Inge Rognmo

Nei, nettopp fordi de fleste, om ikke alle, bankene er såpass restriktive med kombinasjonen BankID og D-nummer, så finnes det alternative løsninger (som fordrer engangskode fra en brikke eller tilsvarende, uten app) for innlogging i de aller, aller fleste nettbanker. Da er kanskje pålogging på andre tjenester (Altinn, skatteetaten, verifisering hos Klarna eller VISA ("sikker netthandel") mer utfordrende.

Egentlig bør det jo være politiets oppgave å varsle eier på riktig måte, men i tillegg til det som står i loven jeg allerede har sitert, så reguleres dette også av parkeringsforskriften, hvor i alle fall §42, muligens også §38 vil gjelde, avhengig av om parkeringen faller inn under beskrivelsen i §3 eller ikke.

Ta kontakt med politiet (evt kommunen, ref. det nederste), og vis til vegtrafikkloven §37c. § 37.Fjerning og forvaring av kjøretøy m.m. Politiet kan kreve fjernet, eller om nødvendig fjerne eller ta i forvaring kjøretøy (...) c. som er plassert på privat eller offentlig eiendom til skade eller ulempe for eier eller bruker eller mot dennes forbud. Står kjøretøyet på et område som ikke er åpent for alminnelig trafikk, gjelder dette bare dersom eier eller bruker av grunnen krever at kjøretøyet blir fjernet. (...) Kongen kan, etter uttalelse innhentet fra vedkommende politimester, bestemme at myndighet etter første ledd også skal kunne utøves av kommunen.

...returprosent på 97, mens returandelen på plast det ikke er pant på fra husholdninger er på latterlig lave 28%. Det trengs med andre ord i høyeste grad økonomiske incentiver, Ola Nordmann er dessverre ikke like miljøbevisst som BadCat. https://avfallnorge.no/om-bransjen/plastavfall Neste eksempel: https://www.maxbo.no/propanflaske-uten-gass-i-stal-11kg-p908114/ Vi ser ikke mye av sånne flasker som dette flyte rundt i naturen, og hvorfor ikke? Byttesystemet fungerer i prinsippet likt; du betaler for flaske+innhold når du kjøper den, og bare for innhold når du bytter den i en full, med to forskjeller fra brusflaskene: 1) Du betaler mer for flaska enn for innholdet (7-800 for flaska, 3-500 for gassen), så du ser på den som en verdi/bruksgjenstand i stedet for avfall. (Dette virker åpenbart veldig positivt.) 2) Du får (så vidt jeg vet) ikke utbetalt penger om du returnerer en tom flaske uten å kjøpe ny; de kan kun byttes i en full. (Dette virker derimot negativt; du plukker ikke opp en sånn fra veigrøfta for å tjene penger på å pante den, om du da ikke selv har behov for en slik til eget bruk.)

Artig avsporing, men det er jo nettopp et veldig fint bevis på at det lønner seg for miljøet med løsninger hvor man faktisk får betalt (og betalingen for flasker og bokser er altså for lav) for å levere avfallet (enten det er plast eller aluminium) i riktig boks. (så kan du selvsagt få lov til å ønske deg betaling pr kg du leverer i søppelkassen i stedet, det ville også redusert forsøpling, om incentivet var stort nok.) Altså har du egentlig bevist mitt poeng...

Det BØR de, men når man ser hvor mange engangs-aluminumsbokser som slenges i naturen med potensielt dødelige konsekvenser, så er det åpenbart at pantesatsen skulle vært tjuefemdoblet (dvs fra 2kr til en femtilapp per boks), minst.

Nå har jeg ikke sett 2023-tall enda, men om @qualbeen leser linkene jeg la inn i innlegget mitt, så viser jo en av dem (SSB) 11,9% for 2022, en annen (Landbruksbarometeret) 11,7% (i stolpediagrammet avrundet til nærmeste hele prosent) i 2020, og en tredje (dn.no) 11,7% i 2011. En bitteliten økning (som jeg opprinnelig skrev; "praktisk talt lik"...) på 0,2 prosentpoeng fra 11,7% i både 2011 og 2020 (og en nedgang fra ca. 12,5-13 i 2003, tatt på øyemål fra grafen din). Det er altså mer riktig at det har flatet ut på ca. 12 enn på 13, med mindre du har sett noe nyere statistikk enn meg? De siste SSB-tallene var altså her: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/forbruk/statistikk/forbruksundersokelsen At de husholdningene med lavest inntekt må bruke forholdsvis mye mer av den på både mat, bolig og strøm enn gjennomsnittsnordmannen er selvsagt helt korrekt; sånn vil det åpenbart være i alle land det er naturlig å sammenligne seg med, så argumentet som endel fremhever om at "maten i Norge er jo så uforholdsmessig dyr for de som har dårlig råd" er en avsporing; sånn er det overalt i verden, og problemet er åpenbart større i land hvor det er større forskjeller mellom fattig og rik, eller kanskje mer relevant, mellom fattig og gjennomsnittlig/middelklasse. Norge har tradisjonelt vært regnet som et land med relativt små forskjeller, men jeg har en magefølelse av at de har økt de siste årene...

1. Enkelt og greit JA. 2. Mat er ikke "uforholdsmessig dyrt" i Norge, vi (11,9-12%) ligger under EU-gjennomsnittet (13%) i andel av inntekt brukt på mat og drikke, så det riktige er heller at maten i Norge er forholdsmessig billig. Altså i forhold til inntekten. (Dette er 2022-tall; jeg tviler på at 2023-tallene vil vise noe særlig annet. Muligens en liten økning i prosentandelene både i Norge og resten av Europa, jeg vil anta forholdet landene imellom holder seg nokså stabilt. Høy inflasjon og lav kronekurs medfører at importerte matvarer kan ha steget mye i pris, men skylden for kronekursen kan ikke legges på norsk landbruk...) https://www.agrianalyse.no/getfile.php/137737-1683054019/Dokumenter/Dokumenter 2023/Landbruksbarometer 2023.pdf (se særlig figur 57, side 46) https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/forbruk/statistikk/forbruksundersokelsen https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2019/08/08/aldri-har-vi-brukt-mindre-pa-mat/ https://www.dn.no/samfunn/eurostat-norge-er-blant-europas-billigste-matland/1-1-1657533 (riktignok en gammel sak, men prosentandelen er altså praktisk talt lik i 2022 som i 2011. To forskere, hvorav han i SSB i alle fall ikke kan beskyldes for å være "kjøpt og betalt" av landbruket, bruker uavhengig av hverandre begrepene "lave i forhold til" og "relativt billig".) 3: Se 2. Årsaken til at prisene er som de er, altså relativt like (i betydningen relativt til inntekten) som i resten av EU, er at alle i verdikjeden, fra bonden og hans underleverandører (veterinær, rørlegger, elektriker, mekaniker, etc etc), dyre/melkebilsjåføren og alle andre i næringsmiddelindustrien, via de ansatte hos ASKO, lastebilsjåføren som kjører varene derfra til butikken, butikksjefen og kassabetjeningen, skal ha lønninger i forhold til lønns- og kostnadsnivået i landet de bor i.

Som du selv sier, "selvstendig næringsdrivende (inkludert bønder, min presisering.) jobber det som trengs for å få driften til å gå rundt". Så et lavere timetall betyr ingenting på det rent praktiske planet, verken for arbeidsmengde eller dyrevelferd; det vil jobbes like mange timer, men med et lavere timetall pr årsverk innebærer det at samme antall arbeidstimer utgjør et høyere årsverktall, både på hvert enkelt bruk og totalt i næringen -og når absolutt alle beregninger og forhandlinger i jordbruksforhandlingene handler om nettopp "inntekt pr årsverk" (eller pr 100% stilling, for å være litt tabloid) betyr det indirekte en økning i inntekten. For å eksemplifisere det litt med tall; når ett årsverk i arbeidslivet ellers regnes som 1700 timer, mens landbruket hittil har operert med 1845 timer, så innebærer det at en "fulltidsstilling" (mange jobber mer, mange mindre, og de fleste, enten de har mer eller mindre enn et helt årsverk, har også lønnet jobb utenom gården for å få det til å gå rundt...) i landbruket tilsvarer en 108,5% stilling i industrien resten av arbeidslivet. OM inntektene pr årsverk hadde vært like høye (noe de ikke fra er) jobber man altså 108,5% for 100% lønn. Eller 145 timer helt ubetalt overtid, for å si det enda enklere. Nå er det absolutt ikke snakk om at noen i landbruket forventer 50 eller 100% overtidstillegg for de 145 timene, bare vanlig betaling for dem, for å si det sånn. Ja, dette er en forenklet fremstilling. (Så fremheves det av enkelte at "vanlige arbeidstakere" har lang reisetid til / fra jobb; jeg ser imidlertid ingen av disse pendlerene som krever at vanlige arbeidstakere med hjemmekontor i full stilling skal jobbe 1845 timer...) Diskusjonen om antall timer pr årsverk (hvor det endte med en enighet/kompromiss med venstresiden på 1750 timer, dvs fortsatt 50 mer enn andre) er imidlertid en nokså liten sak sammenlignet med det andre problemet (som fortsatt er uløst; regjeringen fikk ikke flertall på det punktet sammen med noen av sidene i Stortinget...), den såkalte "normeringen" på 20%, hvor det (om jeg har forstått fremstillingene i media noenlunde riktig...) enkelt fortalt skal legges på 20% på den beregnede jordbruks-årsverksinntekten før man sammenligner den med sammenligningsgruppa, som ikke er verken sykepleiere eller lærere med høyskoleutdanning, men et justert gjennomsnitt for "alle arbeidstakere", hvor man har trukket ut både de 10% dårligst betalte og de 10% høyest betalte. Jeg har sett påstander om at dette justerte gjennomsnittet tilsvarer en gjennomsnittlig årslønn på ca. 640.000; jeg har ikke verifisert påstanden, men OM det stemmer, så skal altså inntekten for ett årsverk (1750 timer) i jordbruket bare være på 533.000 (533k+20%=640k) for å være "likestilt" med en gjennomsnittlig arbeidstaker. Denne "20%-normeringen" utgjør mye mer enn betalingen for de 145 arbeidstimene. Man burde kunne forvente samme justering for begge gruppene, f.eks. at man fjernet de 10% beste og de 10% dårligst betalte brukene, også i landbruket, før man endte på det tallet man sammenligner med "Ola Nordmann", dvs gjennomsnittet av den 80%-gruppa av arbeidstakere hvor de 10% beste og 10% dårligste er sett bort fra.