Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[krikkert]

Det ulovfestede objektive ansvaret er ikke et rent kausalansvar, fordi det er tilleggsvilkår -- skaden må være en stadig og typisk risiko ved virksomheten, og skadepotensialet må være ekstraordinært.

 

Bilansvaret er nok det nærmeste vi har et rent kausalansvar.

[NgZ]

Det er jo også et objektivt ansvar. Objektivt ansvar for farlig innretning er jo en særregel, og er ikke identisk med objektivt ansvar. Jeg har ikke sett noen norske skrivbenter snakke om "objektivt ansvar" og snakke om objektivt ansvar for farlig innretning (/forhold/etc) uten å ha gjort klart at "i denne artikkel menes ...", men jeg har sett objektivt snvar brukt om andre ting mange steder

 

Arbeidsgiveransvaret er jo også en form for objektivt ansvar for arbeidstaker. Arbeidstakeren må ha utvist subjekltiv skyld, men arbeidstakeren rammes objektivt, kun ved å ha ansatt en arbeidstaker.

[TheLittlePoet]

Så, hva kom vi frem til nå, egentlig? Kausalansvar er det samme som objektivt ansvar. F.eks:

"Kausalansvar er et erstatningsrettslig begrep som innebærer at du er ansvarlig for noe uavhengig av egen skyld, du er ansvarlig bare fordi du er årsak (cause) til skaden."

[Lightbulb]

"Ansvar uten hensyn til feil eller svikt kalles gjerne objektivt ansvar. Om man velger å si at ansvarsgrunnlaget er objektivt, eller om man sier at det ikke gjelder noen særlige krav til ansvarsgrunnlag i disse tilfellene (såkalt kausalansvar), er en smakssak."

 

Jf. Ot.prp. nr. 31 (1998-99).

[TheLittlePoet]

Takk for svar!

Jeg har et par nye spørsmål, som jeg håpet noen kunne svare på:

 

1)

Kan et eksempel på utvidende tolkning, være å bruke tjtvl. i det private arbeidslivet?

 

2)

Hva er dagens syn på alle de lover hvor Kongen er innblandet? Et eksempel: "Kongen kan når særlige grunner foreligger, nedlegge midlertidig forbud[...]" (prodktrl. §6. 1 ledd). Er det riktig å si at Kongen kun har symbolsk makt og at Regjeringen kan overkjøre han når som helst? Kongen er jo øverste hode i militær sammenheng, men han har ingen makt fordet, sant?

[krikkert]

1)

 

Tjenestetvistloven § 1 fastslår at loven gjelder statens arbeidstakere. "Staten" og "det private arbeidsmarked" er for langt fra hverandre i betydning til at du kan gi ordet "staten" en utvidende tolkning for å dekke også det private arbeidsmarked. Du må da kunne vise til holdepunkter for analogisk tolkning. Jeg vil anta at å anse "statens tjeneste" for også å inkludere ansatte i statseide aksjeselskaper for å være en utvidende tolkning (men en departementet tok klart avstand fra i forarbeidene).

 

2)

 

Det du egentlig spør om er hvem som er Kongen i rettslig forstand. Du må skille mellom personen Kongen, altså Harald V, og statsorganet Kongen. Det er dette siste som tillegges myndighet, og det betyr Kongen i statsråd.

 

På grunn av de særskilte saksbehandlingsreglene som gjelder for Kongen i statsråd, bl.a. Grunnloven § 31 som fastslår at Kongens avgjørelser ikke er rettslig gyldige uten at ansvarlig statsråd medunderskriver, ligger den reelle makten hos statsrådene.

 

For øvrig vil det ikke være Kongen som treffer vedtak etter produktkontrolloven § 6 -- denne myndigheten er delegert til Olje- og energidepartementet, jfr. delegasjonsvedtak av 1. oktober 2010 nr. 1310 (for noen saker til Miljøverndepartementet og Barne-, Likestillings-, og Inkluderingsdepartementet). OED har videredelegert sin myndighet til Norges vassdrags- og energidirektorat.

[TheLittlePoet]

Takk for kjapt svar!

[Herr Brun]

Skal det skattes av bidrag etter el. § 79? (Bidrag etter skilsmisse)

[krikkert]

Underholdsbidrag er skattepliktig inntekt, jfr. skatteloven § 5-42 (1) bokstav a, dersom ektefellene ikke bor sammen.

 

Dersom ekteparet flytter sammen igjen, men underholdsbidraget av en eller annen grunn fortsetter å løpe, vil det ikke lenger være skattepliktig. Dette gjelder selv om de ikke gifter seg men ønsker å være samboere. Dette er fordi når det foreligger felles husholdning er det ikke lenger "underholdsbidrag" (fra den ene til den annen part), snarere bidrag til felles livsopphold.

[Herr Brun]

Takk.

[TheLittlePoet]

La oss forestille oss følgende scenario:

Det er blitt gitt en skriftlig fullmakt mellom to privatperson. Den som mottar fullmakten, kjøper en bolig, som forespeilet i fullmakten, men går utenfor beløpsgrensen som var satt. Avtalen er rettslig bindende. Jeg antar da at fullmaktsgiver kan kreve mellomlegget tilbakebetalt av fullmektig? Hvor kan jeg finne hjemmel i lovverket for sistnevnte slutning?

[krikkert]

Hjemmelen er ulovfestet erstatningsrett.

[TheLittlePoet]

Hjemmelen er ulovfestet erstatningsrett.

Hva betyr det?

[krikkert]

Det betyr at du ikke finner noen hjemmel i lovverket for dette. Det er slik, basert på langvarig rettspraksis.

[TheLittlePoet]

Takk!

[TheLittlePoet]

Er det noe sted i NL det står at "stillehet samtykker"? Ser at §8 i avtl. nevner taushet, men ut ifra det jeg forstå her, så må den andre parten gi ja/nei hvis den blir forspurt om det (selv om taushet egentlig var tilstrekkelig)?

[Herr Brun]

Norsk avtalerett er i all hovedsak ulovfestet, inkludert virkningene av passivitet. Det er mulig passivitetsvirkninger er lovfestet enkelte steder, men da er det i så fall spesielt, ikke generelt.

[TheLittlePoet]

Så, hvis jeg sender deg et tilbud og ikke hører noe fra deg i løpet av f.eks 1 mnd (noe som er langt forbi hva jeg vil kalle rimelighetens tid; 2 uker?), for så å ringe deg og høre når du skal komme å hente tingen, så er du pliktig til å innfri?

Jeg synes dette høres litt rart ut

[Herr Brun]

Nei, det er ikke riktig, hvor har du det i fra?

[TheLittlePoet]

Vel, det var egentlig det jeg spurte om, -som jeg trodde du svarte på?