Camlon

Du ser problemet fra feil ende. Politikkens oppgave er selvfølgelig ikke å fungere som en statlig dating-app for å hjelpe noen i ettertid. Oppgaven er å forebygge at folk faller helt utenfor i utgangspunktet. Dette forklarer også hvorfor det er så ekstremt vanskelig å fikse fødselstallene etter at de først har kollapset og vi må ikke vente til krisen blir absolutt som i Sør Korea. Økonomiske insentiver som billigere barnehage eller kutt i studielån fungerer kun for etablerte par som vurderer barn. For de som står helt utenfor familiestrukturene, har slike tiltak null effekt. Du kan ikke stimulere en familieøkonomi som ikke eksisterer.

Det er bra vi er enige om det viktigste her. At en partner er den absolutt sterkeste beskyttelsen mot ensomhet i voksenlivet for folk flest. Når du spør hvorfor dette rammer menn hardest, har forskningen et ganske klart svar. Det handler ikke så mye om mannsoverskudd, men om hvordan menn og kvinner bygger nettverk. Kvinner er statistisk sett langt flinkere til å ha dype, fortrolige vennskap utenom et forhold. Menns vennskap handler mye mer om felles aktiviteter. For veldig mange menn er partneren den eneste de faktisk snakker med om dype, personlige ting. Når en mann blir stående helt alene, mister han en type støtte som kompiser på puben eller fotballbanen ikke klarer å erstatte på gruppenivå. Når 40% av de som bor alene uten kjæreste oppgir betydelig ensomhet, og andelen som er barneløse og bor alene øker kraftig, så er det ikke lenger bare snakk om uflaks eller dårlig oppførsel. Da er det et samfunnsproblem. Familien er selve grunnmuren i samfunnet vårt. Når færre etablerer familier, mister vi det tetteste sikkerhetsnettet vi har for å ta vare på hverandre og for å sikre fremtiden. Et samfunn der en stor del av befolkningen blir boende helt isolert hver for seg, blir langt mindre stabilt. Det skaper et press som hverken tilfeldige venner eller velferdsstaten klarer å fange opp alene. Derfor må vi behandle dette som en felles utfordring der samfunnet må legge til rette for stabile rammer og familieetablering, i stedet for å redusere alt til et spørsmål om folks personlige oppførsel på datingmarkedet.

Å drive med ordkløveri om at "å være alene ikke er det samme som å være ensom" endrer ikke fakta. På befolkningsnivå henger disse kurvene knallhardt sammen. Ifølge SSBs livskvalitetsundersøkelser er sivilstand og boforhold de desidert sterkeste faktorene for ensomhet. Blant de som er 25 - 44 år så er 9.4% av de i parforhold med barn betydelig ensomme, mot 40.3% av de som bor alene uten kjæreste. Thomas Hansen, ensomhetsforsker ved NOVA/OsloMet, har fastslått gjennom flere studier at en partner er den absolutt sterkeste bufferen mot ensomhet i voksenlivet. Forskningen hans viser tydelig at venner og storfamilie på gruppenivå ikke kan erstatte den strukturelle støtten som ligger i et samliv og dette rammer menn aller hardest. Når andelen aleneboende og barnløse eksploderer, følger ensomheten etter i nøyaktig samme kurve. Det er ren årsak og virkning, ikke to uavhengige statistikker du kan bortforklare med unntak. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/livskvalitet https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/ensomhet-ikke-bra-for-helsa

Årsaken er fagforeninger som presser igjennom høy lønnsvekst i sektorer hvor lønnen er allerede for høy. Ser vi på siste lønnsvekst så var det offentlig administrasjon som fikk høyest lønnsvekst (5.7%) og helse som fikk lavest (3.4%), stikk motsatt av hvor vi mangler arbeidskraft. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn/artikler/hoyest-lonnsvekst-i-toppen

Edit: Dobbelpost

Jeg har ikke sett noe bevis på at de som ikke klarer å etablere en familie, bare kan erstatte det tapet med nære venner. Det bekreftes også av statistikken, hvor vi ser en kraftig økning i ensomhet parallelt med at familiestrukturene forfaller. Det finnes ikke noe reelt alternativ til familien i dag og vi er helt avhengige av at folk etablerer familier for å sikre fremtiden, så det mest naturlige er å faktisk jobbe med å redusere barnløsheten og styrke familiene, fremfor å fortelle folk at de må bare få seg nære venner. Det du ser av manosphere-retorikk og snakk om "datingmakt" er bare en liten forsmak på hva samfunnet vil få hvis andelen permanent barnløse menn fortsetter å øke. Ensomme, sinte menn blir ikke til feminister.

Dette er en global trend. Det kommer til å bli langt vanskeligere å tiltrekke seg innvandrere i fremtiden og å skrape bunnen for innvandrere som ingen andre vil ha, vil bare ødelegge Norge på en annen måte. Det hjelper også ingenting med å stoppe økningen i ensomhet og selv om det skulle fungere så vil vi fortsatt ende opp med et ulykkelig og ensom samfunn. Den riktige løsningen er derfor å ikke la fruktbarheten falle videre.

Om vi ikke løser problemet så kan 1.4 fort bli 1.0 og da halverer befolkningen hvert 30 - 35 år.

De fleste samfunn rundt om i verden er fattige med store sosiale problemer. Det du ser i Norge med høy rikdom er unormalt og ikke noe du bare kan forvente skal fortsette med befolkningskollaps og masse ensomhet. Jeg sier ikke at Norge vil få befolkningskollaps akkurat nå, men hvis ignorerer problemet slik du foreslår så kan det bli vår fremtid. Det tar lang tid før vi ser problemene, men når det først har startet, så tar det minst 50 år å rette det opp. I mellomtiden går befolkningen fra 6 millioner til 3 millioner til 1.5 millioner. Økonomien kollapser, velferdstjenestene kollapser, overalt i Norge vil det være forlatte hus og byer og ensomme eldre som ikke får hjelpen de trenger. Dette er ikke en overdrivelse, men et matematisk faktum av å ha en fruktbarhet på 1 eller lavere. Ja, tilslutt vil vi gå tilbake til en høyere fruktbarhet, men ikke fordi vi har nådd et punkt hvor befolkningen er på riktig størrelse og folk kan få familier igjen, men fordi konservative grupper som alltid fikk flere barn har blitt majoriteten.

Å gi dem råd er ikke å gi dem hjelp. Det som faktisk hjelper er å styrke din egen storfamilie sånn at du motarbeider ensomhet blant de du kjenner og at myndighetene gjennomfører tiltak mot ensomhet.

Vi pleier å si nei, men kanskje vi burde si ja. Sosiale evner og nettverk er i stor grad basert på genetikk, flaks og oppdragelse. Det er mange som egentlig ikke har noe sjanse til å etablere en ordentlig familie, spesielt i dagens samfunn hvor flere og flere ender opp alene. Istedenfor å stemple dem og be dem fikse det selv, hvorfor ikke hjelpe dem?

Det scenarioet du beskriver fungerte i tidligere generasjoner, da barnløsheten blant menn var under 20% og vi hadde sterke familier. I et slikt samfunn var sjansen stor for at enslige menn kunne trede inn som stefedre, eller være den ressurssterke onkelen som hjalp til med andres barn. Men det som skjer i dag, er en japanifisering av samfunnet. Når over halvparten av kvinnene og nesten 3 av 4 menn er barnløse ved fylte 30 år, betyr det at det blir færre familier totalt. Mange unge mennesker etablerer seg ikke i det hele tatt, de ender opp fullstendig alene og sosialt isolerte. Dette er et dypt strukturelt problem vi som samfunn må løse. Løsningen er definitivt ikke å bagatellisere krisen med stefar-anekdoter, eller å ty til merkelapper som "incels" for å slippe å forholde seg til de ubehagelige realitetene statistikken viser. https://www.tvsyd.dk/syd-og-soenderjylland/han-vidste-ikke-at-han-var-ensom-nu-skal-mange-flere-tale-om-det https://faa.dk/svendborg/flere-soeger-hjaelp-hver-10-ung-foeler-sig-ensom

Å barbere ned statistikken ved å fjerne innvandrere, basert på en ren antagelse om at de har uregistrerte barn i utlandet, er å gripe etter halmstrå. Reelt sett havner mange i denne gruppen i kategorien med både lav inntekt og lav lokal sosial kapital. Barnløsheten deres skyldes ekte sosioøkonomisk utenforskap, ikke en manglende registrering i Folkeregisteret. Du bommer også på tidslinjen når du bruker menn født i 1971 - 1973 for å ufarliggjøre situasjonen. En mann født i denne perioden var i slutten av tyveårene rundt år 2000. Han etablerte seg i en helt annen tidsalder, lenge før smarttelefoner, Tinder-algoritmer og den eksplosive prisveksten på boligmarkedet endret spillereglene. Ser vi på menn født i 1980, var hele 27,4% barnløse ved fylte 45 år, og trenden peker mot over 30% for menn født i 1990. Dette er en akselererende strukturell krise, ikke et problem du bare kan bagatellisere bort med statistisk skjønnmaling. https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte

Det er bare et mysterium fordi du blander sammen å få partner og å få barn. For å forstå datingmarkedet må vi skille mellom økonomisk kapital og sosial kapital (sosiale evner og nettverk). Hvis vi deler det opp i fire kategorier, faller brikkene på plass: Høy inntekt + Høy sosial kapital: De typiske høystatusmennene. De resirkuleres gjerne i datingfasen i 20-årene uten å få barn, men når de først stifter familie, gjør de det stabilt. De prøver å unngå skilsmisse og spredte barnekull fordi det skaper sosial og økonomisk problemer i deres miljø. Høy inntekt + Lav sosial kapital: En sammensatt gruppe. Noen finner en partner tidlig og holder sammen livet ut. Noen sitter alene i 20-årene, men blir attraktive som stabile forsørgere i 30-årene og får ett kull da. Andre gir opp datingen helt og ender som barnløse. Ingen av disse livsløpene genererer flerkullsfedre. Lav inntekt + Høy sosial kapital: Menn som er sosialt ressurssterke og populære i ungdommen, men har lav inntekt, typisk arbeidsklasseyrker. De dater mye, stifter gjerne familie tidlig, men opplever oftere samlivsbrudd. De finner raskt en ny partner og starter på nytt. Det er denne gruppen som driver opp statistikken på flerkullsfedre. Lav inntekt + Lav sosial kapital: De som mangler både penger og sosiale nettverk. De faller helt utenfor markedet, isoleres i 20-årene, og slipper aldri til. Det er disse som driver opp den reelle barnløsheten. Når forskerne slår gruppe 3 og 4 sammen fordi begge har lav inntekt, utligner de to helt forskjellige adferdsmønstre mot hverandre. De tror de har avkreftet at menn resirkuleres, men i realiteten har de bare publisert et statistisk gjennomsnitt av to vidt forskjellige grupper menn.

At menn og kvinner har forhold uten å få barn, betyr ikke at markedet er mindre selektivt eller at flere unike menn slipper til. Det betyr bare at omløpshastigheten på de samme mennene er høy. Hele denne tråden baserer seg på den feilaktige antakelsen om at høystatusmenn samler på barnekull, og at det er det som menes med "gjenbruk". Å være skilt tre ganger med fire barn er definitivt lavstatus i dag. Det er derfor helt forventet at høystatusmenn har færre barnekull, fordi de holder sammen med partneren sin. Det som faktisk skjer, er at mange kvinner dater og resirkulerer de samme attraktive mennene i tyveårene uten å få barn. Mennene som blir valgt bort i denne perioden, sitter ikke og venter på at det skal bli deres tur, de opplever ofte sosial isolasjon og gir opp. Når kvinnene blir over 30 og endelig er klare for å stifte familie, spør de "hvor har alle de gode mennene blitt av?". Svaret er at mennene var der i tyveårene, men etter et tiår i kulden har de enten funnet seg en annen, forfalt sosialt, eller mistet interessen for dating fullstendig.