Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Livet har ikke noe mening, vet dere det? For noen kansje, ja, jeg skjønner den, men ikke for meg. En eller annen plass på veien har det gått galt, og jeg tror den stien begynte når jeg var kun 10-11 år. Nå er jeg 20-årene, og jeg har ingenting og leve for. Jeg har ventet, og ventet, og ventet på at jeg også skulle bli lykkelig og få meg et normalt liv og leve slik som folk flest, men det skipet er seilt nå, det innser jeg, og har innsett for en stund. Jeg er alene, ulykkelig og en stor fiasko. Livet har passert med rasende fart og jeg har ikke greid og gjøre noen ting, det bare går og går.

Ønsker meg så langt bort, ønsker jeg var en annen, jeg er en annen, jeg bare går rundt og eksisterer uten mening.

 

Postet av anonym: 26a6f9d9c5d1c00160aaa528df6d24d6

[-Léon-]

Livet har ikke noe mening, vet dere det? For noen kansje, ja, jeg skjønner den, men ikke for meg. En eller annen plass på veien har det gått galt, og jeg tror den stien begynte når jeg var kun 10-11 år. Nå er jeg 20-årene, og jeg har ingenting og leve for. Jeg har ventet, og ventet, og ventet på at jeg også skulle bli lykkelig og få meg et normalt liv og leve slik som folk flest, men det skipet er seilt nå, det innser jeg, og har innsett for en stund. Jeg er alene, ulykkelig og en stor fiasko. Livet har passert med rasende fart og jeg har ikke greid og gjøre noen ting, det bare går og går.

Ønsker meg så langt bort, ønsker jeg var en annen, jeg er en annen, jeg bare går rundt og eksisterer uten mening.

 

Postet av anonym: 26a6f9d9c5d1c00160aaa528df6d24d6

Har hørt at om man vil noen steder i livet, så man må gjøre det selv og ta initiativet (skriveleif?) med å få ting til å skje. Svært lite vil skje om man bare sitter å venter.

Vil man ha noe og komme noen steder i livet så må det handling til.

 

Men forstår hvordan du har det, er vel noe lunde lik deg på mange områder.

[chokke]

Har hørt at om man vil noen steder i livet, så man må gjøre det selv og ta initiativet (skriveleif?) med å få ting til å skje. Svært lite vil skje om man bare sitter å venter.

Vil man ha noe og komme noen steder i livet så må det handling til.

Jeg er så drittlei av at folk sier det. For min del, tolker jeg det som "løsningen på problemet er å ikke ha problemer :):)", eller "ta tak og fiks det".

For min del, så er det en såpass stor del, at det nesten blir et handicap å fikse det. At jeg er sosial retardert og lite livsglede er ikke løsningne "skaff deg venner". Enkle ting er vanskelig. Det å kontakte autoriteter og instanser (være relatert til psykiske problemer eller ikke) er utrolig vanskelig.

 

Det setter meg i en posisjon jeg ikke er. Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre for å "fikse det". Å si at "du kan ikke tenke sånn", eller "det er feil" hjelper meg ikke stort når hele livet mitt er nesten bygget rundt løgnen.

Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.

Ironisk nok så er det livsløgnen som hindrer meg i å oppnå lykke i første omgang.

 

 

[Jeg er ikke han du siterer]

[-Léon-]

Jeg er så drittlei av at folk sier det. For min del, tolker jeg det som "løsningen på problemet er å ikke ha problemer :):)", eller "ta tak og fiks det".

Jeg er enig med det du sier. Altfor mange tror det er bare til å ta seg selv i nakken så blir man frisk.

 

Skrev også litt lengre nede at jeg selv er i noe lunde samme situasjon som han jeg quotet.

 

Så hvorfor skrev jeg det jeg skrev. Tja. Det hørtes ut som en god plan men hvor stor sjangse for at noen faktis klarer å fullføre den er vel en annen ting. Jeg har ikke klart det.

Endret 7. august 2011 av -Léon-

[Mislykket]

Er så drittlei folk som ikke skjønner at det faktisk går an å ha en annen smak enn nettopp deg. Er så drittlei folk som kommer med dumme kommentarer og bare er ute etter å provosere (men feiler for jeg biter ikke på).

Er bare så drittlei alt. Drittlei livet (selv om det blir mye reising de neste månedene), drittlei folk som bare er negativ (både på internett og i real life), drittlei venner som sjelden hører av seg om jeg ikke maser på dem hele tiden.

Jeg er også drittlei av ikke å få lov å være meg, komme med mine egne meninger, like ting fordi jeg liker det og ikke andre gjør det, drittlei av rett og slett ikke å få mene noe annet enn andre.

Nå skal jeg drikke meg full og sippe resten av dagen på denne gode sofaen, kanskje sette på en deppefilm.

[chokke]

 

Jeg er enig med det du sier. Altfor mange tror det er bare til å ta seg selv i nakken så blir man frisk.

 

Skrev også litt lengre nede at jeg selv er i noe lunde samme situasjon som han jeg quotet.

 

Så hvorfor skrev jeg det jeg skrev. Tja. Det hørtes ut som en god plan men hvor stor sjangse for at noen faktis klarer å fullføre den er vel en annen ting. Jeg har ikke klart det.

Men å ta seg i nakken er så generelt. For min del, skulle jeg gjerne hatt en person som støtter meg, gjerne lyver litt om situasjonen om jeg ikke "taklet situasjonen eksepsjonelt" eller lignende. At jeg skal gå alene, og leve for meg i denne verden utenfor alle andre, men omgåes med de og leve opp til deres forventninger.

 

Som jeg har sagt tidligere, det beste jeg ser kunne hendt meg ville være en ulykke hvor jeg ikke må føle skyld og skam for min situasjon. At det ikke er kun opptil meg hvordan utfallet blir, for slik det har vært i 22 år, så har det tydeligvis vist seg at jeg ikke klarer å få det til. Likevel er løsningen at jeg skal "skjerpe meg" .

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Er i en litt kinkig situasjon der en bivirkning (uheldigvis virker den å være permanent), som følge av en medisin, har ført til at jeg har utviklet sosial angst. Og at de to siste årene har vært et hælvete. Nå er det på tide å begynne å leve igjen.

 

Steg en blir vel å avtale time med fastlegen. Kan hun/han skrive ut anti angst medisiner, eller må jeg bli sendt til en psykolog? Evt. hvor lang ventetid er det til psykolog?

 

 

Postet av anonym: a39dcc8407bfca98567e13955ea473c4

[Shirmah]

Ja, fastlegen kan skrive ut slikt, samt henvise deg til en psykolog/psykiater ved DPS. Ventetid kommer an på hvor du bor, det tok vel 2-3 uker for min del. Medisiner er nok ikke en løsning alene, men det kan absolutt hjelpe. Samtaler/terapi i kombinasjon med evt. medisinering er nok det beste.

[Celestica]

Idag blir jeg 16år. Min plan for dagen er 100% ærlig å ligge i senga og klage til min supersøte kanin over hvor fælt alt er og jeg mistenker at dagen kommer til å ende med selvskading før jeg til slutt sovner. Jeg prøvde å unngå dette, men så husket jeg at jeg ikke hadde noen venner å dra til og at jeg hater å være blandt mennesker så til og med om jeg hadde hatt noen å dra til ville jeg heller blitt hjemme. Og de eneste jeg føler jeg kan snakke med er ingen, så derfor klager jeg her. Jeg vil bare få ut ting, ikke at noen skal fortelle meg at det blir bedre når alle vet at det baregår nedover.

Jeg har allerede fått vite at jeg er uhelbredelig og egentlig aldri kommer til å kunne gjøre annet enn å ta meg av dyrene mine.

Om jeg ikke hadde hatt dyrene kunne jeg like godt hengt meg. Alle dyrene vil være borte om ca. 15år, som betyr at jeg har under halve livet igjen om ingen av dyrene lever unatulig lenge.

Min drøm er å bo på en gård som bare har dyr og ikke sender dem til slakt eller noe, så kan jeg gå rundt og klemme kuer, børste lamaer, ligge i hagen sammen med gigantiske kaniner og sånn resten av livet. Men der er for fuckings mye å be om.

[Mislykket]

En artig episode igår.

Jeg fortalte en venninne at jeg møtte og snakket med en kjendis tidligere i sommer da jeg var på ferie. Dette syntes hun var hyggelig.

Da kom en annen inn, en bekjent av meg. Venninna mi fortalte henne at jeg hadde møtt denne personen. Men knapt før hun fikk åpnet munnen og sagt det så ristet denne jenta (bekjent av meg) bare på hodet og ga et sterkt inntrykk med en grimase og noe mumling at dette ville hun ikke høre noe om. Greit nok at hun ikke liker serien han spiller i, men jeg stusset veldig på måten hun reagerte på.

Når hun forteller nå da må alle høre etter, og Gud forby om vi ikke liker det hun snakker om. Men så fort jeg begynner samtalen med noe JEG liker og hun ikke gjør det, nei vil hun ikke høre og forteller alle hvor sterkt hun er imot det jeg liker.

Blir så deppa av sånne mennesker. Jeg går på noe sosialt, et sted der man møter likesinnede. Det skal liksom være et sted jeg gleder meg å gå til, for å skygge unna hverdagen litt. Men når det er slike folk som henne der, som jeg ikke liker i det hele tatt, har prøvd, men er umulig å like henne, så blir det ikke så gøy akkurat.

Jeg går der tre dager i uken. To av dagene er hun der. Jeg prøver å snakke med andre og unngå henne, men hun skal alltid være midtpunktet og med en gang hun kommer inn i rommet stopper alle opp å snakke. Selv de som jobber der! For da skal vi snakke med henne, og bare henne. Jeg synes det er meget merkelig at de som jobber der ikke gjennomskuer henne.

I morgen gidder jeg ikke gå der. Grunnet ferie er det kun en ansatt nå og sannsynligvis blir det bare meg og henne og hun jenta der i morgen. Og da kommer jeg til å kjede vettet av meg.

For jeg kan jo ikke fortelle om festing, drikking, konsert, film og slik for denne jenta liker ikke det. Men når hun snakker og forteller om prekener hun skal ha da må vi alle høre etter og like det.

Ikke kan hun se på filmer eller serier, i tilfelle det skulle komme ett banneord eller at noen skulle slå til en person (hun kan ikke se på vold). Ikke kan hun høre på vanlig musikk, ikke tolererer hun å høre noen nevne ordet øl, alkohol, sjokolade eller f.eks. kake. Det er fy fy å snakke om, for da prøver jeg å påvirke henne. Jeg kan heller ikke diskutere med andre f.eks. serien jeg så igår kveld, for da kommer hun med negativ kommentar at sånt er søppel å se på og at hun ikke liker sånt. Jeg er da fullt klar over at hun ikke liker det, men hvorfor kan hun ikke respektere at andre snakker om det DE liker? Grr...!

 

Jeg må da få lov å snakke om hva som helst uten at EN person skal ødelegge!?

Hvis jeg svarer henne og er uenig med henne om noe, så sutrer hun og tar med seg de ansatte og går inn på enerom for å sutre og klage til dem.

Så kommer de ansatte ut til meg og sier vi må ordne opp?! Hva i svarte faen er det som skjer.... Skal vi "ordne opp" fordi jeg f.eks. elsker å spise sjokolade men hun ikke gjør det, og jeg spiser så mye jeg vil, når jeg vil, uten å få dårlig samvittighet. Tar hun en bit må hun jogge 2km for å få vekk kaloriene sier hun. Jogg til Sverige om du vil for meg, jeg bryr meg ikke!

Jeg orker nesten ikke gå der lenger.

 

Blir så deppa, sint og irritert over sånne folk, de ødelegger så lett for andre!

Jeg sitter på silkehæler når jeg er der, må passe på hva jeg sier og når jeg sier det. Det er en deilig følelse når hun ikke er der. Men med en gang hun kommer, da er hun midtpunktet og ingen bryr seg om andre enn henne. For hun er perfekt, hun er flink til alt, kan alt, og alt hun gjør er bra. Men de jeg gjør, nei det er ikke bra!

 

En gang hadde jeg og en annen der en samtale om forskjellige typer sjokolade. Så plutselig spratt hun opp fra sofaen, kom bort til der vi stod og fortalte oss at "dere kan si hva dere vil, men dere påvirker ikke meg". Hvor i helvete kom det fra? Hun var 10meter unna og var ikke en gang med i samtalen!

 

Hun har en slik evne til å få meg til å føle at jeg har gjort noe dumt eller sagt noe feil (som er feil i hennes hode vel og merke). Men det verste er at jeg kan ikke ignorere henne for alle, også de ansatte, danser etter hennes pipe. Og det går ofte utover meg! Jeg skulle ønske hun kunne forstå at ikke alle er så spesiell som henne, at andre kanskje IKKE liker det hun liker, og at andre liker noe annet enn henne og det må hun bare respektere.

 

Åååååååå!!!!!

Endret 9. august 2011 av Mislykket

[Shirmah]

Uff, jeg vet om noen sånne ja. Selv holder jeg meg rett og slett langt unna slike folk. De er ikke verdt å bruke tiden min på.

[Mislykket]

Uff, jeg vet om noen sånne ja. Selv holder jeg meg rett og slett langt unna slike folk. De er ikke verdt å bruke tiden min på.

 

Ja det er tungt. Men jeg "må" treffe henne to dager i uken på dette sosiale stedet. Det er slik at jeg kommer meg mer ut av huset. Jeg trenge virkelig dette tiltaket. Derfor er det så synd at jeg kvir meg for å gå de to dagene hun er der. Om to uker er det normal rytme igjen, og flere folk. Men det jeg virkelig ikke skjønner er at ikke de andre også reagerer på henne slik jeg gjør. De ansatte sier hun er så snill (det er hun jo), og liker henne sååå godt. Flott det, men det er faktisk 20 andre brukere der også. Der er ikke bra for noen å fokusere så mye på en person, og dilte etter henne i alt hun sier og gjør.

Nå skal jeg til psykologen og gjett hva som blir temaet idag. Jeg trenger utblåsning!

Endret 9. august 2011 av Mislykket

[Shirmah]

Ser problemet der, ja. Har du tatt det opp med de ansatte?

[Mislykket]

Ser problemet der, ja. Har du tatt det opp med de ansatte?

 

Det tør jeg ikke. For når det har vært konflikter (hun lager konflikter av ingenting) så er de alltid på hennes side. De ansatte er kjempekjekke, men hun har vært der mye lenger enn meg (jeg begynte ifjor) så de kjenner henne godt. Jeg våger bare ikke å si ifra, for da er jeg redd de tenker negativt om meg og tror jeg lager problemer.

[Shirmah]

Så å forstå, ja. Det gjør jo virkelig ikke situasjonen noe bedre, nei. Det er vel kanskje ikke så mye annet å gjøre enn å fokusere på det positive med å delta på dette sosiale stedet, og det virker jo som om det er mye positivt også som veier opp for dette neket av en person. Se på det som en antropologisk studie, sier nå jeg. Det er det jeg prøver om jeg MÅ hanskes med folk som jeg av en eller flere grunner ikke liker.

[FullColor]

 

Å du, please bare ignorer henne, hvis det er mulig, hvis det var meg så hadde jeg bare snakket om det jeg ville snakket om, det sier jo seg sjøl, og det vet jeg allerede at du vet. Uansett om de andre til og med vender seg mot deg, hvis du kan det, så bare gi F.... i det. Bare så lenge du ikke har gjort noe galt, og du vet dette med deg selv, så ikke la deres\hennes dominans påvirke deg eller få deg til å føle på en måte du VET ikke er riktig. Lytt ikke BARE til følelsene, for de kan bedra deg, men bruk forstanden, og sjekk om det du føler er riktig eller ikke.

 

Hadde jeg vært der sammen med deg, haha, da lover jeg deg vi kunne sittet der og snakket om HVA ENN, høyt !(ikke det at jeg hadde snakket ekstra høyt med vilje såklart) Jeg hadde bare begynt og skrattet hvis hun eller noen andre der hadde begynt og trippet pågrunn av det. Du skulle hatt minst EN person der vett du som du kunne være sammen med, og snakket sammen med om de ting dere liker og snakke om.

 

Jeg for min del er litt martyrisk, jeg står for det jeg vet\mener er rett, om hele verden vil hate meg, så påvirker det meg ikke. Men ikke alle er sånn vet jeg, du er kanskje typen som er mer tilbøyelig til og føye deg selv når du vet at ting ikke er riktig ? Eller kanskje du bare lar deg styre for mye av følelsene dine, husk følelser kan manipuleres, da må du lene deg til det du vet og din forstand for og holde stand.

 

Ja se det, den siste setningen der rimte jo riktig så godt, helt poetisk.

Endret 9. august 2011 av AllColor

[Mislykket]

Takk for svar, AllColor.

Jeg er nok en person som heller tier stille enn å diskutere med visse personer, jeg trekker meg heller unna for jeg orker ikke barnsligheter eller jeg orker bare ikke diskutere med dem.

Jeg fikk snakket ut om dette hos psykologen min idag og det hjalp masse og han kom med gode råd.

Det er nok best jeg tar en pause fra det sosiale stedet, til det kommer flere folk (nå om sommeren er det tynt med folk). Det er hun som sliter og har et problem, ikke jeg. Jeg kan ikke kontrollere slik som hun oppfører seg, og bør derfor bare ignorere/le av det. Slutten av måneden blir bedre, da er det flere folk på dette stedet og flere folk "mellom oss".

En av de som jobber der har jeg endel til felles med. Musikk og fotballag, så vi prater mye om det. Men så kommer hun inn og sier: æsj snakker dere om fotball, møkkasport. Så begynner hun å prate med han. Og jeg sitter bare der.

Du får bli med neste gang AllColor

[FullColor]

 

Du får bli med neste gang AllColor

 

hehe hvor er det ? eller kanskje mer viktig...HVA er det ? Har ikke lest så langt tilbake i denne tråden skjønner du ^^

 

En ting jeg kommer på plutselig var det at de andre ikke reagerer noe, som du også sa, syntes også det hørtes litt rart ut, jeg burde ha spurt om dette med en gang, men hvor gamle er de andre folkene der egentlig, og hun jenta du snakket om ?

Endret 9. august 2011 av AllColor

[Mislykket]

 

Du får bli med neste gang AllColor

 

hehe hvor er det ? eller kanskje mer viktig...HVA er det ? Har ikke lest så langt tilbake i denne tråden skjønner du ^^

 

En ting jeg kommer på plutselig var det at de andre ikke reagerer noe, som du også sa, syntes også det hørtes litt rart ut, jeg burde ha spurt om dette med en gang, men hvor gamle er de andre folkene der egentlig, og hun jenta du snakket om ?

 

Det er et dagsenter (sosialt treffsted for folk som sliter psykisk som trenger å komme seg mer ut, har en plass å gå til, hvor man liksom skal kunne være seg selv og føle seg trygg).

 

Hun er noen over eldre enn meg.. Tror hun er eller blir 33. Jeg er vel blant de yngste, de fleste er 40-65.

Så ja, hun er godt voksen men oppfører seg som en barnslighet på 9-10 år.

Endret 9. august 2011 av Mislykket

[FullColor]

 

Du får bli med neste gang AllColor

 

hehe hvor er det ? eller kanskje mer viktig...HVA er det ? Har ikke lest så langt tilbake i denne tråden skjønner du ^^

 

En ting jeg kommer på plutselig var det at de andre ikke reagerer noe, som du også sa, syntes også det hørtes litt rart ut, jeg burde ha spurt om dette med en gang, men hvor gamle er de andre folkene der egentlig, og hun jenta du snakket om ?

 

Det er et dagsenter (sosialt treffsted for folk som sliter psykisk som trenger å komme seg mer ut, har en plass å gå til, hvor man liksom skal kunne være seg selv og føle seg trygg).

 

Hun er noen over eldre enn meg.. Tror hun er eller blir 33. Jeg er vel blant de yngste, de fleste er 40-65.

Så ja, hun er godt voksen men oppfører seg som en barnslighet på 9-10 år.

ja det syntes og stemme temmelig godt i mitt hode, for når jeg hørte om henne så så jeg straks for meg et ganske ungt menneske Da er det liksom ikke like overraskende, man forventer jo gjerne litt mer av en godt voksen person. Det verste er vel tror jeg at når man har vært slik på en viss måte over en lang periode som kanskje hun har så er det liten(eller mindre ihvertfall) sjangs for at hun forbedrer seg...jaja unødvendig og si sikkert.

 

Hmm nå slå det meg plustselig en litt annen ting, du har ikke prøvd eller vurdert noe beroligende, som f.eks sobril, valium osv ?

Om det hadde vært av interesse, eller om det hele tatt er relevant til saken vet jeg ikke.

Endret 9. august 2011 av AllColor