Skranken, et juridisk diskusjonssted om juridiske problemstillinger fra himmel til jord..

[Star Fox]

Nimrad skrev (2 timer siden):

Ref denne: https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/benyamin-28-ble-angrepet-pa-jobb-plutselig-smalt-det-som-en-bombe/18171721/?fbclid=IwdGRleAN8NOdleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZAo2NjI4NTY4Mzc5AAEePAU8e_uNyKiI9b9-MYO71YqKE6JVJRvFxojLFCnFpn9fQu4bko4W4QHwp1c_aem_k5VjMgOyogvUxhOrQoEhCg

Hvis jeg forstår det riktig så er forenklet forelegg rettskraftig umiddelbart. Er det virkelig ikke noe sikkerhetsnett her når (som i dette tilfellet) politiet har tatt feil i kampens hete?

Et vedtatt forelegg har samme virkning som en rettskraftig dom. Når saken er avgjort skal også siktede kunne slå seg til ro med at saken er ute av verden. Dersom det hadde vært enkelt å prøve saken på nytt igjen, ville det gått mot prinsippet om forbud mot gjentatt straffeforfølgning. Sikkerhetsventilen her er gjenåpning, men det er lite aktuelt i en sak som denne.

Her har nok  påtale vært fort langt frem i skoen med tanke på effektivitet, hvilket klart har påvirket kvaliteten i negativ retning.

[Drunkenvalley]

Eg forsto ikkje heilt hendelsesforløpet da. Hadde fornærmede ikkje moglegheit til å klage likevel? 

[krikkert]

Fornærmede kan klage på at det utstedes forelegg (straffeprosessloven § 59a første ledd nr. 3), men bare frem til forelegget eventuelt er vedtatt. Siktede kan ikke klage over at det utstedes forelegg, han har alternativet å kreve at saken bringes inn for retten ved å nekte å vedta. 

[Drunkenvalley]

• 18. September 2024: Forelegget blei erkjent og vedtatt av siktede
• 3. Oktober 2024: Fornærmede blir informert om forelegg

Så fristen for å klage var jo gått ut før han visste om forelegget. Var det ingen plikt å opplyse han i tide for klagen?

Endret 8. november av Drunkenvalley

[krikkert]

Godt spørsmål. Det vet jeg ikke. 

[Star Fox]

Drunkenvalley skrev (13 timer siden):

• 18. September 2024: Forelegget blei erkjent og vedtatt av siktede
• 3. Oktober 2024: Fornærmede blir informert om forelegg

Så fristen for å klage var jo gått ut før han visste om forelegget. Var det ingen plikt å opplyse han i tide for klagen?

Nei, det er ikke plikt for påtalemyndigheten å opplyse fornærmede om at det er utstedt forelegg - ei heller at påtalemyndigheten planlegger å utstede et forelegg. Følger for så vidt også av Riksadvokatens rundskriv RA-1996-2 nest siste avsnitt. Et slikt krav ville gjort foreleggsinstituttet unødvendig komplisert.

[Drunkenvalley]

2 minutes ago, Star Fox said:

Nei, det er ikke plikt for påtalemyndigheten å opplyse fornærmede om at det er utstedt forelegg - ei heller at påtalemyndigheten planlegger å utstede et forelegg. Følger for så vidt også av Riksadvokatens rundskriv RA-1996-2 nest siste avsnitt. Et slikt krav ville gjort foreleggsinstituttet unødvendig komplisert.

Vel det er jo litt nødvendig at notis går ut til fornærmede i tide hvis dei skal kunne klage.

[Inge Rognmo]

krikkert skrev (23 timer siden):

lykke til med å få Riksadvokaten til å gjenåpne et forelegg, og det krever dessuten at "egen tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis" gjør at domfelte er skyldig i et vesentlig grovere straffbart forhold enn det han er dømt for. 

Det er jo i og for seg fremkommet nye opplysninger, altså om fornærmedes medisinske tilstand/prognose, men kroppsskade er vel antakelig ikke vesentlig nok grovere enn kroppskrenkelse...

[Herr Brun]

Drunkenvalley skrev (9 timer siden):

Vel det er jo litt nødvendig at notis går ut til fornærmede i tide hvis dei skal kunne klage.

Vel, da er det ikke altid de kan klage da. 

[Mr.M]

(Nettavisen) Utleie-mareritt: – Vil koste 90.000 kroner å rydde

https://www.nettavisen.no/heim/vant-i-retten-leietaker-ma-fravike-bolig/s/5-95-2727019

hva gjør man (utleier) med eiendeler som ryddes ut? kan man kaste det å bli ferdig med saken, eller må man oppbevare personens eventuelle pikpakk på lager etc.? (og dermed risiko for ytterligere utgifter)

Endret søndag kl 14:17 av Mr.M

[Ståle Nordlie]

5 hours ago, Mr.M said:

(Nettavisen) Utleie-mareritt: – Vil koste 90.000 kroner å rydde

https://www.nettavisen.no/heim/vant-i-retten-leietaker-ma-fravike-bolig/s/5-95-2727019

hva gjør man (utleier) med eiendeler som ryddes ut? kan man kaste det å bli ferdig med saken, eller må man oppbevare personens eventuelle pikpakk på lager etc.? (og dermed risiko for ytterligere utgifter)

Husleieloven § 10-4:

Quote

 

§ 10-4.Etterlatt løsøre
Finnes det i husrommet etterlatt løsøre som må antas å tilhøre leieren eller noen i leierens husstand, skal utleieren for leierens regning ta hånd om dette. Rent skrot kan likevel kastes umiddelbart. Medfører omsorgsplikten arbeid, kan utleieren kreve en rimelig godtgjørelse for dette.

Utleieren skal så vidt mulig skriftlig oppfordre leieren til å hente løsøret. Utleieren kan holde løsøret tilbake inntil kostnadene med oppbevaringen dekkes eller betryggende sikkerhet stilles.

Utleieren kan selge løsøret for leierens regning dersom kostnadene eller ulempene med oppbevaringen blir urimelige, eller dersom leieren venter urimelig lenge med å betale kostnadene eller med å overta løsøret. Er det grunn til å tro at salgssummen ikke vil dekke salgskostnadene, kan utleieren i stedet rå over tingen på annen hensiktsmessig måte.

https://lovdata.no/lov/1999-03-26-17/§10-4

 

Så "rent skrot" kan kastes. Resten må utleier "ta hånd om".

Fra merknaden til paragrafen i forarbeidene, NOU 1993: 4 s. 177 (mine understrekninger):

Quote

 

Til § 11-5 Etterlatt løsøre [Lovens § 10-4]
LOV-1999-03-26-17-§10-4
Paragrafen inneholder bestemmelser om hvordan det skal forholdes med etterlatt løsøre som må antas å tilhøre en fraflyttet leier eller noen av hans husstandsmedlemmer. Paragrafen er uten motstykke i gjeldende husleielov.

Bestemmelsen forutsetter at leieren definitivt har fraflyttet husrommet. Den kommer først til anvendelse etter at utleieren igjen har overtatt besittelsen av husrommet. Bestemmelsen forutsetter videre at leieren har fraflyttet husrommet på frivillig vis; blir leieren utkastet av namsmyndigheten, får reglene i tvangsfullbyrdingsloven § 13-11 anvendelse.

Bestemmelsen omfatter bare løsøregjenstandene som antas å tilhøre leieren eller noen i hans husstand. Er det grunn til å tro at løsøregjenstandene tilhører andre, bør disse i tilfelle underrettes og oppfordres til å hente sine ting.

I første ledd første punktum er det fastsatt at utleieren plikter å ta hånd om løsøret for leierens regning. I uttrykket «ta hånd om» ligger at utleieren plikter å gjøre rimelige anstrengelser for å beskytte løsøret mot skade og ødeleggelse. Hvor langt utleiers plikter går, avhenger av en konkret vurdering der en blant annet må legge vekt på løsørets art og verdi. Utleieren kan normalt ikke pålegges noe mer enn å beskytte tingen mot ytre fysiske skader; med mindre løsøret er særdeles verdifullt, kan en neppe pålegge utleieren å legge ut premie for forsikring o.l.

Det framgår av første ledd annet punktum at utleieren kan kaste rent skrot umiddelbart. Det samme uttrykket er brukt i reglene om utkasting i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrding og midlertidig sikring kapittel 13. Med uttrykket «rent skrot» sikter en til gjenstander som har ubetydelig økonomisk eller bruksmessig verdi. Regelen tar først og fremst sikte på gjenstander som vanligvis vil bli kastet i forbindelse med en rydding. Gjenstander som man må regne med har affeksjonsverdi for den tidligere leieren, for eksempel familiebilder eller private brev, kan ikke kastes som skrot.

Det fremgår av første ledd tredje punktum at utleieren kan kreve en rimelig godtgjørelse for det arbeid han utfører ved oppfyllelse av omsorgsplikten.

I annet ledd første punktum er det bestemt at utleieren så vidt mulig skal oppfordre leieren skriftlig til å hente løsøret. Uttrykket «så vidt mulig» tar sikte på de tilfellene der utleieren ikke kjenner leierens nye adresse, og tilfelle der det ellers kan være urimelig byrdefullt å komme i kontakt med leieren. Utkastet inneholder ingen uttrykkelige bestemmelser om hvilke virkninger det har at utleieren sender en skriftlig melding til leieren. Utvalget legger til grunn at dette vil få betydning for på hvilket tidspunkt utleieren får rett til å rå over tingen etter reglene i tredje ledd. Har leieren mottatt en skriftlig oppfordring fra utleieren om å hente løsøret, bør han reagere raskt.

Det framgår av annet ledd annet punktum at utleieren ikke plikter å tilbakelevere løsøret før leieren har betalt kostnadene med oppbevaringen, eller inntil leieren stiller betryggende sikkerhet for betalingen. Kostnadene med oppbevaringen omfatter de utgifter utleieren har hatt, samt hans krav på godtgjørelse for utført arbeid. Utvalget forutsetter at utleieren skal ha tilbakeholdsrett i løsøret selv om det er unntatt fra kreditorbeslag etter reglene i lov om fordringshavernes dekningsrett av 8. juni 1984 nr. 59 kapittel 2. At utleieren ikke plikter å utlevere løsøret uten å få betaling for de utgifter m.m. han har pådratt seg i leierens interesse, følger av ulovfestede regler om tilbakeholdsrett. Utvalget finner likevel at de beste grunner taler for at utleieren også plikter å utlevere løsøret mot betryggende sikkerhet.

Tredje ledd første punktum gir utleieren rett til å selge løsøret for leierens regning. At salget skjer for leierens regning, innebærer at leieren bare har krav på å få utbetalt det nettooverskuddet salget innbringer. Utleieren plikter derfor bare å utbetale til leieren den del av salgsprovenyet som ikke medgår til dekning av nødvendige kostnader med oppbevaringen og det etterfølgende salget.

Utleieren kan for det første selge løsøret dersom kostnadene med oppbevaringen blir urimelige. Ettersom leieren plikter å dekke alle nødvendige kostnader med oppbevaringen, er det først og fremst forskotteringen av disse som kan bli en belastning for utleieren. Det vil imidlertid også være relevant å legge vekt på kostnadene for leieren. Blir kostnadene betydelige, kan det tenkes å være i begge parters interesse å bli av med løsøret. Ved vurderingen må det legges vekt på både kostnadenes størrelse isolert sett, og til om de står i et rimelig forhold til løsørets verdi. Overstiger kostnadene verdien, må en normalt legge til grunn at kostnadene er urimelige, men det kan tenkes unntak fra dette, for eksempel dersom det er tale om gjenstander med affeksjonsverdi for leieren.

For det andre kan løsøret selges dersom ulempene med oppbevaringen blir urimelige. Dette alternativ tar sikte på tilfelle der kostnadene med oppbevaringen ikke spiller nevneverdig rolle, men der oppbevaringen likevel påfører utleieren ulemper. Dette kan være tilfelle dersom husrommet påny skal leies bort, uten at utleieren har alternative oppbevaringsmuligheter.

Videre kan løsøret selges dersom leieren venter urimelig lenge med å betale kostnadene med oppbevaringen. Utvalget finner det klart at leieren ikke kan være forpliktet til å forskottere utgiftene m.m. i det uendelige, selv om det er tale om beskjedne beløp. Drar det ut med betalingen, gir det også grunn til å selge løsøret.

Endelig kan løsøret selges dersom leieren venter urimelig lenge med å overta det. Etter dette alternativ kan selve tidsforløpet i seg selv begrunne en salgsrett for utleieren. I vurderingen av hva som er urimelig lenge, er det særlig grunn til å legge vekt på om utleieren har sendt leieren en skriftlig oppfordring om å hente løsøret, jf. regelen i annet ledd. Forholder leieren seg passiv etter å ha mottatt en slik oppfordring, må utleieren som utgangspunkt og hovedregel ha adgang til å selge løsøret. Videre kan det være naturlig å legge vekt på løsørets art og på hvem som er utleier. Er løsøret så vidt plasskrevende at oppbevaringen medfører klare ulemper for utleieren, kan det være grunn til å stille mindre krav enn når oppbevaringen ikke medfører nevneverdige ulemper. Er utleieren næringsdrivende, kan det være grunn til å stille strengere krav enn til en uprofesjonell. En profesjonell utleier vil måtte regne med at det fra tid til annen blir behov for å ta hånd om leiernes løsøreting på grunn av mislighold av ryddeplikten etter § 11-2 annet ledd, og vil som oftest ha en viss kompetanse i slike spørsmål.

Utkastet inneholder ingen bestemmelser om hvordan salget skal skje. Det eneste som kreves, er at salget foregår på en forsvarlig måte. Utviser utleieren uaktsomhet i så måte, kan han etter omstendighetene pådra seg ansvar.

I tredje ledd annet punktum er det fastsatt at utleieren kan rå over tingen på annen hensiktsmessig måte dersom det er grunn til å tro at salgssummen ikke vil dekke salgskostnadene. Bestemmelsen kommer bare til anvendelse dersom utleieren har rett til å selge tingen etter reglene i første punktum. Videre kreves det at det er grunn til å tro at salgssummen ikke vil dekke kostnadene ved et eventuelt salg. Det er altså ikke tilstrekkelig om det knytter seg usikkerhet til om salg vil gi noe overskudd som tilfaller leieren. Utleieren bør gis et betydelig slingringsmonn for feilvurderinger på dette punkt. Foruten at det kan være vanskelig å verdsette en bestemt løsøreting, kan utleieren ofte ha knapp tid til å vurdere hva som er mest lønnsomt. Etter utkastet settes det ingen grenser for hvordan utleieren skal rå over tingen, bortsett fra at det må skje på hensiktsmessig måte. Utleieren kan derfor velge å overta tingen selv, gi den bort, kaste den o.s.v.

 

 

[Mr.M]

Ståle Nordlie skrev (På 16.11.2025 den 21.23):

Husleieloven § 10-4:

Så "rent skrot" kan kastes. Resten må utleier "ta hånd om".

uff, er jo helt håpløst.

i artikkelen står det

Sitat

Trøndelag tingretts kjennelse medfører at mannen nå må flytte fra boligen og ta med seg alle sine personlige eiendeler.

men det utdypes dessverre ikke om dette evt. er siste frist for leietakeren å reagere. (men burde vært det)

Endret 8 timer siden av Mr.M