Gå til innhold

Håpløse anmeldelser fra Norges største aviser


Cuneax

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Personlig synes jeg slike anmeldelser av et slikt fattig kaliber er fantastisk underholdende. Man kan ikke gjøre annet enn å le av (ikke med) anmelderen og måten han/hun velger å fremføre filmanmeldelsen på. Det er alltid underholdende å lese en anmeldelse der anmelder skriver rotete, og i mange tilfeller, ord som faktisk ikke er ord. Man må bare ikke la seg provosere. Man ser jo det at det er få anmeldelser fra de nevnte anmelderne som faktisk er noe man kan ta seriøst.

Lenke til kommentar

Jeg gjør ikke det. En fornuftig filmsmak tilsier at du kan se hva som er en god film. Jo, kanskje du synes Gudfaren er en kjedelig film, men det stopper den ikke fra å være en godt utført film. Du kan mislike en god film, men du kan ikke si at den er dårlig utført.

 

Du har det tekniske, og du har personlig smak. Du kan av prinsipp mislike, si, Volkswagen, men du kan ikke benekte for at det er gode bilder som varer lenge.

 

(lol, jeg vet ikke hva jeg snakker om en gang. Er Volkswagen et godt merke?)

 

Og, det er alltid spesifikke deler av filmene du burde se, og sette kritikken mot.

 

F.eks: Drama => Dialog og skuespill. Action => Actionsekvenser og koreografi. Skrekk => Skrekkelementer og oppbygging.

 

Derimot å pirke på skuespillet i en tydelig actionfilm eller dårlig kampkoregrafi i et drama som har fantastisk skuespill, er virkelig unødvendig og simpelt, spesielt hvis dette egentlig ikke gjør noe på helhetsutrykket til filmen.

 

Det er alltid visse deler av filmene du burde kunne se på om de er godt utført eller ikke, og Ståle Nilsen og Abrahamsen mestrer virkelig ikke å se disse delene, noe egentlig alle filmentusiaster burde.

 

Det virker rett og slett som at de ikke greier å skrive de gode anmeldelsene med de argumentene om hvorfor og hvordan, og da istedet tar amatørveien: Kritisere feil del av filmen. Som i Into The Wild-anmeldelsen: Istedet for å kritisere eller omtale den mesterlige overførelsen fra bok til film, eller den gode klippingen eller skuespillet, så bestemmer Ståle Nilsen seg for å kritisere holdningene til hovedpersonen, og hva han står for.

 

Subjektivt eller objektivt, dette er likevel utrolig dårlig gjennomført, og flaut.

Endret av Koffeinkanin
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tenkte mer på at du sa "Jeg forstår at folk har forskjellige smak", etterfulgt av "de eier ikke en fornuftig filmsmak".

Tror du selv klarer å se hvordan det kan oppfattes som dobbeltmoralskt, og at det har ingenting med deres skrevne anmeldelser å gjøre som jo er temaet for tråden.

 

Enig i det du skriver, men du burde omformulere noe i de korte tekstene dine slik at du faktisk får frem hva du mener.

Jeg skal ikke sitte å kverrulere på hvilke ord jeg mener du bruker feil, for det er vitterlig ikke temaet/poenget, men bare ville påpeke det for fremtiden.

Lenke til kommentar

Å prate om film som om det skulle være en matematisk tanke blir meningsløst. Altså at det skal være en sannhet for hva som er "bra" og hva som er "dårlig". Hvis ikke filmen gir deg noe som en helhet, så mener jeg at det blir meningsløst å trekke fram eksempelvis fotoet i The Fountain som er pent, men som for min del ikke gir meg noe. Da blir det heller naturlig for min del å angripe filmen for sitt ræva manus, hvor jeg kanskje nevner foto med en bisetning. Å lese anmeldere som på død og liv skal inkludere noen setninger om fotoet, fordi de føler en bedømmelse av foto opphever dem selv til noe mer enn den gjennomsnittlige filmtitter, er bare patetisk.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar

Ja, det er klart. Det er kanskje der jeg ikke passer som tabloidanmelder, hvor man på sett og vis skal forsøke å fange et større spekter/trekke fram de elementene som mener folk vil sette pris på. Ergo, fryktelig kjedelig lesning for de som vil diskutere kontra få anbefaling om filmen er god eller ei. Heia subjektivismen, så lenge den er godt argumentert.

Lenke til kommentar

Tjalla, jeg er enig i det. Å bedømme visse klassiske elementer, som foto, bare i det formål å få seg selv til å høres bedre ut, er patetisk.

 

Derimot, jeg mener at det alltid er noen fellestrekk alle burde, og må legge merke til, hvis de skal kunne gi en god kritikk av filmen. Å angripe en skuespilleres tidligere karierre for å trekke ned på h*n nyeste film f.eks er forkastelig.

 

Heia subjektivismen, så lenge den er godt argumentert.

Hør, hør.

Lenke til kommentar
Ja, det er klart. Det er kanskje der jeg ikke passer som tabloidanmelder, hvor man på sett og vis skal forsøke å fange et større spekter/trekke fram de elementene som mener folk vil sette pris på. Ergo, fryktelig kjedelig lesning for de som vil diskutere kontra få anbefaling om filmen er god eller ei. Heia subjektivismen, så lenge den er godt argumentert.

Pøh, de tabloidanmeldelsene vi har lenket til her har vært alt annet enn et forsøk på å se ting fra flere sider, men elendig skrevet forsøk på subjektivisme. Objektiv anmeldelse er løgn uansett, og det skader som sagt ikke å forsøke å se ting fra flere sider, det hjelper både en selv og leserne. Hvordan skal jeg som leser, og uinnviet til The Fountain, vite hvor fantastisk film dette er hvis anmelderen bare klager over manuset? Det visuelle i den filmen er en soleklar styrke, og for noen er "the cinema of attractions" nok til å glede en. The Fountain er mer enn dette for meg, men poenget er at en ensidig anmeldelse blir for snevert for min del.

Lenke til kommentar

En filmanmelder skal ha tre kvalikasjoner (skrev jeg det riktig?):

 

1) Et personlig synspunkt, som sier hva han eller hun mener om filmen.

2) Et generelt allemanns-synspunkt, som sier hva befolkningens synspunkt kan være.

3) Mulighet til å beskrive filmen og huske detaljer fra den.

 

En anmeldelse MÅ ha en blanding av alle tre for å kunne være en anmeldelse. Uten 1 blir den til en smørje av gjetninger og trivielle detaljer. Og uten 3, vel, les Abrahamsen sin anmeldelse av Wall-E (lenket til tidligere i tråden). Klarer du ikke skrive en anmeldelse uten 2, så kan du like greit slutte i jobben, og starte din egen lille blogg på blogg.no som man ikke trenger å betale for for å lese.

En anmeldelse skal gi en pekepinn på hva leseren kan forvente å se, og når anmelderen har klart å påstå at ingen kommer til å like filmen fordi han ikke gjør det, men det viser seg at "alle" liker filmen, så sier det seg selv at anmelderen ikke har noe å gjøre i den stillingen.

 

En anmelder må også ha mulighet til å skrive skikkelig men også lettfattelig med en dråpe humor.

Lenke til kommentar

Anmeldelsene det har blitt linket til er utvilsomt ytterpunkter og absolutt ikke representativt for hva jeg anser som en tabloidanmeldelser. Et totalt mislykket forsøk på et subjektivt preg, som også du påpeker. Som sagt, en tabloidavis er nok ikke min målgruppe - derfor trenger jeg ikke å forholde meg til totalt uvitende. Jeg tror vi har to forskjellige oppfatninger om hva en anmelders jobb er.

 

Dragen: Jeg mener det blir helt absurd at en anmelder skal fungere som en filmmeteorolog som skal forutse om folk kommer til å like filmen eller ei, og hvor han derpå har gjort en dårlig jobb hvis ikke omtalen er synkront med publikumsmeningene. Mamma Mia - ville du gitt den en sekser? Utifra publikumsmottagelse, må det jo være en sekser. Hvordan skal du evt. balansere mellom din subjektive smak og publikumsmottagelse? Det er her jeg mener det skurrer med punkt to. Du kan påpeke at folk kommer til å elske denne, men punkt 2 skal aldri påvirke karakteren du gir. I mine øyne skal filmen i seg selv, stå i fokus og ikke forventninger og eksisterende omtaler.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar

Jeg ser ikke på det som kun én type anmelder eller jobb. Det finnes flere forskjellige varianter og jeg eksemplifiserte en av dem, nemlig en anmelder som når ut til et betydelig antall lesere (derav tabloid, nettmagasin eller liknende). Selv leser jeg aldri anmeldelser av en film før jeg ser den, så de anmeldelsene/anmelderne jeg liker er de som tar opp spesifikke og håndfaste ting ved filmen som opptar dem. Tryllekunsten for en virkelig god anmelder består av å kunne appellere til flere nivåer og lesegrupper samtidig. Både for de som vil vite om filmen passer deres smak uten å ha sett den og de som vil ha litt kilde til debatt etter endt visning. Men det er ikke den eneste jobben jeg kan tilegne en anmelder og jeg ønsker ikke at alle skal gjøre det samme.

 

Ytterpunktene, som du kaller dem, er uansett et symptom for den generelle kvaliteten på anmeldelsene i tabloidene. De peker på en tendens av slapt håndverk, dårlig retorikk og en holdning som vitner om at de ikke virker interesserte i film.

Lenke til kommentar

Leser heller aldri anmeldelser før jeg har sett filmen. Forholder meg til ulike ratinger, venner og til dels rene anbefalingener fra dette forumet for å plukke opp filmtips. Anmeldelser leser jeg når jeg har sett filmen, utelukkende for å kunne diskutere og krangle. Så sagt det er noe å krangle om i anmeldelsen. Det er vel basert på denne holdningen at jeg ser på anmelderens rolle slik som jeg gjør.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar
Anmeldelsene det har blitt linket til er utvilsomt ytterpunkter og absolutt ikke representativt for hva jeg anser som en tabloidanmeldelser. Et totalt mislykket forsøk på et subjektivt preg, som også du påpeker. Som sagt, en tabloidavis er nok ikke min målgruppe - derfor trenger jeg ikke å forholde meg til totalt uvitende. Jeg tror vi har to forskjellige oppfatninger om hva en anmelders jobb er.

 

Dragen: Jeg mener det blir helt absurd at en anmelder skal fungere som en filmmeteorolog som skal forutse om folk kommer til å like filmen eller ei, og hvor han derpå har gjort en dårlig jobb hvis ikke omtalen er synkront med publikumsmeningene. Mamma Mia - ville du gitt den en sekser? Utifra publikumsmottagelse, må det jo være en sekser. Hvordan skal du evt. balansere mellom din subjektive smak og publikumsmottagelse? Det er her jeg mener det skurrer med punkt to. Du kan påpeke at folk kommer til å elske denne, men punkt 2 skal aldri påvirke karakteren du gir. I mine øyne skal filmen i seg selv, stå i fokus og ikke forventninger og eksisterende omtaler.

Jeg mente ikke at dommen i anmeldelsen skal avgjøres med punkt 2. Jeg mente at anmelderen må ha en forståelse om hva mannen i gata kan mene om filmen og dermed ha en utrolig bred filmsmak. En anmeldelse må ha en blanding av hva anmelderen mener og hva jeg kan mene om filmen, og ikke bare om hva anmelderen og fantasi-vennene han har i sitt eget lille univers mener om filmen. En anmeldelse må ha en fin blanding av subjektivitet og objektivitet, hvis du skjønner.

Et eksempel jeg kan peke til er bearnaise-saus. Klarer du ikke blande varmt og kaldt, så sitter du igjen med noe usmakelig smørje som ingen vil smake på.

 

Og man må huske på at du skriver for en avis, som mange vil lese. Ikke dagboka di. Det er derfor jeg sier at anmelderen må kunne beherske alle tre punkter.

 

Og jeg kan ikke uttale meg om Mamma Mia, siden jeg ikke har sett den. Jeg kan derimot si at jeg har en filmsmak som starter med seriøsiteten i Home Room til tiss-bæsj-promp-humoren i Sex Drive. Noen anmelderen til Aftenbladet ikke har. Hvis du ikke liker tegnefilmer, så anmelder du heller ikke tegnefilmer. Det gjelder selvfølgelig alle andre sjangere og emner innenfor produktet man skal anmelde. Like man ikke Jennifer Lopez, så burde man heller ikke anmelde filmene hennes.

 

 

-Edit:

Håper jeg får frem poenget mitt, jeg er en smule trøtt.

Endret av Dragen
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...