BadCat

Hvis klossene er slitt ut innen da skyldes det ikke forhold hos forbrukeren. Loven er klar. Så lenge mangelen ikke skyldes forbrukeren, har man de kravene som er nevnt i paragraf 26/kapittel 6 i forbrukerkjøpsloven.

Jeg vil ha meg frabedt å bli hånet av tilfeldige folk på nett. Jeg vil tro at jeg kan faget mitt etter 26 år og man finner ingen treff for at reklamasjon dekker slitasje.

Her er en artikkel fra snart 20 år tilbake. Heller ikke da var det tvil om at reklamasjon ikke dekker slitasje. https://www.nettavisen.no/okonomi/garanti-eller-reklamasjon/s/12-95-447027

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34/KAPITTEL_6 https://www.forbrukereuropa.no/nettkjop/reklamasjon-og-garanti/ https://www.gjensidige.no/godtforberedt/content/na-har-du-flere-rettigheter-som-forbruker

Det kommer helt an på bruken. Bruk er ikke bruk og ost er ikke ost.

Slitasje trumfer 5 år. Reklamasjonen dekker fabrikasjonsfeil og ikke feil grunnet bruk.

Det blir som i en hvilken som helst annen bransje. Jobbmulighetene minker hvis man ikke er sertifisert for de nyeste verktøyene eller systemene. Det er ingen grunn til ikke å lære seg AI, spesielt AI-agenter, om det så kun er 2–5 timer per uke med innsats.

Jeg skal kjøpe nytt kamera og gå lange turer i skog og mark for ikke å bli skjorteløs.

L går ikke over skuldrene, men det er magen som gjør at XL og XXL ikke lenger passer. Jeg skal holde et foredrag foran mange mennesker om 6 uker. Skjule seg bak en vid frakk. Tilbud på mat og PC-utstyr er minst like giftig for meg. Det blir for mye av det. Hvem vil ikke kjøpe når det er billig.

Ja, man kan slite etter 30+ hvis man er utrent men slank. Diverse systemer i kroppen funker ikke tilstrekkelig uten muskelmasse. Jeg greide å gå forbi burgerhylla sist. tilbudet med 20% er tross alt tilgjengelig i hele sommer. Fella ble at jeg stakk innom Bunnpris og der var det 4x Billy's til 45kr. Jeg har absolut ikke behov for å kjøpe mat på tilbud, men det føles mye bedre enn å kjøpe til ordinær pris.

Problemet er at alt er for tilgjengelig. Ingen bryr seg mer. Det gjelder samtlige bransjer. Før måtte man ut for å spille. Kanskje var automaten opptatt, kanskje var din favoritt rullert ut og erstattet med noe som ikke falt i smak. Skulle man spille hjemme var det sett 1-2 TV-er i et hus. Kanskje var de opptatt, eller så kunne en voksen komme og si at "nå var det på tide å komme seg ut i sola." På 90-tallet ble tilstanden snudd på hodet. Plutselig var det i nyhetene om at ozonlaget var på det tynneste og foreldre som før hadde vært mot spill, bokstavelightalt kjøpte spillemaskiner og tvang barna til å være inne. Skulle man vite noe om spill var det bladhylla hos Narvesen og jungeltelegrafen som var gjeldende. Det var antydninger til problemer med overflod allerede i den epoken. Jeg husker spesielt et blad som hadde en cover-CD med 120+ spilldemoer. Jeg og noen kompiser brukte flere uker på å pløye oss gjennom. I dag er backloggen så stor at folk ikke greier å velge hva de skal spille. Hver gang det er høytidssalg i de diverse økosystemene, kjøper foplk alt som er interessant til 70-90% avslag i pris. Om det kommer til å spilles er ikke så farlig, bare man misser ut. I tillegg kan man få noen titalls spill hver måned ved å være medlem i diverse spilltjenester. Når det gjelder spillnyheter, og hype mot lanseringer er jeg overbevist om at svært mange ikke orker å høre mer om atter et spill de ikke har tid til å spille. Enda et spill som må kjøpes pre-order for ikke å tape de tidsbegrensede godsakene som aldri vill komme for salg senere, enda et spill som må kjøpes ved neste salg. Hele greia er basert rundt FoMO og salg. Overstimuleringen gjelder ikke bare spill. Klesmotene skifter for ofte og kanskje har de bare 1-2 plagg i passende størrelse. Best å kjøpe med det samme. Musikk er overmettet og for å gjøre det ekstra ille slippes det >120k nye låter hver dag. Det er for mange filmer på strømmetjenestene. Skal man ta sjansen på noe nytt eller skal man ta et gjensyn med noe man har sett før, men ikke på mange år? Denne kan jeg se. Men jeg ser at det er noen andre filmer der, og nå kom det 10 til, nå er det 30 filmer jeg kan tenke meg å se. Best å lage et spreadsheet så man ikke mister oversikten. Eller på Kino. Orker egentlig ikke en til Mission Impossible, men må bare få det med meg. Tar en tur inne på SoMe. Der er 100+ man "kjenner" online. Hvem skal jeg skrive til. Oi, har jeg virkelig ikke snakket med denne fyren på 15 år? Vi som pleide å feste hver helg. Kidden hans er konfirmert. Han hadde ingen kids da. Tar en tur på forumet 20+ år nedover veien. Det er folk der, men ingen jeg kjenner. Folk som synser, krangler og skriver om tilstander i verden de ikke kan gjøre noe med. Før skrev folk om prosjekter de hadde på gang og folk hjalp hverandre i mål. Utvekslet erfaringer og sørget for at dagen og uka kom i havn. Tar en tur innom et nettsted/nettavis. Det står noe der, men ikke noe jeg greier å koble mot. Skroller nedover, ender opp med 100 åpne faner. Får prøve å lese, det må da være noe interresant der. Ender med å lagre mesteparten i en session i nettleseren. FoMO-en er til å ta og føle på. En til session på toppen av tusenvis av andre sessions. Så mange at det kan bryte sammen med datatap når som helst. Undre resten av livet hva man gikk glipp av. Så lenge det er lagret en session har man i alle fall en mulighet til ikke å glipp av noe. Til og med diskene for frossen"pizza" er problematiske. Over 40 valgmuligheter, og se der har det kommet en ny serie, men den jeg likte best er borte for godt. Den eneste måten å velge på er egentlig å se om noe er på tilbud, eller bare gå videre. Mens alt dette skjer skal stadig flere ha en bit av folks oppmerksomhet og lommebok. Menneskehjernen er ikke egnet for å ha så mange valgmuligheter eller til å ta imot så mye informasjon som i dag. Forretningsfolk ønsker at folk skal føle seg nummen slik at de åpner lommeboka i et svakt øyeblikk. Gjerne at de tegner et abonnement som de glemmer å avslutte mens årene går. Dette har fikset seg selv før. "The Great Video Game Crash of 1993." Jeg vet om mange som håper at det skal skje igjen og at det ikke kan skje raskt nok, At utgivere av spill og mediehus skal krasje og brenne, slik at noe nytt skal komme ut av asken. Det er ikke bare elendighet, men det er ingen bagatell og heller ikke til å overse at alt er overmettet og at det er for mange valgmuligheter. Når folk ikke får tid til å kjede seg eller ta en pause fra all slags stimulering, blir det galt av det. Folk har hodesettet på døgnet rundt og det har kommet hodesett med 70+ timer batteritid for å passe folks vaner. Aldri en pause, aldri stillhet. Må ha noe prating på øret døgnet rundt. Den siste magiske spillopplevelsen jeg hadde må ha vært da jeg stod utenfor ei videosjappe nede i sentrum etter midnatt og prøvde å få tak i 5 fysiske kopier av "Wrath of the Lich King". Det begynner å bli noen år siden. Gode stunder har det tidvis vært siden da, men både videosjappene og magien rundt spill er borte for lenge siden.

Jeg kunne ha trengt 100x dyrere mat. Bunnen av skjorta går ikke over navlen og det begynner å bli vanskelig å finne større og større skjorter.

Du ser et par episoder med "Heartbeat" på NRK med Oscar Blaketon og Alf Ventress som privatdetektiver. Så er du uteksaminert og klar til å kjøpe notatblokk, hatt og antrekk til forkledning.

Politikere vil som oftest si at det går greit siden et selskap kan skalere salget. Et stort selskap kan det, så lenge det går. Problemet er at ei mindre bedrift eller en ett enkelt individ verken har kapital eller infrastruktur til å skalere salget så mye. De vil med tiden bli utelatt fra markedet, siden det er veldig vanskelig å komme inn. Større aktører vil spise alle de små. Dette er en stor del av årsaken til at man har dagligvaresitasjonen som er i dag. Hvorfor skulle en liten aktør spille høy risiko med sin kapital for små marginer kontra å gå etter 7-10% pro anno avkastning på annet vis. Stordriftsfordeler kalles det eller skalafordeler. Det er egentlig ikke en fordel mer, men et absolutt krav og det er ikke alltid nok heller. Flere større bedrifter sliter en god del fordi at selv om de har en lederposisjon i markedet eller tilnærmet monopol, kan varierende kjøpekraft over tid få kunder til å prioritere andre varer og tjenester. Med små marginer skal ikke omsetninga så mye ned før man har negativ drift og da må man kutte i driften. Så kan man ikke kutte eller tilføre mer kapital i det uendelige. Man er avhengig av å få opp lønnsomheten for at alt ikke skal forsvinne ned i et sluk.

Der jeg bor er det 650 meter med bil mellom de to største Rema 1000. I luft/gangavstand er det omtrent halvparten så langt. Jeg får ikke til å sammenligne med Kiwi fordi Kiwi-regnskapet er for alle butikkene i fylket.

Hvis bedriften skal tjene godt må man fjerne eller endre mva. Hvis ei bedrift har 3,4% (snittet av bransjer i detaljhandelen) margin gir det ikke mening å kreve inn 25% for staten på toppen. Det fordyrer varen svært mye mens bedriften sitter igjen med smuler. Hvis en vare koster 100 kr inklusive mva, går 20 kr til staten og bedriften sitter igjen med 2,63 kroner. Bussiness eller privat er det som teller hvor mye man sitter igjen med.

Har han ikke holdt på i 7–8 år? Det er vel da man bør gi seg. Kanskje litt før.

@KalleKanin Denne videoen er ganske informativ. Hensikten er å holde de undertrykte og de maktesløse på plass. USA hadde militæroperasjoner mot Libya i 1986 også. IRAK, Afghanistan og Libya er et Hat Trick for USA hvor de har blandet seg inn og resultatet er verre enn utgangspunktet.

Norge burde ha skamvett til å ligge lavere enn lavt etter Libya. Dessverre er det «business as usual». Det er litt bedre å sende penger og våpen enn å bombe, men ikke mye. Norge våger å mene om andre, fordi vi har så lett for å glemme hvem vi selv er.

Noe bør det da skrives om så man slipper 40–50 sider om at Trump er et dårlig menneske.

Jeg har økt to skjortestørrelser på et halvt år. Det som stakk mest var kommentaren fra min mor. "Det ser ut som du har gått gravid og ikke har fått fødd."

FRP er for innvandring. De ønsker kun kortere pauser. Welle er dessuten FpU, ikke FRP. Welle påstås å være mer liberal enn skikkelser i moderpartiet.

Det er antakelig et forsøk på å nå bredere, slik som når databutikkene begynner å selge varer fra fremmede kategorier. Det pleier å feile over tid da identiteten blir borte. Det viktigste i business er å ha en sterk identitet. Når kundene ikke lenger vet hvem du er, går det raskt nedover.

En viss motivasjon ble det nok da utøver av testen fikk spise vafler. Kanskje vi må gå tilbake til bigbox-spill og slikkepinne i boksen.

Bil, cruise eller kamera. Ny mobil pleier også å falle i smak.