herzeleid

Når det gjelder støtte til enslige barnløse blir igjen spørsmålet fort hvorfor samfunnet skulle prioritere å støtte akkurat dem. Vi er avhengige av barn for å ha et fungerende samfunn også i morgen, så av ren egeninteresse gir det mening å støtte barnefamilier fordi vi får så mye igjen. Det samme kan vi ikke si om en generell støtte til enslige. Enslige som sliter har tilgang til ulike støtteordninger, som alle andre, og vi har i tillegg mange goder for unge å benytte seg av før etableringsfasen, som (bortimot) gratis utdanning. Hva ‘ekstra’ vi skulle få ut av å sponse enslige som ikke er særlig trengende er dermed vanskelig å se. Jeg tror også det vil være vanskelig å samle oppslutning om å gi mer til enslige barnløse, rett og slett fordi jeg tror mange er villige til å betale for at barn skal få det best mulig og for vår felles fremtid, men mindre villige til å betale for at andre skal ha litt mer penger til å ‘dyrke seg selv’. Støtte til mennesker som sliter (enslige og ikke-enslige) blir noe annet, men hvis svarer på spørsmålet ‘hva skal du bruke de ekstra pengene på’ er ‘meg selv’ tror jeg rett og slett en vil slite med å nå opp.

Jeg leste den saken jeg og, og synes på mange måter fenomenet med å kreve mer til enslige barnløse er interessant. Hittil virker slike krav i stor grad å komme fra personer plantet godt ute på venstresiden (som her) gjerne med et feministisk tilsnitt eller fra det en ofte kaller ‘incels’ som i større grad forbindes med ytre høyre, og det er interessant å se disse finne sammen. Det slo meg for en tid siden da jeg så en mann nærmere 40 som bodde alene i en liten leilighet og ikke ville ha barn fordi det gav mindre tid til ‘dataspill og loking på internett’ og samtidig ikke ville være med å sponse barnefamilier mer at dette potensielt er en ‘kampsak’ som kan forene flere relativt store men ulike grupper. For incels virker det å handle om å ikke ønske å betale for en lykke de ikke selv tar del i, for feminister å ikke bidra til (eller undergrave) tradisjonelle familieformer og for alle et ønske om å maksimere rommet til å fokusere fult og helt på seg selv og hva en selv lyster. Eventuelt ‘bygge seg opp’ for å komme ut av situasjonen en er i. Samtidig er det vanskelig å se hvordan det skulle være bærekraftig å etterkomme kravene, og jeg tror vi som mennesker fort stritter imot ideen å nedprioritere barn og barnefamilier til fordel for selvdyrking. Likevel, om det skulle skje tror jeg vi vil se det som en del av en større tendens til svekking av velferdsstaten, med grupper som ikke er villige til å betale for hverandre; enslige som ikke vil bidra til barnefamilier, friske som ikke vil bidra til syke og ikke minst (øvre) middelklassefamilier som finner at de best kan ivareta familieøkonomien uten en (fult så) omfordelende velferdsstat. Det tror jeg vil være et tap for oss alle.

Får håpe det fester seg. Det er uforståelig at noen kan mene at det å få drepe noen hundre Israelske sivile er verdt å ofre tusenvis av egne barn for, og jeg tror den brøken må tippe kraftig i favør egne barns sikkerhet før det er håp om fred.

Gitt at jeg ikke sammenlignet personene som sådan, men strategiene og mekanismene som spiller inn ser jeg ikke relevansen i innvendingen din.

Jeg måtte nesten se filmen det var snakk om etter å ha sett de siste siders diskusjon. For det første: ‘deepfakes’ er åpenbart en skummel utvikling og dette er en nedrig måte å drive valgkamp på. Samtidig; dette er åpenbart satire og jeg har vondt for å tro på at du selv oppriktig tror videoen er laget for å lure noen. Her skulle jeg ønske en i større grad klarte å puste med nesen fordi jeg som nevnt tidligere tror disse hysteriske reaksjonene bidrar til å svekke budskapet til de som angriper Trump. Satiren er ufin og nedrig nok i seg selv. Om en derimot later som den er laget for å lure folk beveger en seg selv over i ‘fake’ territorie.

Men handler ikke mye av disse reaksjonene på at en egentlig ikke satser på ny industri? ‘Eksport av strøm’ høres jo ut som det motsatte av å bruke energien vi produserer på å satse på industri i Norge og vindmøller høres heller ikke ut som en industri som maksimerer fordelene vi har. Jeg er for så vidt ellers enig i at utbygninger osv. fort møtes med motstand, som er et problem, men jeg tror samtidig vi bør vokte oss for å satse på ‘det samme som alle andre’ der vi ikke har fordeler (kanskje tvert imot), eller gi fra oss fordelene vi har.

Jeg tror på mange måter det nyeste eksempelet også tjener som godt eksempel på hvorfor akkurat Trump og hans taktikk har lyktes så godt. Før Trump var dette en taktikk som tilsynelatende fungerte, hvis en avvek fra manuset eller ikke forberedte det godt nok risikerte en at motparten valgte å tolke det en sa i aller verste (og mindre rasjonelle) mening, og en brukte mye energi på å avkrefte hysteriske reaksjoner. Og bruker du masse tid på å forklare hvorfor du ikke er rasist kan paradoksalt nok bildet av det motsatte feste seg. Trump, eventuelt hans strateger, skjønte at mange var lei av de hysteriske reaksjonene og at hysteriske reaksjoner kan avfeies like enkelt som de oppstår ‘ingen har gjort mer for svarte enn meg’ osv. ‘Fight bullshit with bullshit’ om du vil. Og der er Trump faktisk ganske god. Her må en nok velge hvordan en utformer sine angrep. Hysteriske reaksjoner er relativt lett for en figur som Trump å avfeie, og en går da glipp av muligheten for å faktisk ta han med rasjonelle argumenter på hans politikk, der han fremstår mye svakere. Hans motstandere spiller ham rett og slett ufortjent god. Det er veldig synd. Jeg mener vi har sett det samme med Sylvi Listhaug, som fikk mer innflytelse for (nesten) hver hysteriske reaksjon. Hører du henne debattere faktisk politikk fremstår hun svær svak, men om du heller lager storm i vannglass over hvordan noe hun har sagt kan tolkes slipper hun det, og fremstår som den sindige og rasjonelle parten.

Et av få spill jeg ser frem til i år så krysser fingrene!

Har ‘Afrika’ eller ‘Asia’ sagt ‘skikkelig unnskyld for århundrer med slaveri da? Det har tross alt vært vel så utbredt på disse kontinentene, og slavene europeere og amerikanere holdt var meg bekjent stort sett fanget av ‘sine egne’. Samtidig er jeg ikke helt sikker på hva mer en forventer fra ‘Europa’? Mitt inntrykk er at vi som samfunn har gått og unnskyldt oss ganske lenge nå og vært svært opptatt av ‘våre’ egne historiske ugjerninger. Antagelig mer enn noen andre samfunn. Jeg tror det er så nært en klarer å komme at noe så stort, mangfoldig og ‘uryddig’ som et kontinent ‘sier unnskyld’. Om vi ønsker å skaffe oss venner og allierte tror jeg det å ha tro på oss selv, fortelle om alt som er bra ved våre samfunn og alt det gode vi gjør og er stolte av er betraktelig mer effektivt enn å stadig ‘unnskylde at vi er til’. Tvert imot tror jeg å stadig undergrave oss selv ved å overfokusere på alt som er negativt hos oss, og samtidig underslå at det er bedre her enn noe annet sted i verden i historien, er svært selvdestruktivt og en dårlig måte å få venner på.

Jeg vet dette er en gammel post, men synes likevel implikasjonene ved forslaget er interessant; vil en ikke risikere å delegitimere velferdsordningene og potensielt bidra til at flere stemmer for en betraktelig mindre velferdsstat? Om flere av de som bidrar mest ender med å tegne privat helseforsikring i tillegg ser jeg for meg at en beveger seg mot et amerikansk system, der disse har færre inventiver for å stemme for et system der de betaler to ganger, til det offentlige og til privat forsikring. Kanskje beveger vi oss dit uansett, men jeg tror slike forslag indirekte risikerer å ramme de svakeste, da det fort kan skape en ‘hver mann for seg’ mentalitet.

Jeg tror en bør merke seg denne responsen på at barn på en fotballbane uten noen militær tilstedeværelse ble bombet og drept.

Det er egentlig et interessant spørsmål; Skal en etter over 50 år tviholde på at dette området tilhører den syriske diktatoren eller burde vi akseptere at det er slik det ser ut på bakken nå og at å få Israel til å gi opp et strategisk viktig område til nevnte diktatur er lite sannsynlig? Hvorfor er er en i det hele tatt så opptatt av å tilbakeføre områdene til et regime vi for kun kort tid siden ønsket å avskaffe og anklaget for forbrytelser mot menneskeheten?

Ja som nevnt over regner jeg med det er utseende- og stemmelikhet det er snakk om, men jeg synes som sagt det er vanskelig å få tak på hva en faktisk skal regulere. ‘Likhet’ blir antagelig for vagt til å gi juridisk mening og hvis ‘likhet’ er kriteriet vil jeg tro en vil ha en eller annen form for målekriterie, eventuelt begrensninger på hva AI genererte figurer kan basere seg på. I mitt hode blir det umulig å si om kravene er rimelige eller ikke uten å vite dem.

Det er forferdelige og hjerteskjærende skildringer. Når det gjelder uttalelser fra leger tror jeg samtidig en skal være forsiktig med å lese for mye ut av en tolkning fra den som behandler skadede eller undersøker døde. Eksempelvis gir det ikke veldig mye mening å tolke et lite inngangssår som bevis på hverken ‘skarpskyttervåpen’ eller M16. Hvis det er tilfelle at Israel bruker klasebomber må samtidig det tas alvorlig, men er det faktisk dokumentert at det er tilfelle?

Jeg synes slike saker blir litt vanskelig å forholde seg til, rett og slett fordi det ikke er tydelig hva denne "beskyttelsen" faktisk skal bestå i. Jeg antar det handler om å sørge for at selskaper ikke skal kunne generere utseende og stemme basert på det skuespillerne har produsert før uten å lønne dem, men hvordan ser en for seg å regulere dette i praksis? Hva består den konkrete uenigheten i? Eller blir det for komplisert å gjengi?

Det håper ikke jeg heller fordi Trump åpenbart er et mye dårligere valg. Jo Vance sa nøyaktig det samme om en mann i samme uttalelse: Men jeg tror likevel innlegget ditt illustrerer at å fremstille dette som et angrep på kvinner kan være en nyttig taktikk for demokratene. Det er en metode jeg i utgangspunktet er negativ til og som jeg tror over tid har bidratt til det polariserte debattklimaet. Likevel får vi håpe det lykkes denne gangen. Jeg tror som sagt ikke barn er fullstendig irrelevant. Husk at vi tross alt nevner det som en grunn til at Putin & Co forhåpentligvis ikke tør å bruke atomvåpen; de har, til tross for alle negative sider, barn de forhåpentligvis bryr seg om. Samtidig; det er åpenbart andre faktorer som er mye, mye viktigere og Trump fremstår på ingen måte egnet til tross for/på grunn av barn.

Det er egentlig et ganske interessant type ‘angrep’ både fordi det er så ufint og potensielt treffer så sårt, men også fordi det antagelig rører ved noe ganske sentralt for svært mange. Jeg tror en generelt ubevisst vil ha høyere tillit til noen som har tatt foreldreansvar og forsørger sin familie og jeg tror det kan være lettere å få tillit til noen som har barn som arver konsekvensene av politikken en fører enn en form for ‘siste Mohikaner’. Amerikanerne virker jo også mer opptatt av ‘familieverdier’ så det kan bli interessant å se hvordan dette slår ut.

Noen som har spilt det og har noen førsteinntrykk?

Som et apropos ville/vil det bli interessant å se hva straffen blir for denne figuren som utførte sabotasje som potensielt kunne ramme nasjonal beredskap. Selv om jeg synes straffen fra UK virker for streng ville det vært synd om slike folk slapp unna med neglisjerbare konsekvenser. https://www.nrk.no/norge/aksjonist-braut-seg-inn-for-a-oydelegge-kampfly-delar-1.16852775 Nå ser jeg i tillegg at klimaaktivister brøt seg inn på Gardemoen tidlig i dag morges, angivelig etter å ha skåret seg gjennom gjerdet. Da utsetter en både seg selv og andre for fare, og det bør slås tydelig ned på. https://www.vg.no/nyheter/i/wgglKA/aksjonerer-paa-oslo-lufthavn

Det er flere momenter som er interessante med statistikken, og det er nyttig å vise at andelen som er negative faktisk ikke er så stor. Samtidig tror jeg den bør nyanseres noe. Som flere påpeker skiller den ikke mellom ulike typer innvandring, og skaper et visst dilemma som kanskje er særskilt tydelig i figur 2.3, der de fleste nok vil være enige i at arbeidsinnvandring (særskilt fra vestlige land) er bra for Norge, mens det nok vil være færre som vil si det samme om innvandring fra eks. Somalia. Et annet moment som jeg synes er veldig interessant i forhold til figur 2.2 er at retorikken kanskje har vel så stor påvirkning som politikken. Om jeg ikke husker feil så tallene noe annerledes ut rett etter "flyktningkrisen", der mange ønsket å stramme inn betraktelig. I årene etter har politikere vært opptatt av å vise at de ikke har så lite kontroll som det kunne virke under flyktningkrisen, og retorikken fra de som "heiet frem" politikken under "flyktningkrisen" ble i stor grad snudd til at vi tar imot for få. Jeg tror det er denne retorikken mange forholder seg til, politikere som kommuniserer å ha kontroll og aktivister som mener "x er ikke nok" heller enn absolutte tall eller politikk. Det tror jeg for øvrig gjelder i begge retninger. edit: Ellers er det interessant å se når landgrupper deles opp i statistikken ("velferdsstaten" etter ...): https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2999496/Rapport_2022-6_Integreringsbarometeret_2022.pdf?sequence=6&isAllowed=y edit2: SSB sin oversikt over holdning til flyktninger og asylsøkeres adgang til Norge er for øvrig interessant, og jeg tror i alle fall illustrerer noe av det jeg peker på over. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/folk-flest-er-positivt-innstilt-til-innvandrere

Jeg er i utgangspunktet positiv til at mennesker som bevisst velger å ødelegge for mange andre straffes for det og ikke slipper unna med en pekefinger. Særlig når denne typen "ødelegge for andre"-markeringer virker å bli mer populære. Samtidig fremstår dette voldsomt strengt, og jeg klarer ikke å se hvordan en kan rettferdiggjøre så lange fengselsstraffer. En risiko er at det medfører en motreaksjon der politiske føringer gis slik at aksjoner av denne typen blir mer eller mindre straffefritt i neste omgang. Så tenker jeg kanskje noe av problemet her er hvordan vi som samfunn takler "aksjonister". Jeg kjenner ikke dette konkrete tilfellet godt nok, men inntrykket er at aksjonister i for stor grad får lov til å ødelegge for andre, blokkere trafikk eller arbeidsplasser, uten at politiet griper inn og minimerer skaden. Da er jeg mer for å ta av silkehanskene tidlig og fjerne aksjonistene, og det slår meg nesten som dobbeltmoralsk om en skulle la dem holde på lenger enn høyst nødvendig, og så straffe dem ekstra hardt for konsekvensene det medfører.

Litt på siden av trådens tema, men til dere som spiller det på pc; hva funker best av kontrolloppsett? Fristet å prøve, men å fly romskip med tastatur og mus høres stusselig ut.

Får håpe dette gir demokratene den nye given de trenger. Å skulle heie frem en kandidat en ikke selv tror er skikket til å lede landet i fire år, eller delta i en debatt for den del, må ha opplevdes ekstremt demoraliserende. At det faktisk måtte gå så langt, og at en tilsynelatende har latt som ingenting så lenge, er til å klype seg i armen av. Det er smått nostalgisk å tenke tilbake på da vi kalte Bush ‘som Hitler’, og hvor mye drøyere ‘spetakkelet’ har blitt.

Jeg er enig i at Winge sitt innlegg var en pinlig affære der en virker lite interessert i å forstå problemstillingen som pekes på, og heller snakke ned motparten. At "korttidsmarkedet" favoriserer kvinner og at det dermed er relativt sett mange færre kvinner som ikke kan oppnå sex med relativ letthet virker åpenbart. Likevel tror jeg en må ha i bakhodet at grafene du viser til stort sett gjerne er skjematiske fremstillinger av "markedsplasser" som favoriserer et utvalg attributter veldig sterkt, men ikke nødvendigvis representerer "virkelige" relasjoner mellom kjønnene. De fleste kvinner ligger tross alt ikke med mange "svært attraktive" menn, rett og slett fordi de fleste kvinner i begrenset grad ønsker å benytte seg av "korttidsmarkedet", som vi ser av at median antall partnere for kvinner er relativt lavt. Jeg tror også de fleste kvinner er innforstått med hvor mye sterkere de stiller for kortvarige relasjoner enn lange, og vi ser at både kvinner og menn stort sett finner en partner, også "normale" menn. Skjevfordelingen er med andre ord langt fra så skjev når en ser på "langtidsmarkedet". Som et apropos synes jeg en artikkel som ble pekt på tidligere i tråden viser til noen interessante tendenser når det gjelder hvilke kvinner og menn som mislykkes med å oppnå det de ønsker. Der kommer en også inn på at der det for et utvalg menn fort ender med å ikke en gang oppnå sex handler det for kvinnene i større grad om å ikke oppnå noe mer enn sex. Heldigvis er nok dette uheldige vaner de fleste, både kvinner og menn, kan komme seg ut av. https://psycnet.apa.org/fulltext/2024-78558-001.html?utm_source=sdrn:vg:article:o36p0a

Ja, det fremstår på mange måter som den logiske konklusjonen av retorikken. De aller fleste vil nok si seg enig i at et attentat mot Hitler ville vært av det gode, og at det tyske militæret burde avsatt ham. Om en oppriktig mener at noen av partene er av samme kaliber, eller tilsvarende katastrofale (vil ødelegge landet osv.) fører en jo en argumentasjon som logisk sett bør lede til vold om en ikke lykkes fredelig.