Inge Rognmo

Det handler i all hovedsak om at matkjedene (og alle andre butikker, verden rundt...) setter prisene etter a) kundenes betalingsvilje (herunder norsk lønnsnivå), og b) egne kostnader. Herunder kommer åpenbart innkjøpspriser (men hvor mye disse ville gå ned om vi fjernet tollvernet er diskutabelt), og alle andre varer og tjenester i hele verdkjeden, derunder norsk lønnsnivå hos alle underleverandører. Og selvsagt valutakursen på det som er importert, med eller uten toll. (Subara skriver noe om "Toll fra USA", jeg vil påpeke at vi ikke har svart på Trump's tollkrig (bl.a. på norsk laks) med å ilegge amerikansk mat ekstra toll fordi den er amerikansk. Og som gjentatt til det kjedsommelige, justert for kjøpekraft, PPP, "Big Mac Index" og alle forskjellige navn på samme begrep, så er norske matpriser egentlig helt gjennomsnittlige, i alle fall i forhold til den vestlige verden, hvor normalen er å bruke 10-13% av gjennomsnittsinntekten på mat, og norge ligger rundt 11,5-12,5 avhengig av hvilket år man ser på. (I øst-europa, russland, og diverse andre "ikke-vestlige industri-land" er det nærmere 30-35%. Bolig i landene med de høye prisene i forhold til lønna er forhåpentlig billigere... Jeg leste forøvrig noe interessant i dagens eller gårdagens papir-nordlys; en sak om antallet turister i Tromsø, og hvem som la igjen mest penger pr døgn (amerikanere brukte mer enn asiater), men det jeg la merke til der som er relevant akkurat her er et intervju de gjorde med et amerikansk par. De syntes naturligvis prisen for en halvliter øl var skyhøy, mens prisen på mat (det gikk ikke frem om det var på restaurant,kiosk eller butikk) mente de var omtrent som i sitt hjemland. Og kvaliteten på McDonalds-burgeren mente de var mye bedre enn i USA, hvor de i hovedsak styrte unna nettopp McDonalds... https://www.nationen.no/nar-den-tollfrie-maten-stiger-mest-i-pris-er-tollkutt-et-darlig-verktoy-for-a-kutte-matprisene/o/5-148-819002 (emnefeltet/linken sier egentlig alt som trenger å sies...) *) Noe som flere her i tråden allerede har påpekt. Kanskje går prisene ned ca. 15% om vi kutter hele matmomsen, eller 10% på de varene som har tollvern om vi kutter det, men etterhvert (om det vil ta år eller måneder kan diskuteres...) vil kjedene øke prisene (mer enn innkjøpsprisutviklingen skulle tilsi) og tilpasse seg kundenes betalingsvilje på nytt, og effekten av både moms- og tollkuttene blir borte. (Så har du dem som drømmer om at det ville bli mange flere (ønskedrømmen er utenlandsk eierskap/kjeder, som vi egentlig ikke vil ha; det blir jo rama-skrik når norske bedriftseiere/rikinger flytter ut...), matvarekjeder i Norge om de bare kan få lov å ta med seg sine egne EMV-varer og logistikk-løsninger fra utlandet; jeg har ikke stor tiltro til det...)

Det ville vært interessant om det var sant, noe det ikke er. Derimot er det forskjell avhengig av hva du svarer på spørsmålet "spise her, eller ta med". Førstnevnte er serveringstjeneste med 25% moms, uavhengig av om pølsa er med eller uten brød, sistnevnte er salg av "take-away-mat" med 15% moms. (og hvor Foodora og Wolt havner i dette landskapet aner jeg ikke...) For juletrær er det samme sats på 25% uansett, verken plasttrær eller ekte trær regnes som verken mat eller transport... (men kjøper du fra en liten selger som selger for mindre enn 50.000kr i året, så er det helt mva-fritt, plast eller ekte.) Eksemplet med frukt eller smoothie er heller ikke korrekt, tror jeg; i en matbutikk med smoothie-automat/dispenser antar jeg det er lav sats, og på et "serveringssted" avhengig av om du drikker den på stedet eller ikke. Omtrent like idiotisk er følgende: Brus i flaske selges med 15% i matbutikker, mens på bensinstasjonen skal det i prinsippet skilles mellom om du drikker den på serveringsstedet eller tar den med deg. Dette altså for en vare serveringsstedet ikke engang tilbereder og serverer (som f.eks. varme pølser, burgere og boller), men som du plukker fra selvbetjeningshylla og tar med deg til kassa selv. Akkurat skillet mellom forskjellige moms-satser på salg av mat og servering er noe av det dummeste jeg kjenner til, og det ville vært bedre/enklere å håndtere om også servering hadde lav sats. Men skillet kommer altså ikke an på om pølsa er med eller uten brød, men hvor den skal spises. https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/kunngjoringer/mva-pa-omsetning-eller-servering-av-mat--og-drikkevarer/

Det man imidlertid kan gjøre er å la være å annonsere (evt. gjøre det etterpå), og ha en seremoni som "etter avdødes ønske har funnet sted i stillhet". Da er det jo bare de nærmeste (som har fått beskjed om tid og sted) som vil være tilstede. Men å direkte nekte noen adgang er nok ikke mulig, nei. Jeg kan ikke (ikke fordi jeg ikke vil bidra til det, men fordi jeg ikke vet...) gå inn på hvordan den "ønskede" ansvarlige eventuelt kan få overført ansvaret til seg, mot den nærmere (jeg regner i alle fall med at den som først fikk ansvaret fikk det nettopp fordi det var nærmeste pårørende...) pårørendes ønske, og endret tid og sted til et som de "uønskede" ikke får kjennskap til. Min personlige mening, i alle fall så lenge det ikke er fare for at to grupper (eller enkeltpersoner) sørgende ender opp i krangel og slåsskamp med hverandre i kirka eller på en privat samling (enten du kaller det "gravøl" eller noe annet) etter seremonien, er at de to, dvs den utpekte og den eksisterende, heller bør samarbeide, og la alle (i alle fall alle familiemedlemmer og nære venner, ikke nødvendigvis annonsere i avisen før etterpå) som ønsker det få ta et siste farvel med avdøde, selv om hen (pga vrangforestillinger eller annet uvennskap) ikke ønsket enkelte tilstede. Som både Krig og fred, og Tussi har sagt; "Folk som er døde vet uansett ikke hvem som kommer i begravelser. ", og "hvis dette er et resultat av en psykose eller vrangforestillinger så synes jeg ikke det skal hindre folk som stod nær å ta et ordentlig farvel". Så lenge alle de pårørende/vennene kommer overens med hverandre, altså. Og hvis det er bare litt fare for slike krangler, begrense eventuell alkoholservering ved samlingen etterpå. (det burde man kanskje gjøre i enkelte bryllup og konfirmasjoner også...)

Kanskje du skal lese facebook-innlegget til Nordstad selv, så det blir riktig, før du beskylder ham for dårlige matte-kunnskaper? 143,80kr er, helt riktig, 47,23% DYRERE enn 97,67. Og det korrekte sitatet fra Nordstad er dette: "Den norske kaffen er 47% dyrere, altså." Forvrengningen til "noe som tilsvarer en besparelse på ca. 47% for den svenske kaffen" og "I en sammenligning var filtermalt kaffe ca. 47% billigere i Sverige enn i Norge, med priser på rundt 98 kr/kg i Sverige og 144 kr/kg i Norge " må altså tilskrives Google sin "geniale" AI/KI. En kunstig intelligens med mattekunnskaper som, etter det du sier, er dårligere enn 7.klasse-pensum, altså. Greit å vite for alle som elsker å bruke ChatGPT, Gemini, og hva de nå heter, ukritisk. Det blir nok en stund til neste gang jeg poster noe av det slaget uten å kontrollregne matematikken deres...

Helt i henhold til kjøpsloven §7, 12 og 13, som sier (§12) at ""Når risikoen for tingen er gått over på kjøperen, faller ikke hans plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av hending som ikke beror på selgeren." og videre (§13) at risikoen (bl.a. for at pakken blir skadet eller forsvinner under transport) går over på kjøper når (§7) "tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet." Dette er hovedregelen (som man riktignok kan avtale seg bort fra) ved handel mellom to privatpersoner, eller to næringsdrivende*, og forandrer seg ikke fordi du har kjøpt en tilleggstjeneste som gjør det enklere for deg å nå frem med (dvs få tilbake pengene) klager på feil/defekt vare som eksisterte på overgangstidspunktet, eller varer som aldri blir sendt, eller "overgitt til fraktfører". Kjøper risikerer ikke "alt", men risikerer altså at erstatning ihht transportørens standardbestemmelser blir lavere enn reell verdi. Er det en dyr vare, så bør man vurdere om man skal tegne egen transportforsikring, jfr kjøpsloven §8. (og kanskje burde Finn/Fiks Ferdig også tilby slik forsikring...) *) Forbrukerkjøpsloven, ved salg til forbruker fra næringsdrivende, har derimot den bestemmelsen at varen ansees som levert, og risiko gått over på kjøper, først når den er kommet mottakeren i hende.

Det er jo i og for seg fremkommet nye opplysninger, altså om fornærmedes medisinske tilstand/prognose, men kroppsskade er vel antakelig ikke vesentlig nok grovere enn kroppskrenkelse...

Nei. Du burde lese litt om prisforskjellene på matvarer internt i EU, hvor det ikke finnes tollmurer. Så kan du også se på prisforskjellene på varer som er importert fra utenfor EU, med samme tollsats inn til alle medlemslandene. Kortversjonen er at du finner nok ikke ETT land hvor sluttkundeprisene på (mat)varer ikke henger sammen med det generelle lønns- og kostnadsnivået i landet, i ett marked fullstendig uten tollmurer. Også på varer importert fra utlandet. Bare se på prisene på alle tollfrie matvarer i Norge kontra Sverige, som eksempelvis -trommevirvel- KAFFE. https://www.google.com/search?client=firefox-b-d&q=svenskehandel+priser+kaffe Google sin AI sier følgende: Så kan du sjekke prisene på den tollfrie* kaffen her, langt nede i saken: (kortversjonen: den er 37,5% dyrere i Norge. Når man regner andre veien er besparelsen på "bare" ca. 27%.) https://www.ranano.no/ekstreme-prisforskjeller-tre-ganger-sa-dyrt-i-norge/s/5-158-166705 *) ferdigbrent kaffe er tollbelagt inn til Sverige/EU, rå/ubrent er det ikke. Så kaffe importert ferdigbrent til Sverige burde ut fra dine påstander være dyrere i Sverige enn Norge. Jeg regner imidlertid med kaffen i testen er brent i Sverige, altså tollfri. Eller her: (det er dette innlegget AI'en refererer til) https://www.google.com/url?sa=i&source=web&rct=j&url=https://www.facebook.com/AndersNordstadBlogg/posts/p%C3%A5-forh%C3%A5nd-takk-jeg-har-igjen-sjekket-noen-priser-i-norge-og-sverige-kilder-http/2354537948016592/?locale%3Dms_MY%23:~:text%3DVeldig%20interessante%20faktisk.-,Filtermalt%20kaffe%20koster%20i%20Norge%20143%2C80%20per%20kg%2C%20mens,er%2047%25%20dyrere%2C%20alts%C3%A5.&ved=2ahUKEwjCndb1lt6QAxU4FRAIHa2GETQQqYcPegQIBBAG&opi=89978449&cd&psig=AOvVaw3LhW_20Tr96d7a-NoKqP95&ust=1762540972207000

Å ja, så NÅ er det plutselig relevant hvor stor årslønn og kjøpekraft nordmenn har?

På moderne biler med adaptiv cruisecontrol, nødbrems og så videre, så bør det være null problem å måle nøyaktig hastighet helt uten GPS. Løsningen har vært i bruk i landbruket i omtrent 40 år allerede, der for å måle sluring, altså avvik mellom reell hastighet (målt med; trommevirvel, radar, som jo nå er mer eller mindre standard på dagens nye biler) og hjulhastighet.

Det er ikke mangel på statistikk som viser at matprisene i Norge, justert for kjøpekraft, har ligget på ganske gjennomsnittlig europeisk nivå i alle fall de siste 25 årene. Når da norsk kjøpekraft (som en periode var "unormalt" høy, når dollarkursen lå på 5-6 kroner, og euroen på 8 ) har gått ned (bl.a. pga kronekursen) relativt til andre land, så burde det ikke komme som en overraskelse at de ikke-kjøpekraftjusterte prisene som en konsekvens nærmer seg hverandre. Den fortellingen om at norske matpriser er ekstraordinært høye sammenlignet med Europa ellers er utdatert; det stemte kanskje (særlig når man lot være å justere for kjøpekraft) for 5-10-15 år siden, men i liten grad nå lenger. Ja, prisene har steget de siste årene, men 1) det har lønningene også, og 2) utenlandske priser har steget minst like mye, eller mer. Du tror vel ikke på denne heller, regner jeg med? https://ourworldindata.org/grapher/share-of-consumer-expenditure-spent-on-food?region=Europe&globe=1&globeRotation=55%2C10&globeZoom=2.95 Det er ikke veldig mange europeiske land som ligger under 12%, og det bildet har ikke endret seg vesentlig fra 2017 til 2023. Men det som har endret seg er at i 2017 hadde vi høyere kjøpekraft i forhold til resten av europa enn nå, og utenlandske priser omregnet til norske kroner ble lavere enn de blir nå. Norge har gått fra 11,8 til 11,7 (og innimellom der, i 2021, før energiprisene (som åpenbart påvirker all annen energikrevende industri) i hele Europa begynte å stige pga krigen, så var vi oppe i 12,5), og Østerrike fra 9,9 til 10,1 og blitt grønt i stedet for gult.

Du mener det prisnivået som er helt på linje med andre vestlige land (og >30% billigere enn USA...), og hvor kjøttdeig var ett av produktene som var billigere i Norge enn de fleste andre land? https://www.bondebladet.no/dansk-undersokelse-i-10-land-dropper-du-kaffen-er-handlekurven-nest-billigst-i-norge/s/5-150-127658?fbclid=IwY2xjawNwWjFleHRuA2FlbQIxMABicmlkETBVa1VFS0FlS04zWGlVeHM5AR7pEpkuA-gPW4bhRTHcrUVMqhxx1-U1htnzEF-_maIp-rE5R7mId2HqMuBnCA_aem_lw64VmmUpSuKxdj9Hr0Q2w Sjokolade og kaffe-prisene er det skrevet mye om, og ikke helt uberettiget:

Nå er det åpenbart uniformen som mest tydelig identifiserer deg som et lovlig mål (lovlig stridende) overfor FI, men slik jeg forstår krigens folkerett, så er det om du er "medlemmer av de væpnede styrker til en krigførende stat" som avgjør om du rent faktisk er det, uavhengig av identifikasjonstegnene. Det bør være innlysende at et falskt ID-kort ikke gir deg noe gyldig krav på krigsfange-status/rettigheter, like lite som om du ikler deg en uniform du egentlig ikke har rett til å bære. (men inntil et "kompetent organ", dvs formodentlig en form for krigsrett, har avgjort spørsmålet, skal du behandles som krigsfange.) Andre veien, om denne ikke-uniformerte personen på toget med en HK på ryggen, og et lite "lass" med militære bager og ryggsekker rundt seg blir skutt, og det viser seg at vedkommende bærer skjult (ekte) militær ID og altså er "medlem av de væpnede styrker", så er det neppe begått noen krigsforbrytelse. Men skytteren løper jo en risiko for å begå en krigsforbrytelse om han tar feil og skyter en faktisk sivil airsoft-entusiast/wannabe-soldat... Om vedkommende "under deployering" ikke blir drept, men tatt til fange, og kan fremvise Kongeriket Norge-kort, innkallingsordre eller lignende, så vil også vedkommende ha krav på krigsfange-status, selv om uniformen ikke bæres, men ligger i pakksekken. (ref. artikkel 44.3b i den relevante Geneve-tilleggsprotokollen) Blir du tatt til fange på fiendtlig territorium uten uniform blir du mest sannsynlig behandlet/skutt som spion, ID eller ikke, ref artikkel 46. Kravet om uniform/annen ID, eller å være "medlem av de væpnede styrker" for å ha krav på rettigheter som stridende er forøvrig ikke skrevet helt i stein. Fra SNL; "Selv en uorganisert masseoppstand (fransk levée en masse) som møter en fremrykkende fiende skal ansees som stridende med slike rettigheter dersom de to siste vilkår er oppfylt." (de to vilkårene er "å bære sine våpen åpent", og "å følge krigens lover og sedvaner".) Men i utgangspunktet vil det å slåss uten uniform normalt regnes som et svik og en form for krigsforbrytelse, ref. artikkel 37c. Det å begå et svik fratar deg vel ikke nødvendigvis krigsfange-statusen i seg selv, men det er jo en krigsforbrytelse som også en lovlig stridende kan straffes for. https://snl.no/stridende_personer https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1977-06-08-1/ARTIKKEL_43#ARTIKKEL_43

De er ikke det. Landbrukseiendom verdsettes skattemessig på samme måte som annen næringseiendom, driftsmidler og aksjer; 70-80% av reell verdi. I motsetning til bolig, som altså verdsettes til bare 25%. (En annen liten funfact er at selv bolighuset du bor i på landbrukseiendommen skattes høyere enn bolig ellers. 30% kontra 25% for vanlig bolig...) Som, i motsetning til AS'ene, (hvor formuesskatten betales av eierne) betaler formuesskatt...

Selgers bank kan neppe kreve noe slikt; den sitter jo uansett med best prioritet på pant i huset til selgers lån er innfridd, selv om eiendommen blir skjøtet over på ny eier, og det er sånn sett kun kjøper som risikerer noe tap der, i form av at du betaler til selger (som ikke innfrir lånet) og banken deretter tar/tvangsselger huset. Kjøpers bank vil nok imidlertid ikke betale ut kjøpe/lånesummen til selgers bank før deres nye pantobligasjon er tinglyst (i en overgangsperiode sannsynligvis/nødvendigvis med prioritet etter selgers bank...) Sannsynligvis vil også kjøpers bank kreve en bekreftelse fra selgers bank på at de eksisterende heftelsene (med prioritet foran deres nye) vil bli slettet når de har overført kjøpesummen dit, omtrent på samme måte som om man kjøper bruktbil med heftelser på. Om kjøper og selger bruker samme bank, og denne er litt service-innstilt, så bør dette være enkelt, enten kjøper tar opp et nytt lån for å innfri selgers gamle, eller man eventuelt gjennomfører et debitor-skifte på eksisterende lån og pantobligasjon. Å overta eksisterende lån i samme bank først, og eventuelt deretter refinansiere i valgfri bank kan jo være et alternativ. Edit: for å presisere: ja, jeg har erfaring med å gjøre det slik, (overtakelse av lån/gjeld på landbrukseiendom, i samme bank) uten megler eller annen tredjepart, men det nærmer seg 20 år siden, i det som da var Fokus Bank. Så hvor relevant den erfaringen er nå kan jo diskuteres.

Du bør ha en sikring (5 eller 10A) på den gule til nødblink også. (Og sikringen på den røde bør plasseres sånn at styrestrømmen til bryteren også er sikret av den, evt. hente pluss til bryteren fra en annen kurs med sikring.)

Ikke helt riktig. Kostnadene med fergeordningen er ca 250 millioner, og studielån-ordningen tror jeg var nevnt ca. en milliard, begge deler i årlig kostnad. Skattelotteri-opplegget er 2,5 milliiarder over fem år, altså "bare" 500 millioner i året.

Ja, fordi valgløfter vanligvis er noe ikke-eksisterende man lover å innføre/gjennomføre i løpet av perioden. Ofte er man også bevisst uklar (uforpliktende) med formuleringer som "arbeide for" å gjøre ditt og "jobbe for" å innføre datt, så fallhøyden blir lavere når man ikke klarer å innfri, enten det er pga forhandlinger med samarbeidspartnere,eller endrede meninger internt i eget parti... Her har man lovet å opprettholde to ordninger man i praksis innførte for (minst) ett år siden, og så brutt det løftet. Har du eksempler på andre tilsvarende løftebrudd? Vi kan ta FrP sitt famøse bompenge-løfte; en ting er at de naturligvis ikke fikk gjennomslag for det i forhandlingene med Høyre, men det ville vært et mye mer alvorlig løftebrudd om de først hadde sittet en periode og fjernet alle bompengene, og så, alene, etter at Høyre hadde gått ut av regjeringen, innførte det på nytt igjen (og før de hadde måttet forhandle med noen...), etter å ha kommet med valgløfter om å ikke gjøre det. Sånn apropos; gratis-fergene koster 255 millioner, skattelotteri-ordningen AP har lovet å innføre koster nesten det dobbelte, 500 millioner.

Hvilke kjønnsnøytrale pronomen er det man har hatt i engelsk i lang tid? Så vidt meg bekjent, så har de (på samme måte som oss) he/she/it, og his/her (og its, i den grad det gir mening å tilegne en intetkjønnet, normalt livløs, gjenstand eierskap til noe...) i tredjeperson entall. Man har til en viss grad brukt flertallspronomen i stedet, ikke akkurat opplysende og klar/entydig. Sånn sett er det norske hen (eller på "dataspråk" med jokertegn h*n/h?n...) bedre. https://www.merriam-webster.com/dictionary/they

Ordet sex har i norge kun en av de to betydningene det har på engelsk. Lykke til med å forandre det, det tror jeg blir verre enn å beskrive at noen identifiserer (bingo!) seg som et annet kjønn (å jada) enn det de fysisk er/har.

Folk er ikke mot lgbtq++++++ fordi de mener at sex fortsatt skal oversettes til kjønn, og gender til kjønnsidentitet i stedet for at sex skal få "nytale"-oversettelsen biologisk kjønn og gender=kjønn.

Eh, jo. Men de første 16 dagene må du enten a) dekke selv, eller b) ha tegnet en egen forsikring hos NAV for å få det dekt. (og her kan du velge mellom flere alternativer; en som gir "normal", dvs 65% av grunnlaget første 16 dager, den andre gir 0% første 16 dager og 100% deretter, og det tredje, dyreste alternativet gir 100% av sykepengegrunnlaget fra første dag.)

Du har i utgangspunktet ingen økonomisk ulempe eller belastning i seg selv av å ha disponert pengene du skulle betalt (blitt trukket) i skatt lengre tid enn du skulle gjort, heller tvert imot. (flere spekulerer i å betale for lite i skatt, slik at de kan ha disse pengene stående i fond, høyrentekonto eller lignende, helt til fristen for betaling av tilleggsforskudd uten forsinkelsesrenter utløper den 31/05.) Forsinkelsesrenter på restskatten kan du derimot ha et legitimt krav overfor arbeidsgiver på. Jeg betviler imidlertid at denne renten beløper seg til voldsomme summer.

At huseier (åpenbart) kan kreve utgiftene dekket og eventuelt heving betyr ikke at det er de eneste handlingsalternativene. Hvis huseier vil la leietaker bo der, f.eks. med kun vedfyring (etter leietakers ønske...), så har han åpenbart anledning til det, og jeg ser ikke deg prestere å komme med en juridisk holdbar begrunnelse på hvorfor du mener leietaker da har mindre ansvar om han reiser bort og lar være å fyre i ovnen enn om han reiser bort og slår av den elektriske varmen. (Ja, å slå av ovner/ned termostater er en aktiv handling, å la være å fyre er en passiv unnlatelse av en handling; og nei, det forandrer ikke på ansvaret for konsekvensene. Det er ikke frakoblingen av strømmen i seg selv som fører til skade, men leietakers påfølgende unnlatelse av sine forpliktelser.) Selvfølgelig blir det å leie et hus med strømmen frakoblet (etter eget ønske), og å leie et hus uten innlagt strøm overhodet, akkurat det samme; men man bør selvfølgelig godt poengtere skriftlig overfor leietaker hvilket ansvar han har, om det da ikke står i kontrakten fra før...

Nå er det selvfølgelig lurt å presisere overfor leietaker, på en dokumenterbar måte, at han, også uten den strømmen han sier han ikke trenger, fremdeles er like ansvarlig for å holde det tilstrekkelig varmt i alle rom med vannrør, og ikke minst, sikre seg at man har tatt tilstrekkelig depositum. En ting er å ha et erstatningskrav, en annen ting er å faktisk inndrive kravet; og en slik leieboer mistenker jeg fort kan ha lite å tvangsinndrive, for å si det slik. Reellt/praktisk sett ville jeg nok heller benyttet meg av mulighetene til å kaste ut vedkommende leieboer, heller enn å ta det for gitt at vedkommende faktisk var i stand til å bo der (og holde det varmt) uten strøm, men rent prinsipielt mener jeg altså at leietaker har den samme plikten (og som en naturlig konsekvens; det samme erstatningsansvaret ved "mislighold") til å ta tilbørlig vare på boligen, derunder holde det tilstrekkelig varmt i alle rom med vannrør, uavhengig av om vedkommende har tilgang til strøm (og f.eks. slår av all varme før han reiser bort på en ukes juleferie) eller har sagt fra seg den muligheten til elektrisk oppvarming. (Et relevant spørsmål i så måte er jo om boligen har andre varmekilder, slik at det er praktisk mulig å holde den varm uten strøm. Jeg minner i den sammenheng om at DSB sier at vi bør klare oss i minst 7 dager...)

Les om igjen. Jeg ser ingen bindestrek, gjør du? "riking" hadde kanskje vært en bedre omskrivning av "rike" enn bare "rik".