Hvorfor er nesten alle 100% sikker på at deres livssyn er korrekt?

[christianb]

Det virker som om de aller fleste, enten de er religiøse eller ateister, er så godt som 100% overbevist om at deres livssyn er korrekt. Hva er det som gjør at så mange er så utrolig sikre?

 

Det finnes et utall av religioner og varianter av religioner. Og det er gjerne sånn at tilhengerne av én religionsvariant er 100% overbevist om at de som tror på andre varianter havner i den evige ild. Og ateister er på den andre side fullstendig overbevist om at det ikke finnes noen gud, selv om vitenskapen ikke kan gi noe svar på hvor universet egentlig kommer fra.

 

Hvorfor er ikke folk mer ydmyke og åpne for at de kan ta feil?

[RobinTX]

Bibelen viser hva mitt livssyn er.

 

Hvis de er 100% sikre, hvorfor skal de tvile?...

Endret 21. september 2009 av RobinTX

[slett meg plz]

Vitenskapen viser langt bedre enn religion hvordan jorda og menneskeheten oppstod og gjør fremskritt hele tiden, mens religion er statisk om slike ting. Derfor er vitenskapen bedre til det. Litt opplagt.

 

Folk er ikke 100% sikre, det er bare tabu å innrømme å være usikker. Man får ikke konvertert så mange og får ikke folk til å følge doktrinen hvis man sier f eks at man er 25% sikker på at det aspekted av gud er riktig. De usikre holder kjeft og de sikre, eller de som sier dem er sikre får maktposisjoner innen religionen og får andre steder som politiikken med religionens støtte.

[RWS]

Ateisme er ingen religion....

Ateister TROR ikke, de aksepterer at det kan være sånn eller sånn og har ingen absolutt sannhet å gå ut i fra, da det ikke finnes noe som er helt sikkert med 100%.....

 

Vi vet ikke om den informasjonen vi besitter i dag er rett, men den gir en god pekepinn som er langt langt bedre enn noe av det religiøse vissvasset klarer å fremheve som "100%" rett i hellige bøker. Men ateisme er KUN fravær av gudetro, ikke noe annet. Mitt livssyn er ikke bassert på guder i det hele tatt, men på aksept av vitenskapelige bevis og tester og har egentlig ikke noe med ateisme å gjøre i det hele tatt strengt tatt, men man blir ofte ateist av å bassere sitt livssyn på naturlige ting, det ene følger det andre liksom...

 

Men å si at jeg VET at det og det er rett gjør jeg ikke... Det jeg kan si så langt er at vi ikke har funnet noen spor av noen guder og ut i fra det kan jeg si at jeg ikke tror at guder finns... Helt sikker kan jeg ikke være, men forbeholder meg retten til å ikke tro det finnes noen guder sålenge det ikke finnes beviser for noen guder. Sålangt er bevisene for at ting skjer naturlig vært overveldene og det er derfor jeg aksepterer vitenskap isteden for religiøst vissvass.

[Locrin]

En Ateist som er 100% overbevist om at det ikke finnes noen gud er noe mer enn kun ateist.

 

En ateist er et menneske som tror at det ikke finnes noen gud.

Ingen ateist kan vite at det ikke finnes en gud.

 

 

Man kan allikevel stille seg sterkt tvilende til at det finnes noe som det ikke finnes beviser for, og samtidig er sterkt ulogisk.

 

F.eks en rosa kattepus som fjertet ut universet sist tirsdag.

 

Ingen kan si at de vet at denne pusen ikke finnes, men det er hevet over all rimelig tvil. Jeg er ateist i forhold til pusen, og ateist i forhold til alle de tusenvis av guder og skapelsesberetninger som folk rabler om.

 

Hvorfor enkelte religiøse er så bastante kan jeg ikke svare på, men jeg vil tippe at det er en frykt for å ta feil, samt at man har basert livet sitt på tullball.

[Red Frostraven]

Jeg er ateist fordi fem store religioner påstår å være den eneste rette, og hundre mindre religioner -- uten at en eneste av dem kan vise til NOE konkret.

 

Jeg er så sikker på at det ikke finnes noen guder fordi det ikke finnes noen objektiv grunn til å tro på dem.

[GeirGrusom]

Det virker som om de aller fleste, enten de er religiøse eller ateister, er så godt som 100% overbevist om at deres livssyn er korrekt. Hva er det som gjør at så mange er så utrolig sikre?

 

Det finnes et utall av religioner og varianter av religioner. Og det er gjerne sånn at tilhengerne av én religionsvariant er 100% overbevist om at de som tror på andre varianter havner i den evige ild. Og ateister er på den andre side fullstendig overbevist om at det ikke finnes noen gud, selv om vitenskapen ikke kan gi noe svar på hvor universet egentlig kommer fra.

 

Hvorfor er ikke folk mer ydmyke og åpne for at de kan ta feil?

 

På grunn av mangel på bevis og observasjoner, stiller vi oss bak nullhypotesen og avfeier gudetro som feil. En kan ikke gå rundt og holde mulighetene åpne bare fordi en ikke kan bevise at det ikke eksisterer, da måtte jeg også holdt muligheten åpen for at russels teapot og TFSM eksisterer også.

[RobinTX]

 

Andre1983 - The Hell apologist.

[Red Frostraven]

 

Andre1983 - The Hell apologist.

 

På tide å si:

Jeg er IKKE så forferdelig sikker på at JEG har rett, jeg er bare så fordømt overbevist om at de religiøse tar feil.

Endret 21. september 2009 av Andre1983

[RobinTX]

You are still a hell apologist though...

Endret 21. september 2009 av RobinTX

[PantZman]

Hadde ikke folk vært sikker på sitt livssyn ville de ikke hatt det livsynet. :!:

[Red Frostraven]

You are still a hell apologist though...

 

Har jeg noen gang fornektet det?

[RobinTX]

Hvilken trosretning tilhører du?

[Solid Edge]

http://no.wikipedia.org/wiki/Hjernevasking

 

Hvis du har sett filmen religoulous, så kommer de blant annet frem til at få religiøse vil innrømme feil i religionen til utenforstående.

Endret 21. september 2009 av Solid Edge

[Gunfreak]

Jeg henviser til denne tråden som forklarer hvorfor jeg er 100% sikker på at guden til jøder, kristene og muslimer ikke finnes

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopi...=my+take+on+god

[RobinTX]

http://no.wikipedia.org/wiki/Hjernevasking

 

Har ikke opplevd det selv men kan tenke meg hvor skadelig det er.

[Cyberfrog]

Å gå fra "vi vet ikke hvorfor... sånn og sånn" til "Gud gjorde det" er uakseptabelt for meg. Jeg foretrekker å ikke vite fremfor å gripe tak i et overnaturlig eller guddommelig halmstrå.

 

 

Psykologisk sett ønsker man tydeligvisl å se tegn på at man har rett / valgte rett. Det er sikkert individuelt (og situasjonsbetinget) hvor sterk motstand man har mot å akseptere motstridende informasjon, men alle mennesker ser ut til å være påvirket av slike mekanismer.

[Honey Badger]

Det er veldig feil å tro at nesten alle er 100% sikker på at deres livssyn er korrekt. Det er veldig veldig mange som ikke er sikre på dette. Veldig mange tilhører en trosretning fordi de er født inn i den eller bare følger tradisjonen, selv om de egentlig ikke er helt sikre selv. Dette baserer jeg på veldig mange jeg har snakket med.

 

Jeg er en ateist. Ateismen går ut på å fornekte at en form for gud eller overnaturlige udødelige skapninger eksisterer. Ateismen fornekter derimot ikke eksistensen av noe overnaturlig i det hele.

 

Hva ditt livssyn går ut på, er mye basert på miljø og erfaringer. På samme måte som religiøse påstår at de "føler" Gud og Jesus, kan du si at jeg "føler" ikke-Gud og ikke-Jesus. Men jeg mener også at jeg har et mye bedre grunnlag for å være ateist enn å tro på noen gud. Hvis det finnes en gud, hvorfor beviser han ikke sin eksistens? Hvorfor skal vi tro på det noen som skrev en 2000 år gammel støvete bok påsto at noen andre sa og gjorde?

 

Aldri i livet om jeg kommer til å basere hele mitt liv på det én person sier - eller enda verre: en bok. Verken Pelle og Proffen eller Bibelen.

[O3K]

Med så mange ulike livssyn så må jo idet minste noen av de være feil. Men siden det ikke finnes noen metoder for å skille mellom de som er feil, og de/den som er virkelig, så står jeg heller på sidelinja og safer'n.

[PiratRaff]

Svaret på det spørsmålet trådstarter stiller finner du i bildet jeg legger frem her: