arne22
-
Innlegg
6 303 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av arne22
-
Testet funksjonen og kan bekrefte to ting: Litt tungvint på logging. Måtte klikke på linken to ganger for å komme inn på riktig side. Når jeg kom inn på riktig side, så kunne jeg se at det ikke fantes noen ajourførte data. (Med mindre de da mener at min tilstand er perfekt, slik at alle data er unødvendige.)
-
Innbo og reiseforsikring i ett, hvor får du det? Jeg bruker gratis reiseforsikring nå, men det forutsetter jo at man hele tiden passer på "gratisvilkårene", for ellers så har du jo ingen forsikring. Som tidligere nevnt. Uttak av kontanter blir mye biligere med kredittkort enn med debitkort, hvis du tar ut med et kredittkort som både har god vekslingskurs, frihet fra gebyr og som gir et rentefritt lån. Noen kredittkort tar 27% rente fram til betaling. Andre tar 0% rente fram til betaling. (Men hvis du ikke betaler til tiden ..)
-
Dette regelverket kjente jeg i utganspunktet ikke til i det hele tatt, men ser at du har lovverket godt på din side hvis du krever at dette skal kommme på plass: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-05-31-563
-
Mange takk for info. Vil prøve ut Wise med tid og stunder.
-
Selvfølgelig så har det betydning. Hvis man kan velge mellom å bruke et debitkort som både medfører dårlig vekslingskurs og gebyr, eller et kredittkort som både gir bedre kurs, ingen gebyr og rentefritt lån, så velger man da det siste. Hvis det man tar ut er en liten brøkdel av det man har på konto, så er det jo ikke noe problem å betale det beløpet. Det vil uansett være en fordel å holde kostnadene nede. Det er ingen grunn til å ha tap i overføring av valuta, kortuttak eller veksling som er helt unødvendig. Debitkortene mine er jo mye dyrere i bruk enn kreditkortene. Tidligere så brukte jeg debitkort. Det var før jeg oppdaget at det var mye billigere å bruke det riktige kreditkort, enn de debitkortene som jeg også har. I starten av koronatiden så kjøpte jeg en reise til Asia med debitkort pluss at jeg hadde en helårs reiseforsikring til ca 2.000,- Så kanselerte flyselskapet (Air France/KJM) og jeg fikk ingen ting på forsikringen (hos DNB). Videre så var beskjeden den at hadde jeg kjøpt reisen med kredittkortet og nøyd meg med den gratis reiseforsikring som følger med, da ville jeg fått pengene tilbake. Etter den hendelsen har jeg bare brukt kredittkort, både for å spare penger og for økt sikkerhet.
-
Da spørs det vel litt hva det vil si å være "ekspert" og hvilke kriteria det er eksperten eventuelt legger vekt på. Da jeg bestemte meg for å plukke ut 5-6 kredittkort for uttesting, så var jo det første kriteriet å lese anbefalinger i diverse tester på nett. Så gikk jeg gjennom anmeldelsene i trustpilot.com og bytt.no Jeg pleier bestandig å fokusere litt på de dårligste anmeldelsene og se hva det er de minst fornøyde er opptatt av. Det som jeg la merke til det var at for Bank Norwegian så var tilbakemeldingene ganske delt. De som hadde betalt regningene til tiden, var gjennomgående meget fornøyd. De som ikke hadde betalt regningene til tiden, de var vel kanskje litt mindre fornøyd. (Så det argumentet med lukusfellen, det kan vel kanskje ha noe for seg.) Forutsatt at man er "ekspert" nok til å betale regningene forløpende i sin helhet, hvilket kredittkort er det da som fungerer bedre enn Bank Norwegian i utlandet? Ønsker eventuelt å teste ut ved neste utenlandsreise men da behøver jeg jo å vite hvilket kort det er jeg skal teste ut. Ville også ha testet ut Wise hvis det hadde kommet litt nærmere info. Edit: Sjekket akkurat ut opplysninger IKANO Som er et kort som jeg så langt ikke har prøvd ut. Ser Ikano har reiseforsikring på 90 dager, men ser ut til å være veldig mye dårligere enn Bank Norwegian på kostnader og grebyrer: https://ikanobank.no/kredittkort/prisliste Kontantuttak ser ut til å skje til en svært høy rente hos Morrow bank, som belastes uttaksdato (?!) (Hvem er det som velger å låne penger til 27% rente?!) https://morrowbank.no/priser-og-vilkar
-
Det er jeg kanskje ikke helt enig i. Hadde opprinnelig bare ett kredittkort fra DNB, men etter noen litt kjedelige episoder, med bruk i utlandet, så beluttet jeg å skaffe 5 ekstra kredittkort, for å kunne teste dem opp mot hverandre. Det blir jo da to hovedkriteria, det ene er kostnader i bruk, og det andre er "ease of use". For det første så må kortet virke "alle mulige steder", for det andre så må belastet beløp straks være synlig i appen, og for det tredje så må det alltid følge med en utskrift over forbruk ved hver fakturering, slik at man slipper å logge seg inn på nettsiden for å gå gjennom hele forbruket. DNB mastercard, tar da så vidt jeg kan huske både 1.75 % på vekslingskursen, pluss gebyr, pluss renter fram til betaling. Bank Norwegian tar ingen ting i gebyr ved uttak og ingen renter fram til betaling, og man kan lese belastningen ganske umiddelbart vha appen. Bruker nå de forskjellige kortene til hvert sitt spesialiserte anvendelsesområde. Det fungerer jo i praksis også nesten som kontoer ved regnskapsføring, slik at det gir god oversikt. Når jeg får tenkt meg litt om så er jo også jeg en av de som sparer flere tusen kroner i året vha Kreditkort. Bank Norwegian har kommet ut som "best i test for utenlandsbruk" i forbindelse med min testing. Hvilket kort er det som er bedre og som jeg enten bør teste på nytt eller anskaffe meg?
-
Hvordan fungerer Wise? Får man et kredit eller et debitkort? Hvordan bruker man Wise? Ser ut for meg som de tar 1.1 % i provisjon. https://wise.com/ Ser ut som at de fleste er fornøyd, men det er en liten 7% som gir tilbakemeldinger om sperret kontro, tapte penger, osv. https://www.trustpilot.com/review/wise.com Hvilket land er Wise basert i? (De må man jo vite for å kunne framsette et krav i forbindelse med en eventuell uenighet.)
-
Det er vel vanlig praksis ved beregning av varmeelementer. Den tapte effekten vil jo være varme. Når man skal produsere varme og den effekten man har tapt også er varme, hvor mye av tapet er det da som ikke ble til varme? De fleste hånbøker for denne typen beregninger tar jo utgangspunkt i at virkningsgraden på vemeelementer er 100% Noen eksempler på det motsatte?
-
En formell feil, men det er vel rimelig å "lese vekk" en trykkfeil og lese "effektbehov på 38KW". Det som er forholdvis vanlig i sånne oppgaver, det er jo at man får oppgitt effektbehov, og så regner man ut belastningsstrøm, velger så vern, osv. (Formel for utregning av belastningsstrøm for trefasemotor bør jo kunne brukes, og så er det bare å sette inn riktige verdier for konstanter og variabler.) Synes at det er OK å gi tips for å komme videre, men det bør ikke være slik at andre gjør leksene for en på Internett. Her bør spørsmålsstiller komme på banen og bidra med noe.
-
Men for fravær av kostnader så er Bank Norwegian meget bra. (Bortsett fra de 1.75 prosent.) Hva er så det riktige kort som gir 2-4% bonus for betaling av alle kjøp?
-
IT-support på Filippinene (Vi trenger flere ansatte f.o.m. 02.03.2020)
arne22 svarte på Skurupu sitt emne i Jobb og karriere
Har pendlet fram og tilbake noen år, og mener at "dyrt eller billig", det avhenger litt av i hvilken grad man tilpasser seg lokalt levesett. Hvis man må ha poteter, Gudbrandsdalsost og Pizza Grandiosa, så har vel prisene på importvarer gått litt opp gjennom de siste årene, slik at prisene faktisk kan være litt høyere enn her i Norge. Hvis man der i mot kan klare seg med ris og råvarer kjøpt på det lokale markedet, så blir det jo en del billigere. Husleie er ellers mye billigere på landet enn i byen. Med litt tilpasning så kan man leve godt på en lønn som er en god del lavere enn det som man normalt har i Norge. Ønsker man å bo i storbyen og så ha en livsstil som tilsvarer en europeisk storby, så blir det vel litt dyrere, men stadig vekk billigere enn her i Norge.- 125 svar
-
- 1
-
-
Oppgaven er vel ikke helt "logisk" eller komplett (?!) Hvis man skal "beregne tverrsnitt på kabelen", med utgangspunkt i kravene i NEK 400, så er det jo i utgangspunktet 3 krav som må være oppfylt: 1. Krav til strømføringsevne. (At det ikke skjer for mye varmgang i kabelen.) 2. Krav til at minste kortslutningsstrøm skal være stor nok til å sikre elektromagnetisk utkobling. 3. Krav om at spenningsfall skal være innenfor akseptable grenser. Spenningsfallet blir jo bare ett av disse tre kravene. Forlegningsmåte, som er oppgitt har vel først og fremst betydning for strømføringsevnen, men i forholdsvis liten grad for faktorene spenningsfall og minste kortslutningsstrøm. For å kunne dimensjonere mht "minste kortslutningsstrøm", så behøver vi også å vite, enten impedans i tilførselsledninger fra strømleverandør, eller største kortslutningsstrøm ved bygningens strøminntak. Tror dimensjoneringen skulle kunne skje ut i fra for eksempel montørhåndboka, fra Elforlaget, hvis man også får oppgitt største kortslutningsstrøm ved strømintaket. Grunnen til at NEK 400 ikke kan brukes "direkte" det er at normen mangler en del produktdata. Den formulerer kravene, men gir ikke noen klar og utdypende forklaring på hvilke komponenter vi kan bruke for å møte kravene. Egentlig skulle det vært FEL/NEK400/Produktdata fra produsent. Den litt enklere tilnærming kan for eksempel være "Montørhåndboka". Dette må vel dreie seg om elektrikerutdanningen? Hvilket klassetrinn? Edit: Det aller første som uansett må gjøres, både i oppgave 1 og 2, det er jo å beregne belastningsstrømmen. Hva blir den?
-
Egentlig en litt viktig problemstilling, for 1.75% det blir jo til penger over tid. Har inntrykk av at alle Visa og Mastercard har innebygd et slikt "vekslingspåslag" pluss at noen av kortene også har gebyrer i tillegg til dette. Er det noen på forum som kjenner til noen metode for å spare inn disse 1.75 prosentene? Hvis man for eksempel har bankkonto i begge land og overfører fra bank-konto til bank-konto vil man da komme gunstigere ut? Er det noen som kjenner til hvordan man kan klare å få til en pengeoverføring fra egen konto til egen lomme i utlander med mindre tap enn 1.75% ? Av de løsningene som jeg har prøvd til nå, så er det mitt intrykk at det er Bank Norwegian med 1.75% kursforskjell og ingen gebyrer som kommer best ut, men jeg skulle gjerne hatt tips på noe som fungerer enda bedre.
-
Det ville jo bare være snakk om jakt på en likeverdig part med mulighet til å forsvare seg, men det var nok ikke helt alvorlig ment. Det er da alikevell noen som velger å verve seg frivillig for å gå inn i ulike kriger, for den som interesserer seg for slikt. Jakt på fugler og dyr som ikke kan forsvare seg med våpen, det kan vel ikke akkurat være noe som krever det helt store mot. Når det gjelder den internasjonale flybransjen, så er det ikke slik at det planlegges for stagnasjon og nedgang. Det forholder seg vel nesten heller motsatt. Emirates la for eskempel inn en ordre på ca 200 nye Boeing 777X widebody nå nylig. Norge representerer vel sånn sett en forholdsvis liten avkrok av verden, slik at "politisk korrekthet" her i landet, kanskje ikke har den helt store betydning. https://simpleflying.com/what-airlines-have-ordered-the-boeing-777x/ Her er ellers en oversikt over bestillinger hos Airbus: https://www.airbus.com/en/products-services/commercial-aircraft/market/orders-and-deliveries Det ser jo ikke ut som at noen av de store aktørene innenfor luftfarten planlegger for reduksjon og nedgang i trafikken. Om dette er "bærekraftig" eller "fornuftig", det er vel sån sett en annen diskusjon.
-
Det stemmer vel faktisk men det er vel felles for alle norske Visa og Mastercard, er det ikke det? Andre (kort som jeg også har) legger jo gebyrer på toppen av dette, slik at Bank Noregian blir billigste alternativ.
-
Norwegian Bank har ikke tatt noen gebyrer for uttak så langt. Når man betaler hele regningen til tiden, så fungerer det kortet utrolig bra. Har riktig nok aldri vært i Japan, men går ut i fra at det fungerer likt der.
-
Nei, kunne ikke tenkt meg å dra ut som lystmorder i den nordiske natur. Det hadde jo vært mere fair om jegrene kunne jakte på hverandre, for da ble jo det hele litt mer fair. Så kunne de jo også arve hverandre, slik at de som overlevde hadde noe igjen for strevet. Sitter i seilbåten akkurat nå, og den bruker faktisk litt mindre energi enn apostlenes hester. Utenlandsturene er nok det aller siste som jeg gir opp, og kommer den dagen at man ikke har råd til å fly, så finnes det OK land i seilbar distanse også. Har flyttet inn på hybel hjemme hos meg selv, slik at det holder med å varme opp det lille rommet, og så la det resterende ligge på 2-3 varmegrader. Man må jo prioritere, slik at man får råd til neste utenlandstur.
-
Er det slik at diskusjon.no sine utsendte medarbeidere vil anbefale eller fraråde Korea/Japan som "reisemål i dyrtid"? Jeg syned et høres litt dyrt ut. Ellers finnes det rimelige varianter i Korea/Japan? Gikk inn på en "sjappe" i Hong Kong for et par år siden. Var kjempetrøtt etter flyturen og skjønte ingen ting av menyen. Så sa keneren at det behøvde jeg ikke å tenke på, for de visste hva slags mat turistene likte. Så spang de ut og inn med den ene retten etter den andre, og jeg tenkte: "Nå blir jeg lurt trill rundt, men det får stå sin prøve." Da regningen kom så var det dagens sjokk, for den var på ca 50 kroner.
-
Den er vel ikke så spesielt sexy, men det står litt beskrivelse av dette med komplisert regelverk og lang saksbehandlingstid i NOU 2023:11 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-11/id2969126/ Tidligere så var jo det som nå er NAV organisert som flere forvaltningsorganer, Arbeidsformidlingen, Sosialkontorer, osv. Noen mente vel at sammenslåingen den gang til det som da ble til NAV var "usexy", men det skjedde da. En videre rasjonalisering og en sammenslåing med for eksempel skatteetaten, ville sånn sett være en videreføring av en historisk utvikling, i forhold til den omorganisering som skjedde for ca 20 år siden. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/LlK0V/trygd-arbeid-og-sosialhjelp-paa-ett-sted Et for komplisert og for omfattende regelverk, ble tatt opp som problemstilling også den gang. Det vil være urealistisk å tro at den omorganisering som skjedde for ca 20 år siden og som den gang ble til NAV, vil være den endelige løsning som vi bli værende for alltid og som vil passe for all samfunnsutvikling videre framover.
-
Nå er det vel bare Norge som har NAV og det norske regelverket gjelder i prinsipp bare i Norge. Er da alle andre land i denne verden "kjedelige og ekstreme"?
-
Hvis man etter en gjennomgripende effektivisering av arbeidsrutiner og forenkling av regelverket, oppnår den effekt at foreksempel NAV kan legges ned i sin nåværende form, og resterende arbeidsoppgaver overtas av skattekontorene og private, slik som foreslått over, så er det jo ikke sikkert at det vil få noen negative konsekvenser i det hele tatt. Hvis den som mottat støtte får dette via skattekotorene og private, hurtigere og enklere enn nå, så er det jo ikke utenkelig at saksbehandlingen kan oppleves som mer effektiv og bedre enn det som er tilfellet nå. Samtidig så vil mange ansatte i NAV kunne bli frigjort til andre arbeidsoppgaver. Det er jo ikke en nødvendighet at den som fordeler midlene må hete NAV, og at regelverket må være så uoversiktelig og sammensatt som i dag. I de fleste andre land så heter jo ikke den organiasjonen som fordeler velferdsgoder NAV, og tingene fungerer kanskje like bra som her. Her vil det jo kanskje bare være snakk om å effektivisere og forenkle bruken av samfunnsressurser. Før så måtte vi søke oss fri fra jobb for å stå i kø i banken. Nå logger vi oss inn på nettbanken om kvelden. Det forholder seg jo ikke slik at samfunnet og banktjenestene brøt sammen på grunn av at man gjennomførte effektivisering i banknæringen. Det er jo ikke slik at jo mer inneffektiv saksbehanding, desto mer velferd får man. Hvis saksbehandlingstiden reduseres fra 3 måneder til 3 minutter, og beslutning og begrunnelse blir akkurat den samme, så er det jo ikke sikkert at det er noen stor ulempe. Man får ikke nødvendigvis mer velferd av at 20.000 mann går i møter og sender dokumenter til hverandre, for å håndheve et regelverk som ingen helt forstår, eller har oversikt over. Da behøves det forenklinger i regelverket, slik at det blir enklere saksbehandling, og så kreves det også rasjonalisering.
-
Nei, det står jo egentlig respekt av det tallet. Narrativet har blitt markedsført og det har blitt samlet inn 3.8 millioner kroner. Det har vel eksistert bamsegutter i landene i Syd Øst Asia gjennom alle år. Forskjellen er at denne karen klarte å mobilisere NRK til en markedsføring av sin sak, og påfølgende innsmling, som ga 3.8 millioner kroner. Hvis vi nå tenker oss at for eksempel 1 % av 200.000 nordmenn i ulandet, er noe dårligere stilt enn bamsegutt, så dreier dette seg jo om ca 2.000 personer, som ikke har klart å mobilisere NRK, til innsats for sin sak. Fra teksten på spleisen: https://www.spleis.no/project/350570 NRK kan jo nå gå videre til neste bamsegutt, slik at serien kan videreføres.
-
-
Takker fro info. Dette så jo egentlig litt tvilsomt ut.