Camlon

China produces three-quarters of all lithium-ion batteries and is home to 70% of production capacity for cathodes and 85% for anodes (both are key components of batteries). https://iea.blob.core.windows.net/assets/961cfc6c-6a8c-42bb-a3ef-57f3657b7aca/GlobalSupplyChainsofEVBatteries.pdf China controls 99% of global lithium iron phosphate (LFP) cathode production https://prosperousamerica.org/americas-ai-boom-has-a-trade-policy-blind-spot/

At Chile eksporterer karbonat betyr bare at de er flinke til å tørke saltvann i sola. Ja, karbonat kan brukes i enkle LFP-batterier, men for moderne batterier med høy ytelse (NMC) må det raffineres videre til litiumhydroksid. Kina kontrollerer ca 70% av denne globale konverteringen. I tillegg ignorerer du fullstendig at over halvparten av verdens rå litium kommer fra gruver i Australia (Spodumen-konsentrat) og nesten alt av dette sendes videre til Kina for raffinering. Og før du nevner at Tesla og batterifabrikken i Arendal bruker LFP. Ja, de gjør det, men Kina kontrollerer over 90% av den globale produksjonen av selve LFP-katodematerialet. Så det chilenske saltvannet må også gjennom den kinesiske industrimaskinen før det kan brukes i et batteri i Arendal.

Her går du rett i fella. Du forveksler råvareeksport med industriell raffinering. Statista-linken din viser hvem som sender fra seg råstoffet (Chile), ikke hvem som har det industrielle monopolet på selve raffineringen. Chile pumper det opp, men Kina sitter på fabrikkene som gjør det om til batterikvalitet. Det er en stor forskjell på å eie en åker og å eie bakeriet.

Her forveksler du raffinert litium med litium. Etter at litiumet er gravd/pumpet opp, må det gjennom en industriell prosess for å kunne brukes til batterier. Det krever massive mengder energi, vann og kjemikalier for å skille metallet fra urenheter. Egentlig ville dette vært den perfekte industrien for Norge. Vi er allerede verdensmestre i å kontrollere kjemiske prosesser og bygge komplekse anlegg. Vi har kompetansen, kapitalen, ressursene og teknologien til å gjøre det bedre og renere enn de fleste. Problemet er at vi i dag er så opptatt av å ha "rene hender" gjennom strengt miljøvern at vi blokkerer prosjekter før de i det hele tatt kommer i gang. Resultatet er at vi i praksis har overlat industrien til Kina, som nå sitter med et monopol på raffineringen.

Mitt poeng er at vi burde aldri ha investert i batteriproduksjon i det hele tatt. Det er ikke riktig type industri for Norge og generelt en dårlig investering siden vi må importere raffinert litium fra Kina som kan utnytte sin monopol på raffinert litium til å utkonkurrere europeisk batteriindustri.

Så lenge vi kjøper raffinert litium fra Kina så vil subsidier bare hjelpe Kina og ikke gjøre industrien uavhengig. Hovedproblemet var ikke mangel på subsidier, men det grønne skiftet. Litium-raffinering er skitten industri og ville fått mye motstand fra miljøbevegelsen. Myndighetene valgte derfor å gå minste motstands vei og importere raffinert litium fra Kina, som nå utnytter deres monopol ved å øke prisene.

De produserer litium, men det er Kina som raffinerte litiumen før den ble sendt til Norge.

Problemet med batterifabrikken var at den fortsatt var avhengig av Kina for litium til batteriene. Du kan ikke konkurrere med Kina hvis de både har lavere lønninger og kan øke prisene på råvarene batterifabrikken er avhengig av. De skulle ha laget en litiumraffineri istedenfor, men det hadde ikke vært grønt så de kastet bort pengene på en batterifabrikk istedenfor.

Grunnen til jeg kritiserer Stordalen istedenfor å si rett ut at jeg er imot mangfold, inkludering og likestilling er fordi jeg ikke er imot. Jeg er sterkt for mangfold, inkludering og likestilling, men jeg er trolig uenig med deg hva som er mangfold, inkludering og likestilling. Han har klart å trylle bort formuen sin i ligningen sånn at han slipper formueskatt og har tatt skattefrie utbytter på nesten 1 milliard kroner. Hvorfor skulle han flytte til Sveits, han har allerede lav skatt i Norge.

En stråmann er et oppdiktet standpunkt ingen egentlig har. Siden du akkurat bekreftet at du er helt enig i påstanden, angrep jeg ikke en stråmann, jeg angrep ditt faktiske argument.

Det er riktig at loven ikke spesifiserer "via app", men skolen oppfyller sin juridiske plikt ved å tilgjengeliggjøre informasjonen i en standardisert digital nettportal, nøyaktig på samme måte som det offentlige anser deg som informert når et vedtak havner i din digitale innboks. Kravet om tilrettelegging er ment å avhjelpe reelle barrierer som funksjonsnedsettelser eller språkproblemer, og det utløser ingen plikt for skolen til å drifte et manuelt parallellsystem, fordi en forelder tar et frivillig valg om å ikke ha smarttelefon. Når beskjeden er lagt i den offisielle portalen, er den reget som levert fra skolens side, og da ligger ansvaret for å aktivt logge inn og lese den hos foreldrene.

Foreldrene må også forholde seg til norsk lov og de har en plikt til å ivareta barnets interesser, noe som selvsagt inkluderer å følge med på hva som skjer i skolehverdagen Skolen vil legitimt argumentere at de tilbyr en mobilapp og en nettside som er universelt utformet for alle. Når en forelder ikke følger med på grunn av et frivillig valg om å droppe smarttelefon, så er det forelderen selv som aktivt saboterer kommunikasjonen.

Det er ingen stråmann. Han sa rett ut "Dette holder for en valp til den blir voksen nok" og viste en bilde av en Nokia telefon og så skrev "La oss utvide til 18 år" når jeg spurte hvordan en 15-åring skal håndtere overgangen.

Når forslaget ditt er 18-årsgrense for smarttelefon, er konsekvensene for unge voksne helt umulig å ikke diskutere. Det er ikke å flytte målstolpene, det er å påpeke hvor ballen faktisk lander. En 17-åring er i en forberedelsesfase, og en god overgang krever praktisk øving, ikke en digital murvegg frem til de blir 18.

Det er du som sporet av. Jeg sa: Hvordan skal 15-åringen bruke Vipps, BankID og Ruter hvis du nekter dem en smarttelefon? Du svarte: Kontanter, kontanter og kontanter eventuelt bankkort og gode gammeldagse periode billetter aka busskort, funka før, det funker nå. Jeg sa: Og hva er planen når de blir 16? Skal de da bare få tilgang til alt og du tror det vil gå bra? Du sa: La oss utvide til 18 år da burde de være klare for militæret og litt begrenset kontakt med en smarttelefon. Jeg sa: Å tvinge dem til å være teknologiske analfabeter til de blir 17 vil ikke fikse overgangen. Mange voksne er også avhengig av sosiale medier uten noen form for sosiale medier da de var unge. Og hvis du tror det er så praktisk, har du prøvd å leve uten smarttelefon i 2026? Og så svarte du at det ikke er noe problem å leve uten smartelefon og kom med argumenter som "Man trenger ikke en smart telefon får å få en sms, og er det så jævla viktig så forventer jeg at de ringer ikke at de sender en melding, ingenting viktig skjer via sms. " når jeg spurte deg hvordan du vil håndtere at læreren sender informasjon igjennom en app.