Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Mislykket]

 

Du får bli med neste gang AllColor

 

hehe hvor er det ? eller kanskje mer viktig...HVA er det ? Har ikke lest så langt tilbake i denne tråden skjønner du ^^

 

En ting jeg kommer på plutselig var det at de andre ikke reagerer noe, som du også sa, syntes også det hørtes litt rart ut, jeg burde ha spurt om dette med en gang, men hvor gamle er de andre folkene der egentlig, og hun jenta du snakket om ?

 

Det er et dagsenter (sosialt treffsted for folk som sliter psykisk som trenger å komme seg mer ut, har en plass å gå til, hvor man liksom skal kunne være seg selv og føle seg trygg).

 

Hun er noen over eldre enn meg.. Tror hun er eller blir 33. Jeg er vel blant de yngste, de fleste er 40-65.

Så ja, hun er godt voksen men oppfører seg som en barnslighet på 9-10 år.

ja det syntes og stemme temmelig godt i mitt hode, for når jeg hørte om henne så så jeg straks for meg et ganske ungt menneske Da er det liksom ikke like overraskende, man forventer jo gjerne litt mer av en godt voksen person. Det verste er vel tror jeg at når man har vært slik på en viss måte over en lang periode som kanskje hun har så er det liten(eller mindre ihvertfall) sjangs for at hun forbedrer seg...jaja unødvendig og si sikkert.

 

Hmm nå slå det meg plustselig en litt annen ting, du har ikke prøvd eller vurdert noe beroligende, som f.eks sobril, valium osv ?

Om det hadde vært av interesse, eller om det hele tatt er relevant til saken vet jeg ikke.

 

Det har da absolutt ingenting med saken å gjøre!

Snakk om å ro ut i blinde...

Det vitner om total mangel på forståelse om hva jeg faktisk snakker om og hva som er problemet.

Endret 9. august 2011 av Mislykket

[FullColor]

 

Du får bli med neste gang AllColor

 

hehe hvor er det ? eller kanskje mer viktig...HVA er det ? Har ikke lest så langt tilbake i denne tråden skjønner du ^^

 

En ting jeg kommer på plutselig var det at de andre ikke reagerer noe, som du også sa, syntes også det hørtes litt rart ut, jeg burde ha spurt om dette med en gang, men hvor gamle er de andre folkene der egentlig, og hun jenta du snakket om ?

 

Det er et dagsenter (sosialt treffsted for folk som sliter psykisk som trenger å komme seg mer ut, har en plass å gå til, hvor man liksom skal kunne være seg selv og føle seg trygg).

 

Hun er noen over eldre enn meg.. Tror hun er eller blir 33. Jeg er vel blant de yngste, de fleste er 40-65.

Så ja, hun er godt voksen men oppfører seg som en barnslighet på 9-10 år.

ja det syntes og stemme temmelig godt i mitt hode, for når jeg hørte om henne så så jeg straks for meg et ganske ungt menneske Da er det liksom ikke like overraskende, man forventer jo gjerne litt mer av en godt voksen person. Det verste er vel tror jeg at når man har vært slik på en viss måte over en lang periode som kanskje hun har så er det liten(eller mindre ihvertfall) sjangs for at hun forbedrer seg...jaja unødvendig og si sikkert.

 

Hmm nå slå det meg plustselig en litt annen ting, du har ikke prøvd eller vurdert noe beroligende, som f.eks sobril, valium osv ?

Om det hadde vært av interesse, eller om det hele tatt er relevant til saken vet jeg ikke.

 

Det har da absolutt ingenting med saken å gjøre!

Snakk om å ro ut i blinde...

Det vitner om total mangel på forståelse om hva jeg faktisk snakker om og hva som er problemet.

Eh nei det gjør faktisk ikke det, men jeg bare lurte på det i tillegg. Om det var av noen interesse^^ Jeg bare lurte jo. Har på ingen måte ment eller indikert ett annen problem enn det du nevnte, var faktisk ikke henspilt til noe problem av det hele tatt. Bare ett spm, tror kanskje du legger noe i det sjøl som ikke jeg gjør.

Endret 9. august 2011 av AllColor

[Mislykket]

Men kjære deg.

Jeg forteller om et problem angående en jente som går på samme sted som meg, noe som gjør at jeg ikke trives noe særlig når hun er der. Etter å ha fått snakket ut om dette og fått råd fra psykologen (som er helt enig med meg, og mener jeg bør ignorere henne da hun tydeligvis ikke har sosiale antenner og er meget barnslig og umoden), så vet jeg bare å ignorere henne fra nå av og fokusere på det positive med andre brukere, men etter å ta en pause frem til sommeren er over og senteret får flere folk igjen.

 

Etter noen svar kommer det helt ut av det blå fra deg et spørsmål om jeg går på beroligende. Som du jo selv sier ikke har noe med saken å gjøre. Så hvorfor tar du det opp i denne sammenheng? Greit det var bare et spørsmål sier du. Men helt ærlig synes jeg det var et ganske frekt og rart spørsmål da det så absolutt ikke passet inn i det vi snakket om. Det kunne virke som du hentydet jeg burde ta beroligende. Men du sier du ikke gjorde det. Greit nok.

Du må ikke hentyde at jeg legger mer i det enn du gjør, bare fordi jeg ikke svarte umiddelbart på om jeg tar det.

 

Men hvis du absolutt må vite det, så nei, jeg tar ikke beroligende. Jeg hater medisiner.

 

Husk å trå varsomt i denne tråden, mange sarte sjeler, meg selv inkludert. Dagen min ble akkurat verre så da blir det drikking og sjokolade, så satser jeg på en bedre dag i morgen.

Endret 9. august 2011 av Mislykket

[FullColor]

Men kjære deg.

Jeg forteller om et problem angående en jente som går på samme sted som meg, noe som gjør at jeg ikke trives noe særlig når hun er der. Etter å ha fått snakket ut om dette og fått råd fra psykologen (som er helt enig med meg, og mener jeg bør ignorere henne da hun tydeligvis ikke har sosiale antenner og er meget barnslig og umoden), så vet jeg bare å ignorere henne fra nå av og fokusere på det positive med andre brukere, men etter å ta en pause frem til sommeren er over og senteret får flere folk igjen.

 

Etter noen svar kommer det helt ut av det blå fra deg et spørsmål om jeg går på beroligende. Som du jo selv sier ikke har noe med saken å gjøre. Så hvorfor tar du det opp i denne sammenheng? Greit det var bare et spørsmål sier du. Men helt ærlig synes jeg det var et ganske frekt og rart spørsmål da det så absolutt ikke passet inn i det vi snakket om. Det kunne virke som du hentydet jeg burde ta beroligende. Men du sier du ikke gjorde det. Greit nok.

Du må ikke hentyde at jeg legger mer i det enn du gjør, bare fordi jeg ikke svarte umiddelbart på om jeg tar det.

 

Men hvis du absolutt må vite det, så nei, jeg tar ikke beroligende. Jeg hater medisiner.

 

Husk å trå varsomt i denne tråden, mange sarte sjeler, meg selv inkludert. Dagen min ble akkurat verre så da blir det drikking og sjokolade, så satser jeg på en bedre dag i morgen.

Beklager det du, det var ikke meningen at det skulle ha en negativ effekt. Og kan bekrefte at det var ikke min intensjon og insinuere noe som helst, så det beklager jeg også for hvis det virket slik.

 

Jeg kan vær en Direkte fyr ser du i kommunikasjonen min, og du har rett, denne tråden er kanskje ikke den beste plassen for det. Jeg trodde kanskje jeg hadde fått litt mer tillit etter våre forrige poster, og at du derfor ville se at jeg ikke hadde noe vondt eller ellers negativ holdning bak spm mitt. Men håper dette svaret bedrer dagen litt igjen da i hvertfall.

 

Og det var ikke at du legger mer i det for at du ikke svarte meg, det har jeg aldri trodd, for det trenger du så klart ikke, det forventet jeg heller ikke etter at jeg så responsen din såklart. Men at du la mer i det i henhold til mine tanker eller motiver for og spør kanskje eller på annet hvis mistolket det. For som sagt så mente jeg ingen ting vondt med det. Det var kanskje en ting for deg, og bare ett spm for meg siden jeg vet at mange mennesker føler at slike ting er veldig greit for dem og ha. Kunne kanskje være bedre enn og ta en drink f.eks ? Men det vet ikke jeg noe om.

Endret 9. august 2011 av AllColor

[Mislykket]

Jeg beklager også, for at jeg misforstod så tydelig.

 

En stygg uvane på dette forumet, hvor det er så mye negativitet, pirking, hakking og "slemme" kommentarer folk slenger ut bare for å provosere og være vanskelig (mange har jo ikke noe bedre å gjøre enn å leke tøffing bak skjermen). Jeg sitter på limpinnen, tok sorgene på forskudd og antok at når du spurte det spørsmålet så var det "vondt" ment.

 

Så igjen, jeg beklager veldig for det.

Svaret ditt bedrer kvelden litt ja. Men dagen min er elending grunnet så mange andre ting også. Men satser på det går bedre i morgen.

 

Jeg liker bedre å drikke litt enn å ta beroligende. Jeg har i skuffen, men bruker dem kun i nødstilfeller (som når jeg skal på flyplasser).

 

Tar en 1-2 ukers pause fra forumet.

 

Ha en fin kveld da.

[AnonymDiskusjon]

Dagene blir kortere og humøret mitt synker,medisinering mot både det ena og det andre i min ensomhet,som vanligt mao. Men så er et familiemedlem syk/har vart syk,slag med etterfølgende kontroller og kommunikasjonen med slektningen min er via sms der man får vite at det etter forholdene går bra men at hun sliter litt med stemmen=så ingen prat over telefonen. Egoistiskt men dette mennesket er en av de få jeg har regelmessig kontakt med,over telefon,så det misser man ju selvsagt,samtidlig er man bekymret og ingenting får man vite annet enn den første sms´n rett etterpå,og det hjalp ju betrakteligt at få besked om at det kom til at ordne seg,dvs ingen varige konsekvenser. Har 2 st som jeg har jevnlig kontakt med,dette mennesket er den ene,og den andre er opptatt,og da blir jeg helt alene i praksis, veit det er egoistiskt men da er det fastlege+medisiner som återstår for meg,og kun det egentlig. Andre i min nærhet er medgangssupportere som er helt ok å ha når ting funker,men fint lite å holde i handa så at si når det blåser litt,er utprøvd så dette veit man(jeg) av erfaring. Så har man dårlig samvittighet når slektningen har hatt slag-vel og merke uten noen varige skader men likavel,og ingenting får man vite og mennesket liker ikke moderne kommunikasjonsmiddler annet enn korte beskeder på sms/epost,så det er som det er. Summert opp så suger hele greia og ingenting jeg får gjort hverken med det ene eller det andre annet enn medisiner for meg,og blomster til slektningen eventuellt,må nesten sjekke om hun er hjemme eller fortsatt på sykehuset,spørre elektroniskt og håpe på svar etter hvert. Som sagt ingenting får man vite,i kjendt stil før etterpå,ska ikke klage siden jeg er slik selv i R-L,holde masken til krampa tar enn Men det suger big time Postet av anonym: 9b5b843e01c1af97513285cb067ff88c

[AnonymDiskusjon]

Hva gjør man når det føles som om verden raser sammen rundt deg?

Økonomien min er på vei til å gå til helvete, i det siste har stadig flere venner og kolegaer sluttet og flyttet andre steder.

Hadde en hobby jeg delte med flere av disse, det var stort sett ukens høydepunkt. Jeg har møtt opp senere også, men har følt at det har vært mer en jobb som må gjøres enn noe morro.

Det er lag-sport, så det er ikke bare å dra. Spesiellt ikke når jeg er regnet som den beste, eller ihvertfall en av de beste på laget.

Alt jeg har sett frem til i det siste har blitt avlyst.

Det siste året har jeg gått fra å knapt være hjemme til å tilbringe stadig mer tid alene hjemme

 

Dette går ut over jobben min også, jeg presterer langt fra slik jeg burde. Finner ingen glede i utfordringene jeg får, slik jeg gjorde før. Noe som er spesiellt dumt når utfordringene står i kø og hverdagen blir stadig mer hektisk i månedene som kommer.

 

Akkurat nå har jeg lyst til å bare synke i jorden, bare gi opp alt, slik har det vært en stund

 

 

Postet av anonym: f24431214622dcbf50ef0f524bda4a6a

[Eplefe]

Drittnatt. Det er berre for mykje. Veg for mykje. Tyngar for mykje. Det er som presset frå alle kantar har ført til at eg eksploderar i alle retningar. Det er ikkje akkurat som om angst, søvnmangel og gråt er tre av favorittinga mine her i verda. Faen.

[lain]

Innimellom, kan verden egentlig bare brenne.

[psychokid]

ok löst

Endret 14. august 2011 av psychokid

[FullColor]

Jeg vet ikke hvor godt jeg klarer og sette meg inn i din situasjon, det eneste jeg tenker for min egen del\min egen erfaring er at hvis man føler en knute oppstår og strammer seg, så kan den ofte kanskje bare løses opp ved direkthet og ærlighet. Da kan det gå begge veier, men da finner man gjerne ut av tingenes tilstand veldig fort, for det bedre, eller ikke, men da kan man ihvertfall begynne med og legge ting bak seg.

 

Alt jeg vet å si. Håper det hjelper. Som en viss reklame på tv, det enkleste er ofte det beste.

Endret 14. august 2011 av AllColor

[psychokid]

Takk for det AllColor, ja jeg har vel egentlig tenkt noe av det samme. Da blir man ihvertfall ferdig med det ja eller til og med hun har følt det samme... Det er bare alltids mere komplisert når det er jobbforhold.. hmm trodde egentlig jeg var ferdig med slikt... Og ja jeg har klart meg over slike bøyger før så hvorfor ikke få det ut av systemet.

[Gjest Harley Quinn]

Igjen prøver jeg å bli venner med andre og jeg havner langt nede på listen hos dem til tross for at de høres meget entusiastiske ut når jeg foreslår aktivitere eller planer... Når det nærmer seg å bli en realitet er det bare ideer og tanker, ingenting det kommer til å bli noe ut av.

 

Og etter kjæresten døde i fjor setter jeg meg virkelig inn i personer jeg ser på som venner og som jeg bryr meg om.. Så skuffelsen blir bare enda større når jeg innser at det hele var bortkastet.....

[chokke]

Huff. Jeg flytter permanent imorgen og skal begynne på nytt studie osv osv.

Jeg gruer meg, og gleder meg litt, men aller verst er den tanken om at noe må gå galt.

Enten en feil i systemet som ikke lar meg ha plass selv om StudWeb sier at jeg er oppmeldt til eksamen, betalt semesteravgift og alt slikt, men det bare MÅ være noe galt. Det KAN jo ikke være sånn at jeg skal oppleve en positiv forandring, det strider sterkt imot alt jeg har vært borti hittil.

 

I tillegg så kan jeg heller ikke stole påat mine valg er gode nok. Enkle ting som hva jeg skal ta med, hva jeg kan spise til middag og hva som er "akseptabelt" å kjøpe er ting som preger tankene mine.

 

Lykke til til meg da .

[b-real]

Lykke til til meg da .

Kommer til å gå bedre en det du tror

[chokke]

Kommer til å gå bedre en det du tror

Det gjør nok det. Blir som når en skal tilvenne en hund et nytt hjem. Det tar bare litt tid . Heldigvis hadde Ica 10kr marked, så det var tålelig enkelt å kjøpe inn ting uten å bekymre meg.

 

Har nesten turt å sette ting inn i skapet, men tenker jeg må møte de tre andre før den tid :s

[Mikaeru]

vet ikke om jeg kan kalle det depping, jeg er vel mer redd - for skoleåret som kommer. Skal på folkehøgskole, og har kommet i kontakt med alle folka gjennom en gruppe som er oppretta på facebook.

Jeg synes det virker som alle er mer voksne enn meg. Det virker som alle har vært borti alkohol, fest og slikt, mens jeg sklei ut fra vennegjengen på ungdomsskolen pga depresjoner - så jeg har jo ikke engang vært i nærheten av slikt.

 

Det er vel ikke direkte alkohol og fest jeg er redd for, det er vel det at jeg er så annerledes. De er så frempå og sosiale, mens jeg er rolig og liker det stille. Etter hva jeg ser så er jeg stikk motsatt av folka der.

[IcedInsanity]

Igjen prøver jeg å bli venner med andre og jeg havner langt nede på listen hos dem til tross for at de høres meget entusiastiske ut når jeg foreslår aktivitere eller planer... Når det nærmer seg å bli en realitet er det bare ideer og tanker, ingenting det kommer til å bli noe ut av.

 

Og etter kjæresten døde i fjor setter jeg meg virkelig inn i personer jeg ser på som venner og som jeg bryr meg om.. Så skuffelsen blir bare enda større når jeg innser at det hele var bortkastet.....

 

Dæven, stakkars deg. Kondolerer så mye, selv om det er en stund siden. Eg mistet faren min for noen mnd siden og vet hva du har vært gjennom. Har det litt slik som deg eg også når det kommer til venner å slikt. Men eg liker meg bedre å bedre med sånn tingene er, om de ikke har tid til meg så har ikke eg tid til dem.

[AnonymDiskusjon]

Lei av å ikke få sove. Lei av å ikke føle meg sulten. Eneste grunnen til at jeg spiser er slik at kjæresten min skal slippe å være bekymret.

Eneste gangene jeg får sove er når jeg kan ligge med hodet i fanget til kjæresten mens han sitter i sofaen. Da kan han passe på meg mens jeg sover. Det er tryggere. Nå sover han, og jeg sitter oppe og veksler mellom å gråte, hyperventilere og å være apatisk.

 

Jeg føler meg udugelig. Jeg klarer ikke engang gå på butikken. Han må gjøre alt.

 

Jeg frykter for hvor lenge han orker å holde ut med meg. Selv om han aldri gir meg en grunn til å tro at han gir meg opp.

 

Postet av anonym: 846558c30d49b0a5591fae815a6e356b

[AnonymDiskusjon]

Hater livet mitt så jævlig akkurat nå. Skulle bare ønske jeg kunne smette i en klisje-film og leve dèt livet. Ung fremmed mann har det vanskelig gjennom livet, og via en serie hendelser begynner livet å gå på rett kjøl og møter drømmejenta til slutt. Akk, om det var så enkelt. Livet er en urettferdig bitch til tider.

 

Postet av anonym: 58c66a1d7a00f391985b1a3a0fefd86c