Star Fox

Det er vel strengt tatt en del av forsvarerens jobb å påstå det. Dersom fornærmede sier at Marius har ringt, så er det i utgangspunktet nok for å begrunne en pågripelse. Imidlertid vil det være vanskelig å bli domfelt for det - dersom ikke flere bevis peker i retning av at Marius har ringt i strid med besøksforbudet. Så får man håpe at politiet i forbindelse med pågripelsen også har beslaglagt Marius sin mobiltelefon med tanke på ransaking av den.

Jeg tenker monarkiet bør avskaffes til fordel for en presidentordning lik den de har på Island eller i Finland. At maktposisjoner tildeles ene og alene basert på hvem man ble klemt ut av ved fødselen byr meg imot. Tillits- og maktverv bør tildeles gjennom demokratiske valg - spesielt landets aller høyeste verv. Når enkelte argumenterer med at valget står mellom en samlende kongelig regent, eller en splittende ufordragelig president, så har man konstruert et falskt dilemma. Både den finske og islandske befolkningen var svært tilfreds (80-90 %) med sine siste presidenter (Niinistö og Jóhannesson). Tradisjon er ellers ikke noe argument for å beholde monarkiet. At man har hatt en ordning som har fungert ålreit betyr ikke at det er den beste eller riktigste løsningen.

Foreløpig test omfatter spyttprøve i form av en hurtigtest, samt WipeAlyser. Resultatet fra disse prøvene kan denne grunnlag for videre prøvetaking ved f.eks. fremstilling for blodprøve mv. Spyttprøven etter andre ledd brukes for å kartlegge stoffer som kan finnes i blodet i forbindelse med blodprøven. Tegn- og symptomtest er regulert i bestemmelsens andre ledd og er ikke en foreløpig test etter bestemmelsen. Dette er også logisk fordi det er nettopp testresultatet eller andre forhold som kan danne grunnlag for en tegn- og symptomtest.

Åpenbart at de skjønner at de har en dårlig sak.

Så lenge videoene viser at personene bryter seg inn og/eller borttar gjenstander, ja. En video som viser personer som "lusker" utenfor adressen sånn ca. på tidspunktet for en alarm vil ikke nødvendigvis være nok. Er man heldig foretar politiet ransaking av adressen til gjerningspersonen(e) og finner tyvgods, og/eller politiet finner tekniske spor på åstedet som knytter gjerningspersonen(e) til stedet. Blod på vindusglass og på vinduskarm er en gjenganger i innbruddssaker. 😛

Hvis det er tvil om tilregnelighet, og det ikke er innhentet full judisiell undersøkelse, så henlegges sakene i all hovedsak på grunn av bevisets stilling – og ikke på grunn av tvil om tilregnelighet. Sånn sett krever henleggelseskoden "tvil om tilregnelighet" et mer kvalifisert grunnlag - i dette tilfelle en fullstendig undersøkelse.

Og siden du ikke godtok forenklet forelegg vil det også komme på straffeattesten dersom du blir straffet for forholdet.

Har selv kjøpt kamerautstyr i Japan og jeg har ikke opplevd noen problemer. Det er imidlertid en viss risiko, så hadde jeg vært deg, ville jeg kjøpt utstyret så tidlig i løpet av turen som mulig - slik at mulige feil oppdages før du drar hjem.

Dersom du reiser med en stor koffert, anbefaler jeg å be hotellet om å sende kofferten til neste hotell med bud. Den er da fremme på hotellet senest neste dag. Koster ca. 200 kroner. Mye bedre enn å trille kofferten inn og ut av T-bane og lyntog. Da vi skulle reise Osaka-Nagano-Tokyo, ba vi om at kofferten ble sendt fra Osaka til Tokyo, samtidig som vi tok en overnatting i Nagano på veien.

Det er bare å glemme hulltaking så lenge dette er forbudt av borettslaget. Ser ut av svarene at kullfilter ikke er noen optimal løsning... :')

Jeg vurderer å kjøpe meg en eldre leilighet der det ikke er noe direkte luftuttak fra ventilator. Leiligheten har en platetopp med innebygget ventilator med kullfilter (omluft). Noen som har erfaring med disse? Er det hensiktsmessig å skaffe seg en luftavfukter i tillegg? Jeg regner med at kullfilteret i hovedsak trekker vekk matlukt. For å være helt ærlig har jeg aldri bodd noe sted der ventilatoren ikke trekker luften ut av boligen.

Du har ikke rett på logg over hvem som har søkt på deg i Indicia, se politiregisterloven § 49 tredje ledd. Dette i motsetning til f.eks. helseregisterloven § 24 andre ledd, der det går frem at den registrerte også har rett til innsyn i hvem som har hatt tilgang på opplysninger. Hadde man hatt rett til slike opplysninger, så hadde man enkelt kunnet skaffe seg oversikt over hvem som jobber innen etterretning. Dersom du har en begrunnet mistanke om ulovlig snoking, så kan du melde dette til spesialenheten uten å sende en begjæring om innsyn først. Å sjekke loggen vil være et relevant etterforskningsskritt for spesialenheten.

Edit. Leste feil.

Jeg tenker det er nødvendig med en skjematisk fremgangsmåte. Spesielt i hastighetssaker. Fartsovertredelser som medfører førerrettstap er ikke sjelden vare. Dersom man også ved slike fartsovertredelser skal måtte vurdere hvor utsatt trafikksikkerheten ble i den spesifikke situasjonen, så vil man få enda flere saker å behandle i retten - da det er enklere å krangle over skjønnsvurderingen, enn hva tilfellet er for en skjematisk fastslått reaksjon. Det er bare å se hvor mange §3-saker som behandles i tingretten. Førerrettstap i hastighetssaker er også veldig lett å unngå. Det er ikke akkurat en upåregnelig konsekvens at du risikerer førerkortet ved å bryte fartsgrensen med vel 50 prosent. Det ligger grundige vurderinger bak fastsatte fartsgrenser, og jeg tenker det ikke skal være opp til den enkelte å vurdere hvor hensiktsmessig det er å følge fartsgrensen.

Når forholdet medfører tap av førerretten får man ikke tilbud om forenklet forelegg.

Det er vel temmelig usannsynlig så lenge målingen er korrekt utført.

Nå har jeg bare så vidt gått gjennom innleggene her, men spørsmålet er hvorfor politimannen som sletta videoen på en mobiltelefon ikke ble straffet for overtredelse av strl. § 160 i tillegg til § 172 (grovt uaktsom tjenestefeil)? Det bunner nok først og fremst ut i forsettkravet. Skal man komme i mål med en sak om overtredelse av strl. § 160, så må man også bevise at politimannen, med slettingen, hadde forsett om å motarbeide en offentlig undersøkelse av et lovbrudd. Med andre ord må man i minste fall bevise at politimannen, på tidspunktet for slettingen, holdt det for mulig at slettingen ville innebære en bevispåvirkning etter strl. § 160, han må på samme tidspunkt ha tenkt seg en hypotetisk situasjon der slettingen definitivt ville utgjort en overtredelse av strl. § 160 og han må ha bestemt seg for å slette selv om slettingen skulle innebære en overtredelse av strl. § 160 (dette er langt inni dolus eventualis-land, og det er jeg håpløs dårlig på å forklare). Det er enkelt å si at det ikke gikk en tanke overhodet om at videoen kunne ha betydning som bevis, men for å straffes etter bestemmelsen, så er det som sagt ikke nok at politimannen burde ha tenkt det. Forklaringen til politimannen kan kanskje virke billig, men den som frekventerer retten ofte, vil se at billige forklaringer ikke sjeldent er nok til frifinnelse. For øvrig, skyldkravet for grovt uaktsom tjenestefeil er, ikke overraskende, grov uaktsomhet. Altså er det nok med særlig klanderverdig atferd for å straffes etter bestemmelsen. Med andre ord er det vesentlig enklere å kvittere ut et forelegg for dette forholdet.

Kroppsskade forutsetter at man har påført en annen en skade eller at man har fremkalt bevisstløshet hos en annen. Den nedre terskelen for hva som anses som en skade er 2-3 cm kutt i ansiktet. Frakturer anses f.eks. alltid som kroppsskade. Knyttneveslag i ansiktet medfører ofte brekt nesebein, og derfor er det også en kroppsskade. Kroppskrenkelse er enhver annen maktbruk mot en annen person - det være seg dytt, spytt på hud, slag som ikke medfører skade osv.

Har god erfaring med både Japan Photo og Scandinavian Photo. Har opplevd Japan Photo som hakket smidigere, uten at Scandinavian Photo av den grunn er dårlig.

Det er ikke noen huskekonkurranse. Forklarer du deg annerledes sammenliknet med politiavhøret, vil aktor og forsvarer kunne lese opp fra politiforklaringen din. Retten har ikke lest forklaringen din til politiet, og det er derfor du må forklare deg i retten - samt at dette også ivaretar tiltaltes/forsvarers rett til å stille deg spørsmål. Tidspunktet i stevningen er for når du er pliktig å møte opp. Det kan fort oppstå forsinkelser. Du vil i et slikt tilfelle måtte vente på gangen til du blir sluppet inn i rettssalen. Rent konkret så oppgir du innledningsvis personalia, deretter avgir du forsikring, og så begynner aktor å stille spørsmål. Det første spørsmålet er som regel åpent, og da forteller du egentlig fritt rundt hva du opplevde den aktuelle dagen. Deretter blir spørsmålene gjerne mer spisset. Etter aktor får forsvarer anledning til å stille spørsmål. Til slutt stiller retten spørsmål. Dersom du mot formodning er forsvarers vitne, starter forsvarer med å stille spørsmål.

Jeg har lyst å plukke opp interessen for piano igjen. Spilte en del da jeg var ung, men har glemt ganske mye nå. Spilte på ganske billige keyboards i yngre dager. Vurderer nå å kjøpe et digitalt piano. Jeg tittet i utgangspunktet på et rimelig piano fra Korg eller Roland til 5000, men samtidig prøvde jeg et fra Kawai til 17000. Kawaien ga betydelig mer spilleglede. Både fordi tangentene ikke følte like "plasticky" og fordi lyden virket mye mer autentisk. Lyden fra korgen og rolanden hørtes mye billigere ut (skulle egentlig bare mangle). Er det dumt å dishe ut 17000 kr for et digitalt piano når jeg ikke vet hvordan interessen er om noen måneder? På den annen side er det dumt å kjøpe den til 5000 og så få lyst til å oppgradere senere... Jeg lider fort av buyers remorse så trenger litt inputs. 😂

Innlegget er åpenbart ikke straffbart etter noen av de nevnte bestemmelsene. Det anses helt klart ikke som en hatefull ytring. Videre er ikke innlegget verken hensynsløst, skremmende eller plagsomt, og til slutt kan det ikke anses som en krenkelse av privatlivets fred. Hensynsløst blir det først når man går markert utover det man må finne seg i ved vanlig menneskelig kontakt (tenk telefonsjikane, pepring med meldinger). Hadde du bombardert vedkommende med abortbrosjyrer i posten eller liknende, kunne man kanskje begynt å snakke.

Rett nok har prioriteringen og kompetansen vært mindre god før 2020, jf. bl.a. Partnerdrapsutvalget, men å si at politiet ikke tar saker angående mishandling i nære relasjoner på alvor er en hul påstand. Mishandling i nære relasjoner er sentralt prioritert for 2024, og har også vært det de siste åra. Riksadvokaten har senest ultimo 2023 gitt ut nytt rundskriv om hvordan saker om mishandling i nære relasjoner skal etterforskes og iretteføres. Nå får påtalemyndigheten kompetanse til å beslutte bruk av omvendt voldsalarm med elektronisk kontroll, men politikerne har (selvfølgelig) ikke gitt mer penger til påtalemyndigheten. Påtalebudsjettet skal altså spres utover enda flere oppgaver. I tillegg, som følge av kostnadsutviklingen i samfunnet, kan vi forvente en nedbemanning i påtalemyndigheten.

Hvordan vet du at politiet ikke tar saken seriøst? Politiet har ingen meldeplikt til deg om saken. Tvert imot har de taushetsplikt.

Her tenker jeg du stiller dårlig. For det første skulle du, straks etter levering, ha undersøkt tingen, jf. kjøpsloven § 31 første ledd. Jeg tenker det ikke er noe som tilsier at du skulle vente i mange uker på å undersøke tingen. For det andre skulle du reklamert innen rimelig tid etter at du burde ha oppdaget mangelen, jf. kjøpsloven § 32 første ledd. Hva som er rimelig tid er vel noe fleksibelt avhengig av de konkrete omstendighetene, men ved et kjøp som dette - med bagatellmessig beløp og en ting som er lett å undersøke - kan jeg ikke tenke meg at fristen skal være over to måneder. Se til sammenlikning forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd. For det tredje kan kjøkkenmaskinen like gjerne ha gått i stykker etter levering. Risikoen for tingen har gått over på kjøper etter levering, jf. kjøpsloven § 13. Dersom det kan legges til grunn at selger bevisst har holdt tilbake opplysninger om tingen kan det medføre en åpning for å reklamere likevel, jf. kjøpsloven § 33. Fra Karnov lovkommentar: I Ot.prp. nr. 80 (1986–87) s. 82 er det presisert at om «… mangelen beror på faktiske forhold som selgeren kjente eller ikke kunne ha vært ukjent med, og som han ikke gjorde kjent for kjøperen», så må det medføre at selger ikke kan påberope forholdet overfor kjøperen, jf. også NU 1984: 5 s. 275, som viser til tilfeller der selger aktivt skjuler et forhold som et «klart exempel». På samme sted i proposisjonen er det også sagt at «… § 33 kan i prinsippet tenkes anvendt også hvor selgeren på annen måte har opptrådt i strid med redelighet og god tro».