Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Kristiiin]

Ok, la oss si at du ikke har sosial angst. Du bør allikevel oppsøke hjelp fordi du har fått deg selv til å tro at du har hatt det i flere år. Veldig legitim grunn i mine øyne.

[AnonymDiskusjon]

Jeg hater det.

Jeg trodde at å flytte hjemmefra, til et nytt studested skulle hjelpe på min situasjon, at det skulle "tvinge" meg ut. Joa, det har ført til et litt høyere oppmøte på forelesninger (siden det ern ytt studie og jeg tror det er derfor), men alt i alt har ingenting blitt særlig bedre sosialt. Jeg mangler helt den evnen til å ta initativ til alt. Om det er å jobbe med noe jeg ikke kan, om det er å ta kontakt for å finne på noe sosialt ,ellero m det er å spille spill sammen. Det er emn irrasjonell angst som tar overhånd uansett hva jeg har lyst til som fører til at jeg overbeviser meg selv om at jegi kke er god nok, for ille å være med, for stygg, for dum osv osv osv.

 

jeg utsetter alt. I morgen. I morgen innbiller jeg meg at jeg skal få en slags ånd over meg til å ville gjøre ting, ville jobbe med fag, ville gjøre en innsats å gi noe av meg selv. Men neida, kanskje over i morgen, kanskje neste uke, for jeg må jo ikke gjøre det nå.

 

Ender med at det er opptil flere dager per uke hvor jeg ikke forlater denne hybelen annet enn for å gå på kjøkkenet for å lage noe (usunn) mat, som fører til at vekta går opp, humøret går ned. Overbeviser meg selv om at jeg ikke spiler så veldig mye, og ikke så usunt, og får i meg nok vitaminer osv osv, men ender opp med å kjøre i meg noe godis eller potetgull og brus med frossenpizza i helgen.

 

At jeg må gjøre en innsats for å trene, er også vanskelig, og ender opp med det samme. Men til våren, med sykling, så... Blir vel samme som alltid.

 

Postet av anonym: cf05b67ef51fd2af2c35e8235743f407

[AnonymDiskusjon]

Trodde at årevis med psykolog skulle hjelpe meg å holde det gående lengre enn dette, men nei. Jeg klarer ikke snakke med noen om ting heller, er det en så blir det uansett vanskelig om jeg har problemer med vedkommende som jeg må få utløp for. Lurer av og til på om jeg burde være for meg selv. For mitt og alle andres beste. Og føler meg patetisk for. Jeg ser mer igjen på det å avslutte alt som en potensiell løsning av og til. For ett år siden hadde det vært et stort nei. Jeg vet jo at det er en dum ide, men det er olitt deilig å klamre seg til følelsen av at det i det minste finnes en utvei. Jeg vil ikke ha det perfekte a4livet som alle andre lever. Jeg må ha noe annet, allltid denne rastløsheten. Jegvet ikke hva. Orker ikke noe lengre. Jeg har strekt meg for langt for å bli god i andres øyne at nå er jeg bare utslitt igjen.

 

Postet av anonym: d5cb58cbd0799a43dec76d3e5b4e7301

[AnonymDiskusjon]

Jeg skjønner ikke hva som er galt med meg. Jeg har jobben jeg har lyst på, jeg har gode kolleger, fin leilighet, en fantastisk samboer som jeg elsker, gode venner og fine aktiviteter å bruke fritiden min på. Allikevel føler jeg meg fullstendig miserabel, og jeg aner ikke hvorfor. Jeg har absolutt ingenting å klage på. Og ikke ingenting som i "ingenting i forhold til mange andre", men ingenting som i ingenting.

 

Jeg skulle gjerne ha ordnet eller endret på hva enn det er som gjør meg så ulykkelig, men jeg aner ikke hva det er. Fullstendig ubrukelig.

 

Postet av anonym: efb3c4c6347a4897b663db162c3aaa66

[AnonymDiskusjon]

Kanskje fordi du ikke har noe å kjempe etter lengre? Du har "alt". Livet blir vel forutsigbart. Hvem vet.

 

 

http://www.youtube.com/watch?v=xK0njkATf84

 

 

Postet av anonym: d5cb58cbd0799a43dec76d3e5b4e7301

[AnonymDiskusjon]

Jeg er så sykt ensom. Ingen venner, aldri hatt heller. Ikke på ordentlig. Er alltid alene. Har ingen gleder i livet, alt er bare et ork. Er i 20-årene, og har gitt opp tanken på at dette kommer til å forandre seg. Gjør jo aldri det. Har så og si ikke noe kontakt med familie heller. Ikke utdannett, rævva jobb, og alt er bare faen!

 

Postet av anonym: 26a6f9d9c5d1c00160aaa528df6d24d6

[emwa]

Jeg er så deprimert, at jeg helt automatisk begynner å gråte. Hva skal jeg gjøre? Sitter i timen nå.. aner ikke hva jeg skal gjøre....

 

Fikk tilbake to prøver i dag. 4- og 1. Første gang jeg har fått stryk på en prøve. Jeg kan ikke tro det. Jeg er helt mislykket. Jeg øvde. Mange i klassen min hadde ikke øvd og fikk 5. Jeg er helt sinnsykt deprimert. Jeg er på en gruppeoppgave, der bare jeg jobber. Jeg er livredd.

 

Jeg har ingen støtte hjemmefra heller. Ikke venner. Ingenting ;( Har hatt regulering i 4 år nå (oppe) Fikk beskjed om å ha det i 1 år og 6 måneder. I går fikk jeg beskjed om at jeg må ha regulering nede også. Alle mobber og kommenterer reguleringen min. Det er så utrolig sårende...

 

Kunne ønske jeg kunne trykke på en knapp og avslutte livet

 

PS. Livet mitt har alltid vært trist. Mange nedturer. Jeg har gått igjennom en storm alene. Det er selvfølgelig ikke på grunn av reguleringen at jeg vil avslutte livet : )

[Kea]

Meh. Jeg lever, men føles som jeg ikke gjør det. Er som om jeg er på autopilot mesteparten av tiddn og bare venter. Venter på at ting skal bli bra. Jeg har ventet i 4.5 år, og nå venter jeg igjen.

 

Jeg har en grunn til å leve, men det er så slitsomt å leve kun fordi jeg føler jeg må. Jeg har lyst til å leve fordi jeg har lyst, men jeg aner ikke hva som skal til. Dessuten er det ikke annet enn problemer for tiden. Ikke akkurat motiverende.

[Nøbe]

Så DRITT lei av jobben min! Jeg har det ille nok fra før, og så må jeg lide meg gjennom hver dag på jobb.. men har ikke noe alternativ for øyeblikket... Det at jobb er viktig gjelder ikke i mitt tilfelle, det gjør bare ting til enda mer shit... fuck it

[Gjest medlem-1432]

Det er faktisk ganske forferdelig og tvinge seg selv til en jobb man hater og gruer seg til hver dag og hver kveld før man sovner.

[L4r5]

I dag har jeg vært på møte med voksenopplæringa. At det går an å bli så fullstendig utslitt av et timeslangt møte hadde jeg ikke trodd. Har gått på NAV de siste åra, men innser at om jeg skal komme noen vei i det hele tatt må jeg ta saken i egne hender. Likevel utrolig skummelt å antagelig skulle tilbake til skolebenken i en alder av 31 år. Men nå kanskje det blir en slags ordning på ting. Selv om ting tar tid da. Og om jeg klarer å gjennomføre det. Outta my way! Jeg skal frem og opp. Jeg gidder ikke denne limboen lenger. Orker ikke. Så får jeg heller gå skikkelig på tryne igjen om jeg ikke klarer det.

[b-real]

I dag har jeg vært på møte med voksenopplæringa. At det går an å bli så fullstendig utslitt av et timeslangt møte hadde jeg ikke trodd. Har gått på NAV de siste åra, men innser at om jeg skal komme noen vei i det hele tatt må jeg ta saken i egne hender. Likevel utrolig skummelt å antagelig skulle tilbake til skolebenken i en alder av 31 år. Men nå kanskje det blir en slags ordning på ting. Selv om ting tar tid da. Og om jeg klarer å gjennomføre det. Outta my way! Jeg skal frem og opp. Jeg gidder ikke denne limboen lenger. Orker ikke. Så får jeg heller gå skikkelig på tryne igjen om jeg ikke klarer det.

Intet nederlag å krype til korset og sette seg på skolebenken igjen uansett alder.

Eldste i klassen vår nå er ca 60 år og skal bli helsefagarbeider, går av med pensjon snart men alikevell så skal hun forsette.

Det er aldri for sent og du skal nok se at det går betraktelig bedre en det du selv antar.

 

Hva slags skole er det du skal påbegynne tenkte du?

[vannernamm]

I dag har jeg vært på møte med voksenopplæringa. At det går an å bli så fullstendig utslitt av et timeslangt møte hadde jeg ikke trodd. Har gått på NAV de siste åra, men innser at om jeg skal komme noen vei i det hele tatt må jeg ta saken i egne hender. Likevel utrolig skummelt å antagelig skulle tilbake til skolebenken i en alder av 31 år. Men nå kanskje det blir en slags ordning på ting. Selv om ting tar tid da. Og om jeg klarer å gjennomføre det. Outta my way! Jeg skal frem og opp. Jeg gidder ikke denne limboen lenger. Orker ikke. Så får jeg heller gå skikkelig på tryne igjen om jeg ikke klarer det.

 

Du må jo ikke gå VGS på skolen, ta det som privatist?

http://www.samordnaopptak.no/info/generell-studiekompetanse/23-5-regelen/

Du slepper jo masse fag hvis har det der. Tenk, du slepper fransk og spansk. Jeg måtte ta det opp som privatist, aldri vært så nervøs før, det var helt jævlig! Men det gikk bedre enn alt også, fordi jeg hadde jobbet hardest med det!

[jaxawier]

Virker som at jeg "slår" andre her med et ti-år eller noe.

Det påminner meg om en med-student jeg hadde en gang i tia,fyren var nesten 70 (han hadde alders pension) og i gamle dager var det typ 7-års skolegang,etter det hadde han bl,a jobbet i Göteborgs havn omtrent hele livet, ute på dockorna så langt ifra noe kontor,på gamle dager ville han skolere seg,vaffal ta tilsvarende artium,og han tok greia,var nesten 70 når han var ferdig og makan til happy fyr skall du lete lenge etter! Nevnte jeg mannen var inn i helsicke kul overlag ? jaja han var det

 

Selv kan jeg "ta" pension,er ödelagt nok for det,ingen problem,men så har man et tilbud fra NAV at jeg stort sett kan velge å vrake når det gjelder noe som er inriktet på arbeid = dvs arbeidsrelatert så kasher de in noe og 70 papp i året for greia,står innfor det valget nå så veit ikke helt der,men at det er for seint skulle min gamle skolekamrat på 70 motbevise :-D

Jeg er 41 f,ö og enkelte meiner det er seint,andre mener annerledes,til slutt koker det ned til hva jeg synes siden jeg egentlig ikke har noen annen som skall ha noe å si,i praksis Så er det ikke noe i veien å få litt for tört å svie heller = tyninga man får hvis NAV er involvert uansett hvor mye man jobbet för...

Endret 18. februar 2012 av jaxawier

[Kea]

Jeg hadde aldri trodd at ting kunne bli så ille. Nå er det seriøst like før jeg gir opp alt. Bare kopierer denne fra en annen tråd siden den passer bedre her.

 

Situasjonen er som følger. Jeg skrev leiekontrakt med en fyr for ca. 6 mnd. siden. Husverten var utrolig grei i begynnelsen. Han kjøpte ny komfyr på første dagen, hjalp meg med flytting, kjørte meg av og til når jeg trengte det. Han inviterte meg på besøk ganske ofte også og vi pratet av og til i flere timer. Det kom frem at han var i midten av en skillsmisse og barnevernskamp, og at tidligere samboer var klin gal, ifølge ham. Han bakte til og med sjokkoladekake en gang.

 

Så, etter ca. 4 mnd. flyttet tidligere samboer inn igjen hos hak, og da forandret han seg. Han begynte å klage på bråk (noe han ikke hadde gjort før), var ofte sur, osv. Og hun samboeren hans var ikke annet enn gretten med meg fra begynnelsen av. 24. Januar fikk jeg følgende melding: "Hei. Som du ser har tidligere sammboer flytta inn at og vi treng heile huset.lyt med dette seie opp legge avtalen vi har og dere må ha vaska med og flytta til 1.3 2012 mvh Bjørnar." Da gikk jeg opp og spurte om ikke jeg kunne få bo der til jeg hadde noe annet. Nei, det var ikke mulig, pga. ekteskapsproblemer og what-not. En av de neste dagene fikk jeg skriftlig oppsigelse der det tydelig sto at kontrakten var ugyldig, og at vi måtte ut innen 1. Mars. Greit nok, 1 måned, slik som det sto i kontrakten. Men etter det ble det bare enda verre...

 

For noen uker siden gikk plutselig strømmen vår. Det var om kvelden, sånn i 10-tiden. Jeg gikk opp, men så at bilen var vekke, så jeg tenkte at de ikke var hjemme og strømmen hadde gått av seg selv. Så jeg gikk og la meg. Neste dag våknet jeg klokken 9. Det var en mandag. Strømmen var fremdeles ikke på. Jeg hørte at det var folk oppe, så jeg gikk opp og ville spør hvorfor vi hadde vært uten strøm hele natten... og ble møtt av DEN kjeftesmella. "Du, jeg har en liten unge her som skal sove. Du kan ikke bare ringe på her sånn!' *Smelle igjen døren i fjeset mitt* . For det første, så er den "lille" ungen hennes 10 år. For det andre var det mandag, noe som tilsier at nevnte unge skulle vært på skolen. Uansett, jeg gikk ned igjen.

 

Noen minutteer senere syntes jeg at jeg hørte en bil, så jeg gikk opp for å se om huseier var kommet igjen. Det var han ikke. Da jeg gikk ned igjen, traff jeg på henne, og hun var plutselig helt rolig og forklarte at Bjørnar (huseier) hadde stukket av og hun fikk ikke tak i ham. Hun sa hun hadde kuttet strømmen fordi hun ikke hadde råd til å betale den, men hun slo den på igjen etter mye om og men. Etter enda noen minutter ringte huseier til meg og sa at det hadde vært rabalder hos dem kvelden før og at det var derfor han hadde reist. Hun hadde visst dratt til ham to ganger. Ikke bare det, men han hadde vært der tidligere den morgenen og slått på strømmen, så hadde hun slått av igjen. Men jeg fikk strømmen, og fortsatte med dagen min.

 

Så... i dag, sånn i 6-tiden gikk strømmen. Igjen. Og det var da bråket begynte. Hun kom plutselig til meg og sa at jeg hadde to timer på meg til å komme meg ut av leiligheten. Jeg ble mildt sagt sjokkert. Jeg sa at hun ikke bare kunne kaste meg ut sånn. Men hun sa rett ut at hun nektet å ta ansvar for noe siden det var han som hadde leid ut og han hadde stukket av igjen, hun var lei av å ha oss her, og at hun ikke kunne betale for strømmen . Jeg gikk ut for å kjøpe kontantkort for å ringe husverten, men han tok ikke telefonen. Og da jeg skulle inn igjen, hadde hun låst døra. Jeg gikk opp og spurte om hun kunne låse oss inn. Nei, det kom ikke på tale. Hun ville ikke ha oss der inne. Det hadde hun ingen rett til, da jeg har betalt leie for hele Februar og hadde all rett til å være der. Da ringte jeg politiet. De sa de skulle sende noen rundt klokken 10 (nå var klokka nesten 8). Kort etter kom hun ut og sa vi måtte forlate eiendommen. Jeg gikk rundt i noen minutter og grublet på hva jeg skulle gjøre. Jeg ringte på hos henne og spurte om jeg kunne i det minste hente tingene mine. Det var greit. Så jeg gjorde det, og mens jeg var inne ringte jeg moren min og spurte om vi kunne bli der i helga. Nei, det var ikke aktuelt. Så låste jeg døra og barrikaderte meg inne mens jeg ringte politiet igjen for å forklare at jeg trengte hjelp omgående fordi jeg ikke hadde noe sted å være. Og de sa at de ikke hadde noen de kunne sende enda. Så begynte hun å denge på døra og truet meg på alle slags måter hvis jeg ikke kom ut. Jeg prøvde å bli så lenge jeg kunne men ga til slutt etter for det nervevrakende presset hennes. Nå kom moren min og stefaren min også og spurte hva som foregikk. Så ble det krangel, og hun (samb. til husverten) begynte å skubbe stefaren min og prøvde å slå til moren min. Men vi gikk nå til slutt etter MYE krangling. Alle 4 spurte om å få snakke med husverten, men hun sa han ikke ville snakke med noen. Så kom hun også med mange anklagelser og fornærmelser. F.eks. sa hun til mamma at "ta deg av ungen din, noe du tydeligvis ikke har klart". Så gikk vi. Snakket med politiet etter det, og de sa det ikke var en politisak i utgangspunktet, men de skulle snakke med dem. Så nå står jeg på gata (etter helgen ihvertfall), alle tingene mine er i leiligheten, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

[b-real]

Wtf?

 

Hvis de har stengt deg ute FØR det har gått 1 mnd utifra leiekontrakten så leverer du en anmeldelse og får politiet til å bli med deg opp i leiligheten.

[Kea]

Jeg snakket med politiet flere ganger i går, og bottom line var at det ikke var en politisak i utgangspunktet. De sa de skulle snakke med dem, og ringe meg etterpå, og det gjorde de ikke. Politiet her er ubrukelig i slike saker.

[AnonymDiskusjon]

Faen...

Jeg var innstilt på at jeg skulle klare det, men denne gangen også måtte jeg ruse meg før jeg skulle i en betydningsfull sosial situasjon.

Løsningen er kanskje å venne seg til å leve et liv i rus.

 

Postet av anonym: 20be634df0f918e021b185fc4196ed7c

[AnonymDiskusjon]

Føler meg som en drittsekk akkuratt nå.

 

Ble venn med en jente for ca 6 måneder siden. Hun hadde ingen venner og slet veldig med depresjoner. Jeg har da selvfølgelig klart å forelske meg i denne jenta. Hun har kjæreste(avstandsforhold). Jeg har defor kuttet å ta kontakt selv om jeg vet hun trenger meg.

Hun var sjeleglad for å endelig ha fått en venn hun kan snakke med, og jeg bare kutter henne ut.

 

Skulle ønske jeg var sterk nok til å holde følelsene min tilbake å være der for hun. Men det klarer jeg desverre ikke

 

Postet av anonym: 3dc9202d0b9d2dd470ba33a04f1c16bf

[AnonymDiskusjon]

@3dc9202d0b9d2dd470ba33a04f1c16bf: Hva med at du bare forteller henne hvordan det er?

 

Postet av anonym: 06ccbad3e963fc9a78896c4703053d3d