke til nye tiltak som sin generasjon måtte ønske å sette i gang, sier statssekretæren.

 

I likhet med flere europeiske land har Norge en underfinansiering av vår velferdsstat.

 

- En viktig forskjell er at vi tærer på formuen mens andre land må ta opp lån for å finansiere utgiftene. Dermed har vi litt bedre tid på oss, sier Schjerva.

 

En av de største utfordringene for den norske velferdsstaten er den økte andelen eldre i befolkningen.

 

Mer penger til eldre

- En stadig større andel av utgiftene våre vil gå til andelen av befolkningen som er over 67 år. Dette betyr at en stadig større del av utgiftene vil gå til pensjoner, omsorg og helsetjenester, sier Schjerva.

 

Da blir det viktig å prioritere ting som kan skape framtidige verdier som forebygging av helseproblemer, utdanning og barnehager, sier statssekretæren.

 

- Vi må prioritere utgifter som kan gi økt inntekter i framtiden som utdanning og infrastruktur, sier Schjerva.

 

Udentonert skattebombe

Schjerva kritisere Fremskrittspartiet for å etterlate kommende generasjoner med en udetonert skattebombe.

 

- De som ikke holder orden i generasjonsregnskapet vil komme til å skatte folk i hjel om ett par tiår, sier han.

 

- Det er vel akkurat det opposisjonen ville anklaget dere for å gjøre?

 

- Nei. Generasjonsregnskapet forteller hva som skjer derom årets budsjett videreførers.2009 og 2010 var unntaksår på grunn av finanskrisen. Allerede i revidert budsjett i vår reduserte vi oljepengebruken med 17 milliarder kroner og vi har sagt at vi skal tilbake til å bare bruke avkastningen fra fondet raskest mulig. Jeg er trygg på at vår politikk vil føre til en reduksjon i regnskapet, sier Schjerva.

 

- Så målet er null?

 

- Målet er balanse i generasjonsregnskapet. Mesteparten av dette må komme gjennom arbeidslinja. Arbeid for aller er ikke bare viktig for den enkelte, men også for bærekraftige offentlige finanser. Flere i arbeid gir lavere trygdeutgifter og høyere skatteinntekter, sier statssekretæren.

 

 

Generasjonsregnskapet

 

Formålet med generasjonsregnskap er å belyse de generasjonsmessige fordelingsvirkningene av å videreføre dagens budsjettpolitikk, når en tar hensyn til demografiske utviklingstrekk og de forpliktelsene som er innebygd i dagens folketrygdsystem. Beregningene tar utgangspunkt i den langsiktige budsjettskranken for offentlig sektor. Denne innebærer at utbetalinger i form av overføringer og forbruk over tid må finansieres ved skatteinntekter fra dagens og framtidige generasjoner, eller ved å trekke på den formuen offentlig sektor disponerer. Et eventuelt underskudd i den langsiktige budsjettbalansen indikerer at inntektene må økes eller utgiftene reduseres nå eller i framtiden. Alternativt vil et overskudd indikere at det er rom for et høyere offentlig konsum, lavere skatter eller høyere overføringer i dag, uten at dette krever innstramminger i framtiden.

 

Kilde: Finansdepartementet.

Endret av G
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Vi tok jo imot amerikanere, som ga oss olje-"know how". Uten den hadde vi ikke vært det samme her oppe i det kalde nord.

[...]

Det finnes mange kultiverte nasjoner å velge blant. Vi hadde ikke vært det samme uten en kontaktflate mot disse nasjonene. Tenker på:

 

- maskiner, teknikk og kunnskap

- feriedestinasjoner

- handel med nasjoner

Du må klare å skille mellom storskalas fremmedinnvandring (som har foregått i Norge siden 90-tallet) og kunnskapsveksling (som har foregått i Norge siden bronsjealderen).

 

Og i tillegg til været, så er mange nordmenn ganske kalde av seg. Nei, da er det triveligere med en; la oss si en italiener.
Trist å høre at du har et slikt forakt for din egen folkegruppe.

 

Dessuten har jeg møtt mange hyggelige utlendinger fra ymse nasjoner. Skal en svartmale disse også som kriminelle og alt det der andre?
Nei. Man skal se på det store bildet og veie det man mister opp mot det man vinner.
Lenke til kommentar

Ønsker å dele det opp litt:

 

1. Vi trenger arbeidskraften invandrerne tilbyr. Noen av dem har også høy utdannelse og de kan da bidra til å utvikle Norge. Dessuten vil noen av disse menneskene komme med kritikk av janteloven og kanskje bidra til at janteloven reduseres i sin kraft. Mange utlendinger er positive individer som sprer sine gode kvaliteter omkring seg.

 

2. Noen flyktninger tar vi også, og da kan man få mye rart på kjøpet.

 

3. EU sin Schengenavtale gjør at vi ufrivillig får mye "dritt" fra land som f.eks. Romania. Alle rumenere er ikke onde kriminelle og tyver, så er det også nevnt. MEN, vi får også sannsynligvis en mye større andel som ikke viser igjen i avisartikler som er normale, høflige og greie mennesker.

 

4. Vi får på godt og vondt innflytelse fra deres kultur. Å skulle grave hode ned i sanden og tro at en kan stoppe denne innflytelsen blir for dumt.

1. Det er tre typer innvandring. Det er kunnskapsinnvandring/arbeidsinnvandring, altså de som kommer inn fordi Norge trenger dem. Familiegjenforening, de som kommer inn fordi de har familie i Norge og asylinnvandring, de som kommer inn fordi vi synes synd på dem. Kunnskapsinnvandring er det ingen som ønsker å begrense. Det er i all hovedsak asylinnvandring og familiegjenforening man ønsker å begrense og de har ikke høyere kunnskapsnivå. Ikke i nærheten.

 

Og de som kommer inn er svært venstrevridde av seg, så janteloven kommer til å være like sterkt fra dem. Men det som skjer er at folk blir mer høyrevridde når det sosiale fibret bryter sammen.

 

2. Hvis vi absolutt skal ta imot asylinnvandring, hvorfor kan vi ikke erstatte asylinnvandring med flyktninger. Da vet vi ihvertfall at de er på flukt. Men som sagt tidligere det er mye mer effektivt å hjelpe dem i hjemlandet, eller nabolandet. Vi kan ikke hjelpe en promille en gang, ved å slippe dem inn i Norge. På tross av at det er mindre effektivt, så vil asylinnvandring også føre til at de tar med seg problemene fra hjemlandet sitt til Norge.

 

3. Schengen har vel egentlig ikke skapt så mye problemer enda og det gir oss mye positiv arbeidskraft fra f.eks. Polen. Men om den gjør det, bør vi gå ut av schengen og lage individuelle avtaler med uproblematiske land.

 

4. Hvordan er det å grave hodet ned i sanden å redusere asylinnvandringen. Her i NZ tar vi imot 750 per år. Men innvandringen er høy fordi det er mange som kommer hit med høy utdannelse. Her i Auckland er hvite en minoritet, og 65% er hvite i New Zealand. I Norge er ca 95% hvite og til og med i Oslo ligger det på 80%. Stikker kiwier hodet ned i sanden? Eller handler det om noe annet, at man bør ha en god innvandringspolitikk som ikke truer Norges fremtid.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Forakt for egen folkegruppe?

 

Jeg liker ikke alle nordmenn. Det behøver jeg ikke heller. Men jeg synes det blir en drøy påstand at jeg har forrakt for hele Norges befolkning. Det er forskjell på å peke på egenskaper som gjerne gjør seg gjeldende i den norske befolkningen og det å generalisere for å påstå at jo sånn er det.

 

Men jeg har min oppfatning av nordmenn, og du har sikkert din oppfatning av samme folkegruppe. Ingen individer er like hverandre, selv om mange av dem kan ha likhetstrekk.'

 

Stikker kiwier (New Zealandere) hode ned i sanden?

 

Jeg vet ikke. Kjenner ikke særlig mange kiwier. Skulle ønske jeg kjente mange flere, for det er ett land jeg skulle ønske å besøke, eventuellt bodd i for noen år.

 

Vi kan gjerne se på innvandringspolitikk. Men, det jeg har påpekt er hvordan folk som er for en strammere innvandringspolitikk gjerne svartmaler situasjonen så til de grader. Overdrivelser skjer i mange retninger, også når en snakker om temaet innvandring.

 

Å stikke hode ned i sanden er en mentalitet. Det første slike mennesker gjør er å svartmale med å si uff så fælt ditt og datt med disse utlendingene. Spesiellt mørkhudete (ikke sant?).

 

Så stikkes hode ned i sanden for hvilke positive bidrag de samme utlendingene gjerne ofte kommer med for nasjonen Norge.

 

Jeg har en gammel nabodame som er på vei til å bli senil. Jeg har også en muslimsk nabo som jeg kjenner godt. Dessverre har denne mannen fått politiet på døren, med beskjed om å pakke sakene sine på grunn av ekteskapsbrudd som skjedde for tidlig i forhold til regelverket. Grunnlaget for skilsmissen er hans anliggende, altså ikke mitt anliggende.

 

Den gamle nesten senile damen svarte meg: Godt å bli kvitt ham, når jeg fortalte henne om utvisningen. Jeg lot henne sitte med det svaret, selv om jeg synes det var en forkastelig holdning.

 

Slik jeg kjenner ham, er han en hardt arbeidende person som har fine verdier. Han er godt tilpasset samfunnet i Norge, og prater flytende norsk. Norge mister her en hardt arbeidende og integrert arbeider. Men, i rettslige spørsmål skal en jo ikke forskjellsbehandle, så da blir det utvisning. Noe jeg ikke har problemer med å forstå at myndighetene da selvfølgelig gjennomfører. Ikke preker han religionen sin på oss andre som kjenner ham. Han gjør bare sitt innenfor religionsfrihetens rammer.

Endret av G
Lenke til kommentar

Ser ut til at disse politikerne ikke har helt rent mel i posen sin:

 

Riis-Johansen må inn på teppet

 

 

riis-johansen_76_78280916x9.jpg

Foto: Erlend Aas / Scanpix

 

 

Terje Riis-Johansen må trolig inn på inn på teppet til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite.

 

Årsaken er om pengestøtten Sp har fått fra kraftselskapene, melder VG Nett.

 

- Jeg synes det er vanskelig å forstå hvordan olje- og energiministeren er den eneste som ikke har visst om denne pengestøtten, sier komiteleder Anders Anundsen (Frp) til VG Nett.

 

Frp-toppen jobber nå med et brev til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite. Deretter vil Riis-Johansen måtte svare på brevet. I neste innstans tyder mye på at Riis-Johansen må stå skolerett for Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite.

 

- Etter de siste avsløringene så er det nok flertall for at han må svare for seg, sier Anundsen til NA24.no

 

Torsdag ble det kjent at Terje Riis-Johansen (Sp) ga konsesjon til en omstridt vindmøllepark samtidig som Senterpartiet visste at de ville få penger fra Troms Kraft. Det var i november 2008 at Senterpartiet ble orientert om at det skulle få 200.000 kroner i støtte fra Troms Kraft, skriver Dagens Næringsliv.

 

23. november samme år avviste olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) klager fra reineiere, to aksjonsgrupper og Miljøvernforbundet på NVEs tildeling av konsesjon til Troms Kraft for bygging av vindmølleparken Fakken på Vannøya utenfor Tromsø.

 

- Verken statsråden eller den øvrige politiske ledelsen i departementet var kjent med midlene Troms Kraft hadde gitt til Senterpartiet, heller ikke planene om dette. Spørsmål om habilitet var derfor ikke relevant i forbindelse med saksbehandlingen i departementet, sier statssekretær Sigrid Hjørnegård.

 

Et annet energiselskap, Eidsiva Energi, ga i fjor 500.000 kroner til Senterpartiet. Selskapet fikk i år konsesjon til å drive fjernvarmeanlegg på Gjøvik.

 

Riis-Johansen sa i forrige uke til NTB at han var ukjent med at Senterpartiet hadde fått penger fra Troms Kraft og Eidsiva Energi.

 

- Jeg kjente ikke til tilskuddene som ble gitt til Senterpartiet fra Eidsiva og Troms Kraft. Habilitet har derfor ikke vært et tema i behandlingen av saker som angår disse to selskapene, sa Riis-Johansen.

 

Endret av G
Lenke til kommentar
Å stikke hode ned i sanden er en mentalitet. Det første slike mennesker gjør er å svartmale med å si uff så fælt ditt og datt med disse utlendingene. Spesiellt mørkhudete (ikke sant?).
Så "hodet-ned-i-sanden"-mentaliteten er ensbetydende med skepsis til innvandring?

 

Så stikkes hode ned i sanden for hvilke positive bidrag de samme utlendingene gjerne ofte kommer med for nasjonen Norge.
Du har enda ikke forstått at dette ikke dreier seg om enkeltpersoner?

 

Slik jeg kjenner ham, er han en hardt arbeidende person som har fine verdier. Han er godt tilpasset samfunnet i Norge, og prater flytende norsk. Norge mister her en hardt arbeidende og integrert arbeider. Men, i rettslige spørsmål skal en jo ikke forskjellsbehandle, så da blir det utvisning. Noe jeg ikke har problemer med å forstå at myndighetene da selvfølgelig gjennomfører. Ikke preker han religionen sin på oss andre som kjenner ham. Han gjør bare sitt innenfor religionsfrihetens rammer.
Jeg har aldri lagt merke til noen som har påstått at "alle muslimer er voldelige trygdesnyltere". Det forandrer likevel ikke det faktum at Norge er godt på vei til å bli et islamsk land innen dette århundret.
Lenke til kommentar

Ønsker å dele det opp litt:

 

1. Vi trenger arbeidskraften invandrerne tilbyr. Noen av dem har også høy utdannelse og de kan da bidra til å utvikle Norge. Dessuten vil noen av disse menneskene komme med kritikk av janteloven og kanskje bidra til at janteloven reduseres i sin kraft. Mange utlendinger er positive individer som sprer sine gode kvaliteter omkring seg.

 

2. Noen flyktninger tar vi også, og da kan man få mye rart på kjøpet.

 

3. EU sin Schengenavtale gjør at vi ufrivillig får mye "dritt" fra land som f.eks. Romania. Alle rumenere er ikke onde kriminelle og tyver, så er det også nevnt. MEN, vi får også sannsynligvis en mye større andel som ikke viser igjen i avisartikler som er normale, høflige og greie mennesker.

 

4. Vi får på godt og vondt innflytelse fra deres kultur. Å skulle grave hode ned i sanden og tro at en kan stoppe denne innflytelsen blir for dumt.

1. Det er tre typer innvandring. Det er kunnskapsinnvandring/arbeidsinnvandring, altså de som kommer inn fordi Norge trenger dem. Familiegjenforening, de som kommer inn fordi de har familie i Norge og asylinnvandring, de som kommer inn fordi vi synes synd på dem. Kunnskapsinnvandring er det ingen som ønsker å begrense. Det er i all hovedsak asylinnvandring og familiegjenforening man ønsker å begrense og de har ikke høyere kunnskapsnivå. Ikke i nærheten.

 

Og de som kommer inn er svært venstrevridde av seg, så janteloven kommer til å være like sterkt fra dem. Men det som skjer er at folk blir mer høyrevridde når det sosiale fibret bryter sammen.

 

2. Hvis vi absolutt skal ta imot asylinnvandring, hvorfor kan vi ikke erstatte asylinnvandring med flyktninger. Da vet vi ihvertfall at de er på flukt. Men som sagt tidligere det er mye mer effektivt å hjelpe dem i hjemlandet, eller nabolandet. Vi kan ikke hjelpe en promille en gang, ved å slippe dem inn i Norge. På tross av at det er mindre effektivt, så vil asylinnvandring også føre til at de tar med seg problemene fra hjemlandet sitt til Norge.

 

3. Schengen har vel egentlig ikke skapt så mye problemer enda og det gir oss mye positiv arbeidskraft fra f.eks. Polen. Men om den gjør det, bør vi gå ut av schengen og lage individuelle avtaler med uproblematiske land.

 

4. Hvordan er det å grave hodet ned i sanden å redusere asylinnvandringen. Her i NZ tar vi imot 750 per år. Men innvandringen er høy fordi det er mange som kommer hit med høy utdannelse. Her i Auckland er hvite en minoritet, og 65% er hvite i New Zealand. I Norge er ca 95% hvite og til og med i Oslo ligger det på 80%. Stikker kiwier hodet ned i sanden? Eller handler det om noe annet, at man bør ha en god innvandringspolitikk som ikke truer Norges fremtid.

 

du glemte arbeidsinnvandring, meste parten av innvandrere i Norge er jo faktisk Svensker

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

960x.jpg

 

Rart at Hardware.no ikke har fått med seg denne nyheten ennå! :hmm: Kjempeaktuellt for oss som frekventerer hardware.no og diskusjon.no

 

Nå blir det moms på Spotify, ebøker og spill

 

 

Dårlig nytt for deg som handler på nett fra utlandet.

 

Som ventet foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2011 at det innføres merverdiavgift på kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet.

 

Dermed blir det moms på utenlandske musikktjenester som Spotify, på e-bøker og e-magasiner, på programvare, spill og andre underholdnings-produkter som kjøpes for nedlasting fra nettet.

 

ELEKTRONISKE «tjenester», som de mektige byråkratene i Finansdepartmentet ynder å kalle kulturen når den lagres og transporteres som bits og bytes, får altså moms fra utlandet for å hindre konkurransevridning i favør av utenlandske aktører - i stedet for at regjeringen for eksempel gjør norske ebøker og andre digitalt distribuerte kultur- og medieprodukter momsfrie.

 

Slik får forslaget også en viktig kulturpolitisk dimensjon:

 

Langtidseffekten av at departmentet reduserer elektronisk distribuert kultur til en «tjeneste», og for eksempel innkrever moms for et digitalt eksemplar av Jonathan Franzens siste roman, eller et elektronisk abonnement på New York Times, kan fort bli at også norske kultur- og medieprodukter som i dag er momsfrie, som aviser og bøker, pålegges moms når de utvikles som elektroniske produkter for salg.

 

HER ER DET jo snakk om flere kulturprodukter som ennå ikke omsettes av de norske aktørene - som nettopp venter på en avklaring av momsspørsmålet.

 

FINANSDEPARTEMENTET ser for seg en ordning som tilsvarer den våre EU-naboland Sverige og Danmark har innført. Der må alle utenlandske aktører som ikke har egen virksomhet i landet, registrere seg i et eget merverdiavgiftsregister. Det er leverandørene som får ansvaret for å innkreve momsen, som en del av transaksjonen, og så innbetale denne til den norske staten. Ordningen skaper med andre ord ingen praktiske problemer for norske forbrukere som handler elektroniske kulturprodukter i utlandet.

 

Rent bortsett fra at produktene blir dyrere.

 

Oppdatert: Jeg er blitt kontaktet av statssekretær Roger Schjerva i finansdepartementet, som helt korrekt påpeker at det ikke nødvendigvis er slik at hele momsbelastningen veltes over på forbrukeren i et konkurranseutsatt marked. Det bestemmer den enkelte forhandler. Jeg har derfor valgt å endre formuleringen «rent bortsett fra at produktene blir 25 prosent dyrere» i avsnittet over.

 

Ordningen skal ikke tre i kraft før juli 2011. Du har med andre ord fortsatt en del måneder på deg til å handler momsfritt, fordi det, som departementet skriver, «tar noe tid å få på plass de praktiske og tekniske forhold for en slik forenklet ordning».

 

Hvordan et slikt momsregister skal virke i praksis, uten at forbrukere og kreative netthandlere finner smutthull, sier departementet lite om.

 

Effekten et prispåslag vil ha på forbrukernes syn på piratkopiering, har trolig heller ikke stått sentralt i departementets diskusjoner.

 

FOR NORSKE ehandelsaktører som selger elektroniske produkter for nedlasting og streaming, er forslaget selvsagt en god nyhet.

 

Musikktjenesten Wimp har for eksempel måttet leve med norsk moms, mens den internasjonale markedslederen Spotify har kunnet operere momsfritt mot sine norske kunder. Det blir det nå slutt på.

 

Men det som er bra for Wimp og andre norske aktører, er ikke nødvendigvis bra for det norske kulturforbruket. Mens finansdepartementet ser det som sin oppgave å innkreve avgifter, bør det være en kulturpolitisk oppgave å stimulere til et størst mulig forbruk av kultur. Ved å kaste alt fra dataspill og programvare, via ebøker og magasiner, til abonnementsaviser på nett, opp i en container som kalles momsbelagte «tjenester», gjør departementet det vesentlig dyrere å være internasjonalt orientert kulturkonsument - og legger samtidig føringer for vår nasjonale kulturpolitikk.

 

I en pressemelding påpeker IKT-Norge at forslaget også har en negativ miljøeffekt, ved å gjøre det dyrere å kjøpe digitale produkter som ikke har negative miljømessige produkjsons- og distribusjonseffekter.

 

OM FRIBELØPET på 200 kroner som gjelder ved kjøp fra utlandet i dag, også vil gjelde for elektroniske tjenester, er foreløpig uklart.

 

 

Må si meg enig :thumbup: med debattant fra Dagbladet.no :

Grunde Løvoll sa:

Tidenes mest skattekåte regjering?

 

Fantastisk. De fant noe nytt å skattlegge!

 

Men hva med å harmonisere med EU? Har man betalt mva. i (EU) landet varen eller tjenesten er kjøpt i så slipper man å betale mva ved import til Norge? Og hva med den latterlige 200 kr. grensen på egenimport?

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
  • 4 måneder senere...

Forsvarer monstermastene

 

978x.jpg

 

 

Forsvarer monstermastene

Terje Riis-Johansen gravlegger SVs drøm om sjøkabel.

 

(Dagbladet): Hardanger-ordførerne raser etter at det i morgentimene på NRK i dag ble klart at Terje Riis-Johansen og resten av regjeringen går inn for de mye omstridte mastene over Hardanger.

 

Under dagens pressekonferansen, som startet kl.14.00 i dag, bekreftet Riis-Johansen at det nå blir kraftlinjer mellom Sima og Samnanger.

 

Gravlegger sjøkabel

 

Dermed gravlegger regjeringen sjøkabel som alternativ for dette området.

 

Avgjørelsen kommer bare åtte dager etter høringsfristen, og seks dager siden SVs stortingsgruppe gikk inn for sjøkabel. Men SV har gitt opp kampen og tapt til fordel for Ap og Sp i regjeringen.

 

Statnett har dermed fått konsesjon til å sette i gang prosjektet slik at kraftlinjene står ferdig allerede i 2012.

 

- Dette er et godt bidrag til å få fram flere fornybare prosjekter i området, sa Riis-Johansen under pressekonferansen.

 

For lite strøm

 

Olje- og energiministeren utelukker ikke at regjeringen vil legge sjøkabel andre steder i framtida, men for Bergens-området haster det med å få på plass kraftlinjene.

 

- Tilgjengelig vinterkapasitet er betydelig lavere enn før. Det betyr at vi har et området med et stort behov for import av strøm vinterstid. Det er også grunnlaget for min bekymring for dette området, sa Riis-Johansen.

 

Alvorlig i 2013

 

- Med kaldt vær og høyt forbruk vil vi allerede i 2013 være på minussiden og utviklinga er svært alvorlig, vil jeg si, sa Riis-Johansen om situasjonen uten de planlagte kraftlinjene.

 

- Dette viser hva slags utfordringer vi har i området.

 

Mer fornybar energi

 

Riis-Johansen mener det er grunnlag for produksjon av hele 1 TWH med fornybar strøm i området, når den nye kraftlinja er opp og går.

 

- Sima Samnanger er definitivt det beste vi kan gjøre for å få de fornybare prosjektene realisert.

 

Skuffet og opprørt

 

Men nyheten om at regjeringen vraker sjøkabel som alternativ og går inn for de såkalte monstermastene, har vakt sinne og skuffelse i Hardanger-kommunene.

 

- Regjeringen overså anbefalingene fra ekspertene. Jeg er kanskje ikke overrasket over dette, men utrolig skuffet. Jeg føler meg svært ukomfortabel og synes jeg sitter med lite troverdighet overfor velgerne, sier Ap-ordfører i Granvin, Jan Ivar Rødland til NTB.

 

Ikke gjenvalg

 

Han skjønte at det gikk i denne retning etter at Hordaland Ap snudde i mastesaken.

 

- Nå er det slik at jeg ikke tar gjenvalg, og det er kanskje like greit. Motivasjonen til å drive politisk arbeid er kraftig svekket, sier Ap-ordføreren.

 

SV beklager

 

SV beklager beslutningen om å bygge kraftmaster i Hardanger.

 

— Vi har arbeidet for alternativer til luftspenn, primært sjøkabel. Da er vi selvfølgelig ikke fornøyd med at det blir luftspenn, men vi er fornøyde med at regjeringen tar lærdom av den dårlige prosessen, sier partisekretær Silje Schei Tveitdal i SV til NTB, og viser til stortingsmeldingen som kommer om kraftutbygging seinere i år.

 

Hun viser til stortingsmeldingen om nettspørsmål og kraftutbygging som Olje- og energidepartementet skal legge fram i løpet av året.

 

— Hardanger-saken har lært oss at prosessen rundt slike saker må være brede og demokratiske med uavhengige utredninger som gir lokal forankring og et godt beslutningsgrunnlag, sier hun.

 

Flere rapporter

 

Flere rapporter er blitt utarbeidet på området. Fire utvalg leverte 1. februar sine vurderinger på sjøkabel som et alternativ. Utvalgene mente at sjøkabelalternativet er teknisk mulig, men at det trolig vil koste om lag 3,4 milliarder kroner mer og ta fem år lengre tid enn bygging av høyspentmaster.

 

Det har tidligere vært diskusjon om et næringsfond på 100 000 kroner, som kommune har blitt lovet som et plaster på såret. Hordaland Arbeiderparti har krevd at dette økes til 500 000 kroner, men ifølge NRK er det nå klart at de ikke får en krone mer enn 100 000 kroner.

 

 

Jeg synes Norge hadde råd til sjøkabelalternativet. Sjøkabel koster jo en del penger, så en kan forstå argumenter i mot det. Men, politikere har her trådd på folk, for denne saken har engasjert, ingen tvil om det.

 

Mange ganger bruker politikere penger over styr der de kan komme unna med det. Men, med maste-diskusjonen så kjører de over en del av befolkningens vilje.

 

Er ikke det typisk politikernes virke!! (Å gjøre upopulære ting så ofte de kan få det til :ohmy: )

Endret av G
Lenke til kommentar

Noen som gidder får spørre valgforsker Frank Henrik Aarebrot elns. :roll:

 

220px-Frank_Aarebrot.JPG

 

Folk er vel så vant med at politikerne foretar seg en rekke upopulære ting, at de slutter å bry seg. Eller er "det norske folket" i en særegen sløv klasse som bare godtar for mye?

 

Alle partier vil nok foreta seg mye upopulært om de kommer til makten. Men det ser ut til at de rødgrønne får kjørt seg litt for tiden.

Endret av G
Lenke til kommentar

Noen som gidder får spørre valgforsker Frank Henrik Aarebrot elns. :roll:

 

220px-Frank_Aarebrot.JPG

 

Folk er vel så vant med at de foretar seg en rekke upopulære ting, at de slutter å bry seg. Eller er "det norske folket" i en særegen sløv klasse som bare godtar for mye?

 

Mulig det er forklaringen. ELLER så har mange av oss forstått at man ikke alltid kan gjøre alle til lags og da blir politikerne nesten nødt til å ta noen upopulære avgjørelser. :)

Lenke til kommentar

Noen som gidder får spørre valgforsker Frank Henrik Aarebrot elns. :roll:

 

220px-Frank_Aarebrot.JPG

 

Folk er vel så vant med at politikerne foretar seg en rekke upopulære ting, at de slutter å bry seg. Eller er "det norske folket" i en særegen sløv klasse som bare godtar for mye?

 

Alle partier vil nok foreta seg mye upopulært om de kommer til makten. Men det ser ut til at de rødgrønne får kjørt seg litt for tiden.

 

Eller kanskje den gruppen som skrek så høyt om at akuratt de skulle slippe kraftmaster ikke sto så sterkt som det ble fremstilt i mediene? Kanskje resten forstår at alle ikke alltid kan få alt?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...