joakimb

Materialgjenvinning av blandet plast er ikke spesielt lønnsomt hverken i forhold til klimaet eller i forhold til ressursbruk.

 

Energigjenvinning er jevnt over et greit alternativ.

 

Det forhindrer jo ikke at selskapet burde klare å svare på hva plasten ender opp som.

Tja, i den grad hytter på holmene i Oslofjorden kan kalles distrikt. Eller tekniks sett er det vel det, men neppe det seterpartiet vil kalle distrikt.

 

.. fordi hytteeierene må kunne trekke med seg fritidsbåten på henger helt fram til hytta i stedet for å fortøye den til hyttas flytebrygge? Oksøy betjener i all hovedsak holmer uten interne veier.

Man kan sikkert diskutere hvor vidt de trenger bil der ute, men jeg regner med at de fleste som bor på Sandøya har bil. Om sommeren er det nok ekstra behov, noe som kanskje påvirker dimensjonene.

Plass til 98 passasjerer med 30 avganger til dagen for 300 innbyggere. Er det distriktspolitikk på avspor eller er det feil i artikkelen? Det betyr kapasitet til at alle på øyen reiser 10 ganger til dagen.

Det er vel mest bilkapasiteten som er interessant. 16 biler er ikke all verden.

Vel, Hywind Scotland hadde et budsjett på 2 milliarder for 30 MW. Hva det endte på vet jeg ikke, men det skulle vel tilsi rundt 6 milliarder.

 

Nå er forsåvidt Hywind også basert på dansk og spansk utstyr. Det er Navantia i Spania som bygger understellene til begge prosjektene, mens Siemens-Gamesa leverer turbinene til Hywind og Vestas til Kincardine. Vestas klarer allerede å hente ut 10 MW fra sine eksisterende 164 m diameter turbiner, mens Gamesa må bruke tre år på å utvikle en ny 194m diameter turbin for å klare det. Ingen av disse selskapen har noe særlig aktivitet i Norge.

Hywind tampen (88MW) har et budsjett på 5 mrd, mens Kincardine (50MW) har et budsjett på 3,85 mrd. Det gir betraktelig lavere kostnad per MW favør Hywind Tampen. (Forbehold om at budsjettene ikke nødvendigvis inneholde samme elementer, men så stor forskjell kan ikke bortforklares.)

 

At turbinene som skal brukes på Kincardine er større (9,5MW mot 8MW) er jo greit nok, men mer en teknisk forskjell enn en praktisk forskjell.

 

Sannsynligvis vil Kincardine stå ferdig i god tid før Hywind Tampen, men slik sett er Hywind Scotland allerede i drift.

 

Hvis budsjettene som er beregnet står seg vil jeg si Hywind-konseptet er relativt attraktivt. Så er selvsagt ingen av parkene liv laga uten tunge statlige subsidier.

Hywind er allerede utdatert, De spanske og danske selskapene som bygger Kinkardine vindparken utenfor Aberdeen kan sikkert levere en bedre og billigere løsning enn Equinor

 

https://www.nsenergybusiness.com/projects/kincardine-floating-offshore-wind-farm-scotland/

Hva baserer du det på?

 

Utbyggingskostnad "per kwh" for Kincardine er over 35% høyere enn beregnet for Hywind Tampen.

 

Slike sammenligninger er aldri helt "epler med epler", men forskjellen er såpass stor at det bør være greit å anta at Hywindkonseptet står seg godt foreløpig.

1. Støtten til Hywind Tampen dekkes delvis inn av tidligere "overskudd" på Enovas budsjett. Dermed vil ikke utlegget ha dramatisk negativ effekt på andre prosjekter. Slike gigantprosjekt er uvanlige for Enova, men ikke uhørte. Sist Hydros støtte til ny elektrolyseprosesspilot på Karmøy.

Det er ikke automatikk i at Hywind Tampen kommer inn under "oljeskatten", men om så er tilfellet så vil det ikke deles ut dobbel støtte. Det vil si at man vil ikke kunne kreve fradrag for utgifter man har betalt med støttepenger. Potten det hentes penger fra er uansett den samme til sist. (Statsbudsjettet).

"Skal Enova nå finansiere all elektrifisering av offshorevirksomheten?" er et meningsløst spørsmål der svaret åpenbart er "nei".

Når det kommer til hvor mye av Hywind Tampen som blir "norske oppdrag" er jo det ikke sikkert. Turbinene kjøpes inn fra utlandet og mye av monteringsarbeidet gjøres i Norge. For Hywind Scotland hadde visstnok norske selskaper en andel på 30%. Det er ikke utenkelig at denne andelen blir større for Hywind Tampen, men det er ikke gitt.

Det er klart at støtten til Hywind Tampen er "politisk", men både elektrifisering og satsning på "grønn industri" er politikk som har ganske bred støtte på tinget.

Det er riktig at norsk satsning på vindkraft har både vært treg, kontroversiell, og lite lønnsom. Det er jo argumenter for å satse på Hywind Tampen, ikke argumenter mot. Man kan ikke la tidligere bommerter legge føringer på fremtidige handlinger.

Seriøs?? Norge bruker 95TWh fossil energi?? Norge produserer mer strøm fra vannkraft enn vi forbruker. I følge Statnett sine sider har vi i tidsrommet 2010 til utgangen av 2018 produsert 1258 TWh, brukt 1166 og eksportert 92. Er ikke dette bra nok? Hvorfor trenger vi disse støyende vindturbinene som også ødelegger nauren?

Jeg tar ikke stilling til om vi trenger eller ikke trenger vindmøller, men når det vises til 95TWh fossil energi er det energibruk i Norge utenom elektrisitet. Det vil si ting som bensin / diesel i kjøretøy, olje/diesel i båter og skip, olje / kull / gass som brukes i industrielle prosesser, oppvarming med olje / gass. Osv. Det er politisk ønske om at mye ("alt") av dette skal elektrifiseres. Vi trenger ikke 95TWh strøm for å få det til (pga forskjellig virkningsgrad på elmotororer) men vi trenger en god del.

 

Dette er selvsagt ikke lønnsomt uten enorme subsidier...

Om vi reknar 30% kapasitetsfaktor for vind og 15% for sol, er vi på ein årsproduksjon på 108 GWh. Dersom vi reknar med ein straumpris på 350 kroner/MWh (solcellepanela produserer mest på dagtid når forbruket er høgast og vinden mest om vinteren når prisen i Europa er lågast, men batteriet kan lade med den billigaste straumen om natta og selje når prisen er høgast i topplasttimane om morgonen og ettermiddagen), vert det 38,8 millionar kroner i året i inntekt. Då tek det ca ti år å dekkje byggjekostnadane på 352 millionar kroner + renter, men utgifter til drift og vedlikehald kjem i tillegg. Det bør då la seg gjennomføre utan enorme subsidiar?

Dette ser ut til å være en svært billig utbygging, relativt sett. Man skulle tro kombinasjonen av vind og sol og betydelig batterikapasitet ville drive opp kostnadene, men nei. 352 millioner nok er ikke mye i det hele tatt for et anlegg som er tenkt å produsere strøm til "40000 husstander". Snittforbruk i Nederland er ca 3000 kwh/husstand/år, så det skulle bli opp mot 120 GWh. Ikke enormt mye, men fremdeles veldig billig.

 

Faktisk er dette på linje med kostnaden for å bygge fosen vind, noe som er mistenkelig. Hvis de får til dette, vil jeg nesten si at det er oppsiktsvekkende. Nå er ikke jeg en ekspert, men en kritikk mot vind/solkraft er manglende bufferkapasitet, og her er det bakt inn i prosjektet, tilsynelatende uten at det er særlig fordyrende.

 

Nesten utrolig.

 

Da er selvsagt ikke drift og vedlikehold tatt med. Slikt har "meningmann" veldig lite informasjon om og det er vanskelig å spekulere i eventuelle forskjeller mellom prosjekter.

Ikke bra. Er panelene produsert av Tesla, eller er de kun montert og vedlikehold av Tesla?

 

Hvordan oppstår brann i solcelle panel? Er det solen som skaper høye temperaturer som fører til brann? Eller er det elektrisitet produksjon som skaper elektrisk brann? Eller noe annet?

Hovedanklagen er slurv ifm montering og vedlikehold, som er Teslas ansvar. Panelene er produsert av Solar City, som Tesla kjøpte.

Dette løfter begrepet " Bruke penger som fulle sjømenn" til nye høyder.

Neste gang regjeringen trekker i Bingo hjulet håper jeg de får " Game Over, Takk for penga.

Equinor, et bortskjemt selskap med sølvsje i enden av alle kroppsdeler fra fødselen av, skal i tillegg få subsidier !!!.

I Economist nylig, sto Equinor omtalt som et av de store forbrukerne av personell pr barrel produsert olje sammen med PeDe Vesa ( Venezuela ) og Petrobras..

Tvisomme selskap å bli sammenlikndet med vedr. effektivitet.

Jeg hadde skjønt støtten hvis leverandrandørene av turbinrene ble tilgodesett med en slant, men dette lar seg ikke forsvare

. Stoltenbergs Månelanding fremstår som et nøkternt og billig IKEA prosjekt i forhold., og har hittil ikke bevist sin berettigelse uansett.

Amin absorpsjonsanlegg har vært i drift i flere 10 år , senest på Sleiper feltet fra tidlig i 80 årene.

Hva blir prisen pr tonn spart tonn CO2 her ?,

Markedsprisen er mindre enn 500 NOK pr tonn i overskuelig fremtid.

Synd og skam

Hvis vi går ut fra 500 NOK/tonn CO2 i prosjektets levetid vil besparelsen være på totalt 2 mrd. Dette kan ikke sammenlignes direkte med Enovas støtte eller prosjektets byggekostnad, siden drift og vedlikehold ikke er inkludert i de kostnadene.

 

Det er uansett ekstremt dyr strøm og også dyr CO2-besparing. Derfor er heller ikke behovet for strøm eller behovet for redusering av CO2-utslipp hovedargumentet for å støtte prosjektet.

 

Hovedargumentet, og det eneste argumentet som kan forsvare prosjektet, er at dette kan bidra til en egen industri i Norge, eller i alle fall at Norge får en større kake av det totale markedet for vindkraftprosjekter. Denne kaken er foreløpig liten for flytende vindkraft, men for offshore vindkraft generelt begynner kaken å bli virkelig stor.

Snitt på 0,26USD/2,27NOK per aksje per kvartal.

3 338 661 219 aksjer.

3.338.661.219x9,08 = 30.315.043.868/år i utbytte.

Når Enova vurderer søknader er ikke søkers økonomi avgjørende, men økonomien i prosjektet det blir søkt om. Hvis prosjektet vil være lønnsomt på kort sikt uten støtte får man vanligvis ikke støtte. I dette tilfellet er det klart at Hywind Tampen ikke er et lønnsomt prosjekt. Selv om Hywind som produkt potensielt kan bli lønnsomt i et langt perspektiv er det derfor nødvendig med støtte for å få fortgang i prosjektet. Alternativet er "å vente til teknologien blir moden" men da har potensialet i næringsutvikling i stor grad blitt realisert uten at Norge / norske selskaper har noe kontroll på hvor utviklingen skjer.

Fantastisk opplegg. Må tørre å satse på dette. Det er ikke snakk om 2,3 reelle milliarder ut av statskassa uansett. Veldig mye kommer jo tilbake i statskassa i form av store eierandeler i equinor, skatt, og de mange arbeiderne involvert.

 

Og det er før man begynner å telle hva evt. dette kan gi av meravkastning gjennom fremtidige leveranser, utvikling av teknologi og infrastruktur osv osv så jeg synes det her er utrolig bra. Riktig felt å satse på gitt nordmenns muligens eneste felt hvor vi virkelig er blant de fremste i verden hva angår kompetanse. Riktig statlig støtte er en kjempefordel som jeg synes er nesten rart at er lov sett opp mot andre lands selskaper som ikke har slik støtte.

Helt enig. Man kan ikke snakke om grønn omstilling uten å faktisk våge å satse litt. Hvis flytende havvind blir en ting har vi nå mulighet til å være best i verden. Hvis flytende havvind ikke tar av er kostnaden ved dette prosjektet helt irrelevant i den store sammenhengen.

 

For en flause det hadde vært om flytende havvind om 20 år var big business og regjeringen bare hadde sittet på hendene.

Vil det bli lagt strømkabel til fastlandet? Så strømmen kan utnyttes videre hvis man sånn helt plutselig.....slutter å utvinne olje fra området?

Nei, det er ikke en del av planen. Hadde det vært adekvat strømforsyning til / fra fastlandet hadde det ikke vært noen grunn til å bygge dyr kraftproduksjon offshore siden man bare kunne hentet billig kraft fra land (slik som man skal på utsirahøyden).

 

Derimot vil turbinene kunne flyttes dit de kan gjøre nytte for seg. Hvis oljeinstallasjonene på Tampen skulle bli lagt ned om for eksempel 10 år vil man kunne flytte møllene turbinene til et sted med eksisterende kabel eller strømbehov.

Gullfaks peaket i 1994, og produserer nå 8,7% av det den gjorde i toppåret.

https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/gullfaks/

 

Snorre peaket i 2003, og produserer 39% av det den gjorde da.

https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/snorre/

 

Gullfaks tror jeg har en langt kortere levetid enn Hywind Tampen.

 

Det er ventet at Gullfaks er økonomisk lønnsomt frem til mellom 2032, og planlagt levetid er frem til senest 2036.

https://sysla.no/offshore/torsdag-equinor-forlenger-gullfaks-c-levetiden-til-2036/

 

Prosjektstart Hywind Tampen er oppgitt her til 2021-2022, dvs kanskje ferdig 2023-2024?

Dvs stor sjanse for at Gullfaks legges ned etter bare ca 8 år etter Hywind Tampen er ferdigstilt.

 

Så lenge Snorre kan bruke all strømmen på egenhånd på en fornuftig måte, så er det kanskje greit, men synes fortsatt det er rart disse to gamle plattformene velges.

Som det står på sysla er det en forventning om at gullfaks kommer til å bli ytterligere forlenget, blant annet ved tilknytning av mindre felt i nærheten. At dette avhenger av at oljeproduksjon generelt fortsetter å være lønnsomt er jo greit nok, og jeg ser ingen grunn til å tvile på det.

 

Det kan hende det finnes andre områder det vil være like hensiktsmessig å koble på flytende vindkraft, men her regner jeg med at Equinor har gjort en vurdering. Johan Sverdrup er i alle fall ikke aktuelt, som nevnt.

 

Edit: Kan forresten nevnes at Hywind er forventet å lever bare 35% av strømbehovet, så da er det vel trygt å anta at vindparken ikke må taues inn selv om gullfaks skulle bli stengt ned før tiden.             

DN.no melder 2,3 mrd i støtte. Det burde være mer enn nok til at Equinor (og partnere forbundet med gullfisk og snorre) "setter spaden i jorda".

 

Svært gledelig etter min mening. Hvis flytende havvind blir en betydelig energikilde i nær fremtid (usikkert) vil det være en enorm skamplett på denne regjeringen å ikke satse. Hvis flytende havvind blir en energimessig parantes er uansett 5 mrd (totalramme på prosjektet) lite penger i den store sammenhengen.

Om du sier det er bransjetall får jeg stole på det. Og jeg er egentlig ikke uenig med deg, eller kun uenig ang at vi må være villige til å ta store kostnader nå som muligens betaler (eller ikke, men det er ikke poenget nødvendigvis heller) seg ned i fremtiden.

Kanskje det største problemet er at det ikke regnes nok og grundig nok på hva koster mest i det lange løp? Forståelig så og si umulig, men på samme tid burde det gjøres. Kanskje pipa får en annen lyd hos andre når dem innser at forsikringen blir xxx antall prosent høyere og at tap av konkurransekraft sender Norge inn i en evig resesjon? (Som forøvrig også bringer med seg mindre forbruk som igjen er positivt... Men kjipt). Komplisert er det, og derfor bør vi i noen tilfeller se forbi enkeltkostnader er min mening.

At vi må se forbi kortsiktige kostnader når vi gjør miljøtiltak som har potensiale til å sette i gang grønn industri kan jeg være helt enig i.

nå har ikke staten lov til å velge selskap som skal lage denne vindparken

staten er pensjonsfondet er størte eier i eqinor men equinor driver med olje ikke vindmøller

er er det noe ulovelig regelbrudd medtanke på insidehandel og besluttninger

Litt usikker på om du mener det jeg tror du mener. Equinor eier Hywind-konseptet. (Orginalt var Hywind Hydros prosjekt, men havnet i Equinor da Hydros oljeavdeling ble slått sammen med daværende Statoil.

 

At Equinor er delvis statlig eid betyr ikke at de ikke kan søke om støtte fra Enova. Enova støtter basert på søknad, ikke basert på hvem som søker. Andre selskaper kan selvsagt be om støtte til flytende havvind, men per nå har ikke Equinor noe særlig konkurranse.

 

Equinor er forøvrig underlagt samme innsideregler som alle andre selskaper, og staten har vel sitt eget etiske regelverk når det kommer til innsidehandel.

Ikke alle kilder og påstander er gode, derfor jeg vil se kildene til spesielt virkningsgrad og levetid på sammenliknbare prosjekter. Så må dette sammenlignes opp mot kostnadene som brukes til tradisjonell energitilførsel. Til slutt må det regnes på hvor mye i et samfunnsperspektiv det koster å la være å fornye seg (med alle følger dette har å si for fremtidig tap av konkurransekraft og arbeidsplasser) å sikte mot et 2+ grads klimamål og hvilke kostnader det fører med seg.

 

Blir fort komplisert, noe som også er poenget mot med dem som mener at grønn energi skal være billigere enn nåværende løsninger for å ha noe for seg. Lette kalkyler blir for snevert i denne sammenhengen.

 

At lette kalkyler blir snevert er greit nok, men selve prosjektet Hywind Tampen er det enkelt nok å regne på. Virkningsgrad og levetid er ting som må antas basert på bransjetall og da er 40% og 20 år vanlig. For hywind tampen kan man argumentere for at virkningsgrad trolig blir mer, kanskje opp i godt over 50% (hywind scotland har klart 65% i en 3-mnd periode men har ikke operert lenge nok til å fastslå at det vil være vanlig), mens man kan argumentere for at 20 års levetid kanskje er litt mye for et slikt prosjekt, som tross alt er betydelig mer komplisert enn fastmonterte prosjekter. 

 

At selve samfunnsnytten er komplisert å regne ut kan jeg være enig i, men jeg kan ikke se at noen har forsøkt å regne på det i denne tråden selv om folk selvsagt har meninger om det, noe som er lov.

Har dere kilder på ting dere snakker om eller drar dere bare opp tall fra vill fantasi? Før noen tar stilling til noe som helst i diskusjonen får folk legge frem kilder. Uten dette tas det som vill fantasi/tull.

Hva spesifikt sikter du til? Så vidt jeg kan se er tallene brukt i diskusjonen her velkjente og noe hvem som helst enkelt kan sette seg inn i med minimal innsats.

88 MW effekt, dvs. 8 MW/turbin. Jeg antar det er installert effekt siden dagens største er 12 MW/turbin og vi aldri når 67% virkningsgrad (8 MW fra en 12 MW/turbin). Med 40% virkningsgrad, 20 års levetid gir 2.5 MNOK subsidiering et bidrag på 40 øre/kWt. Er dette vel anvendte penger? Er det det pr. definisjon fordi det er "grønn omstilling"? Særlig her hvor det skal brukes til å drive oljeplattformer.

Det er klart at dette er svindyrt. Det eneste som kan forsvare en slik investering både for Enova og Equinor er om dette fører til framskritt innen havvind som gjør fremtidige prosjekter levedyktige.

 

Forøvrig er mye av det Enova støtter relativt dyrt i forhold til produsert energi.

Høres veldig bra ut dette, men hva som skjer hvis vindmøllene har lenger levetid enn oljeplattformene de skal forsyne med strøm. Snorre og Gullfaks er to modne oljefelt, som er langt forbi sine beste år. Hvorfor ikke heller bygge vindmøller i nærheten av et nyere oljefelt, for eksempel Sverdrup?

Det er vedtatt at utsirahøyden inklusive johan sverdrup skal elektrifiseres med landstrøm. Dermed er det ikke noen grunn til å produsere svindyr strøm offshore for det området.

 

Jeg vet ikke hva Equinor ser for seg, men at Hywind Tampen skal ha levetid lengre enn 20 år tviler jeg sterkt på. Både snorre og gullfaks har nylig fått utvidet levetid, så de kan matche dette så lenge de ikke stenges ned før tiden pga andre forhold.

Equinor er bokstavelig talt verdensledende på flytende havvind, og om flytende havvind har en fremtid så er det selvsagt fornuftig å bruke penger på det i en tidlig fase.

 

Er det ikke en framtid i flytende havvind er det jo greit nok å være skeptisk.

 

Det kommer alltid protester basert på lokalmiljø og ressursbruk når det settes opp nye kraftverk, og hvis alt skal tillegges mye vekt ville det ikke vært særlig kraftproduksjon i verden.

 

Det skal bli interessant å se hvor mye regjeringen vil bevilge.

Hadde vært artig både å vite hva selve solcelleanlegget har kostet og hva lyse betaler for strømmen. Jeg regner med at mesteparten av tilskuddene har gått til enøk og nødvendige oppgraderinger.

De eneste togrutene er en noen vits med nattog er Oslo-Bodø og Oslo-Hamburg. De andre strekningene er for korte. Er togturen på 6-7 timer blir det 5 timer søvn hvis man sovner litt etter avgang og må våkne litt før man kommer frem. Hvor utvilt blir man av 5 timers søvn? Man våkner kanskje et par ganger underveis også.

Det er ikke "nattog" oslo-bodø, men oslo-trondheim og trondheim-bodø. Det er riktig at dette gir kort hvile, men de fleste voksne mennesker klarer seg 100% på 4-5 timer søvn så lenge det ikke blir hver dag.

 

Hvis det skal bli nattog oslo-bodø må toget gå betydelig raskere enn i dag, noe som forsåvidt hadde vært ønskelig, men som ikke er realistisk.

Eg vil gjerne nytte høvet til å minne om at utbrotet til Eyjafjallajökull i 2010 slapp ut omlag 150.000 tonn CO2 kvar dag det pågjekk, men at det sparte estimert mellom 1,3 og 2,8 millionar tonn CO2 grunna fly som sto på bakken. Altså ein klimapositiv vulkan.

 

Altså er det for tidleg å dra konklusjonen før ein ser kva resultatet av konferansen er.

 

(Om det medfører at føderale myndigheiter i USA tvinger frackingfolka i USA til å bruke gjengeteip og dra flensane skikkeleg til, er turen meir enn nulla ut.

https://www.biogeosciences.net/16/3033/2019/)

 

Eg vil gjerne nytte høvet til å minne om at utbrotet til Eyjafjallajökull i 2010 slapp ut omlag 150.000 tonn CO2 kvar dag det pågjekk, men at det sparte estimert mellom 1,3 og 2,8 millionar tonn CO2 grunna fly som sto på bakken. Altså ein klimapositiv vulkan.

 

Altså er det for tidleg å dra konklusjonen før ein ser kva resultatet av konferansen er.

 

(Om det medfører at føderale myndigheiter i USA tvinger frackingfolka i USA til å bruke gjengeteip og dra flensane skikkeleg til, er turen meir enn nulla ut.

https://www.biogeosciences.net/16/3033/2019/)

Det premisset er latterlig, men sier ikke imot mitt poeng. Alternativet til å fly er å ikke reise.