quantum

og det får du selvsagt ikke i wubuntu heller. du kommer i mål med windows og vmware eller virtualbox. helt uavhengig av distro.

Det kan du ha rett i. Hvis intervjuobjektet trenger hjelp til å få fram sine synspunkter i media. F.eks. fordi vedkommende er den vanlige "mannen i gata". Ingen journalist med et snev av integritet i behold kan sitte umælende og la Putin, som vel har verdens mest velsmurte og slagkraftige propagandaapparat i ryggen, fremføre historieforfalskning og rene løgner uten å møte motstand.

Det er neppe tilfeldig at Carlson ble den første av alle de journalistene som har forsøkt å få intervjue Putin. Du kan jo spørre deg hvorfor det ble akkurat han.

... som har fritt spillerom for å spre sin propaganda og fortelle oss hvordan vi skal tenke. Jadda ...

Disse ser ut til å publisere sitt eget wifi aksesspunkt (https://www.flexit.no/globalassets/catalog/documents/fdv_118137_9504.pdf) Hvis appen kan slå vifta av og på, så kan man nok også gjøre dette over wifinettet uten appen, men da må man vite hva appen gjør. Dette kan man finne ut ved å hive en PC på wifinettet til vifta og lytte med wireshark el. etter kommandoene som appen sender, vil jeg tro. Så får man lage sin egen "vifteklient" som gjør det samme på ønsket tidspunkt.

Det er vel omtrent det samme som å si at ethvert problem man måtte ha ikke kan løses. Så nei. Det bør vi ikke. Og som alt nevnt flere ganger, hvis du likevel insisterer, akkurat her og nå er vi i en periode med ekstremkulde vi ikke har sett maken til siden 1942.

Men hvor relevant er det da? Som alt nevnt så har det ikke vært så kaldt siden 1942 i Oslo. Hvorfor punge ut milliarder unødig over mange, mange årtier, for å fikse noe som skjer ekstremt sjelden? Busser som setter seg fast hvert år pga. "uventet" snø, derimot. Det kan man se på. Men der er det altså ikke drivstoffet som er problemet. El-kjøretøy kan veldig enkelt ha individuell drift på alle hjul og dermed bedre fremkommelighet enn tilsvarende dieselbusser, selv med avansert drivlinje, diff-sperre etc. Problemet med snø er knytta til helårsdekk, leddbusser med drift kun på bakerste hjulpar, lav bakkeklaring og så videre, som alt nevnt.

Utfordringen er luftkvaliteten. Desto kaldere det er, desto mindre ønskelig er dieselbusser. Sånn sett er vel biobusser et godt alternativ. Men de slipper fortsatt ut C02 de 51 andre ukene i året da elbusser egentlig fungerer greit.

Leste et sted at sjåførene fryser rævva av seg nå. Det er ikke akseptabelt. Fint at beslutningstagerne prøver å gjøre det billig for oss, men arbeidsmiljøet må gå foran.

Det har ikke vært kaldere i Oslo siden 1942, så gitt at det er drøyt 80 år til neste ekstremkuldeperiode så vil jeg si at el-busser er ganske smart ja. Leddbusser med drift kun på bakhjula, stive helårsdekk, lav bakkeklaring og whatnot, ... ikke så smart. De havner jo i trøbbel ved første snøfall hvert år. Helt uavhengig av drivstoff. Det er bare å betale mer, så får man kollektivtilbud også på kalde og snørike dager. Det er bare å ha en masse dieselbusser og ekstra brøytemaskiner stående klar og uvirksomme 99,9% av tiden, det. Easy peasy. Men noen må betale da.

I bet he didn't see that coming

Planlegger noe lignende, morsomt prosjekt som bør kunne betale seg ganske raskt.

Det er jo egentlig bare du selv som kan svare på dette, og som du sier ser det ikke ut som du trenger 50mm. Så da står du igjen med valget mellom 85mm og 135mm. Hvorfor ikke støtte deg på erfaringene dine så langt der også. Hvilke brennvidder er flertallet av bildene dine tatt med? (Og; vi snakker fullformat 70-200mm?)

Det ulogiske ligger i å "vite" at Gud fins, ikke i å tro det.

Nettopp :-) So far so good. Mer artig blir dette når man introduserer 1) variabel strømpris gjennom døgnet 2) fastleddet i nettleien som begrenser nytten av å legge mest mulig forbruk til tidspunkt med lavest pris på døgnet 3) ulike oppvarmingsmetoder med forskjellig treghet 4) ulike boliger med ulik grad av isoleringseffekt ... og sikkert mye mer. Huset mitt har varmekabler i omtrent hele betongsålen. Om jeg senker temperaturen når jeg reiser bort for lang-helga, så er det riktig nok kaldt når jeg kommer tilbake, men det tar også forferdelig lang tid før det blir varmt igjen. Vi snakker over et døgn. Åpenbart fungerer betongsålen som et varmedeponi. Jeg er ganske sikker på at det mest økonomiske er å fyre når strømmen er billigst, dvs. mest om natten, og litt midt på dagen når folk er på jobb ellers. Med den tregheten vi snakker om her vil innetemperaturen forholde seg mer eller mindre jevn uansett når på døgnet forbruket er tror jeg.

Noen som forstår seg helt på konsekvensene av fastleddet i nettleia? Skjønner jo at man ønsker færre "peaks" i forbruket, og når fastleddet styres av de tre timene med høyest forbruk pr. mnd. så motiverer det selvfølgelig til å jevne ut forbruket gjennom døgnet. Det motiverer ikke til å legge hovedvekten av forbruket til perioden når nettet tåler det best, dvs. når strømprisen er lavest. Spør du meg så jobber differensiert strømpris gjennom døgnet og fastleddet mot hverandre. Vis meg den husholdning som både 1) klarer å regne ut den mest lønnsome forbruksprofilen for sin husholdning og 2) tilpasser forbruket optimalt til kapasitetsfordelingen gjennom døgnet i strømnettet. Fins ikke, det blir altfor komplisert.

Det er helt korrekt. Og når det er kaldt ute (dvs. kaldere enn inne), så minsker differansen når du senker innetemperaturen. Dermed minsker også fyringsutgiftene. Men du må fortsatt fyre noe, for å holde en jevnt lav innetemperatur som likevel er høyere enn temperaturen ute. Derimot, for å senke innetemperaturen fra høy dagtemperatur ned til en moderat natt-temperatur, så trenger du ikke fyre i det heletatt. Varmetapet gjør hele jobben gratis. Dette må man ta med i betraktning, man kan ikke bare se på kostnaden ved å heve temperaturen opp til komfortabel dagtemepratur. Vet ikke helt hvordan du klarer å misforstå dette, men det virker som påskeharen har lurt deg trill rundt.

Det er altså u-hjelpen som er årsaken til elendingheten? Norge kan bare skru igjen uhjelpskrana så kommer Putler til sans og samling, økonomien stabiliserer seg og alt blir bra? Bravo, utvilsomt kvalisfisert for Nobels fredspris i økonomi. Du kan gjerne diskutere norsk bistandspolitikk, men det er ikke den som er årsaken til nedgangen i økonomien. Tror det er mere interessant å diskutere hvorfor forskjellene stadig øker i det norske samfunnet: https://www.forskning.no/ntnu-partner-ulikhet/forskjellene-mellom-rik-og-fattig-oker-i-norge/2167153. Helt andre faktorer enn uhjelp som fører til dette.

Jeg har varmekabler i betonggulv. Dette virker som et varmedepot. Jeg kan først og fremst spare ved å fyre når strømprisen er lav om natten, og skru ned om dagen når det er dyrt. Har ikke målt og eksperimentert så mye med dette, men skulle ikke forundre meg om tregheten i systemet da fører til at det blir varmt på formiddagen og så kjølig utover kvelden og natten.

Det burde vel i teorien tilsvare akkurat det du sparer inn mens du lar temperaturen synke. Så det går da opp i opp, hvis du klarer å la oppvarmingsperioden skje når strømprisen er omtrent den samme som når temperaturen synker. Hvis du justerer disse periodene ift. døgnstrømprisen så kan du spare. Og så sparer du seff. litt i perioden når temperaturen er jevnt lav, fordi temperaturdiffen ift. ute-temp er lavere.

Da har Zorin 17 vært ute en liten stund, basert på Ubuntu 22.04 med kernel 6.2. I utgangspunktet er Zorin LTS-basert, og ligger "litt etter", så utolmodige nerder som meg klarer ikke helt stå løpet mellom hver versjon. Men nå har jeg kjørt noen dager med Zorin 17 igjen og synes det virker svært bra. Når Ubuntu 24.04 kommer får vi se hva som skjer, men enn så lenge ser dette veldig bra ut. Zorin har hele tiden vært markedsført som nybegynnervennlig og windows-likt. Det spiller ikke så stor rolle for meg. Derimot liker jeg hvor gjennomarbeidet alt er. Jeg er vanligvis mer enn happy med Ubuntu og Gnome (KDE er kult, men jeg går som oftest lei etter en liten stund) fordi det vanligvis gjør akkurat det jeg trenger uten å komme iveien. Når så Zorin tar dette som utgangspunkt, pusser og finsliper på alt av unsmoothness og legger på noen gnome-layouts som ihvertfall passer enda bedre for min arbeidshverdag, så er det vanskelig å motstå. Joda, det er fler som gjør det samme, men jeg har aldri klart å bli noen fan av Mint-variantene for eksempel, synes ikke de er mer finpolert enn Ubuntu. Mer enn bra nok, altså, men smaken er som kjent som baken. Zorin Pro koster litt penger. Du får tilgang til et par ekstra gnome-layouts og noen applikasjoner som du like gjerne kan få fatt i via andre kanaler. Blir jeg værende på Zorin for en lengre periode kommer jeg til å kjøpe Pro, litt salt i maten skal jo disse brødrene ha synes jeg. Om jeg gidder oppgradere fra free-utgaven blir en annen sak. Selv om Zorin er konservative ift. Ubuntu-base-versjon så kommer det med en appstore som støtter både flatpak og snap, så det er ikke noe problem å holde seg oppdatert på applikasjonsnivå. Nyere kjerner kan man jo få fatt i også, om man vil. Dermed blir dette med utdatert software egentlig ikke så plagsomt. Anbefales for alle som liker at ting bare virker og ikke ellers er så innmari opptatt av tilpasninger av gui og annen fikling. Målgruppa er jo tidligere Windows-brukere, men for meg som lever av utvikling passer Zorin utmerket. Minimalt med distraksjoner.

Hvis man oppretter en annen bruker og tester med denne, så kjører man vel med alle chrome-innstillinger re-satt, uten å påvirke de man bruker når man kommer til seg selv. Ellers uten å kjenne til noe særlig om hardware i bildet her, eller mint for den saks skyld, prøv å bytte mellom propritære og åpne grafikkdrivere, og mellom Wayland og XOrg (hvis mint bruker Wayland).

Kjempelønnsomt, fenglser er så billige i drift.

Så lenge man kaller det tro og ikke viten ser ikke jeg noe ulogisk i det.

det enkleste er ofte det beste ;-)