Fullførte DLC-en i går. Har kost meg, som alltid med, med From Software spill. Dette er en forlengelse av siste 1/3-spillet på steroider. Imponerende stor og fullpakket DLC, og liker du Elden Ring, så får du mer av det samme.
For meg personlig så foretrekker jeg de litt mer regisserte og tilspissede opplevelsene. Sekiro er min favoritt, og Elden Ring er og mer motsetningen til Sekiro. Hvor Sekiro begrenset omfanget og med det fikk den mest balanserte og naturlige vanskelighetskurven i noe From Software spill, hvor ting føles vanskelig, men aldri, urettferdig. Elden Ring lar deg gå hvor du vil, ta ting i den rekkefølgen du vil, skalere karakteren din mer eller mindre nøyaktig som du vil. Det gjør at vanskelighetsgraden føles langt mindre finbalansert.
Bossene har blitt såpass over-the-top med uendelig lange angrepsanimasjoner osv. At det ikke lenger føles like rettferdig som det har gjort tidligere med spill som Sekiro i spissen. Men også Bloodborne, Dark Souls 1 og 3 osv. Føles bedre balansert enn det her.
Jeg vil fremdeles si at Isshin fra Sekiro er en vanskeligere siste boss enn det vi får i DLC-en her. Men siste boss her føles uendelig langt mer frustrerende å sloss mot for det skjer så latterlig mye, hele tiden, i alle mulige retninger. Det går i et så høyt tempo, med så lange angrepsmønstre og så gigantiske AoE effekter og områder at det føles litt håpløst å skulle lære seg kampene.
Hvor jeg etter å ha fullført Sekiro føler at jeg virkelig mestrer Sekiro, jeg kan dra igjennom New Game Pluss helt uten problemer, fordi jeg har mestret spillet, kampsystemet og bossene. Det samme føler jeg i spill som Bloodborne og Dark Souls 3 også. Når jeg spiller Elden Ring på nytt så føler jeg ikke at jeg har mestret bossene, det handler bare om å ha mest mulig flaks i rekasjonene hver gang jeg møter de vanskeligeste bossene i spillet.
Ser de kule ut? Så definitivt. Føles det fantastisk når du først tar bossen? Utvilsomt. Men jeg sitter dessverre ikke igjen med den godfølelsen som jeg gjør etter å ha fullført og mestret de øvrige Soulsborne spillene.
Og personlig så synes jeg det ble litt vel mye vertikalitet i DLC-en. Fantastiske områder, fantastisk kart osv. Men hvor Elden Ring hadde store områder, med relativt sett lite vertikalitet, så er DLC-en mer kompakt og gjør langt flere triks med høyden. Det er forsåvidt kult, men jeg synes det blir mer slitsomt å utforske når kartet blir såpass forvirrende når man har så mange vertikale lag å forholde seg til. Du kan ha to site-of-grace på kartet som tilsynelatende er rett ved-siden-av hverandre, som i realiteten ikke er i nærheten av hverandre i det hele tatt.