Den store fysikkassistansetråden

[henrikrox]

okey. nå merker jeg at jeg blir litt irritert på meg selv.

 

dette har jeg hatt før på vgs, men virker som alt går i glemmeboka, og da blir jeg sur. Uansett. Oppgaven ligger som vedlegg under.

 

a) Gjør jeg følgende. Setter f = mg. Steinen er i ro, påvirkes av to motsatt like store krefter.

 

F=mg, med oppgitt info. 78,4N

Fjærkonstanten k er:

k=F/x = 78,4N / 0,100m = 784N/m.

 

Dette er vel ok?

 

b) Her stopper det allerede. Fordi jeg tror som sagt noen ganger at jeg tenker for komplisert. Men så klarer jeg ikke å slutte å tenke på det.

 

Det er lenge siden jeg hadde om potensiell og kinetisk energi. Men jeg husker noe som gikk på 1/2mv^2 og også noe som var noe lignende 1/2kx^2.

 

Og så gikk det ann å skrive de sammen på noen måter, fks på eksamen, så hadde vi vel nesten 6 ledd med 1/2.... og mgh etc.

 

Uansett.

Tenker jeg riktig hvis denne oppgaven bare kan løses. ved Ep=1/2kx^2.

 

Vil x her være de 30,0cm, eller må du ta høyde for de 10 cm som vi regnet fra i oppgave a?

 

Sorry for being so dumb. Dette er jo fysikk som 16åringer har på vgs. ARGH

Endret 22. september 2012 av henrikrox

[Han Far]

okey. nå merker jeg at jeg blir litt irritert på meg selv.

 

dette har jeg hatt før på vgs, men virker som alt går i glemmeboka, og da blir jeg sur. Uansett. Oppgaven ligger som vedlegg under.

 

a) Gjør jeg følgende. Setter f = mg. Steinen er i ro, påvirkes av to motsatt like store krefter.

 

F=mg, med oppgitt info. 78,4N

Fjærkonstanten k er:

k=F/x = 78,4N / 0,100m = 784N/m.

 

Dette er vel ok?

 

Ja, ser fint ut det.

 

b) Her stopper det allerede. Fordi jeg tror som sagt noen ganger at jeg tenker for komplisert. Men så klarer jeg ikke å slutte å tenke på det.

 

Det er lenge siden jeg hadde om potensiell og kinetisk energi. Men jeg husker noe som gikk på 1/2mv^2 og også noe som var noe lignende 1/2kx^2.

 

Og så gikk det ann å skrive de sammen på noen måter, fks på eksamen, så hadde vi vel nesten 6 ledd med 1/2.... og mgh etc.

 

Uansett.

Tenker jeg riktig hvis denne oppgaven bare kan løses. ved Ep=1/2kx^2.

 

Vil x her være de 30,0cm, eller må du ta høyde for de 10 cm som vi regnet fra i oppgave a?

 

Sorry for being so dumb. Dette er jo fysikk som 16åringer har på vgs. ARGH

Jeg skjønner ikke helt hva oppgaven spør om siden den (i likhet med mye annen videregåendefysikk) er uklart formulert. Det jeg vil påstå er at systemet med fjæren og steinen er i en likevekt før vi presser den ned. Dvs, fjær og stein er i likevekt ved x=10 cm. Når vi snakker om potensialer kan vi flytte rundt på nullpunktet så mye vi vil. For eksempel, hvis jeg vil slippe en stein ned fra hustaket mitt regner jeg på det som 10 meter, ikke avstanden ned til jordens kjerne. Litt av cluet er at det ikke er x i seg selv som er interessant, det er x som er viktig for å beregne potensialet. I dette tilfellet ser vi på potensialet fra den veldig sammentrykte tilstanden x=40 til x=10, så jeg hadde satt x = 30 i oppgaven.

 

Hvis du vil leke med det matematisk, lag en ny variabel x' = x - 10 cm. Da har du et nullpunkt der fjæren er litt sammentrykt, og det er mer intuitivt hva den potensielle energien skal være.

[Zeph]

Potensiell energi i fjær: F = kx <-> E_p = 0,5*kx²

[henrikrox]

okey. nå merker jeg at jeg blir litt irritert på meg selv.

 

dette har jeg hatt før på vgs, men virker som alt går i glemmeboka, og da blir jeg sur. Uansett. Oppgaven ligger som vedlegg under.

 

a) Gjør jeg følgende. Setter f = mg. Steinen er i ro, påvirkes av to motsatt like store krefter.

 

F=mg, med oppgitt info. 78,4N

Fjærkonstanten k er:

k=F/x = 78,4N / 0,100m = 784N/m.

 

Dette er vel ok?

 

Ja, ser fint ut det.

 

b) Her stopper det allerede. Fordi jeg tror som sagt noen ganger at jeg tenker for komplisert. Men så klarer jeg ikke å slutte å tenke på det.

 

Det er lenge siden jeg hadde om potensiell og kinetisk energi. Men jeg husker noe som gikk på 1/2mv^2 og også noe som var noe lignende 1/2kx^2.

 

Og så gikk det ann å skrive de sammen på noen måter, fks på eksamen, så hadde vi vel nesten 6 ledd med 1/2.... og mgh etc.

 

Uansett.

Tenker jeg riktig hvis denne oppgaven bare kan løses. ved Ep=1/2kx^2.

 

Vil x her være de 30,0cm, eller må du ta høyde for de 10 cm som vi regnet fra i oppgave a?

 

Sorry for being so dumb. Dette er jo fysikk som 16åringer har på vgs. ARGH

Jeg skjønner ikke helt hva oppgaven spør om siden den (i likhet med mye annen videregåendefysikk) er uklart formulert. Det jeg vil påstå er at systemet med fjæren og steinen er i en likevekt før vi presser den ned. Dvs, fjær og stein er i likevekt ved x=10 cm. Når vi snakker om potensialer kan vi flytte rundt på nullpunktet så mye vi vil. For eksempel, hvis jeg vil slippe en stein ned fra hustaket mitt regner jeg på det som 10 meter, ikke avstanden ned til jordens kjerne. Litt av cluet er at det ikke er x i seg selv som er interessant, det er x som er viktig for å beregne potensialet. I dette tilfellet ser vi på potensialet fra den veldig sammentrykte tilstanden x=40 til x=10, så jeg hadde satt x = 30 i oppgaven.

 

Hvis du vil leke med det matematisk, lag en ny variabel x' = x - 10 cm. Da har du et nullpunkt der fjæren er litt sammentrykt, og det er mer intuitivt hva den potensielle energien skal være.

Syntes mange av oppgavene første semesteret har vært dårlig, fordi de er oversatt fra engelsk. Hvorfor? Det aner jeg ikke. Fordi læreboka er jo engelsk, så fatter ikke det. Men da hadde jeg ihvertfall tenkt riktig.

 

Litt usikker på c) også, men der regnet jeg meg fram til noe som virket rett, og så får jeg høre på mandag.

 

Takk skal du ha

 

Potensiell energi i fjær: F = kx <-> E_p = 0,5*kx²

Det vet jeg

[henrikrox]

Skriver en til jeg (spam i know)

 

Okey. Oppgaven ligger som vedlegg.

 

 

Har en blokk med masse m=3,20kg skli fra en tilstand i ro i en lengde d nedover et friksjonsløst skråplan og treffer en fjær. Skråplanet danner vinkelen ø=30,0 grader med horisontalen. Fjæren har kraftkonstanten k=431N/m. Blokken kommer momentant til ro når den har komprimert fjæren til 0,21m.

 

E) bestem lengden d.

Dette er jo en 30+60+90 trekant. Der den sklir er hypotenusen

 

sin = motstående/hypotenus

lille a (til sin) ligger på motstående. Som vi kan kalle h (for høyden)

Hypotenusen er halvparten av lengden til h (grunnet 30+60+90 trekant)

 

Da kan vi si at h = 1/2 d

 

Litt vanskelig å skrive matematisk hva jeg mener. Men kan prøve å skrive formel:

1/2mVa^2 + mgZa + 1/2kxa^2 = 1/2mVb^2 + mgZb + 1/2kxb^2

 

Za=1/2 d (som jeg fant over)

 

1/2mV^2 = 0 (ingen startfart)

1/2kxa^2 = 0 (ingen start komprimering av fjær)

 

1/2mVb^2 = 0 (blokken kommer til 0, ingen sluttfart)

mgZb = 0m

 

Står igjen med

 

mgZa = 1/2kxb^2 (mgZa = mg * 1/2 d)

mg *1/2 d = 1/2kxb^2

mg * d = kxb^2

d = kxb^2 / mg

 

Det er altså lengden d.

 

Med tallverdier

 

d = 431N/m * (0,21m)^2 / 3,20kg * 9,80m/s^2

d = 0,606 m

 

Virket kanskje litt lite?

Endret 22. september 2012 av henrikrox

[morgan_kane]

Okey, kan to partikler A og B, med en lengde S mellom hverandre, møtes på midten dersom de starter samtidig, Bare at B har startfart -V0 og begge har akselrasjon a? Dette er fra en eksamensoppgave på ingeniørnivå... Føler at dette ikke er helt logisk for meg. Man skal tross alt benytte seg av formelen X=X0 +V0t+1/2at^2

 

hmmm, har tenkt litt, B har jo akselrasjon i motsatt retning i forhold til startfarten. Så den vil etterhvert snu. Stemmer dette? Er jo eneste måten de kan ha lik akselrasjon på?

Endret 22. september 2012 av morgan_kane

[karro12345]

Hei!

Kan noen forklare meg ved hjelp av formler hvorfor et legeme med masse ikke kan oppnå lysfarten?

[Simen1]

http://en.wikipedia.org/wiki/Kinetic_energy#Relativistic_kinetic_energy_of_rigid_bodies

http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/relativ/releng.html

 

Løs ligningene for en hastighet v som går mot uendelig. Essensen går i hvert fall ut på at energibehovet går mot uendelig når hastigheten går mot c. Siden universet "bare" inneholder en begrenset mengde energi så vil selv ikke all energi i hele universet være nok til å aksellerere noe til nøyaktig c.

[Brulejus]

Hei!

Kan noen forklare meg ved hjelp av formler hvorfor et legeme med masse ikke kan oppnå lysfarten?

 

Ikke ekspert på dette, men ved å tenke logisk:

 

c^2 er konstant. Dvs. at dersom man øker energien, så vil også massen øke. På samme måte vil man kunne si at når man sparker en fotball (tilfører den energi), vil den bli litt tungere. Dette er selvsagt veldig lite, og umulig å måle (type størrelsesorden 0,01 milliarddels gram eller noe slikt).

 

Når man nærmer seg lysfarten, rundt 90% av den vil derimot du ha økt vekten til det dobbelte. Jo nærmere man kommer lysfarten, jo mindre fartsøkning får man for å putte inn lik mengde energi. Massen vil bare øke og øke, til et punkt hvor du får problemer med å komme deg noe særlig videre.

 

E = 0.5v^2

Energien stiger eksponensielt med farten.

Når energien stiger eksponensielt vil også massen stige eksponensielt.

Ergo stiger massen eksponensielt med farten.

[maikenflowers]

Hei!

 

Er det noen her som har erfaringer med å ta opp fysikk 1? Sekseren glapp mot slutten i fjor, så målet mitt er å få en sekser nå ... Men dere vet ikke om noen eksempeloppgaver? Og hva slags forsøk er vanligst å få?

[Gjakmarrja]

Hei!

 

Er det noen her som har erfaringer med å ta opp fysikk 1? Sekseren glapp mot slutten i fjor, så målet mitt er å få en sekser nå ... Men dere vet ikke om noen eksempeloppgaver? Og hva slags forsøk er vanligst å få?

 

Jeg fikk 5 selv på privatisteksamen i F1 nå i vår. Det er avhengig av fylket, men jeg tror at det vanligst å få forsøk fra det læreplanen definerer som klassisk fysikk. Det er lettere å stelle i stand slike forsøk. På den eksamen jeg tok fikk jeg bare å dra en klosse med en kraftmåler med konstant fart, så forklare hvorfor kraften vi leser av er like stor som motstanden mot bevegelsen. En annen ting sensoren sa var en "klassiker" på eksamen om man går for sekser er utledninger. Du skal ikke bare kunne de fire formlene (fart, to strekning formler og den tidløse) du skal kunne utlede de og. Samt setningen om kinetisk energi, fritt fall og mekanisk energi. Den andre delen av eksamen var å regne litt energi til et foton sendt ut av et hydrogenatom. Bare sitte inn i formelen.

 

Sliter selv litt med å forberede meg til høstens forsøk på sekseren i fysikk 1. Jeg prøver å bruke mye mer tid på forsøkene også tankekart. Oppsummere pensum, se sammenhenger. Nå har jeg tatt både naturfag og fysikk 1 og jeg syns sensor og eksaminator øker vanskelighetsgraden eksponentielt så snart de plukker opp på at du vil ha sekser.

[maikenflowers]

Hei!

 

Er det noen her som har erfaringer med å ta opp fysikk 1? Sekseren glapp mot slutten i fjor, så målet mitt er å få en sekser nå ... Men dere vet ikke om noen eksempeloppgaver? Og hva slags forsøk er vanligst å få?

 

Jeg fikk 5 selv på privatisteksamen i F1 nå i vår. Det er avhengig av fylket, men jeg tror at det vanligst å få forsøk fra det læreplanen definerer som klassisk fysikk. Det er lettere å stelle i stand slike forsøk. På den eksamen jeg tok fikk jeg bare å dra en klosse med en kraftmåler med konstant fart, så forklare hvorfor kraften vi leser av er like stor som motstanden mot bevegelsen. En annen ting sensoren sa var en "klassiker" på eksamen om man går for sekser er utledninger. Du skal ikke bare kunne de fire formlene (fart, to strekning formler og den tidløse) du skal kunne utlede de og. Samt setningen om kinetisk energi, fritt fall og mekanisk energi. Den andre delen av eksamen var å regne litt energi til et foton sendt ut av et hydrogenatom. Bare sitte inn i formelen.

 

Sliter selv litt med å forberede meg til høstens forsøk på sekseren i fysikk 1. Jeg prøver å bruke mye mer tid på forsøkene også tankekart. Oppsummere pensum, se sammenhenger. Nå har jeg tatt både naturfag og fysikk 1 og jeg syns sensor og eksaminator øker vanskelighetsgraden eksponentielt så snart de plukker opp på at du vil ha sekser.

 

Takk for tips og råd Hva var det sensoren din trakk deg for? Nå ble jeg litt redd her, for jeg vet ikke om jeg kommer til å huske alle utledningene i farta, og spesielt foran en sensor ... Det er rart hvordan en mister tankeevnen på en muntlig eksamen!

[Skillsmoisture]

Hei! Tenkte dette passet i denne tråden, selv om oppgaven egentlig er gitt i Teknologi og forskningslære på VGS. Vi skal lage en elektromotor, med 12 volt, og 6 ampere, og må da ha minimum en motstand på 2 ohm. Lederen vi bruker i spolen er en lakkisolert kobbertråd, med 0.40 mm diameter(slik jeg har forstått det). Hvor lang må lederen være for at vi får en motstand på 2 ohm, uten å ha et eget motstandsobjekt?

 

Takker for svar

[Gjakmarrja]

Det er en egen formel for motstand i ledere basert på lengde og kvadratet av lederen samt en konstant for materialet, bruk den.

[Simen1]

Jeg går ut i fra at det er snakk om resisiv motstand (ikke reaktiv).

 

Her finner du spesifikk motstand for kobber. 0,0175 Ω · mm² / m

 

Pass på benevningene. Regn om fra diameter til tverrsnittsareal før du setter inn i formelen.

 

Her er riktig formel.

Endret 26. september 2012 av Simen1

[NorthGuard]

Sliter med en oppgave. Oppgaven handler om skråplan og krefter. En masseløs snor er fest til m_1 som ligger langs skråplanet, snora går så videre over en trinse på troppen. I andre enden av snora henger m_2. Jeg har fått oppgitt at m_1=m_2, friksjonstallet mellom skråplanet og trinsen er 0.33. Skråplanet har en lengde L mens høyda er H=(2/5)*L. Det skilles ikke mellom kinetisk eller statisk friksjon.

 

Jeg skal prøve å finne akselerasjon, men skjønner ikke helt hvordan den skal løses. Noen andre som skjønner oppgaven?

[Zeph]

Friksjon mellom skråplan og trinsa er 0,33? Sikker på at det ikkje er m1 og skråplanet?

 

Du har dimensjonane på skråplanet, då kan du finne vinkelen. Med friksjonen kan du då finne ut kva krefter som er igjen i snordraget. Altså kor mykje m1 bremsar m2. Då finn du sum av krefter og kan rekne ut akselerasjon.

[NorthGuard]

Sorry, jeg som hadde lest oppgaven feil. Er selvsagt mellom m1 og skråplanet.

 

Fant ut at vinkelen var 23.6 grader. Kom senere fram til 0.9 m/s² som svar.

[multinoob]

Står veldig fast på en oppgave som omfatter Atwoods maskin med skråplan.

 

Hjelp! Har ingen erfaring med slike oppgaver fra før av, så hadde vært fint om noen kunne vise meg hvordan man løser en slik oppgave. På forhånd takk!

[Dipol]

Har du fasitsvaret?