Inge Rognmo

Ja, for alle som har mottatt en eller flere meldinger fra ett eller flere numre det ikke går an å svare til, så er det ganske åpenbart at den teksten ikke er en del av selve meldingen. (scroller du opp/ned i meldingstråden, så ligger "fotnoten" fortsatt nederst...) "Linken" er heller ikke en faktisk link til en nettside, men åpner en pop-up informasjonsboble fra Android/telefonen, omtrent som "hjelp-funksjonen" andre steder.

Det er riktig, men den enkleste lovlige løsningen på det er å fjerne forgrenerene, og heller plugge utstyr inn/ut i selve veggstikket etter behov/bruk. Å kreve flere stikk har nok ikke verken leietaker eller DSB/DLE grunnlag for. ...sier samme bruker som i andre tråder mener vi allerede har alt for mange krav til dokumentasjon og sertifisering av ditt og datt. (noe jeg forøvrig er helt enig i.)

Sånn: "i USA har visstnok gjennomsnittalder for hvornår folk kjøper sin første selveide bolig økt til 59 år (...)"

Det er lett å ha sympati for den "stakkars skadelidende grunneieren" her, men den ble mindre når jeg leste den opprinnelige jordskiftedommen, hvor det bl.a. kom frem at "offeret", grunneieren av bnr 5, hadde ønsket å bygge vei omtrent akkurat der bnr 317 også ønsker, men da i forbindelse med en større reguleringsplan-prosess for å kunne bygge ut flere boligtomter lenger opp i feltet. Jeg sliter derfor med å se den underliggende årsaken til motviljen...

Tre slangen gjennom lokket, sett på tilbakeslagsventilen (den metalldingsen som ikke er en skjøtenippel...) nede i flaska.

Svært få (men altså noen) krav til elektriske anlegg, eller bygningstekniske krav generelt, er gitt tilbakevirkende kraft. Både DLE og NEK400-kontroller forholder seg til normene som gjaldt da anlegget ble bygget, og gir ikke avvik på det som er i henhold til de normene.(Så kommer riktignok dette med at anlegget skal være "egnet/tilpasset til bruken", dvs tilstrekkelig mange faste stikk i nærheten av utstyret som brukes, og få/ingen skjøteledninger og forgrenere, og her er det naturlig å tenke at det vil ha blitt gjort endel i løpet av de 115 årene siden 1910. (en annen sak er at levetiden på 1910-anlegget forlengst er utgått, så det bør ha blitt utskiftet endel siden da...) Forsikringsselskap dekker normalt merutgifter med å følge nye byggeforskrifter ved gjenoppbygging etter totalskade, med ett unntak, nemlig forhold som på branntidspunktet uansett skulle vært endret/bygd om (eller som det står i sitatet; "påbud som myndighetene hadde hjemmel for å gi selv om skaden ikke hadde inntruffet") for å være lovlig. Om man kan kreve tilsvarende dekning av merutgifter i erstatning fra en skadevolder er et annet spørsmål. Og kanskje blir svaret her forskjellig avhengig av om skaden er gjort forsettlig (hærverk), grovt uaktsomt eller uaktsomt? 🤔 Hvis en tilsvarende maskin, altså en 10 år gammel brukt maskin med tilsvarende egenskaper, koster 8000 å kjøpe nå, så er det det du bør få erstattet (også selv om din maskin kanskje bare kostet deg 4000 for 10 år siden, og prisene på både brukte og nye maskiner har tredoblet seg siden da...). Om det derimot er en NY maskin med tilsvarende egenskaper du velger å kjøpe for 8000kr, så er det på ingen måte rimelig at du får erstattet det. På lik linje med forsikringsskade på bil (enten det er kaskoskade, eller motparten som har skyld og skal erstatte din bil); du får erstattet verdien (taksten) på den kondemnerte 35 år gamle Volvoen fra 1990, ikke hva det koster deg å kjøpe en "tilsvarende" 2025-modell, hverken Volvo eller Lamborghini. Får du totalskadet (selv om motparten har skylda) en bruktbil, så må du pent finne deg i å lete etter en tilsvarende bruktbil av samme alder og kjørelengde (eller betale mellomlegget mot det du velger å kjøpe selv...), du kan ikke gå i bilbutikken og kjøpe deg en ny ubrukt 2025-modell med like mange hjul, seter og hestekrefter, og sende hele regninga til motparten eller hans forsikringsselskap. Det hender jeg skulle ønske at det var forsikringsselskapets (eller skadevolders) ansvar å fremskaffe den "tilsvarende" erstatningsgjenstanden, enten det er bil eller vaskemaskin, og erstatte skadet bil med tilsvarende bruktbil, i stedet for å kjøpe seg fri med penger, men sånn er det altså normalt ikke.

...men du bruker sannsynligvis samme scrollehjulet til begge deler? I alle fall gjør jeg det (min mus har ikke den vannrette vippe-funksjonen som omtales), selv om det går an å trykke på pilknappene oppe på fane-linja. Og da vil jeg på linje med forrige svar tro det er innstillingene dine for vertikal scrollehastighet/antall linjer pr bevegelse som gjør det.

Jeg tviler litt på påstanden om mengden vi kunne produsert, men ja, regnskapsmessig ville det gitt oss lavere CO2-utslipp i klimaregnskapet; selv om det i prinsippet (og på kort/mellomlang sikt, som nevnt i forrige svar) blir sluppet ut akkurat like mye CO2, så ville de fossile utslippene minket.

Du har snudd det på hodet, men konklusjonen blir i og for seg den samme. Det vi har valgt å gjøre er ikke å late som skogen ikke finnes, ikke er et gigantisk permanent energilager*, og ikke tar opp enorme mengder karbon, men å forplikte oss til å ikke slippe ut mer av det karbonet enn det skogen tar opp. For å kunne telle skogen som en (evig) fornybar ressurs, så kan vi ikke bruke mer enn tilveksten. Eller for å si det på en annen måte; "for at tilveksten skal kunne telles som en fornybar energiressurs så må man nettopp kreve at skogen skal være et permanent, evigvarende, energilager, som ikke kan utnyttes." Tenk på skogen som penger i banken/oljefondet, og det vi kan hogge (for at ressursen skal fornye seg i evig tid) som kun rentene/avkastningen. Handlingsregelen om igjen. Hvis jeg forstår grafikken (som viser -20 for 2020 på den grønne kurven) i faktisk-linken rett, så burde vi utnyttet fornybar skog tilsvarende 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter mer i 2020 enn det vi gjorde, og kuttet tilsvarende mengde fossile utslipp. Det vi derimot ikke kan gjøre (regnskapsmessig; selv om det er det vi gjør i praksis, får vi altså ikke lov å regne slik...) er å la disse 20 millionene tonn CO2-ekvivalenter bli stående i skogen, og regne som så at da kan vi slippe ut 20 millioner tonn mer fossilt CO2, selv om den kortsiktige klima-effekten blir den samme. (På lang sikt, dvs mange tiår, for ikke å si århundrer, så vil ikke den regnemåten holde. Det er faktisk grenser for hvor mye karbon som kan bindes i skog, i alle fall på de 37% av landarealet den dekker i dag, og gammel skog som slutter å vokse og dør en naturlig død binder ikke CO2. Joda, noe karbon bindes i jorda, men ganske mye slipper ut når død ved råtner. Og det skulle ikke forundre meg om den forråtningsprosessen også slipper ut metan...) Nei, den gjør ikke det. De 20 millionene tonn ikke-fossil CO2 kan vi fint slippe ut, uten at de telles med i regnskapet. Det er først om vi "slipper ut mer klimagasser enn det skogen tar opp" at utslipp fra LULUCF-sektoren regnes med.

De skryter av det, ja. Men det de unnlater å si er at mesteparten av næringsinnholdet i dette oppblåste antallet "måltider" ikke kommer fra sjømaten, men fra tilbehøret. Dekningsgraden i norsk matproduksjon (hvor både landbruket, og i enda større grad fiskeoppdrettet, er avhengig av importert for, noe det ikke er korrigert for i beregningene...), regnet i energi/kalorier, medregnet all sjømaten, om vi skulle klare å spise alt selv i stedet for å eksportere den, er på 95-100% (i artikkelen under, fra 2017, er det oppgitt 89%). Men et kosthold med så mye fisk er fullstendig ugjennomførbart i praksis. https://www.faktisk.no/artikkel/kan-vi-vaere-mer-enn-100-prosent-selvforsynt/115097

Og jeg tipper at det er mange kverulanter hjemme i husholdningene som lar være å sortere fordi de a) feilaktig mener det er bedre for miljøet å brenne (energiutnytte) plast- og pappavfallet, og b) har urealistiske innstillinger til hvor rent det trenger å være. https://norsus.no/wp-content/uploads/OR-07.22-Life-cycle-assessment-of-household-plastic-waste-treatment-in-Norway.pdf' I denne rapporten var mesteparten av husholdnings-plasten sendt til Tyskland for gjenvinning, og selv med den frakten er det altså bedre for klimaet. Med gjenvinning i Norge blir/er transport-utslippene naturligvis lavere. https://norsus.no/wp-content/uploads/ar0901.pdf Energiutnytting av papp/kartong er (naturligvis) bedre enn deponering, men materialgjenvinning (vel å merke så lenge den skjer i Norge, og ikke i Asia) er enda litt bedre; riktignok ikke voldsomt mye.

Nei. det har vi ikke. https://www.fhi.no/kl/miljogifter/fremmedstoffer-i-mat/ulike-fremmedstoffer-i-mat/rester-av-plantevernmidler-i-mat/ "Mattilsynet påviser flest plantevernmiddelrester i produkter som importeres fra land utenfor Europa. " https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/rester-av-plantevernmidler-i-mat/overvakning-av-plantevernmiddelrester-i-frukt-og-gronnsaker "Vidare viser Mattilsynets resultat frå overvakinga over fleire år at varer frå tredjeland (ikkje EU/EØS) oftare har overskridingar, enn varer frå Noreg og EU. I tredjeland er det også ofte lov å bruke plantevernmiddel som ikkje lenger er godkjente i Noreg og EU." https://okologisknorge.no/aktuelt/artikler/2021/hva-sier-mattilsynets-rapport/ "Hovedregelen er likevel at norsk mat har mindre giftrester enn maten vi importerer, og i flere av prøvene som ble tatt av konvensjonelle norske varer, som plommer, pærer, spinat, timian og koriander, var det ingen rester av sprøytegifter. "

Løsningen din med mva-fritak som erstatning vil ikke fungere, ettersom filmproduksjons-bransjen så vidt jeg kan se allerede har "fritak" (dvs fradragsrett for mva på innkjøpte varer og tjenester), som enhver annen mva-pliktig bedrift.

Vel, hvis du faktisk leser på kartongen, så burde du vite at det ikke er din oppgave å sortere verken plastkorken (eller det helt unødvendige "vinduet" som Q-meieriene bruker som et konkurransefortrinn...) eller folien fra melkekartongen; det skjer automatisk når papirmassen kvernes opp til fiber og siles. Det er ikke uten grunn at det står "kan gjenvinnes med kork" på hver eneste kartong, og i en mengde reklamer. Men for min del kan vi gjerne gå tilbake til den gode gamle "åpnes her"-varianten, jeg vil bare påpeke at det er "du" som forbruker som har ønsket plastkork (og -vindu...) på kartongene, absolutt ikke meieriene. Og etiketten på kjøttdeigpakken, eller ketchup-flaska, eller hvadetnåmåttevære forsvinner også, helt maskinelt, når den kommer dit den skal (og ikke en vriompeis som Simen1 har kastet den i restavfallet fordi han personlig både mener det ikke er ren nok plast og at forbrenning og nyproduksjon av jomfruelige råvarer er mindre energikrevende enn gjenvinning...) De utsorterte plastkorkene vil jeg nok tro blir gjenvunnet som plast, om aluminiumsbelegget fra kartongene gjør det er mer tvilsomt, og papiretikettene som blir vasket bort havner nok der du uansett ville kastet dem, altså i restavfallet. Uansett er det ikke et stort problem at en avfallsfraksjon inneholder noen få prosent (enten du regner vekt eller volum) forurensninger, eller andre avfallsfraksjoner. Vindu i vinduskonvolutter er faktisk ikke et stort problem som gjør det umulig å gjenvinne papirfibrene, men jeg kan være enig i at "vindu" eller gjennomsiktig plaststripe i papirposer, enten de inneholder boller eller andre matvarer, er akkurat like unødvendig som vinduet i melkekartongen. Det jeg derimot har som ankepunkt mot produsentansvars-systemet for emballasje er nettopp at det (med noen få unntak) bare gjelder emballasje, og vi derfor har fått todelte varestrømmer for samme slags avfall, hvor bare den ene varestrømmen er finansiert av produsentene. Plastemballasje? Kastes i plastavfall-sekken. Plastleker, hageredskaper, kjøkkenredskaper, og alt av plast som ikke er emballasje? Kastes i restavfallet, eller i beste fall kan du kanskje få sortere det som plast om du møter opp på gjenvinningsstasjonen med det. Du skal i alle fall ikke kaste det i plastemballasje-sekken, for da blir det vel (blant annet) feil i statistikken over hvor mye plastemballasje som er gjenvunnet. Glass- og metallemballasje? Kan kastes i nærmeste container for den fraksjonen. Glass og metall som ikke er emballasje? Må leveres ved personlig oppmøte. Eneste unntaket er papp/papir, der skilles det heldigvis ikke mellom emballasje (pappesker, konvolutter) og produkter (aviser, tidsskrifter etc).

Selgerene av emballasjen gjør det, og til syvende og sist er det selvfølgelig du som kjøper produktet som betaler. https://www.grontpunkt.no/medlemskap/produsentansvar Hadde du ikke betalt avgift for plastposen (og alle de plastinnpakkede produktene du legger oppi posen...) i butikken, så hadde den kommunale renovasjonsregningen din vært høyere enn den er i dag.

Hvis du setter dollartegn (=absolutt referanse) foran raden/tallet, men ikke foran kolonnen, så kan du kopiere cellen/formelen sidelengs til andre kolonner som skal summeres på samme måte. (Og hvis du bare skal kopiere sidelengs, så vil uansett ikke rad-referansene endre seg.) Setter du inn eller sletter rader foran en celle med en formel/referanse som ikke er absolutt, så oppdaterer den seg også. Imidlertid ikke hvis du setter inn raden rett foran raden med formelen (f.eks. formelen i A10 er "=SUMMER(A1:A9)", og du setter inn en ny rad etter 9, så oppdaterer ikke formelen seg. Setter du inn f.eks. 10 nye rader før 9 (som da endrer nummer til 19...) , derimot, så endrer formelen (som da blir i celle A20) seg til å inkludere disse nye radene. Det gjelder også andre formler, som f.eks. alt som henter resultatet fra A10; setter du inn 10 nye rader før A10, så endrer disse seg til å referere til A20. Klipper du derimot ut cella med formelen og limer den inn 10 rader lenger ned for å få 10 ledige rader, så endrer den seg (sånn at de 10 øverste ikke lenger er inkludert), om referansene ikke er absolutte. Nei, her tok jeg faktisk litt feil. Det er forskjell på om jeg klipper ut cella og limer den inn et annet sted; da holder den seg lik(!), mens om jeg kopierer og limer inn et annet sted endrer referansene seg. Kopierer jeg A10 og limer den inn i A20 endrer referansene seg til A11:A19, mens om jeg klipper ut gjør de ikke det. Du kan naturligvis bruke dollartegn bare enkelte steder; f.eks. som dette: =SUMMER(A$1:A9) -Kopierer jeg fra A10 til B20, så blir den slik: SUMMER(B$1:B19),slik at kolonnene og bare siste rad endres. (og samme resultat får du altså om du kopierer formelen fra A10 til B10, og deretter setter inn, eller sletter, rader før 9...) Dette gjelder naturligvis tilsvarende om summeringsformelen summerer flere delsummer i stedet for et område; setter du inn eller sletter rader i et område, så endrer referansene seg til å peke på samme sted. Å "ofte (måtte) endre på hvilke celler cellen henter data ifra" og å samtidig ønske at den ikke skal endre seg selv automatisk er på en måte gjensidig utelukkende...

Tok meg ikke så lang tid å finne tall på matprisveksten heller. Akkurat 5,1% på 12mnd, faktisk, riktignok fra oktober til oktober, og ikke som den andre indeksen, som gikk fra september til september. (Nei, jeg hadde ikke lest denne før jeg postet forrige innlegg, selv om det åpenbart kan virke sånn. Og som sagt, kostnadsutviklingen i sekundærnæringen, næringsmiddelindustrien, har jeg ikke lett etter tall på.) https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18714233/nye-tall-fra-ssb-prisveksten-pa-mat-skyldes-ikke-bonden?publisherId=17848968&lang=no *) Er du fortsatt like hellig overbevist om at det er verdensmarkedsprisene (innkjøpsprisene) på tollfrie varer som f.eks. sukker som avgjør utsalgsprisene i norske butikker? Eller er det kanskje også "at produsentene (som i denne sammenheng må forstås som importørene/grossistene og matkjedene, ikke de utenlandske råvareprodusentene) kan føre en bevisst prispolitikk og ikke som ved frikonkurranse må tilpasse seg en pris dannet i markedet."?

Du kan eksempelvis lese denne, som ikke bare omhandler strømpriser, men også diesel, kunstgjødsel og lignende... https://www.agrianalyse.no/nyhetsarkiv/klar-nedgang-i-bpi-i-september Ser man på 12-månedersendringen så er BPI hele 5,1 prosent høyere sammenlignet med samme måned året før, mens tilsvarende endring for KPI viser en noe mindre vekst på 3,6 prosent. Hvordan det ligger an med kostnadene i næringsmiddelindustrien kjenner jeg ikke til. De variable driftskostnadene har økt med 5,1%, 1,5% mer enn konsumprisindeksen. Hvor mye har matprisene på norskprodusert mat økt i samme periode? Sannsynligvis omtrent det samme. Mat har steget mer enn KPI, og innenfor kategorien mat, så har importerte matvarer steget mer enn norskproduserte.

Det står jo der. "(...)det å innhente opplysninger om arbeidsforhold hos andre arbeidsgivere er et betydelig inngrep i personvernet." Sånn prinsipielt er jeg enig med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i at dette egentlig ikke bør være opp til arbeidsgiveren å undersøke. Men NAV har åpenbart lite incentiv til å undersøke sånt i arbeidsgiverperioden, når det ikke er de som svindles for penger... Denne kontrollen kunne blitt automatisert om A-meldingen som sendes inn månedlig for hver arbeidstaker ikke bare inneholdt opplysninger om stillingsprosent, start og evt. sluttdato, men også hvilke dager arbeidstakeren har arbeidet, og hvilke dager h*n har vært sykemeldt. Da kan det automatisk avdekkes om noen har arbeidet hos arbeidsgiver B mens de var sykemeldt hos A, og da bør noen varsellamper lyse så det kan tas en manuell sjekk. (Å være på arbeid hos både A og B samme dag vil være OK...) Det vil jo imidlertid bli et betydelig byråkratisk merarbeid med å oversende komplette timelister til Skatteetaten hver måned, i stedet for dagens løsning.

Heldigvis, ville jeg sagt. Det er liksom det som er poenget med utdannelse, at du skal lære noe om det du skal jobbe med, ellers lærer man mer av tilsvarende mange år arbeidserfaring i yrket... Så kan selvsagt en eller annen form for lederutdannelse være relevant i mange yrker, åpenbart.

Du har drastisk undervurdert prisen til bonden, og tilsvarende overvurdert kostnadene til inntransport, og jeg antar prisen til foredlingen også er betydelig mye lavere. Det er heldigvis ikke sånn at prisen til råvareprodusenten er 10% av utsalgsprisen; et mer realistisk anslag er ca. 1/3-del til bonden, og resterende 2/3-deler fordelt mellom meieri og butikk. Driftskostnadene, sett bort fra utbetalingspris til bonde, for TINE-datterselskapet Norsk Melkeråvare er på 414 millioner kroner, fordelt på 1,4 milliarder liter (ku og geit totalt) melk. Det skulle gi en kostnad på ca. 30 øre/liter. https://www.xn--norskmelkervare-rlb.no/om-oss/arsrapporter/norsk-melkeravare-arsrapport-2024 Pris til bonde: ca. 6,60-6,70kr (forøvrig; Arla i Sverige hadde høyere utbetalingspris enn Tine i Norge i sommer...) (gjennomsnittlig utbetalingspris kommer man frem til ved å ta PGE minus inntransportkostnadene...) Inntransport, la oss si 0,5kr, for å runde av til nærmeste 50-øring... PGE - Planlagt grossistpris ut fra NMR til Tine, Synnøve, Rørosmeieriet og Q: 6,93kr for inneværende halvår Prisutjevningsordningen: 2kr i avgift pr liter drikkemelk (dette brukes til å redusere prisen på andre melkeprodukter, som f.eks. ost, hvor det går med ca. 10l melk til å produsere 1kg ost...) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-06-29-904 Foredling på meieriet, alt (pasteurisering, homogenisering, evt. separering for å fjerne fett, tapping) inkludert emballasjen, kanskje 5kr/l? Konsummelk krever lite foredling, andre produkter mye. Her er det stor usikkerhet. Uttransport fra meieri til butikker; kanskje 0,5kr/l her også? Like effektivt som inntransporten, minst, skulle man tro. Begynner jeg å regne fra PGE, og legger til de andre anslagene er jeg på 14,53kr, før 15% moms og butikkens margin. Men alt mellom PGE og utsalgsprisen i butikk sitter meieriene og matvarekjedene på som dyrebare forretningshemmeligheter, så det vet jeg ikke mer om enn deg. De totale kostnadene i Tine (konsernregnskapet er offentlig...) lar seg nok riktignok fordele på antall liter melk, men ikke på varelinjenivå.

Det handler i all hovedsak om at matkjedene (og alle andre butikker, verden rundt...) setter prisene etter a) kundenes betalingsvilje (herunder norsk lønnsnivå), og b) egne kostnader. Herunder kommer åpenbart innkjøpspriser (men hvor mye disse ville gå ned om vi fjernet tollvernet er diskutabelt), og alle andre varer og tjenester i hele verdkjeden, derunder norsk lønnsnivå hos alle underleverandører. Og selvsagt valutakursen på det som er importert, med eller uten toll. (Subara skriver noe om "Toll fra USA", jeg vil påpeke at vi ikke har svart på Trump's tollkrig (bl.a. på norsk laks) med å ilegge amerikansk mat ekstra toll fordi den er amerikansk. Og som gjentatt til det kjedsommelige, justert for kjøpekraft, PPP, "Big Mac Index" og alle forskjellige navn på samme begrep, så er norske matpriser egentlig helt gjennomsnittlige, i alle fall i forhold til den vestlige verden, hvor normalen er å bruke 10-13% av gjennomsnittsinntekten på mat, og norge ligger rundt 11,5-12,5 avhengig av hvilket år man ser på. (I øst-europa, russland, og diverse andre "ikke-vestlige industri-land" er det nærmere 30-35%. Bolig i landene med de høye prisene i forhold til lønna er forhåpentlig billigere... Jeg leste forøvrig noe interessant i dagens eller gårdagens papir-nordlys; en sak om antallet turister i Tromsø, og hvem som la igjen mest penger pr døgn (amerikanere brukte mer enn asiater), men det jeg la merke til der som er relevant akkurat her er et intervju de gjorde med et amerikansk par. De syntes naturligvis prisen for en halvliter øl var skyhøy, mens prisen på mat (det gikk ikke frem om det var på restaurant,kiosk eller butikk) mente de var omtrent som i sitt hjemland. Og kvaliteten på McDonalds-burgeren mente de var mye bedre enn i USA, hvor de i hovedsak styrte unna nettopp McDonalds... https://www.nationen.no/nar-den-tollfrie-maten-stiger-mest-i-pris-er-tollkutt-et-darlig-verktoy-for-a-kutte-matprisene/o/5-148-819002 (emnefeltet/linken sier egentlig alt som trenger å sies...) *) Noe som flere her i tråden allerede har påpekt. Kanskje går prisene ned ca. 15% om vi kutter hele matmomsen, eller 10% på de varene som har tollvern om vi kutter det, men etterhvert (om det vil ta år eller måneder kan diskuteres...) vil kjedene øke prisene (mer enn innkjøpsprisutviklingen skulle tilsi) og tilpasse seg kundenes betalingsvilje på nytt, og effekten av både moms- og tollkuttene blir borte. (Så har du dem som drømmer om at det ville bli mange flere (ønskedrømmen er utenlandsk eierskap/kjeder, som vi egentlig ikke vil ha; det blir jo rama-skrik når norske bedriftseiere/rikinger flytter ut...) og billigere matvarekjeder i Norge om de bare kan få lov å ta med seg sine egne EMV-varer og logistikk-løsninger fra utlandet; jeg har ikke stor tiltro til det...)

Det ville vært interessant om det var sant, noe det ikke er. Derimot er det forskjell avhengig av hva du svarer på spørsmålet "spise her, eller ta med". Førstnevnte er serveringstjeneste med 25% moms, uavhengig av om pølsa er med eller uten brød, sistnevnte er salg av "take-away-mat" med 15% moms. (og hvor Foodora og Wolt havner i dette landskapet aner jeg ikke...) For juletrær er det samme sats på 25% uansett, verken plasttrær eller ekte trær regnes som verken mat eller transport... (men kjøper du fra en liten selger som selger for mindre enn 50.000kr i året, så er det helt mva-fritt, plast eller ekte.) Eksemplet med frukt eller smoothie er heller ikke korrekt, tror jeg; i en matbutikk med smoothie-automat/dispenser antar jeg det er lav sats, og på et "serveringssted" avhengig av om du drikker den på stedet eller ikke. Omtrent like idiotisk er følgende: Brus i flaske selges med 15% i matbutikker, mens på bensinstasjonen skal det i prinsippet skilles mellom om du drikker den på serveringsstedet eller tar den med deg. Dette altså for en vare serveringsstedet ikke engang tilbereder og serverer (som f.eks. varme pølser, burgere og boller), men som du plukker fra selvbetjeningshylla og tar med deg til kassa selv. Akkurat skillet mellom forskjellige moms-satser på salg av mat og servering er noe av det dummeste jeg kjenner til, og det ville vært bedre/enklere å håndtere om også servering hadde lav sats. Men skillet kommer altså ikke an på om pølsa er med eller uten brød, men hvor den skal spises. https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/kunngjoringer/mva-pa-omsetning-eller-servering-av-mat--og-drikkevarer/

Det man imidlertid kan gjøre er å la være å annonsere (evt. gjøre det etterpå), og ha en seremoni som "etter avdødes ønske har funnet sted i stillhet". Da er det jo bare de nærmeste (som har fått beskjed om tid og sted) som vil være tilstede. Men å direkte nekte noen adgang er nok ikke mulig, nei. Jeg kan ikke (ikke fordi jeg ikke vil bidra til det, men fordi jeg ikke vet...) gå inn på hvordan den "ønskede" ansvarlige eventuelt kan få overført ansvaret til seg, mot den nærmere (jeg regner i alle fall med at den som først fikk ansvaret fikk det nettopp fordi det var nærmeste pårørende...) pårørendes ønske, og endret tid og sted til et som de "uønskede" ikke får kjennskap til. Min personlige mening, i alle fall så lenge det ikke er fare for at to grupper (eller enkeltpersoner) sørgende ender opp i krangel og slåsskamp med hverandre i kirka eller på en privat samling (enten du kaller det "gravøl" eller noe annet) etter seremonien, er at de to, dvs den utpekte og den eksisterende, heller bør samarbeide, og la alle (i alle fall alle familiemedlemmer og nære venner, ikke nødvendigvis annonsere i avisen før etterpå) som ønsker det få ta et siste farvel med avdøde, selv om hen (pga vrangforestillinger eller annet uvennskap) ikke ønsket enkelte tilstede. Som både Krig og fred, og Tussi har sagt; "Folk som er døde vet uansett ikke hvem som kommer i begravelser. ", og "hvis dette er et resultat av en psykose eller vrangforestillinger så synes jeg ikke det skal hindre folk som stod nær å ta et ordentlig farvel". Så lenge alle de pårørende/vennene kommer overens med hverandre, altså. Og hvis det er bare litt fare for slike krangler, begrense eventuell alkoholservering ved samlingen etterpå. (det burde man kanskje gjøre i enkelte bryllup og konfirmasjoner også...)

Kanskje du skal lese facebook-innlegget til Nordstad selv, så det blir riktig, før du beskylder ham for dårlige matte-kunnskaper? 143,80kr er, helt riktig, 47,23% DYRERE enn 97,67. Og det korrekte sitatet fra Nordstad er dette: "Den norske kaffen er 47% dyrere, altså." Forvrengningen til "noe som tilsvarer en besparelse på ca. 47% for den svenske kaffen" og "I en sammenligning var filtermalt kaffe ca. 47% billigere i Sverige enn i Norge, med priser på rundt 98 kr/kg i Sverige og 144 kr/kg i Norge " må altså tilskrives Google sin "geniale" AI/KI. En kunstig intelligens med mattekunnskaper som, etter det du sier, er dårligere enn 7.klasse-pensum, altså. Greit å vite for alle som elsker å bruke ChatGPT, Gemini, og hva de nå heter, ukritisk. Det blir nok en stund til neste gang jeg poster noe av det slaget uten å kontrollregne matematikken deres...