BadCat

Er lite land er bra. Enklere å lage velstand for alle. Men man må stanse alle former for velferdsturisme.

Norge sent ute med mye. Det som irriterer meg er at vi er over 30 år for sent til å komme i gang med produksjon av halvledere. Vi har råstoff, vi har vann, vi har energi og vi har areal. Havner har vi også. Norge kunne ha blitt noe, men vi vil sove i timen, fase ut og bygge ned. Det har visst vært noen samtaler med TSMC i år, men nei, det er for dårlig og for sent. Det største problemet med Norge er at vi vil eksportere råvarer og energi fremfor ferdige produkter til en langt høyere fortjeneste. Jeg er klar over at det er lettere sagt enn gjort, men har vi i det hele tatt forsøkt å tenke på hva vi skal gjøre etter olja? Vi greier knapt å beholde den produksjonen vi har. En rekke produksjonsbedrifter har blitt lagt ned i Norge og flyttet til Sverige og andre land.

Nintendo vil at kunder skal kjøpe nye produkter, ellers hadde de tilgjengeliggjort lovlig nedlasting av eldre spill. Andre selger eldre spill, bare ikke Nintendo. Det handler mest om å begrense tilgangen på eldre spill. De mest ivrige etter Switch-spillene har kjøpt de for lengst. Plattforma har tross alt noen år på baken og etterfølgeren har kommet ut. Folk er villige til å betale, men det er rett og slett ikke mulig uten deres maskinvare og økosystem som kan bli faset ut når som helst. Det spørs hva de sier den dagen kundene har fått nok av deres eldgamle praksiser. YouTube rant over av kritiske videoer ved lanseringa av Switch 2. De største skaperne gjorde sport av å lansere en negativt ladet video om Switch 2 hver eneste dag.

Kan ikke Norge bare justere fremtidig utvinning av rare earts tilsvarende eller true med å sette slik utvinning på is? Slik jeg forstår det har EU mast noe voldsomt on at utvinninga må komme i gang.

Det var fryktelig dårlig kvalitet på ladekablene til Apple for 10–15 år siden. Isoleringa falt av og det ble fare for kortslutning og det som verre er. Det var Lightning-plugg da, mener jeg. Hvordan er dette i dag etter overgang i USB–C? Jeg har aldri hatt en iPhone, men jeg hadde iPod Touch i to generasjoner. Det var en slags i Phone lite, bare uten ringing og med eldre/svakere prosessor. Sikkert dårligere kamera også. Jeg husker at jeg ble overrasket over den dårlige kvaliteten og så skeptisk at jeg ikke har prøvd apple-produkter igjen. Hilsen en gammel og lettskremt katt.

Det var nok bedre på 50-60 tallet hvor man ble gift ved ca 23 år, første barn kom før eller ved 25 år og ei leilighet kostet tre årslønninger. Ikke like gøy som på 70-, 80-, og 90-tallet, men tryggere, mer standardisert og forutsigbart. Det var enklere å se hvordan man lå an. Å være 20–30 år under yap-tiden var nok ikke så ille, i alle fall for de som greide seg. (Young Aspiring Person). Det er noe som het "The swinging sixties", men jeg er usikker på om det gjaldt Norge. I dag blir man gift før 40 hvis man er heldig og barn blir det kanskje ikke. Det er en del barnløse kvinner i slutten av 30-årene med et vagt håp om å stifte familie. Det må være et voldsomt stress å komme sammen sent i tredveårene og ha et voldsomt tidspress. 2+1 eller 2+0 er ikke det beste familieformatet og ikke er det bra for reproduksjonsstatistikken heller. Noen får kanskje aldri ei økonomisk trygghet som gjør det mulig. Nei, nå et det tid for pepperoni, sprudlevann, peace and love.

Jeg havnet i avisa sist jeg var på fest. Disse var på sommerfesten, klikk for bilder og video. Fyttikatta.

Ta det rolig. Jeg skal ikke skrive alt jeg har opplevd. I så fall får du vente på bøkene.

Jeg har kun delt av mine livserfaringer som sjenert mann. Å si til ei kvinne at man liker henne har vanvittig stor fallhøyde og det gjør en mann svært sårbar. De få gangene det har gått bra har det vært kvinnen som spurte om kjæresteri eller giftemål. Jeg har aldri noen gang hatt god respons på å ytre at jeg liker ei kvinne og derfor har jeg også avvist de fleste som har vist interesse. Det gikk bra til slutt for min del, enn så lenge i alle fall. Jeg har vanskelig for å tro på at det kommer til å vare, men jeg er villig til å prøve en siste gang. Jeg har hatt et artig liv og jeg angrer ingen ting.

Attraktivitet er så mangt. Man kan få mange poeng for selvsikkerhet, å være omgjengelig, humor, sosial verdi, sosial etikette, gode tenner, veltrent kropp, danseferdigheter osv. Mange av begrensningene sitter i eget hode eller fordi man hørte på det andre sa, til man begynte å tro på det. Tapere går gatelangs og leter etter nachspiel. Vinnere får beskjed i god tid inne på utestedet. Jeg har forsøkt begge deler og man vet når man kommer inn i sonen. Man føler seg straks litt bedre når de kuleste og mest populære folkene står utenfor utestedet og venter på deg. Eller når de tar selfie sammen med deg. Man legger også merke til når eieren av nattklubben gir deg VIP-adgang. Gratis adgang til alle arrangementer året rundt. Fordi det er så viktig å ha deg i lokalet at noe annet ikke er et alternativ. Det er stor forskjell på å bli behandlet som luft/søppel og på å bli behandlet med respekt. Jeg har blitt kalt alt fra Dumboøre til Juling. Eller han som de helte urin på i dusjen etter gymmen. "Der kommer Juling." Det gikk mange år før jeg ble omtalt som Mr. Colgate og Dansekongen. Selv om man oppnår popularitet vil det aldri kompensere for det folk sa på skolen opp gjennom årene. "Du er stygg." "Du burde gjøre aller en tjeneste og avslutte livet." "Du kommer aldri til å få deg dame." "Ingen liker deg og ingen kommer noen gang til å gjøre det." "De helte urin på ham! – Gjorde de det, stakkars?" "Du får ikke komme på festen, men vi vil gjerne låne lydkabel av deg. Ellers får vi ikke lyd." "Kom deg av dansegulvet, dette kan du ikke. Sett deg på en stol og se på de andre, siden du ikke har vett til å gå hjem. Helst et stykke unna så vi slipper å se hvor stygg du er." Nei, at man ikke er attraktiv og at man er direkte upopulær betyr ikke at man ikke kan snu det helt rundt. Jeg vil ikke anbefale noen å jakte på popularitet. Men man kan bli høy på seg selv og det er totalt sett ikke verdt det. Bare ikke vær den minst populære i rommet. De nye yrkene som influencer, livestreamer, blogger og YouTuber er temmelig toxic. Alt handler om følgere, likes og pengegaver. Det er ingen ting som føles bedre enn å gå live på YouTube/Twitch, men det er mange fallgruver og baksider. Men skal være ganske modig før man setter seg foran et kamera og lar "hele verden" se og høre. Tilbakemeldingene kan være brutale. Men man blir i det minste kvitt sosial nervøsitet hvis man prøver seg på livesendinger. Eller så blir man så skremt at man aldri vil vise seg blant folk igjen. "Hit, miss or somewhere in between."

Jeg hadde playdates med jenter da jeg var barn. Jeg har ingen aning om slikt er vanlig i dag. Jeg begynte å spørre jenter om de ville være kjæreste da jeg var 7 år. Det med avvisning var jeg ikke forberedt på. For å få fart på sakene arrangerte jeg en klubb hvor alle måtte kysse. Det var ment som en spøk, men plutselig ringte det på døra der stod det to jenter og to gutter som hadde tatt invitasjonen for alvor. Egentlig ble jeg femte hjulet på vogna, i alle fall i starten, men wheels in motion, wheels in motion. Vi flyttet til byggefelt i stor og fin enebolig. Jentene i gata ville gjerne leke, men etter hvert møtte jeg veggen. Mine foreldre var ikke velstående nok og dessuten var jeg en ramp, altså en ufordragelig unge. Foreldrene satte ned foten. Jenter ble erstattet med videospill og pinball. Men man aner håp i hengende snøre etter hvert som det ble arrangert klassefester med ekte discolys. Underlig nok ble det en mulighet til å danse roligdans med nesten alle jentene i klassen. Ytterligere ti år skulle gå før jeg fikk min første kjæreste, men det er ei anna historie.

Jeg snakker om menn med faktiske sosiale handicap. Menn som ignorerer kvinner er en greie. Det har jeg også gjort i ei årrekke. Jeg tok all oppmerksomhet jeg kunne få av kvinner på dansegulvet og gav lite tilbake. Det var ei som gikk så langt som å spørre om jeg kunne hjelpe henne med matematikkoppgaver på søndagene. Greit nok så hadde jeg seks i matematikk, orspill tiltenkt, men det var ikke matteoppgaver hun hadde i tankene.

Slikt bør være uproblematisk så lenge det er uforpliktende utenfor hyggelige stunder. De fleste menn over 25 år vet at kvinnekroppen kommer i alle former og fasonger og at det ikke nødvendigvis gjenspeiler det man ser i filmer, på Internett og i blader. Lag en datingprofil der du søker fast følge uten forpliktelser annet en avtalte treff. Kun seriøse henvendelser. Da får du nok så mange henvendelser at du kan velge og vrake. Det skal ikke mangel på menn som ønsker alle fordelene av å ha en "kjæreste" og ingen av bakdelene. Sex, middag, film, tur i parken og ingen ting mer. Ingen middag hos svigerforeldre, ingen gifteplaner, ikke kjøpe bolig sammen osv. Bare toppingen av kaka og ikke den tørre kakebunnen.

Ikke glem de som flørter for å få seg en drink, så de kan sette egne penger på BSU og andre steder hvor de kan yngle. Kvinner er ikke dumme. De bare later som noen ganger, så menn ikke skal ane ulveører som stikker opp av mosen.

Det er på tide å slutte å tro på julenissen og bryte helt med både EU og EØS. Det er nok markeder i verden til at man ikke trenger å handle med EU i det hele tatt. Svært lite nødvendig kommer fra EU. Det eneste må være litografimaskiner fra Nederland. EU har heller ikke nevneverdige forekomster av sjeldne jordarter, nei det vil de ha fra Norge. Jordarter og energi. Selv attraktive biler kommer i dag fra land langt utenfor EU. Nei, sett en strek i sanden og komme seg videre. Belgisk og tysk øl, Champagne og Cognac er jo en greie. Vin fra Frankrike og Tyskland. Men slikt blir man lei av over tid og det er mulig å gå videre. Min favorittløl fra Belgia er allerede tatt ut av sortimentet til Vinmonopolet. Ikke sjans for at jeg drar til Oslo og drikker det fra tapp. Synd, men med stengte dører åpner det seg nye muligheter. https://www.asml.com/en Å handle med EU gir meg assiasjoner til min far som dro over til naboen etter sex. Så ble de samboere og det har vært et levende helvete i snart 30 år. Det er sjanseløst. Ta handelen andre steder og ikke hos naboen. Tenk å bo i et land som ikke greier å se andre muligheter enn til å forholde seg til EU. Klyp meg i armen og si at det hele er en vond drøm som nå er over.

Mange menn overser kroppspåk og hint fra kvinner som er interessert. Selv ikke åpenbare tegn som at hun står i retning av mannen, med åpen kroppsholdning og er tilgjengelig. Hun speiler deg til og med, våkn opp. Noen ganger går det i vasken fordi folk er så bedøvd av alkohol at de ikke får med seg noen slike signaler. Det er ikke nødvendigvis at kvinner ikke tar kontakt, men det er subtilt og går mange hus forbi. Enkelte har autisme og personlighetsforstyrrelser som gjør at de ikke skjønner at noen er interessert med mindre det blir sagt i klartekst.

Man må gå videre med livet. Samtidig er det vanskelig når man minnes tider hvor det meste var artigere. Man opplevde ting sammen med andre mens nå sitter folk alene og glor på skjermen. For eksmepel musikk- og dansekulturen på 80- og 90-tallet. Arkadehallen på 80- og 90-tallet. Demoscene-kulturen på 80- og 90-tallet. LAN-treff på 90 og 2000-tallet. Da Internett var nytt og man satt sammen med andre og eksperimenterte med teknologien. I dag tror jeg ikke folk en gang vet hva Internett er. Det er bare en underliggende funsjon som gjør at apper virker på telefonen. Folk bruker apper uten å tenke at det er en underkategori av Internett. Dra på kino med venner og i stappfull sal. Mye stemning med hundrevis av folk utenfor lokalet før og etter filmen. Sist gang jeg var på Ringenes Herre-marathon var det ca 10 mennesker i salen og ingen pratet med hverandre i pausene. I alle fall ikke med noen de ikke kjente fra før. Det var da jeg tenkte "Dette er siste gang jeg gidder å dra på noe slikt" Hvis man ville se en film hjemme, var det ikke bare å sette i gang Netflix. Man måtte komme seg til videosjappa. Kanskje til og med møte noen folk som man kanskje ikke kjente fra før. 30+ minutter kø utenfor alle utestedene til nesten tomme lokaler i dag, bortsett fra de hippeste plassen hvor alle klikkene har hvert sitt bord. Der må man reservere på forhånd. Menn og kvinner som gjorde ting sammen.

Jeg var heller ikke så gammel i 1986, men jeg har mange venner som er 5–10 år eldre. På 80-tallet gikk jeg mest på skoledisko og ikke på utested for voksne og alkohol. 90-tallet derimot, huhei for ei tid. Så hadde jeg et comeback mellom 2008 og Covid-nedstengninga. Jeg har fått festet fra meg og mer til for å si det slik. slik det er nå er jeg etter Covid-nedstengninga nesten bare på årlige festivaler og events. Byen på ei vanlig helg har blitt kjedelig og folk flest sitter bare ved bord og drikker øl. Enkelte utesteder har fjernet dansegulvet helt. Mer plass til bord og øldrikkende mennesker = mer penger i kassa. Dans og moro må dessverre utgå. Uten dans ser jeg ikke mening med å gå ut på byen. Det er antakelig slik i dag at menn som ikke tar initiativ i stor grad helt vil falle utenfor gamet og bli stående på sidelinja.

Nei, hva vet vel jeg om hva kvinner ønsker av et forum. Tross alt er jeg mann/katt alt etter som. Jeg beklager. Klar du skal komme med forslag.

Ja, det er den perioden, det var sent på 90-tallet eller begynnelsen av 2000. De gode tidene var nok 1986-1999. Det var sikkert bra på 70-tallet også. Etter 2004 har det vært andre tider. Nattklubb i tre etasjer ble gjort om til parkeringshus. Det var også en episode hvor det kom en fyr bort il meg og sa. "Ser du hun dama der. Hun er så keen på deg at hun ikke vet hvor hun skulle gjøre av seg." Han hadde tydeligvis rett, for et par uker senere hadde hun tatt mot til seg og bød meg opp på dans.

Tja, du var ikke så utfyllende i informasjonen. Jo vagere informasjon, desto mer synsing. Folk er ikke så aktive i de kategoriene som allerede er. Flere kategorier gjør det neppe bedre.

De fleste menn jeg kjenner tar aldri kontakt med kvinner, selv om de veldig gjerne ønsker kontakt. Ei kvinne var etter en bekjent av meg en hel kveld og det ble utvekslet kontaktinformasjon. Det rant likevel ut i sanden selv om jeg maste om at "Nå må du følge opp. Denne sjansen har du ventet på så lenge jeg har kjent deg." Livredd for å bli avvist eller at det skal bli kleint når han ikke vet noe om kvinner eller hvordan det gjøres. Kvinner var mer pågående før. For en del år siden kom det bort ei vakker kvinne og klinte til i 5 minutter, før hun fant ut at jeg var feil fyr. Ikke den hun trodde. "Drømmer jeg, eller er det skjult kamera." Det gav assiasjoner til skjult kamera-scena i filmen "Den siste Fleksnes." Hvorvidt det var feil fyr eller om hun tok seg til rette, vites ikke. Dette foran mine venner og bekjente som var mer enn imponert. Kvinner er fremdeles pågående altså, men ikke som før. Hvis kvinner ikke fikk napp inne på klubben, visste de råd i å spørre alle i matkøa/taxikøa om å bli med hjem for ligg. Dette har jeg sett lite av i nyere tid på mine mange turer på byen. Hvis jeg hadde venninner på besøk, les: nye bekjentskaper fra internett osv, fikk de alltid eget rom, men det hendte aldri at de ikke banket på døra på mitt soverom og sa at de ikke ville sove alene. Terskelen for at ei kvinne besøker en mann hun prater med på Internett er i dag mye høyere enn da. I samme tidsperiode ville kvinnene by mannen opp til dans hvis de ble utålmodige. Jeg husker også en episode hvor ei kvinne slo meg med veska inne på en nattklubb, fordi hun mente at jeg var for kostbar og ikke ville by på godsakene. Denne kvinna endte senere opp i matkøa for å fiske etter ligg. Usikker på om hun lykkes, men det virket ikke som hun hadde hellet med seg den kvelden. Jeg vil tro at det hadde noe med at hun var for pågående og ikke tok et nei for et nei. Byen er fremdeles byen, men både kvinner og menn virker mer reservert for å ta kontakt med det andre kjønn.

Løsninga for det er vel å komme seg ut blant folk, ikke å sette seg ved en skjerm? Barn kommer faktisk ikke med storken. Dessuten kan du vel allerede poste slikt under "Helse, samliv og kjærlighet".

Jeg har sett for mye på nyheter etter 2020. Før pleide jeg å ha stålfokus på mine egne anliggende, mens nå har jeg dessverre blitt mer som folk flest. Det begynner å bli noen år siden jeg sov i bilen fordi jeg ikke rakk siste ferge hjem fra en kunde ute på ei øy. Det var ei tid hvor jeg ikke følte et behov for å komme meg hjem og se på Dagsnytt 18, Dagsrevyen, Debatten med flere. Skynde seg hjem og få med seg nyhetsstrømmen. Det er like synd som det er sant. Jeg visste ikke hva "Debatten" var før Fredrik Solvang hadde hatt noen sendinger og jeg skulle ønske at jeg ikke visste hva det var den dag i dag. Jeg skulle aldri ha smart-telefon, men det gikk en glipp. I 2012 etter å ha stått imot smart-telefoner i over 5 år sjedde det et uhell. Mot slutten av 2012 hadde jeg bestilt en portabel 4G-router for å kunne få Internett på PC-en på reiser. Dagen før reisen kom pakken og det viste seg at det ikke var et modem men en smarttelefon. Det var feil i produktnummerene. Jeg måtte da ta med denne telefonen på reisen og bruke den til å få Internett. Det har vist seg å bli en stor feiltakelse og svært negativt for produktiviteten min å få verdens farligste distraksjon inn i livet. Jeg skulle egentlig tidlig ut og filme en sekvens i dag. Så skulle jeg gjøre innkjøp før hvermansen kommer ut i butikkene og lager kø. Ble det slik, nei. Blir det en produktiv dag, nei. Jeg hadde ei mer enn grei arbeidsøkt i går, men jeg er likevel skuffet over meg selv. Jeg har ei deadline på tirsdag som jeg kommer til å nå med knappest mulig margin. Det er nok bare ei løsning. Virtuelle skylapper til man får tilbake selvdisiplinen. Verden har blitt mer hektisk enn et flipperspill fullt av rampete katter. 1989/90. Det var ei mindre stressende tid da og alt gikk mye saktere. God helg!

Nyheter som selger > innsikt og balanse https://www.vg.no/nyheter/i/nyq1nL/gaza-her-er-historien-bak-bildene-av-den-sultende-gutten Media har blitt som "turister/publikum" som filmer ulykker og elendighet fremfor å legge bort kamera og hjelpe. I stil med kommentarfeltet på Facebook. "Se hvor mange som filmet i stedet for å hjelpe." Resultatet er et publikum som er sint og provosert over en brutal verden. Så kan man fortsette å mate disse med brødsmuler og en og annen muffin og ha klikk og en grei pengestrøm over tid. Avmagrede mennesker har bidratt til å selge aviser langt tilbake i tid. Det er selvsagt ikke enkeltsaker som er problemet, men helheten. Media vil analysere hva som gir flest klikk og bygge videre på det. Så vil de skifte fokus når interessen dabber av, for så å hoppe tilbake igjen når leserne/seerne blir sultne igjen, eller når det skjer ei utvikling i en sak som tidligere har skapt mange klikk. NRK har advart mot dette. At unge som sveiper på mobilen kan risikere å få nesten bare den type informasjon i feeden. En evig og ensporet sirkel. Ironisk nok har de selv ei nyhets- og krigsdekning som sørger for at folk fortsetter å glo på skjermen. Et annet problem er at når folk stadig får se elendighet og død over tid er at det gradvis bygges opp toleranse og aksept for å se det. Etter noen år vil folk si. "Åja, var det bare det igjen ja. Noen ble skutt mens andre sultet ihjel i dag også. Business and usual." Verdenskonflikter drar ut i tid i dag og ser nærmest aldri ut til å bli ferdig. 20 år før USA trakk seg ut av Afghanistan og elendigheten fortsetter selv om det ikke lenger er på skjermen. Nedranket av viktigere nyheter. 11 år siden Russland gikk inn i Ukraina, senere i større skala og "Still going strong". Snart 22 måneder siden Hamas stakk hånde inn i et vepsebol i Israel. Hvis vi som mennesker skal følge dette dag for dag, time for time, minutt for minutt kommer vi til å få store problemer som samfunn og som individer. Ja, vi skal være opplyste, men vi må også ha fokus på å bygge eget samfunn og egne liv. Det ser ut til å komme i andre eller tredje rekke nå, selv om det er desitert viktigst. Det hjelper ikke å snakke om dyrtid og galopperende boligpriser i Norge når folk sitter og glor på skjermen i stedet for å skape verdi i egne liv. Mange, gjør i alle fall det og nyhetsstømmen går ustanselig hver dag. De fleste her, meg inkludert, har nok langt bedre og viktigere ting å gjøre enn å skrive her. Pussig det hvordan det blir nedprioritert til fordel for noe man ikke kan gjøre noe med. Det er kjent kunnskap at det er bortkastet å bruke tid på det som ikke kan gjøres noe med og at verden hadde vært bedre hvis alle hadde fokusert på å gjøre det beste hver for seg.