henrikwl

Dette tolker jeg som mer ansvarsfraskrivelse enn noe annet. At de bruker sertifiserings-ordningen som en måte å slippe å måtte forholde seg til alskens billig Kina-ræl som kanskje eller kanskje ikke følger spesifikasjonene – ikke at de faktisk baker inn proprietær funksjonalitet. I så fall så står min opprinnelige oppfordring: jeg vil gjerne se konkrete dokumenterte eksempler på at MFi-sertifisete kabler/ladere tilbyr funksjonalitet som usertifisert men ellers USB-konformt utstyr ikke gjør. Når det gjelder reparasjon så må jeg innrømme at jeg ikke helt henger med Right to Repair bølgen. Det virker som om de hele tiden pusher narrativet at hvis ikke hvem som helst kan reparere hva som helst så ender det på en eller annen magisk måte opp med at ting ender på dynga, men når jeg leverer inn en enhet til reparasjon hos Apple (og går derfra med en swap-enhet umiddelbart) så betyr ikke det at den jeg leverte ender på dynga. Den blir reparert eller resirkulert, og ender opp som en ny swap-enhet. 🤷🏼‍♂️ Jeg klarer bare ikke engasjere meg i den debatten. Jeg har aldri i hele mitt liv hørt om at disse delene slites ut og må byttes. Det jeg har hørt om, er at folk setter seg på enheten eller mister den i bakken, med pluggen i. Og da vil en Lightning plugg, hvor pluggen er en hel bit, knekke av kabelen og man kan fiske den knekte delen ut av enheten og plugge inn en ny. USB-C har en «leppe» som står inni porten på enheten, og som lettere kan knekke av hvis pluggen blir utsatt for krefter i den retningen. Og da må enheten bytte hele porten i stedet for å bare fiske ut den ødelagte pluggen.

https://support.apple.com/self-service-repair

Dette hører jeg til stadighet, men jeg har enda til gode å se det faktisk implementert. Det finnes et rikt marked for tredjeparts leverandører av ladere og annet tilbehør, som alle sammen fungerer med Apple produkter på lik linje som Apples egne ladere. Det eneste eksempelet jeg kan komme på er da MagSafe kom, med den nye 20W laderen fra Apple – den implementerte USB-PD 3.0 standarden, som en av veldig få ladere på det tidspunktet, noe som medførte at ladetiden med tredjeparts ladere som ikke implementerte USB-PD 3.0 ble litt lengre. Dette ble fremstilt som om Apple hadde gjort noe proprietært, men det var jo som sedvanlig ikke tilfellet.

Det fremgår av ordlyden. Det er snakk om et oppgjør. Altså fordrer det at en avtale hvor den ene part skylder penger foreligger. Før begge parter blir enige om at et kjøp skal inngås så foreligger ingen slik avtale, og dermed faller den situasjonen utenfor lovens virkeområde. Området er gjenstand for diskusjon, skal sies. Denne artikkelen her gir et lite overblikk over vurderingene: https://www.abcnyheter.no/penger/forbruker/2019/11/22/195627597/professor-jo-du-kan-nekte-a-ta-imot-kontanter Argumentet ditt om maktforskjell mellom forbruker og butikk ser jeg dog ikke. En forbruker står da vitterligen i en maktposisjon i forhold til en butikk når det gjelder hvorvidt de vil handle den buksa på KappAhl eller på Cubus, og de kan da velge å gå til den butikken som mottar betaling i de former kunden ønsker å betale i. En del aktører står derimot i en slik stilling at en kunde ikke har dette valget, reelt sett. Kollektivselskaper er et eksempel på det. Apotek er et annet. Legekontorer og andre helsetjenester, potensielt dagligvarebutikker er også aktører hvor forbrukers reelle valgmuligheter til å ville inngå avtaler på andre vilkår hos andre aktører er sterkt begrenset. Men igjen: loven omhandler oppgjør, og et oppgjør foreligger først når to parter har kommet til enighet om en avtale hvor en betalingsforpliktelse er ett av vilkårene – altså gjeld, i praksis. Tiden frem til en slik avtale foreligger er utenfor lovens virkeområde, og det er vel derfor det, som det står i artikkelen, etterlyses en gjennomgang og klargjøring av lovverket rundt dette.

Ja, godt poeng. Det meste er vel trådløst nå om dagen, og de som fortsatt er lidenskapelig opptatt av porter er vel gjerne de som fortsatt er litt såre over at jack-porten forsvant. 🤣

Apple tjener penger på telefoner, tablets og computerne sine. Denne outrerte teorien om at ladere og kabler skal være en gullgruve for Apple begynner å bli kjedelig å høre på.

En vanlig misforståelse. Det er ikke det «tvungent betalingsmiddel» betyr. Det betyr at man kan gjøre opp for seg med kontanter, altså betale sin gjeld. Har en butikk ikke kontraheringsplikt (noe det ikke er veldig mange som har) så er den generelle avtalefriheten her til lands sånn stilt at det fint går an å stille som krav til en avtaleinngåelse (som en handel jo er) at betalingen skal foregå på en bestemt form. Før avtalen er inngår eksisterer det jo ingen gjeld som skal gjøres opp, og «tvungent betalingsmiddel» er ikke enda relevant.

Jeg synes det fungerer aldeles utmerket. Har ikke brukt kontanter på flere år, og jeg var ikke i butikken i de to små timene det var problemer i går så det påvirket meg ikke. 🤷🏼‍♂️ Det stemmer at kontanter har 100% oppetid, men jeg foretar ikke betalinger 99,9% av tiden. Kontanter har en del kostnader forbundet med seg, så det å ha 100% oppetid på et system man bruker kun 0,01% av tiden forsvarer ikke den kostnaden.

Det gir da overhodet ingen mening. 🙄

Å bytte plugg er ikke noe problem teknisk sett, problemet er ar det finnes folk der ute som har masse tilbehør som har Lightning, og de blir ikke veldig fornøyd hvis Lightning pluggen forsvinner. Det kan jeg ha forståelse for, og jeg forstår også at Apple av den grunn har nølt. Jeg mener allikevel at den misnøyen er håndterbar og at Apple bør ta den motbøren som eventuelt skulle komme.

Bra. Jeg har ønsket at Apple gikk over til USB-C de siste 2 generasjonene nå. Greit, Lightning pluggen er en teknisk overlegen plugg, men USB-C er ikke så veldig mye dårligere og når den nå er standarden på absolutt alt annet er det bare å take the L, Apple. Vi overlevde byttet fra 30-pin connector til Lightning, så da overlever vi et bytte til.

Generelt sett: ro ned. Ikke gjør ting som forverrer smertene. Og, hvis noe ikke blir bedre, eller det bare blir verre: gå til lege. Slutt med sånn macho-bullshit.

Til tross for hva ytre venstre vil ha oss til å tro, så er arbeidsmarkedet ikke sånn at vi mennesker kan reduseres til tannhjul som skal passe inn i en maskin, og hvis du har det korrekte antallet tenner så er du «best kvalifisert». Hva som utgjør «å være kvalifisert» er en kombinasjon av teknisk og formell kompetanse og personlige egenskaper. Du skal passe inn i arbeidsmiljøet og sammen med menneskene du skal jobbe sammen med. Så, vel så viktig som kursing og utdanning er faktisk det å jobbe med sine people skills, lære seg å være omgjengelig og hyggelig. Særhet og asosiale tendenser er en enorm hemsko.

Det vet vi ingenting om. Mange lidelser er sånn at man har gode og dårlige dager, og på gode dager ser man ikke på folk at de har ekstra behov. Generelt sett: hvis du ser noen har et blått kort i ruta så er det en grunn til det, det er ikke noe vi andre skal legge oss oppi.

Det faktum at staten har lav sikkerhetskompetanse er jo ett av de aller beste argumentene for å sette slikt som dette ut på anbud til private. Hvis staten ikke en gang har bestillerkompetanse nok, hvordan i all verden skal de kunne klare å bygge et tilfredsstillende sikkert produkt?

Jeg har antakelig blitt rammet av dette. Jeg er vant til å få alskens falske «ordrebekreftelser» fra diverse aktører som vil ha meg til å klikke på linker og registrere opplysninger, så da jeg fikk en sånn en fra Ecco her på mandagen så ignorerte jeg den som jeg pleier å gjøre. Men i går fikk jeg en melding fra PostNord om en forsendelse fra Ecco, og når jeg leste denne artikkelen så gikk det opp for meg at det faktisk kan hende det er dette som har skjedd meg. 😅 Det er nifst hvor elendig praksis det finnes rundt personnummer. Det å vite et personnummer skulle ikke betydd at man kunne opprette abonnementer og diverse avtaler. Det er hårreisende.

Til info: jeg prøvde å betale på pumpeterminal med Curve kortet nå i dag og da funka det. 🤷🏼‍♂️ Vet ikke om det var tilfeldig flaks eller hva, men jeg skal prøve flere ganger også.

Ja, og det later også til å være en uforholdsmessig forsiktig tilnærming til akkurat dette emnet sammenlignet med andre former for livspåvirkende medisinsk behandling og kirurgiske inngrep. Det synes jeg er rart.

Da blir jo spørsmålet hvorfor det er nødvendig med en så grundig utredning når antallet som angrer er så lavt som noen fåtall prosent i tilfellet kjønnsbekreftende behandling, mens det for tilfellet graviditet tilsynelatende bare er tut og kjør selv om så mange som 10% angrer seg i etterkant – og det er jo av dem som går så langt som at de faktisk fullbyrder svangerskapet. For andre typer, og langt mer trivielle, kirurgiske inngrep er anger-prosenten langt høyere enn den er for kjønnsbekreftende behandling, men vi hører sjelden lobbyering og formaning til forsiktighet i noen andre tilfeller enn akkurat dette. Hvorfor er det sånn, mon tro?

Nei, hele poenget her er jo nettopp det at kjønn på ingen måte er veldig binært i det hele tatt. «Folk angrer seg» brukes ofte som et argument for å gjøre det vanskelig å få kjønnsbekreftende behandling, og det var det jeg trodde du gjorde. Men da har jeg antakelig misforstått.

Hvorfor er det et argument? Mellom 5 og 10% av foreldre angrer på at de fikk barn, så den ene prosenten som angrer kjønnsbekreftende behandling høres for meg ut som veldig gode tall.

Det stemmer at BDSM-miljøet har et enormt stort fokus på dette med samtykke, men å si at «språk er meningsløst» er en enorm misforståelse. Språk er det aller viktigste vi har for å kommunisere, og selv om det er riktig at kodeord alltid betyr nei og stopp så er det samtidig slik at «nei» faktisk også betyr nettopp nei inntil man uttrykkelig og eksplisitt har pratet om og avtalt at det ikke gjør det. Jeg vet ikke om noe miljø hvor dette med entusiastisk samtykke og alle måtene å forsikre seg om det på prates om så mye og så nitidig detaljert som i BDSM-miljøet. Det betyr for øvrig ikke at det ikke finnes råtne epler der, men det er et enormt fokus på nettopp samtykke.

Hvis man som voksent, formodentlig ansvarlig, menneske blir «offer» for en «bølle» på 8 år, da er man så sart til sinns at man kanskje egentlig burde bo på skjermet avdeling på psyk. Herrejemini for en krisemaksimering som foregår i denne tråden.

Det stemmer, det faller inn under §297 i stedet: Men jeg vet ikke hvor vanlig det er å anvende denne paragrafen.

Ytterligere et alternativ er å bare slutte å overtenke dette her så innmari. Hvis du inviterer en venn over på brettspill. Dere prater om hvilket spill dere skal spille, og kompisen din er gira. Så kommer han på besøk, og dere finner fram brettspillet. Men så sier kompisen din at han har ombestemt seg, det virka ikke så kult med brettspill allikevel. Eller, kanskje dere kommer så langt som midtveis gjennom partiet før han finner ut at «nei, det var ikke noe allikevel». Så bare slutter dere å spille og finner på noe annet i stedet. Det er aldri noe spørsmål her, er det det? Det er aldri noe problem at du tvinger kompisen din til å spille ferdig spillet med deg, og at man må konstruere seg kompliserte avtalerammeverk i forkant fordi man må være helt sikker på at man får spilt ferdig runden sin. Det spiller overhodet ingen rolle hva noen hadde lyst til for 3 timer siden, eller for 5 minutter siden, eller for 20 sekunder siden. I det øyeblikk en av partene ikke vil mer, så er det stopp.