Camlon

Jeg argumenterer ikke for å bygge i marka. Det finnes masse med plass mellom Lillestrøm og Kløfta og mellom Ski og Drøbak. Hvis man først skal bygge leiligheter, er jeg enig i at de bør bygges med et godt bomiljø. Men realiteten er at dette sjelden skjer, fordi fotballbaner, grusbaner og gangveier krever plass, og hele poenget med å bygge leiligheter i stedet for rekkehus er å presse flest mulig mennesker inn på et begrenset område. Ser vi på Lørenskog så er boligene små og bygget tett i tett. Likevel så har masse barnefamilier flyttet inn i slike leiligheter. Selv når leilighetsområder utformes på en god måte, vil rekkehusområder fortsatt være bedre. I rekkehusområder er det naturlig at folk tilbringer tid ute i hagene sine, mens barna leker i trygge omgivelser. I blokkområder er folk langt mer innendørs, og uteområdene fungerer ofte bare som gjennomfartsveier. Dette er spesielt problematisk i dag, når barn tilbringer mye mer tid inne enn før.

For familier er ikke en stor hage det viktigste, det viktigste er å ha en hage. For eksempel har boligene her i nærheten av Tonsenhagen har små hager, men de selges likevel for 12,5 millioner kroner. Mange barnefamilier har ikke råd til slike priser og ender derfor opp i leiligheter på Stovner, langt unna byen, eller trangbodde i leiligheter på Tonsenhagen. Det mest positive med Tonsenhagen har ingenting med selve boligene å gjøre, men med beliggenheten. Området har god utsikt over byen og ligger nær marka. Hadde Tonsehagen bestått av rekkehus med mange gåstier ville Tonsenhagen vært et langt mer attraktivt sted å bo. Da hadde det også vært mindre trafikk og færre elever og Tonsehagen kunne hatt en skolevei som ikke så slik ut Men som ville sett mer ut som Voksen Skole, fordi man tar seg plass til å bygge gode bomiljøer. Når det gjelder nærskolen, er ikke problemet at den er neglisjert, den ble faktisk renovert i 2014 og har middels gode karakterresultater. Problemet er mangelen på plass og at skolen ligger inneklemt mellom to trafikkerte veier. Det er dette som gjør den trist. Min erfaring er at det er langt bedre å bo i et nabolag med eneboliger eller rekkehus enn i en leilighet. Jeg slipper delte søppelkasser som ofte stinker i leilighetskomplekser, og jeg kan holde uteområdet mitt rent og ryddig. Jeg har også plass til arbeidsverktøy i et skur i stedet for å måtte lagre alt inne i et skap. For eksempel når jeg skal reparere sykkelen eller bilen, trenger jeg ikke å gjøre det på en felles parkeringsplass og jeg har kort vei til verktøyene mine. Og ja, vi har en trampoline, noe barna aldri ville hatt om vi bodde i en leilighet. Leiligheter kan fungere fint for single, men ikke for familier. Skal Norge gå rundt må de fleste få barn, og eldre med voksne barn vil sjeldent flytte tilbake til en leilighet. Når det bygges for få familieboliger, tvinges mange barnefamilier inn i leiligheter med dårlig bomiljø. Dette bidrar til lavere fødselstall og gjør Oslo generelt til en mindre trivelig by.

Når man bygger tett, påvirker det også infrastrukturen i området. For eksempel fremstår nærskolen som trist, fordi den har for begrenset plass til gode lekeområder.

Blokkene på Tonsenhagen utnytter ikke arealet vesentlig bedre enn rekkehus ville gjort, ettersom de krever store grøntområder og parkeringsplasser rundt byggene. Årsaken til at jeg vil bygge utover er fordi det gir et langt bedre bomiljø, særlig for familier.

Dette er jeg også enig i.

Frogner og Torshov er fint fordi det er sentralt. De stedene vi kan bygge er mindre sentralt som Lørenskog. Bygger man like tett i utkanten av byen så vil folk fortsatt skaffe seg en bil.

Jeg mener at fortetting ved å bygge i høyden vil i større grad ødelegge natur og friområder. Blokker har ingen private hager, så beboerne mister muligheten til et personlig grøntområde. Og selv om det ofte anlegges felles grøntarealer rundt blokkene, brukes de sjelden på samme måte som private hager eller naturlige friområder. I tillegg forsvinner skogstier og andre naturområder når blokker bygges, og økt trafikk fører til mer utbygging av veier og infrastruktur, noe som igjen reduserer grønne områder. Dersom man i stedet utvider byen med rekkehus i trivelige omgivelser, vil de som flytter dit få bedre tilgang til natur og friområder. Samtidig vil ikke resten av befolkningen bli negativt påvirket, fordi slike boligprosjekter trenger ikke å bli bygget i turområder.

Norge ville klart å bygge kommunistblokker til 80,000 per kvm som fortsatt taper penger for utbyggerene. Det som gjør boligene dyrere i Norge enn i Kina er ikke at de er pene, men miljøkrav, arbeidsrettigheter, saksbehandling og fagforeninger.

Dette er ikke farlig for de som eier bolig I byene. Dette vil drive opp prisene mer enn det koster å renovere og det er ingen krav om renovering før man selger. De som taper på dette er fremtidens generasjon som ikke lenger kan kjøpe billigere boliger med lav energiklasse.

Jeg vil heller tro at det fører til at folk flytter mindre? De beholder boligen fordi de får ikke solgt den til prisen de mener den er verdt og det blir enda større boligmangel. Planen til EU er selvskading til ingen nytte. Med dagens teknologiske fremskritt så vil energi trolig bli billig i 2050 og da er det ikke lenger noen behov for at alle hus har energiklasse A.

Takk, det blir mer korrekt.

Ja, det er riktig at den ikke inkluderer Norge, så begge grafene blir feil når vi ser på gass. Men da kan vi se på EUs gassimport, og den er på vei ned. Den globale produksjonen har økt over tid, så gassen vil over tid finne veier inn til Europa og prisen på gass vil falle.

Den grafen tror jeg inkluderer Russland som naturligvis bruker sin egen gass. Vi burde heller se på EU

Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre. Mitt fokus her er ikke miljøvern, men Norges økonomi. Norge er ikke bare avhengig av å eksportere gass, vi er avhengige av å eksportere gass til en høy pris. De siste årene har gassprisene i EU vært ekstremt høye, men jeg forventer at de vil falle, fordi krigen i Ukraina har skapt en ekstraordinær situasjon, og fornybar energi blitt mer konkurransedyktig. Hvis du ser på grafen over, ser du at gassforbruket i EU faktisk har gått ned. De høye prisene skyldes derfor ikke høy etterspørsel, men mangel på produksjon i EU etter at russisk gassforsyning ble kuttet. Ser vi globalt, øker gassproduksjonen, og når tilbudet i EU normaliseres, vil prisene trolig synke.

Så du grafen jeg delte tidligere? Kull har falt fra over 700 TWh til under 300 TWH i EU. Det er et fall på over 60%. De høye prisene nå er et ekstraordinær situasjon på grunn av krigen i Ukraina og at Tyskland legger ned atomkraftverk og vil ikke vare. Gassproduksjonen har økt over tid, så det bygges ut mer gass. Hvis etterspørselen går ned som kull så vil prisene falle. Land som Kina, India og USA kan bruke ultra høy-volt til å overføre strøm over lenger distanser. Dette klarer de om det blir kritisk. EU vil kanskje få større problemer, men det er på grunn av at EU er en gruppe med land og det er manglende vilje til å gjøre nødvendige investeringer.

Kull har allerede røket. Den har falt med over 50% i EU. Snart er det gass sin tur og da vil gassprisene falle. Hvis energien i Sør-Europa ikke kan eksporteres til Nord-Europa, er det et praktisk problem for Europa, men ikke for resten av verden. USA, Kina og India har ikke de samme begrensningene, og den globale etterspørselen etter fossil energi vil falle.

Jeg er ikke uenig, men poenget mitt handlet ikke om fornybar energi gir mening i Norge. Det handlet om at etterspørselen etter olje og gass ikke kommer til å øke de neste 10 årene, fordi fornybar energi allerede er konkurransedyktig i land som India, Kina, Sør-USA og Sør-Europa. Og det er nok at det gir mening i Sør-Europa, de kan bygge solkraft og eksportere strøm til resten av Europa.

Hadde det bare handlet om subsidier, ville utviklingen gått mye tregere, og land som India hadde ikke investert i fornybar energi i det hele tatt. Det er også verdt å huske at både kullkraftverk og atomkraftverk har mottatt subsidier da de ble bygget. Det som virkelig gjorde strømmen dyr, er at Europa ikke produserer nok kraft, delvis på grunn av krigen i Ukraina og nedstengningen av atomkraftverk i Tyskland. Samtidig skjermer staten forbrukerne mot prisøkninger, noe som skaper en ubalanse. Når det for eksempel er vindstille, blir det knapphet på strøm, men fordi forbrukerne ikke merker den fulle prisen, justerer de ikke forbruket sitt. Det er en dårlig kombinasjon. Hadde vi hatt overskuddsenergi og ingen subsidier, ville prisene vært mer stabile. Og hvis vi først snakker om 80% skatt, bør vi også nevne at denne skatten går til Norge. Det er et økonomisk argument for hvorfor det lønner seg for Norge at Europa bruker norsk olje og gass, men det er ikke et økonomisk argument for at ikke-oljeland skal kjøpe fossilt brensel fra oss i stedet for å satse på fornybar energi. https://www.statista.com/chart/26085/price-per-megawatt-hour-of-electricity-by-source/

Det er oljeutvinning som har 80% skatt, ikke energiselskaper basert på olje. Fornybar energi som solkraft konkurrerer ikke med oljeutvinning, men med kull og gasskraftverk. Ser vi på Europa, så betaler ikke kull og gasskraftverk 80% av fortjenesten sin i skatt. Når det gjelder subsidier, stemmer det ikke lenger at fornybar energi er helt avhengig av dem for å være lønnsom. Solceller fra Kina, kombinert med mye sol, har allerede gjort solkraft konkurransedyktig med fossil energi i mange land.

Jeg må si meg uenig. Fornybar energi, spesielt sol og vindkraft, har blitt mye mer konkurransedyktig og vokser raskt. Mange europeiske land kutter ned på bruken av fossil energi, ikke bare fordi det er et politisk mål, men fordi det rett og slett lønner seg. Når det gjelder de høye gassprisene vi har sett de siste årene, skyldes det først og fremst spesielle omstendigheter, som at kull fases ut, Tyskland har stengt atomkraftverkene sine, og at Europa har fått mindre gass fra Russland. Dette er ikke permanente faktorer, og prisene vil sannsynligvis falle igjen. Hvis Norge ikke tilpasser seg, risikerer vi å bli stående igjen med en økonomi som er for avhengig av gass og olje, mens resten av verden beveger seg videre. Ser vi globalt, investerer også utviklingsland som India tungt i fornybar energi. Selv om de fortsatt bruker mye kull og olje, er det ikke gitt at de vil være et stabilt vekstmarked for norsk gass i fremtiden. Det samme gjelder transportsektoren, elbiler tar over, og de blir stadig billigere. Oljeprisen er dessuten lavere enn på 2010-tallet, noe som tyder på at markedet allerede har begynt å tilpasse seg en fremtid med lavere etterspørsel. Derfor må Norge tenke langsiktig. Å tro at vi bare kan bytte ut EU med India og fortsette som før er risikabelt. Energimarkedet er i endring, og hvis vi ikke bruker dagens inntekter til å utvikle nye næringer, kan vi fort ende opp med en stagnerende økonomi. Her er noen tall fra EU som viser hvor raskt fornybar energi vokser Den samme trenden ser vi globalt:

Det er ikke bra for business, fordi den nye målgruppen ønsker gode spill, ikke dårlige spill som fokuserer på å markedsføre seg selv som inkluderende. Å lage gode spill er utfordrende og krever at man lytter til de som er interessert i å kjøpe spillet. Hvis man prøver å være 'inkluderende' uten å ta hensyn til sin egen fanbase, går det som regel dårlig.

De fleste partier tar gjerne til slike midler dersom den politiske avstanden er for stor. Et eksempel på dette er da Syriza truet EU med å nekte å betale gjelden sin dersom de ikke fikk en bedre avtale.

Hvordan kan man demokratisk bestemme hvordan ressursene skal fordeles uten å ha en stat som gjennomfører dette? Under kommunisme, som i alle andre systemer, vil det naturligvis eksistere en form for stat. Og dersom det finnes en stat, vil det også være behov for en styrende enhet som tar avgjørelser på vegne av samfunnet mellom valg.

Jeg er helt enig i at kommunisme fremmer korrupsjon og maktmisbruk. Vi er ikke uenige om dette. Grunnen til at jeg understreker at kommunisme også fungerer dårlig i teorien, er fordi det bidrar til å rydde opp i en vanlig misforståelse: nemlig at det kan fungere dersom man har en god leder og et godt system. Denne misforståelsen gir rom for å tro at med de rette forutsetningene, kan kommunisme skape et velfungerende samfunn. Et godt eksempel på dette finner vi i denne tråden, hvor en bruker hevdet: "Men det samme gjaldt demokratiet, frem til maktfordelingsprinsippet ble funnet opp og implementert." Problemet med denne tankegangen er at den antar at kommunisme kan forbedres på samme måte som demokratiet ble videreutviklet med maktfordelingsprinsippet. Det er imidlertid viktig å fremheve noe mer grunnleggende, selv om kommunisme hypotetisk skulle kunne fungere i praksis, vil det likevel ikke resultere i et godt system. Kommunismens teoretiske svakheter, som dens avhengighet av tvang og mangelen på mekanismer for å sikre individuell frihet, er uforenlige med et godt samfunn.

Korrupsjon og feil personer i maktposisjoner kan ødelegge ethvert system, og det finnes mange eksempler på kapitalistiske land som preges av korrupsjon og dysfunksjon. Problemet med kommunisme er at selv uten korrupsjon og med en utmerket leder, så forblir det et dypt problematisk system, fordi det tar fra folk deres frihet til å ta egne valg og staten må ty til tvang og kontroll for å fordele ressursene.