joakimb

Nei, det må akkurat ein til for å erstatte ein tilsvarande diesel-variant.

Hvorfor er dette relevant? Finnes det tilsvarende diesel-varianter?

Så de vil ha erstatting for ikke å ha høy nok profitt...

Ja? Jeg sier ikke nødvendigvis at de har rett på erstatning, men det er åpenbart at de krever erstatning fordi "kommunen har påført de lavere profitt".

Men spørsmålet var om de solgte det med tap?

Det er klart de ikke selger med negativ avanse, men det har ingen relevans for kravet.

For all del. Alt betyr noe i den store sammenhengen, og det er fint at oljeselskap legger seg i selen for å produsere olje og gass ved så lavt energibruk som mulig. En forskjell fra 0,67 kg CO2/produsert fat til 18 eller 27 høres jo dramatisk ut. Kunne kanskje journalisten i denne sammenheng lagt til litt info om faktiske CO2 utslipp ved forbrenning av dette fatet med olje? Det er vel på ca 430 kg CO2 pr fat. For miljøets del blir altså forskjellen 431 mot 457 ... - så, kanskje er de da verstinger begge to?

Det er stort sett ikke Equinors business å brenne olje, så dette er ikke relevant.

Jeg har faktiskt hørt at solceller blir mer effektive av kulde.

Man må nødvendigvis børste vekk snø fra solcellepanelene og i mørketiden er det vel heller begrenset hva ett solcellepanel kan lade og drive. Men jeg ser i hvertfall for meg at det kunne drevet muligens noen av bussens lys deler av dagen.

Det er mulig de blir mer effektive av kulde, men mer effektiv enn svært lite effektiv er fremdeles lite effektiv.

Som sagt en avveiing i forhold til kostnader (pris, vedlikehold, risiko i forbindelse med elektriske systemer, vekt) og fordeler.

Solceller på tak er i et grenseland økonomisk der det kun lønner seg pga direkte subsidie av installasjonen og "indirekte subsidie" ved at man unngår nettleie på strøm man produserer selv. Da mener jeg det er ganske urealistisk på kort sikt (2030) å ha lønnsomme solcellepaneler på kjøretøy.

Det er vel bare snakk om å erstatte en løsning med byråkratiske hindringer med en automatisk løsning.

Ikke nødvendigvis noe som magisk gjør nettvedlikeholdet mye bedre, men noe som magisk gjør det mye enklere og bedre å få refusjon for tap av elektrisk forsyning.

Uansett en stor forbedring for sluttkundene, og når vi nå først har de helsikes målerne så er det vel ikke noen gode argumenter for å beholde det slik det er i dag.

Det er en ting jeg har lurt på når det kommer til miljøvennlige busser. Hvorfor er det ingen produsenter av busser så vidt jeg vet om som har laget busser med solcelletak?

Busser har jo langt større flate å legge slikt på. Nå mener jeg ikke at solceller skulle dekket all driften til bussen men det kunne muligens dekket noe deler av døgnet.

Det er vel fordi solceller er svært lite effektive, spesielt i Norge, og når de monteres på en buss blir fordelen liten i forhold til ulempene ifm kostnad, vektøkning, kompleksitet, brannfare.

11 mrd. , 1057 MW og 40% utnyttelsesgrad i det samme regnearket gir LCOE 24 øre/kWh.

Som er blant de aller rimeligste måtene å skaffe oss energi på.

Med denne prisen kan en også produsere hydrogen, om en ønsker det, og tjene mye penger.

Markedsprisen for hydrogen er kr 90,-/kg og elektrolyse med trykksetting bruker 70 kWh for 1 kg.

Med andre ord LCOE for 1 kg hydrogen rundt 20 kr. 

NVE kommer frem til ca 40 øre med en diskonteringsrente på 6% og degradering på 0,1%, og utnyttelse på 40%.

Da er nok levetiden som er beregnet litt kort (20 år).

Edit: Forresten er vel regnestykket angående hydrogen veldig forenklet siden 70kWh energi ikke er den eneste innsatsfaktoren (og dermed ikke den eneste kostnaden) når man lager h2. Hadde det ikke vært det ville jo også en lcoe for strøm på 1kr/kwh vært lønnsomt ifm hydrogenproduksjon, og det tviler jeg på.

Dette er billig energi.

120 MW for 1,7 mrd. kr inn i regneark blir 30 øre/kWh, dersom drift og vedlikehold er 10 øre/kWh og utnyttelsesgrad 45%.

Nå skal jeg ikke si at jeg er ekspert på vindforhold i Argentina, men 45% ville vært en ganske bra utnyttelsesgrad. Drift og vedlikehold er jo også egentlig ukjente.

Men etter å ha lest litt om diverse vindkraftprosjekter er det i alle fall ikke uhørt dyrt. Jeg gjorde vel en liten tabbe når jeg sammenlignet med fosen vind, som trolig er mer lønnsomt enn de fleste vindkraftanlegg med en utbyggingskostnad på kun 11 mrd for 1057 MW. (utnyttelse er anslått til ca 35% for fosen vind). [Edit: Oops, 38,9% skal det være i beregnet utnyttelsesgrad.]

Forøvrig er denne typen prosjekter noe jeg absolutt mener Norge burde engasjert seg i. Land som Argentina har trolig mye større potensiale for fornybar energi enn de klarer å realisere selv.

190 Musd for 120 MW var ikke billig i et land der strøm generelt er billigere enn i Norge.

Uansett kan slike prosjekter være fornuftige. Argentina har en veldig stor andel av fossile brensler i sin energimiks og denne andelen har økt en god del de siste 20 år i kombinasjon med at total produkskjon også har økt.

Argentina har en del vannkraft, men tempoet i utbygging kan ikke matche etterspørselen.

Hydrogen-eventyr ja. Føler "eventyr" i ordets litterære forstand er dekkende for disse vyene. Du skal lete langt og lenge østenfor sol og vestenfor måne for å finne dets like. Vi ser også at den reelle motivasjonen kommer fram her, selv om de stort sett er flinke til holde pokerfjeset. Det er å bevare verdien av norsk gass, ikke å la gassen ligge og heller bruke tid, kompetanse og offentlige penger på noe reellt bærekraftig og utslippsfritt.

Kanskje vi bør skille havvind-delen av Equinor ut i et eget selskap som kan gis skikkelig finansiering, så kan olje-delen få lov til å dø sakte etter hvert som etterspørselen faller, istedenfor at vi skal tømme offentlige penger ned i disse bunnløse karbonbrønnene.

Det er opp til staten å hjelpe til med å finansiere havvind uansett om det er Equinor som står for utbygging eller ikke. Bla opp 2.5mrd, sier Equinor, så bygger vi. For min del kan de få pengene. Dyrt blir det uansett om man skal være miljøvennlig, og det er i alle fall begrenset skadepotensiale der ute (antar jeg).

 

Dette er feil. Overskuddet (som bare er et overskudd pga kraftig økning i varmekraft og vindkraft siden 2008 blir ikke større. Solkraft vil være helt irrelevant i Norges kraftmiks i alle fall frem til 2050, om ikke til evig tid. Enøk er jo vel og bra, men det har vi allerede og er ikke noe nytt tiltak.

 

Oppgradering og Utvidelse av eksisterende vannkraftverk er det eneste som virkelig kan monne, men her går det svært tregt.

 

Tull. Hvert bidige år produserer vi mer vesentlig mer elektrisk kraft i Norge enn vi forbruker. Marginen er god og slik har det vært i årevis. Sjekk tall fra Statnett og SSB. Isolert sett er det ikke behov for ny kraft. Imidlertid, uavhengig av behovet vil kraftoverskuddet øke. Og det med miljøvennelige tiltak. Enøk tiltak har gitt store reduksjoner i energiforbruk, og det videre potensialet er stort. Du skriver «Enøk er noe vi allerede har, og er ikke noe nytt tiltak». Her lyser kunnskapsmangelen din gjennom. Enøk er alle tiltak som bidrar til å redusere energiforbruket. Det er ikke en dings man anskaffet en gang for alltid...... I tillegg kommet sol, mange store anlegg planlegges i disse dager, særlig på næringsbygg, og disse vil bidra. Et stort antall anlegg på 0,5 MW monner. Mange vannkraftanlegg vil måtte reinvesteres i årene som kommer. Dette betyr høyere virkningsgrad mer produksjon uten ytterligere miljøkonsekvenser.

Marginen har de siste årene været varmekraft og vindkraft, og denne trenden vil fortsette.

Mange har allerede kommentert, men TU burde kvalitetssikre artikler fra NTB. Det må jo være litt høyere standard på TU enn på VG og DB?

Overskriften er åpenbart ikke sannferdig og i tillegg stemmer ikke dette: "Folk i Oslo er mest positive til vindkraftutbygging" overens med tallene.

 

Mangler el-stasjonsvogner som er konkurransedyktige på pris og rekkevidde.

 

Finnes det el-stasjonsvogner i det hele tatt?

 

Jeg går ut i fra at du ikke snakker om Tesla Model X eller Nissan E-NV200?

Nei det er dårlig foreløpig. Kan ikke si å ha hørt om noe heller. Teknisk sett er Nissan Evalia en grei familiebil, men har so som so med rekkevidde (200km blandet kjøring).

VW Passat med beskjeden elmotor og passe stort batteri skulle man tro ville slå an i Norge. Vi får se om det er mulig.

Mangler el-stasjonsvogner som er konkurransedyktige på pris og rekkevidde.

Overskuddet vil øke på grunn av milkøvennelige ENØK tiltak, solceller (etablering av nye anlegg er i ferd med å ta helt av) samt oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

 

Dette er feil. Overskuddet (som bare er et overskudd pga kraftig økning i varmekraft og vindkraft siden 2008 blir ikke større. Solkraft vil være helt irrelevant i Norges kraftmiks i alle fall frem til 2050, om ikke til evig tid. Enøk er jo vel og bra, men det har vi allerede og er ikke noe nytt tiltak.

Oppgradering og Utvidelse av eksisterende vannkraftverk er det eneste som virkelig kan monne, men her går det svært tregt.

 

 

Han hevder at båten kan kjøre i 50 knop.

Det interessante er, hvor lenge.

Dette var ikke særlig bra journalistikk hverken av NTB eller TU.

Ingen svar på interessante spørsmål, og man utelater også en viktig ting. Verdens raskeste "ebåt" skal det stå. Det finnes vel mange serieproduserte speedbåter som går betydelig raskere enn 50 knop.

Vi har jo sjøkabler med strøm til danskene. Er det ikke bare å legge et vannrør dit også? Eventuelt kan svenskene bidra med et rør over Øresund. 1 krone per liter...

 

Skjønner at dette delvis ikke er seriøst, men at vann kan komme til å bli lagt i rør til utlandet er helt realistisk på litt sikt, og konsekvensen er at prisene på vann i Norge (som vi tenker på som praktisk talt gratis, men som vi faktisk betaler for) vil "harmoniseres" med hva markedet er villige til å betale.

Det vil si en inntektskilde for staten, så staten slipper å begrense sine utgifter, og enda en ny skatt på befolkningen.

Så er det neste at ren luft legges i rør...

 

Er det flisespikking av meg å klage på uttrykket "utslippsfritt strømlager"?

 

 

Nei, for så vidt ikke. Men i så måte er de færreste varer utslippsfrie. Kniv og gaffel er heller ikke utslippsfritt, men det går helt fint å oppbevare dem i kjøkkenskuffen. Går helt greit å ha ei pakke oppladbare Duracell i skapet også.

Jeg har visst formulert meg dårlig siden ingen forstår spørsmålet.

Poenget er ikke at batteriproduksjon skaper utslipp. Det sier seg selv og gjelder for alt, også kniv og gaffel.

Poenget er at batterier er (vanligvis) utslippsfrie, så å kalle dette et utslippsfritt batteri gir ikke noen mening og er på grensen til villedende markedsføring (hvis dette er basert på markedsføring). Omtrent like absurd som "våre bukser banker ikke koner", men mye vanskeligere for den jevne forbruker å gjennomskue som tøv.

Er det flisespikking av meg å klage på uttrykket "utslippsfritt strømlager"?

Finnes det strømlager i dag som ikke er utslippsfrie? Hvor utslippsfritt er egentlig et batteri?

[Jeg svarte til denne setningen:

"forstår at sol/vind kan ikke dekket behovet når alle skal ha elbil (...)"

Han rabler videre om noe import og annet svada det ikke er vits å svare på, så svarte i konteksten han bringte opp.

 

Javelok. Jeg synes fremdeles det ikke var en riktig formulering. All form for elektrifisering, uansett hvor liten, vil føre til en absolutt økning i behovet for elektrisk strøm. At økningen i behovet ikke er 1:1 i forhold til energiinnholdet i for eksempel bensin er ikke relevant siden vi i svært liten grad bruker strøm til å produsere bensin.

Det betyr ikke at han du svarte har rett i at atom vil få en ny vår, eller at vind+sol ikke er nok, bare at selve det argumentet ikke holder vann.

(1. Energiforbruket går så vidt marginalt opp når alt er elektrisk grunnet bedre effektivitet)

 

"Energiforbruk" er ikke relevant i den sammenhengen du bruker det. Skal vi gå fra fossil energi (olje etc) til "ren energi" vil vi behøve langt mer elektrisitet fra "rene kilder". For Norge er behovet frem til 2050 (som ikke er spesielt lenge til) 90TWh i følge Statnett. Tilsvarende tall er nok svært store for Europa, for ikke å snakke om verden.

Hva er de miljømessige konsekvensene ved å stenge rektorene? Mer kullkraft med tilhørende utslipp og deponibehov?

 

På kort sikt er vel konsekvensene bare høyere strømpris, som igjen kan ha konsekvenser som både er negative og positive, men på mellomlang sikt er konsekvensen etablering av subsidiert gasskraft.

 

Er det forresten mulig å bunnmontere møller i barentshavet? Usikker på hvor dypt det er, men hvis det er mulig blir økonomien litt bedre.

 

Sandskallen, som det er snakk om her, ligger nord-nordvest for nordtuppen av Sørøya, og har et dyp på mellom 26 og 60 meter, så bunnfast går nok helt fint her. Blåser mye gjør det også. Fin mulighet for industriutvikling i Nord.

https://www.norgeskart.no/?&_ga=2.18216569.1754124738.1562064026-190310119.1562064026#!?zoom=9&lon=796091.40&lat=7887729.79&project=dekning&layers=1008&markerLat=7892001.41100626&markerLon=796364.5455167119&panel=searchOptionsPanel&sok=Sandskallen

Takk!

Da er nok bunnmontert et naturlig valg, og havvind ble plutselig mye mer aktuelt.

Dette var en veldig kort artikkel.

Jeg kan legge litt til:

Kraftverket på melkøya har en installert effekt på 120MW.

For hele anlegget er utslippene ca 0,9 millioner tonn co2e, det som refereres til som 2% i denne artikkelen.

Omtrent 2/3 av dette kan elektrifiseres bort ved å legge ned kraftverket.

Hywind Tampen, som er planlagt på utsirahøyden, vil ha installert effekt på 80MW og er beregnet å koste 5mrd nok. En havvindpark på 120MW utenfor melkøya ville kanskje ikke vært nok siden vind ikke leverer like mye hele tiden? Går jeg ut fra. Er det forresten mulig å bunnmontere møller i barentshavet? Usikker på hvor dypt det er, men hvis det er mulig blir økonomien litt bedre.

I tillegg har equinor varslet behov for mer energibruk på Melkøya. Mellom 150MW og 460MW frem til 2040. Da er det snakk om ganske mye ekstra strøm. Jeg er usikker på om dette potensielt kan dekkes inn med gasskraft, men i så fall vil utslippene øke drastisk.

Statnett utreder å bygge ny 420kV-linje sørfra som både vil gi melkøya (og potensielt utbygginger utenfor) bedre tilgang på landstrøm, og også legge til rette for utbygging av vindkraft på finnmarksvidda.