Gå til innhold

Hvordan fungerer FRP sin økonomi i praksis?


Anbefalte innlegg

Frp sin politikk høres for god ut til å være sant i mine øyne, derfor lager jeg denne tråden i håp om å bli litt klokere på emnet.

 

Så etter det jeg har fått med meg så vil frp:

 

* Senke skatting merkbart (Snakk om flere milliarder i minus).

* Senke avgifter.

* Love dyre veier.

* Bedre sykehus.

* Privatskole til alle elever.

* Privatisere, som vil skape dyre mellomledd.

 

 

Så hvordan går dette opp? Vil de tappe oljefondet på markedet? Vil ikke det føre til inflasjon og bruk av våres pensjonspenger.

 

Som du ser er jeg ikke helt nøytral når jeg skriver dette innlegget, men jeg vil gjerne gå hardt mot hardt og få et svar på hvordan dette kan fungere i praksis.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

* Senke skatting merkbart (Snakk om flere milliarder i minus).

* Senke avgifter.

Vel, i media kan det høres ut som om Frp vil gi enorme skatteletter, men i deres alternative statsbudsjett for 2009 foreslås en lette på 17 mrd. Det er knapt en prosent.

 

 

* Bedre sykehus.

Det er hva partiet sier. Dessverre ønsker Frp at sykehusene fortsatt skal være statlige og derfor vil ikke sykehusene bli bedre.

 

* Privatskole til alle elever.

Nei. Frp ønsker at staten skal betale for elevene, uavhengig av om skolen er offentlig eller privat. Med dagens finansieringssystem må man for å kunne benytte privatskole først betale for den offentlige skolen man ikke benytter seg av og så den private. Dermed blir privatskoler i praksis forbudt for de aller fleste.

 

* Privatisere, som vil skape dyre mellomledd.

Frp vil konkurranseutsette, ikke privatisere.

 

Privatisering gjør ikke ting dyrere, tvert imot.

 

 

Så hvordan går dette opp? Vil de tappe oljefondet på markedet? Vil ikke det føre til inflasjon og bruk av våres pensjonspenger.

De aller fleste politikere er ute etter makt, og det beste vil være å ikke la dem få kloa i pengene dine. Derfor bør du jobbe for at du får beholde pengene dine. Du er langt bedre til å bruke pengene dine enn politikerne.

 

Som du ser er jeg ikke helt nøytral når jeg skriver dette innlegget, men jeg vil gjerne gå hardt mot hardt og få et svar på hvordan dette kan fungere i praksis.

Du vil ikke merke noen stor forskjell uansett hvilke(t) av stortingspartiene som styrer. Innen relativt få år vil det være tydelig for de fleste at velferdsstaten ikke er bærekraftig.

Lenke til kommentar

Du vil ikke merke noen stor forskjell uansett hvilke(t) av stortingspartiene som styrer. Innen relativt få år vil det være tydelig for de fleste at velferdsstaten ikke er bærekraftig.

 

Så sant, så sant. Det verste vi kan gjøre nå er å investere i flere velferdsordninger. Vi har kanskje råd nå, men oljen tar slutt en dag.

Lenke til kommentar

Korrekt. Så lenge vi kan bruke oljedoping vil det se fint og flott ut, men allerede nå begynner velferdsstaten å knirke i sammenføyningene.

 

Forresten, trådstarter, tallet mitt på 17 milliarder skattekutt var feil. Det var ekstraordinære tiltak i forbindelse med finanskrisen. Totalt kutt er på 29 mrd (18,7 i skatter og 10,3 i avgifter).

Lenke til kommentar

Vel, i media kan det høres ut som om Frp vil gi enorme skatteletter, men i deres alternative statsbudsjett for 2009 foreslås en lette på 17 mrd. Det er knapt en prosent.

Forskjell i liv og lære er det blant alle partier på Stortinget. Det kalles kompromiss.

 

 

Det er hva partiet sier. Dessverre ønsker Frp at sykehusene fortsatt skal være statlige og derfor vil ikke sykehusene bli bedre.

 

Sykehusene hadde blitt bedre om man hadde droppet foretaksmodellen, effektiviseringspresset og lønnsomhetspresset. Sykehusene skal ikke lønne seg, de skal gjøre folk friske.

 

http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/article4168641.ece

 

 

Nei. Frp ønsker at staten skal betale for elevene, uavhengig av om skolen er offentlig eller privat. Med dagens finansieringssystem må man for å kunne benytte privatskole først betale for den offentlige skolen man ikke benytter seg av og så den private. Dermed blir privatskoler i praksis forbudt for de aller fleste.

 

Hæ? Privatskoler får jo tilskudd fra staten.

 

 

Frp vil konkurranseutsette, ikke privatisere.

 

Privatisering gjør ikke ting dyrere, tvert imot.

 

Og hva er den praktiske forskjellen på å konkurranseutsette og å privatisere? Ved konkurranseutsetting er det jo fremdeles næringslivet som styrer, og profitten som gjelder. I motsetning til offentlig styring og politiske planer.

 

Om privatisering gjør ting dyrere eller billigere er én ting - f.eks ser vi jo hva som skjedde med energimarkedet da det ble privatisert. Ingen subsidiert strøm lenger, prisene er skyhøye mens strømmen eksporteres til utlandet. Hvorfor? Profitten. Og det er poenget. Noen ganger går det greit, men hele tiden ligger trusselen der om at det må *lønne seg*. Sykehusene må lønne seg, dermed må de underbemannes på nettene og de ansatte må ta harde valg mellom liv og død basert på underbemanning, og utdannede sykepleiere må vaske gulvene fordi det lønner seg ift. å leie inn vaskehjelper.

 

 

De aller fleste politikere er ute etter makt, og det beste vil være å ikke la dem få kloa i pengene dine. Derfor bør du jobbe for at du får beholde pengene dine. Du er langt bedre til å bruke pengene dine enn politikerne.

 

Og kapitalister er IKKE ute etter makt? Penger -> makt. Det er ganske grunnleggende. Faktisk er det i stor grad det private næringsliv som dikterer politikernes handlinger. Det handler ikke om frihet til å bruke pengene sine, når man har store skiller på fattig og rik, og når man har næringslivseiere, og eiendomsløse. Det vil alltid være en motsetning mellom haves og have-nots. Arbeidskjøpere og arbeidsselgere. Å si at det dreier seg om "friheten til å bruke pengene dine" er en stygg løgn, det er å kaste blår i øynene på folk.

 

Du vil ikke merke noen stor forskjell uansett hvilke(t) av stortingspartiene som styrer. Innen relativt få år vil det være tydelig for de fleste at velferdsstaten ikke er bærekraftig.

Velferdsstaten er like bærekraftig som den alltid har vært. Det er snakk om hvor man plasserer årsverkene. De siste tiårene har stadig flere årsverk blitt plassert i det private næringsliv, mens det offentlige har blitt lasset ned med byråkratisk papirarbeid og "konkurranseutsetting". Mens man bygger ned velferdsstaten (AP har stått i spissen for det!), skyldes det på det offentlige som fenomen, og løsningen er mer av det samme som har skapt problemene - privatisering. Pga. privatisering har det blitt verre, løsningen er mer privatisering. Det er helt fantastisk.

Lenke til kommentar

Det er grunn til å advare sterkt mot å la FRP få noen befatning med økonomien.

De vil øse uhemmet ut av oljefondet. For med deres budsjett har de nok penger til alt. Et sted må pengene tas fra.

 

Frp har løst det politiske kredittkort uten dekning.

 

Dessuten har de en adferd som vi ikke bør være oss bekjent av. Frp = SS ( samfunns sabotører) som vil rasere alt seriøse politikere har bygget opp.

 

I Bærum har nettopp 10 medlemmer meldt seg ut, på grunn av ensrettet oppførsel av Frp politikere som minner om den Nazistene hadde.

 

Og de ligger nok nærmere nazistene i holdning og lynne enn noen andre.

 

De kommer aldri i regjering. De blir henvist til tribunen der de hører hjemme.

Økonomien overlater vi til ordentlige politikere å ta seg av.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+8974354

 

Det er hva partiet sier. Dessverre ønsker Frp at sykehusene fortsatt skal være statlige og derfor vil ikke sykehusene bli bedre.

 

Sykehusene hadde blitt bedre om man hadde droppet foretaksmodellen, effektiviseringspresset og lønnsomhetspresset. Sykehusene skal ikke lønne seg, de skal gjøre folk friske.

 

http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/article4168641.ece

 

Hvorfor skal ikke sykehus lønne seg?

Lenke til kommentar

groenn: Utdyp - hva er problemet med å bruke mer oljepenger?

 

Nei har bare hørt det andre sier. Ap, eksperter og alt mulig. De sier det blir inflasjon, rente og finanskrise.

 

Inflasjon KAN det føre til, men det kommer helt an på hvordan du bruker pengene. Om du betaler norske arbeidere med de, blir det inflasjon, fordi da øker pengemengden nasjonalt. Om du derimot kjøper tjenester utenlands, investerer utenlands eller gir bort penger utenlands, blir det ingen/minimal inflasjon. Derfor har det heller ikke blitt inflasjon av de pengene vi HAR, fordi de er satt på bok i utlandet.

Lenke til kommentar

tror det er lurt å være svært sparsom når det gjelder oljepenger, vi vil få mye større utgifter i framtida når det blir fler eldre og når oljen tar slutt.. iallefall ikke bruke det opp på 4fels motorvei og enorme skatteletter...-.-

Endret av TheJan
Lenke til kommentar

Nåja, man bør sørge for at vi har noen til og betale regningen i form av næringsliv.

Og salte ned mest mulig penger til og holde liv i en døende velferdstat til pengesekken er tom vs og legge til rette for økte inntekter i fremtiden i form av økt satsning på infrastruktur, bedre skole og høyere utdanning og bedre villkår for grundere og industri.

 

Det valget bør være lett med mindre man selvsagt ikke tilhører den generasjonen som har surfet på alle goder og oppturer og som nå står klar til og gå over i pensjonistenes rekker, tok ett raskt søk og her har du noen linker:

 

http://fredag.dagbladet.no/fredag/2004/02/06/390240.html

 

http://deathdealer.vgb.no/2009/05/27/deathdealer-sekstiatterne-%E2%80%93-dessertgenerasjon-eller-korrupt-maktelite/

 

Så når du vet hvilke som har satt agendaen så forstår man hvorfor alt må spares, fordi 68-erne i all sin solidaritet lever etter mottoet etter oss kommer syndefloden.... Og ergo må alt spares så de kan slurpe rødvin og kose seg med tidlig pensjon og en flott alderdom... ;)

Endret av agvg
div skrivefeil
Lenke til kommentar

groenn: Utdyp - hva er problemet med å bruke mer oljepenger?

Jeg tillater meg til å supplere groenn.

 

Bruk av oljepengene kan sees i to perspektiv.

Effekten i dag, og effekten i fremtiden.

 

Først effekten i fremtiden.

Over tid så forventes en veldiverifiset portefølje å gi en realavkastning på 4 prosent.

Forventningen er basert på emperi, og kan på ingen måte garantere noe i fremtiden.

Dog er emperien basert på lengre historisk utvikling, som vårt økonomiske system p.t. kan sammenlignes med.

Derav handlingsregelen på nettopp 4 %.

 

Så hvorfor begrense oss til 4 %, når vi jo "tjener" pengene i dag?

Å anse oljepengene som en inntekt er fundementalt galt.

Utvinning av olje er utelukkende en formuesreallokering og ingen inntekt.

Det vi gjør ved å pumpe opp olje for å selge den er at vi endrer formuen vår fra å være fossile ressurser til å bli mer likvide midler.

Altså via dollar blir oljen i Nordsjøen til verdipapirer av ulik karakter.

 

Derfor vil større bruk av oljeformue i dag innskrenke formuen til våre etterkommere, som i retningslinjene for SPU anses som like stor rett på nasjonalformuen som vi har i dag.

 

Vi har også større betalingsforpliktelser i fremtiden (pensjonssystemet) enn hva vi vil klare å dekke inn uten oljepengene.

 

Effekten av økt bruk av oljepengene i dag vil jo være at vi får økt press på norsk økonomi.

Til tross for den verste økonomiske nedturen igjennom tidene så har vi i dag rekordlav arbeidsledighet. Økt aktivitet, pga. mer statlige tilskudd, vil være med å presse arbeidsmarkedene desto mer, med tilhørende økte lønninger, inflasjon osv. Det vil ha en skjerpet effekt på konkurranseutsatt sektor.

 

Det har blitt argumentert for å kjøpe varer og tjenester i utlandet, som kan forbrukes innenlands.

Jeg har enda ikke lest en god forklaring på hvordan det skal løses i praksis.

La meg illustrer med et eksempel om hvilke problemer jeg ser med en slik ordning.

Si vi får et spansk arbeidslag til å bygge ny hovedvei mellom Oslo og Bergen.

Først og fremst vil en slik vei bli betydelig dyrere enn om vi bygger den selv. Når staten tilfører penger til et slikt prosjekt i dagens ordning, så vil det skape en multiplikator effekt. Om hele summen blir kanalisert ut av landet vil denne bortfalle og dermed blir prosjektet dyrer.

Videre, hvorfor skal en gruppe spanjoler da plutselig bli interessert i å jobbe i Norge, når de ikke befinner seg her allerede med det trykket vi har i arbeidsmarkedet allerede?

 

*edit: For noen år siden kom det et innlegg fra en SSB forsker som påpekte at til tross for at være naboland, DK/SV, ikke har oljeformue så klarer de seg relativt bra. Ikke fullt så bra som oss, men mye bedre enn mangen andre land det vil være naturlig å sammenligne seg med.

Vedkommende forsker, som jeg dessverre ikke husker navnet på og heller ikke finner innlegget igjen, fremhevet at S og Ds budsjettrestriksjoner hadde fremtvunget reformer innen det offentlig vi ikke måtte ta. Dermed klarte de å holde skuta på rett kjøl uten at velferdsstaten ble sabotert.

Altså det hjelper ikke å pøse på med oljepenger, om vi blir stadig mindre effektiv i bruken av dem. Da er det sløsing.

Endret av Fin Skjorte
Lenke til kommentar

Jeg tillater meg til å supplere groenn.

 

Bruk av oljepengene kan sees i to perspektiv.

Effekten i dag, og effekten i fremtiden.

 

Først effekten i fremtiden.

Over tid så forventes en veldiverifiset portefølje å gi en realavkastning på 4 prosent.

Forventningen er basert på emperi, og kan på ingen måte garantere noe i fremtiden.

Dog er emperien basert på lengre historisk utvikling, som vårt økonomiske system p.t. kan sammenlignes med.

Derav handlingsregelen på nettopp 4 %.

 

Denne tidseffekten er rimelig spekulativ. Det er ikke hugd inn i stein at vi i fremtiden ikke vil risikere nye tilbakeslag i økonomien og finanskriser. Tvert imot er det et selvfølge at de kommer. Så sier du da sikkert at disse vil bli fulgt av nye oppturer, og at helhetstrenden uansett vil være en stigende økonomi. Det er det ingen garanti for. Det er flere momenter i verdensøkonomien som tyder på at vi kan stå ovenfor veldig seriøse finansielle kriser. Både i forhold til "bobleøkonomien", og i forhold til Peak Oil-fenomenet, for å nevne noe. Dermed er det tusen ganger sikrere å investere disse verdiene i fast verdi, altså i infrastruktur, i offentlige tjenester og teknologi. Noe som kan gi avkastning i et lengre perspektiv, noe som bidrar til *faktisk* verdiskapning, ikke bare papir, eller tall i et datasystem. Papir og tall kan miste verdi, fast materiale forsvinner ikke like lett... Bobleøkonomien har gitt rask verdiøkning, men det betyr også at verdiene kan forsvinne like fort.

 

 

Så hvorfor begrense oss til 4 %, når vi jo "tjener" pengene i dag?

Å anse oljepengene som en inntekt er fundementalt galt.

Utvinning av olje er utelukkende en formuesreallokering og ingen inntekt.

Det vi gjør ved å pumpe opp olje for å selge den er at vi endrer formuen vår fra å være fossile ressurser til å bli mer likvide midler.

Altså via dollar blir oljen i Nordsjøen til verdipapirer av ulik karakter.

 

Men som sagt er investeringer i fremtiden noe som altså gir reell avkastning, og er MER håndfast og sikkert enn å ha penger stående på bok i en internasjonal økonomi som tross fordeling over flere økonomier, er ytterst sårbar. Vi så jo hvordan den asiatiske krisen utviklet seg, faller ett kort, blir det gjerne en domino-effekt.

 

 

Derfor vil større bruk av oljeformue i dag innskrenke formuen til våre etterkommere, som i retningslinjene for SPU anses som like stor rett på nasjonalformuen som vi har i dag.

 

Vi har også større betalingsforpliktelser i fremtiden (pensjonssystemet) enn hva vi vil klare å dekke inn uten oljepengene.

 

1. Å bruke oljepenger nå er ikke sløsing med mindre vi utbetaler det til folks konto (individuelt bruk). En kollektiv satsning på teknologisk utvikling (f.eks miljøvennlig energi) og infrastruktur (f.eks hurtigtog) vil gi fremtidig avkastning og stabilitet - uansett hvordan det måtte gå med økonomien.

2. Da skulle det jo heller ikke være nødvendig å pumpe opp mer olje nå. Da kan vi heller vente, til det har blitt utviklet miljøvennlige metoder å utvinne oljen på, før vi eventuelt fortsetter med det.

 

 

Effekten av økt bruk av oljepengene i dag vil jo være at vi får økt press på norsk økonomi.

Til tross for den verste økonomiske nedturen igjennom tidene så har vi i dag rekordlav arbeidsledighet. Økt aktivitet, pga. mer statlige tilskudd, vil være med å presse arbeidsmarkedene desto mer, med tilhørende økte lønninger, inflasjon osv. Det vil ha en skjerpet effekt på konkurranseutsatt sektor.

 

Que será, será. Offentlig aktivitet er et gode, ikke et onde, slik det har blitt fremstilt i Vesten de siste tiårene. Arbeidsledigheten er kanskje lav, men desto høyere er sykefrafallet, effektivitetspresset på jobben, antallet arbeidere som blir utbrente på jobb, og som opplever arbeidsdagen som stadig mer strevsom (andelen som blir syke på jobb økte gjennom 90-tallet). Med økt offentlig satsning, har vi også mulighet til å omstille arbeidslivet til en arbeidsplass folk kan trives på, istedetfor å presses ut.

 

Men det er ganske uavhengig av oljepengene. Oljepengene kan stort sett brukes utenfor norsk økonomi, men til å bygge opp vårt land.

 

 

Det har blitt argumentert for å kjøpe varer og tjenester i utlandet, som kan forbrukes innenlands.

Jeg har enda ikke lest en god forklaring på hvordan det skal løses i praksis.

La meg illustrer med et eksempel om hvilke problemer jeg ser med en slik ordning.

Si vi får et spansk arbeidslag til å bygge ny hovedvei mellom Oslo og Bergen.

Først og fremst vil en slik vei bli betydelig dyrere enn om vi bygger den selv. Når staten tilfører penger til et slikt prosjekt i dagens ordning, så vil det skape en multiplikator effekt. Om hele summen blir kanalisert ut av landet vil denne bortfalle og dermed blir prosjektet dyrer.

Videre, hvorfor skal en gruppe spanjoler da plutselig bli interessert i å jobbe i Norge, når de ikke befinner seg her allerede med det trykket vi har i arbeidsmarkedet allerede?

 

Det er da ikke akkurat noe nytt, dette fenomenet med å kjøpe tjenester av andre? Hvorfor skulle et fransk selskap som legger jernbanelinjer være dyrere enn et norsk? Hvorfor skulle en fransk leverandør av hurtigtog være dyrere enn en norsk (eh)? Hvorfor skulle spanjoler lage dyrere veier enn nordmenn? Topografien i Spania er faktisk ikke så ulik den norske, det er haugevis med fjell, også oppimot alpene mot Frankrike og Andorra. Men hva så om det faktisk hadde blitt noe dyrere da? Da får man ihvertfall gjort noe!

 

Litt interessant skribleri om handlingsregelen er forøvrig her: http://thoregil.blogspot.com/2009/11/er-handlingsregelen-egentlig-sa-smart.html

 

 

*edit: For noen år siden kom det et innlegg fra en SSB forsker som påpekte at til tross for at være naboland, DK/SV, ikke har oljeformue så klarer de seg relativt bra. Ikke fullt så bra som oss, men mye bedre enn mangen andre land det vil være naturlig å sammenligne seg med.

Vedkommende forsker, som jeg dessverre ikke husker navnet på og heller ikke finner innlegget igjen, fremhevet at S og Ds budsjettrestriksjoner hadde fremtvunget reformer innen det offentlig vi ikke måtte ta. Dermed klarte de å holde skuta på rett kjøl uten at velferdsstaten ble sabotert.

Altså det hjelper ikke å pøse på med oljepenger, om vi blir stadig mindre effektiv i bruken av dem. Da er det sløsing.

 

Ah, der kom den ja. Høyresidas deformisme. Kutt i budsjettene, øk effektivitet, legg mer press på arbeiderne, så løser det seg! Fortell folk at de ikke må bli syke på jobben lengre, eller om nødvendig - straff de om de blir det! Og er ikke offentlige tjenester produktive og effektive nok, konkurranseutsett, privatisér. Pinochet, Thatcher og Reagan sto for startskuddet, AP fulgte opp i nisseland. Men ble det noe bedre? Neida. Ta f.eks den berømte foretaksmodellen til sykehusene. Fantastisk med litt effektivitsert og bedriftsøkonomisk tenkning i det offentlige, ikke sant? Presse de litt på økonomien og effektiviteten? Vel, her er hvordan det gikk: http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/article4168641.ece

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...