a_aa

Intet monopol implisert fra min side. Blir man hivd, må man finne seg en annen gjeng med markedsaktører å være del av, forutsatt at disse aksepterer den uthivdes meninger om hvilke markedsregler som skal gjelde. Poenget er at du skriver at et marked med regler er en statsordning og dersom dette markedet straffer noen for meningene sine, så er det totalitært og stor stat og venstre-ekstremt. Bærtur.

Enten forholder markedsaktørene seg til et alminnelig regelverk (feks Stalig lov), eller så har markedsaktørene blitt enige seg i mellom om et regelverk. Jeg la til grunn det siste. Dersom markedsaktørene oppdager at én av aktørene mener at reglene er feil og ikke skal følges, kan de kaste ham ut av markedet pga slike kjetterske meninger. Da er markedet iht et tidligere innlegg fra deg totalitært og følgelig venstre-ekstremt. Helt på bærtur, selvsagt.

Hvis det finnes regler for hvordan driften av markedet skal være, så er vel markedet i seg selv en statsordning, i følge deg?

Jeg antar det er der nazi-programmerte kapitalist-roboter også befinner seg

Jeg hadde ingen forventninger om at du ville "broaden your mind", så jeg lagde ikke skissen mtp å overbevise deg. Jeg lagde den for å enkelt visualisere for andre som leser i tråden at du neglisjerer såpass mye informasjon med din betraktningsmåte, at det ikke er det minste rart at den ender opp fordummende og selvmotsigende. Hvilket den altså gjør konstant (til og med på den ene aksen du fokuserer på, roter du det til).

Nytt skisseforslag! Denne gangen med ikke mindre enn 8 akser. Den ene av aksene er statens størrelse, fra liten til stor - og i den simplistiske tankegangen som fremmes i tråden, er altså denne aksen ekvivalent med en Høyre-Venstre-akse. Jeg er jo som sagt uenig i den tankegangen, men det er ikke poenget denne gang. Her vil jeg vise at å kun forholde seg til én akse (tenk at man rett og slett fjerner de resterende sju i figuren), så ignorerer man såpass mye informasjon at det ikke er mulig bygge en ordentlig forståelse. Omtrent like vanskelig som å bygge et hus med en tommestokk som eneste verktøy. Jeg er ikke like fornøyd med alle aksebeskrivelsene, og plasseringen av de ulike politikkene på hver av aksene kan helt sikkert kritiseres. Man dersom man klarer å enes om aksebeskrivelser og plasseringer, er min påstand at dette gir en mye bedre forståelse av både forskjeller og likheter enn påstander om at stor stat = venstre og liten stat = høyre og påstander om hvem som kan pille hvem i nesa. Det siste er etter mitt syn intet annet enn fordummende. Men så er jo jeg bare en teknolog uten et eneste vekttall innen statsvitenskap, humaniora eller politikk, så kan hende jeg bare rører her

SV hadde vel finansministeren i Norge i mange år (Kristin Halvorsen). Hvis du kaller erfaringene med det for venstre-ekstrem, må du rett og slett finne opp et nytt vokabular for å beskrive Nord-Korea. Du overforbruker de store ordene, og gjør dem på den måten meningsløse. I en kapitalistisk økonomi er produksjonsmidlene (jorden, skogen, traktoren, fabrikken, hotellet, skolen, jernbanen, kraftstasjonen etc) privat eid, og den private eieren (kapitalisten) leier inn arbeidere for å produsere varer/tjenester vha produksjonsmidlene. Han betaler arbeiderne så lite han kan, og vil selv beholde størst mulig andel av verdiskapningen (profittmaksimerende) - og profitten kan han investere i nye produksjonsmidler som skaper ny profitt. I en kommunistisk/sosialistisk økonomi er kapitalisten fratatt eierskapet til produksjonsmidlene (og ikke sjelden livet). Det er felleskapet (staten/kooperativet) som der eier produksjonsmidlene, og betaler de som bidrar i produksjonen etter andre kriterier enn kapitalisten gjorde (profittmaksimering utgår). I en blandingsøkonomi er enkelte sektorer offentlig eid (utdanning, samferdsel, helse, etc), mens resten er eid av private. Så jeg har ikke sleipt endret noen spilleregler (gå gjerne tilbake og les mine tidligere poster). Dette er snakk om forskjellen på ulike økonomi-typer, og der er hvem som eier produksjonsmidlene beskrivende for typen. MS PowerPoint 2010 på en laptop fra rundt samme årstall Har den koblet til TV-en til den dør ...

@Ogalaton: SV er godt til venstre for det meste i USA og godt til høyre for det meste av de gamle kommuniststatene - så å si at de er plassert i midten med store flanker ut på hver side er for meg åpenbart. Og jeg er enig: NSDAP kan plasseres på linje omtrentlig med SV (eller AP eller SP eller etc) på en venstre-høyre skala der foretrukket eierskap (fra alt statlig til alt privat) til produksjonsmidlene er hovedindikator for tilhørighet på aksen. Dvs rundt midten av skalaen, med utpreget blandingsøkonomi. Tillegg: Nytt skisseforslag

Altså: Vi diskutere Nazismens plassering på aksen venstre-høyre og har sett på dette i lys av kommunismen. Og så blir du forbauset over at spekteret på Stortinget er smule smalt for å beskrive det? Men OK: Kan du plassere NSDAP blant partispekteret på det norske Stortinget der du mener det hører hjemme?

... og plasserer man norske partier på en skala med datidens COMECON-land eller nåtidens Nord-Korea, så ville de utgjort høyre-ekstremistene på den. Midten er nok i rett lende, ja.

SV er ikke et venstreradikalt parti i den konteksten jeg beskrev. Samtlige partier i det norske Stortinget er sosialdemokratiske (muligen sfordi vi har råd til det?), og er for en blandingsøkonomi. Det er null uenighet om at primærnæringer, varehandel, dingseproduksjon kan eies av private. Når man kommer til infrastruktur, skole, helse, utvinning av naturressurser er det noe mindre enighet. At politi, forsvar, rettsvesen etc skal være statlig er det heller ingen uenighet om. Tillegg: Det skal også legges til at "kapitalistenes utnyttelse av arbeiderklassen" i Norden har blitt motarbeidet på annet vis enn ved å nappe fra dem produksjonsmidlene - i stedet har har man økt arbeidernes makt gjennom arbeidsmiljølovgiving som både setter krav til arbeidsmiljøet og som tilrettelegger for sterke fagforeninger samt krav til feks saklig begrunnet oppsigelse. Prinsippene har støtte stort sett over hele den politiske fjøla, med bare små uenigheter.

De fleste baskespillere er høye personer. Vi kan dermed konkludere med at alle høye personer er basketspillere. Er en person høy, er han basketspiller. Det er selvfølgelig visvas Konklusjonen blir feil pga manglende forståelse av ekvivalens og av kausalitet. Det bør være åpenbart at man ikke kan universalgjøre en reversert sammenheng funnet i en delmengde. Og det er en klar kausalitet - de av mengden høye mennesker som velger å spille basketball får en fordel av høyden sin pga spillets regler og det gir mange høye spillere, mens i mengden samtlige mennesker er mange høye uten å utnytte fordelen av det i basketball. De fleste venstreradikale nasjoner har store/sterke stater. Vi kan dermed konkludere med alle store/sterke stater er venstreradikale. Er en stat stor/sterk, er den venstreradikal. Det er nøyaktig samme visvas som ovenfor. Konklusjonen blir fortsatt feil pga manglende forståelse av ekvivalens og av kausalitet. At det ene er sant i en delmengde er ikke ekvivalent med at det inverse er sant i en universal mengde. Og det finnes en kausalitet, som har vært til stede siden Karl Marx skrev Das Kapital - venstreradikale samfunn motarbeider private kapitalisters eierskap over produksjonsmidlene. Dette er helt fundamentalt, ikke noe bagatellmessig sidespor. Ettersom varer og tjenester uansett må produseres, tar felleskapet (ofte staten) over produksjonsmidlene for å dekke alt eller deler av samfunnets behov (og erstatter kapitalistenes stabsfunksjoner med (stort) byråkrati). En vesentlig del av venstre-statens størrelse og inngripen i samfunnet skyldes altså utradering av kapitalist-eierskap og overtakelse av disses produksjon. Hva så med store/sterke stater som oppmuntrer kapitalister til å eie produksjonsmidler og drive produksjon? Vel, hvis de ikke motarbeider kapitalisters eierskap over produksjonsmidlene i betydelige andeler av sektorene av samfunnet, så er statene simpelthen ikke venstreradikale. Da ligger det en annen kausalitet til grunn for statens størrelse/styrke. Foretrukket eierskap til produksjonsmidlene er hovedindikator for tilhørighet på aksen venstre - høyre.

Jeg har forsøkt å skissere det jeg oppfatter som @Ogalatons svært simplifisert politiske forståelse: Jeg synes det har blitt demonstrert i diskusjonen at for å få en slik skisse til å stemme med virkeligheten, er man nødt til å foreta ganske kraftig mentalgymnastikk for å holde forståelsen "innenfor boksen". Feks: "Venstre" er altså politikk som privatiserer offentlige virksomheter og organiserer produksjon iht kapitalistiske prinsipper (ettersom nazismen var totalitær og følgelig "venstre"). Ettersom marxisme som har som erklært mål null stat, må den plasseres ytterst til "Høyre". Ørten autoritære regimer som ble støttet (av USA og tidligere kolonimakter) som et bolverk mot kommunismens utbredelse, må jo bli fullstendig schizofrene i i en slik figur? Dette er etter mitt syn ubrukelig som verktøy til å forstå eller kategorisere styresett på et meningsfylt vis. I virkeligheten vil styresettenes plassering i et slikt spektrum likne mye mer på en godt spredt ladning hagl i stedet for en pent samlet linje.

Jeg oppfatter at begrepet "konspirasjonsteoretiker" oftest brukes om dem som fremmer idéer om at det foregår en konspirasjon, uten at de kan backe opp disse idéene med troverdige observasjoner. Mangel på slike blir ofte forklart ved enda flere idéer om hemmelighold, et nettverk av konspirasjoner blir en forutsetning for idéenes overlevelse. Så kan det være små eller en sjelden gang større elementer i en slik fortelling som har såpass mye sannhet i seg at det fortjener ordentlig ettergang - men det er ikke ofte jeg har opplevd det, de gangene jeg selv har ettergått slike idéer. En ultra-liberalist på høyresiden og en erke-marxist på venstresiden har sin drømmesamfunn med akkurat like mye stat - null og niks (de har likevel ganske forskjellig syn på hvordan et slikt samfunn organiserer seg). Ovenstående kan dermed konkluderes å være endimensjonalt og direkte feil. For øvrig; En helt annen ting ultraliberalismen og erkemarxismen har felles, er tilsynelatende null forbindelse med antall drap i Norge første kvartal 2024. Har evolusjonsteorien hatt ekstra stor medvind ifm første kvartal 2024? Er det et motsetningsforhold mellom å støtte menneskerettigheter samt verdighet for medmennesker og å mene at arter evolverer? Hva består i så fall disse motsetningene av? ? Er dette nytale for "et felles opphav for alt liv"? Det er i så fall mindre beskrivende og lettere å misforstå, og det er vel ikke meningen - er det vel?

(Hentet fra 2017-rapporten her https://www.politiet.no/om-politiet/dokumenter-strategier-og-horinger/dokumenter/?tema=9 , og NB drapene 22 juli 2011 er ikke medtatt) Vi har lett for å tro at ting var bedre i gamle dager. Men 80- og 90-tallet var ikke bare en dans på roser når det gjaldt drapsstatistikk. Tvert i mot. Ellers var vel siste tredel av 80-tallet siste gang vi hadde virkelig høye renter, folk betalte 17-18% på huslånene sine en stund. Mulig det kan være en korrelasjon der? Men jeg mistenker at det vi ser i første kvartal 2024 aller mest er en en opphopning av tilfeldigheter.

Det kan tenkes Som jeg skrev et tidligere innlegg, tenker jeg på "normal" konservatisme som grunnsyn ala "Endre litt for å bevare mest mulig av det vi har". Og legger vi bare dette til grunn, er reaksjonære i krystallklar logisk slekt med konservative. Reaksjonære er da konservative med ønsket tilbakevirkende kraft i utøvelse, fordi det fortidige "bestående" de ønsker å bevare ikke har blitt bevart godt nok - det er erodert bort i endringer tillatt av styresett som etter reaksjonært syn da åpenbart har vært for lite konservativt. Hvis man med konservatisme ikke bare legger til grunn "bevaring av det bestående", men også setter krav til hva det bestående faktisk omfatter/er (som feks demokrati, maktfordelingsprinsippet, privat eiendomsrett, kapitalistisk organisert produksjon, rettigheter for individet, avgrenset statsmakt etc), så kan sammenheng mellom konservative og mange reaksjonære bli vanskeligere å se. Og en forbindelse mellom normale konservative og rendyrket nazisme/fascisme nesten umulig å påvise. Men dette blir en diskusjon om ord - som er riktig så interessant - men det jeg ville fram til, var at noen voldelige/illegitime omveltninger gjøres med sikte på å vende tilbake til (aspekter av) fortidig storhet, mens andre raderer ut fortid (og delvis nåtid) for å skape en ny fremtid med blanke ark og en "ny" ideologi-bok i baklomma. Tanken min var at denne forskjellen kunne være en nyttig indikator dersom man ønsker å kategorisere ulike "omveltere". Personlig synes jeg det er bekymringsverdig at vi øst for oss har en hersker som peker på (misforståtte) omstendigheter for 11-1200 år siden som han gjerne vil gjenskape med vold, mens det vest for oss er en annen som gjerne også vil gjenskape en fortidig storhet. Hvis vi ikke kan enes om kategoriene "Høyre" eller "Venstre", håper jeg at kategoriene "Akseptabelt" og "Uønsket" kan gjøre det lettere å samle oss.

@farnol: Greit nok. I mitt hode er altså "ekstremt konservativt" tilnærmet lik "reaksjonært". Men altså ikke ikke i leksika, og ikke i ditt hode. Det er notert Tillegg: Akkurat: "ut fra en konservativ innstilling". Da var det heldigvis ikke bare jeg som kan finne mening i det jeg skrev.

USA er ikke så veldig "U" for øyeblikket, og vi bør ikke bidra i videre splittelse der, mener nå jeg. De vet hva øst-siden av nordatlanteren mener. Faller de ned på feil side, så faller de ned på feil side - og de og vi kan da miste en unik allianse. Vi kan håpe og tro på det beste, men vi må uansett være beredt til å stå opp uten dem som våre "brothers in arms" i alle mulige henseende. Etter mitt syn må vi jobbe med den beredskapen samtidig som vi pleier forholdet til USA og ruter ressurser til Ukraina. Vi er blant de som har mer enn råd til det

https://www.finansavisen.no/finans/2024/03/30/8113467/kinesisk-valuta-er-eneste-alternativ-for-russland Altså; skal man først starte boikott av noen utenfor Russland ifm denne krigen, er ikke USA mitt førstevalg. Just sayin'

Jeg har tidligere i tråden skrevet litt om min forkjærlighet for Shakerato; espresso tilsatt litt hjemmelaget sirup og ristet med isbiter - en velsmakende skumtoppet oppkvikker Til tross for at jeg ikke er kjempebegeistret for søte likører, ble jeg likevel litt interessert da jeg så denne: Her er den hjemmelagete sirupen erstattet med en supersøt likør med vaniljesmak, Licor 43 - den har over 40% sukker! Jeg lagde meg en i går kveld med 50g espresso og 30g Licor 43 (og omtrentlig 35g vann fra smeltet is) - den ble flott og med masse skum, men for meg ble den for søt. Ble litt som å drikke konfekt med kaffesmak I dag prøvde jeg en med samme mengde espresso med kun 15g Licor 43, og da syntes jeg det ble usedvanlig vellykket balanse - skikkelig godt! Volumprosent alkohol blir beskjeden, omtrent som en butikkøl. Sukkerinnhold blir litt lavere en sukkerbrus.

Riktig god påske til deg også! Norske lover fastsettes av det norske Stortinget, som har en nettside som dokumenterer tilblivelsen av alle nye lover (herunder lover som gir lovendringer i "gamle" lover) - nettsiden har det litt kjedelige navnet https://stortinget.no/. Resultatet av det norske Stortingets arbeid; norske lover - og endringshistorikk - finner du i på nettsiden https://lovdata.no/. Dersom du ønsker å gjøre allmuen oppmerksom på debatter/avstemninger i Stortinget med tilhørende endringer i lovverk som du mener er av stor - og negativ - betydning for allmuens ve og vel, så blir det ganske sikkert satt pris på om du kan linke direkte til de trøblete debatter/avstemninger/paragrafer på de nevnte nettsteder. Så kan hver og en vurdere om Folkets representanter (og evt hvilke av dem) ivaretar Folkets interesser. I hvert fall vil jeg sette pris på det, side jeg er allergisk mot YT-videoer fra "selvstendig amerikansk forfatter og etterforsker" med klar agenda og uklar kompetanse.

... var min første reaksjon - nå som den er i førstepost på side 666 i inngangen til påsken, må det jo endres til "Djevelsk deilig (og ganske så påskete)!"

Vel, jeg hadde jo en mening med det Jeg skal prøve å utbrodere litt. Jeg skrev ikke bare "konservativ", jeg skrev "konservativ i ekstrem grad". Det ligger to betydninger i "ekstrem" her: Ekstremisme i form av vilje til eller aksept for bruk av vold for å fremme politikken. Herav revolusjonær virksomhet. Ekstremisme i form av hvor radikalt/rendyrket/absolutt man drar politiske standpunkter. Mhp 1. så passer vel "ekstrem" ganske godt på begge gruppene, vil jeg si? Mhp 2. så tenker jeg at et normalt konservativt grunnsyn er "Endre litt for å bevare mest mulig av det vi har". For mye endringer er en trussel mot det bestående, og et bestående er det man ønsker å bevare. Doper man dette grunnsynet til en ekstremversjon, så blir det (i mitt hode, vel og merke) "For mye er endret, mye av det må forkastes/drepes når vi skal tilbake til fordums storhet." Man kan ta i bruk moderne virkemidler, men det er for å nå målet om fordums storhet, makt og kultur. Mhp 2. for sosialisme/kommunisme: Et normalt sosialdemokratisk grunnsyn kan være "Endre litt for å oppnå refordeling av goder og utjevnet maktforhold mellom klassene." Ekstremversjonen er "Kast/drep alle gamle strukturer, og skap i asken et helt nytt klasseløst samfunn som aldri har vært sett før". Jeg ønsket å synliggjøre det jeg oppfatter som fascismens tendens til å skue tilbake for å finne sin visjon, mens revolusjonær sosialisme avskyr tanken på å ta med seg bagasje fra fortiden inn i visjonen for fremtiden. Ga det litt mer mening?

fordi:

Greit - og som sagt irrelevant for å bedømme nazismen tilhørighet på venstre-/høyreaksen.