joakimb

"Hadde dagens navlebeskuende "miljøvern" eksistert for 100+ år siden hadde nesten hele vår kraftproduksjon vært basert på gasskraftverk."

 

Mer riktig; Vært basert på kullkraftverk.

Hadde egentlig tenkt til å skrive kullkraft, men siden vi tross alt er selvforsynte med gass tror jeg nok det hadde blitt gasskraft.

Fosser i rør ble laget i en annen tid, nå er man bedre skolert i miljøhensyn.

Hadde dagens navlebeskuende "miljøvern" eksistert for 100+ år siden hadde nesten hele vår kraftproduksjon vært basert på gasskraftverk.

En ting er klimaet, en annen ting er hvor mye mer økonomisk det er med vannkraften.

ikke oppfyller det kravet så er vi vitne til en ny Mongstad Månelanding og sløsing med offentlige midler.

Hywind tampen kan ikke sammenlignes med månelandingen hverken ifm ambisjon eller potensiale for fiasko.

Fullskala CCS i Norge er fremdeles ikke realisert, heller ikke ambisjonene fra da CCS på mongstad ble skrinlagt om å få det til innen 2020.

Hywind er allerede realisert og det til betydelig lavere kostnad enn hva som hitils er brukt på CCS uten noen målbar effekt.

Det er lite trolig at Hywindkonseptet blir lønnsomt, men noen månelandingflopp kan det aldri bli.

det er ikke nødvendig å støtte flere slike prosjekter her i Norge (ref. foregående). Flytende havvind er teknologien vi bør satse på, både på kort og lang sikt

Ser ikke helt hvordan dette henger sammen. Å støtte flere slike prosjekter er jo å satse på teknologien.

Man skulle nesten tro at Sanderud-utvalget har blitt spandert på noen storslått middager av vindkraft- lobbyister.

Tror ikke vindkraftgjengen har bestilt anbefalingen fra utvalget om at det bør vurderes grunnrente for vindkraft.

At småkraft er annerledes enn storkraft, eller ikke er en fellesressurs, blir helt feil. Men det er åpenbart avskrivningsreglene og grunnrenteskatten hindrer mange samfunnsøkonomiske prosjekter slik den er utformet idag.

 

Når store deler av investeringene må skrives av over 40–60 år, mens de fleste betaler avdrag på lån over en langt kortere periode, samt at man ikke kan trekke fra rentekostnader, må man fort betale skatt selv om man har negativ kontantstrøm. For grunnrenteskatten var tanken var egentlig at man ikke bare skulle få dekket rentekostnadene (slik som man gjør for selskapsskatten), men også deler av egenskapitalkostnadene, siden profitten som går til å dekke avkastningskravet til egenkapitalen blir mindre. Derfor innførte man en friinntekt, en prosentvis andel av den bokførte kapitalen som det ikke skal beregnes grunnrenteskatt av, og som skulle gå til dekke kapitalkostnadene (både renteutgifter fra lån og egenkapital, uavhengige av hvordan selskapet er finansiert).

 

Problemet er bare at denne rentesatsen er en vits. Mens renteutgiftene og avkastningskravet er på kanskje er 5–10%, er rentesatsen satt til 0.4%. I praksis har man altså en formueavgift på 1–3% som må betales uavhengige av om man går med overskudd eller ei.

 

Til sammenligning kan vindkraft avskrives over 5 år, mens konsesjonen varer i 25 år og kraften selges til fastpris med kontrakter på 15 år og møllene varer i 50 år. Oljeselskapene kan avskrive sine investeringer over 6 år og kan trekke fra både renteinntekter og friinntekter på 6% i 4 år for å dekke egenkapitalkostnader, samt at de kan få refundert 57% (eller 79%?) av leteutgifter hvis de går med underskudd.

 

Mens grunnrenteskatten i oljenæringen faktisk er ganske investeringsnøytral, slik intensjonen var både for olje- og vannkraftskatten, er det ganske klart at grunnrenteskatten for vannkraften hindrer nyinvesteringer i prosjekter som er marginalt lønnsomme – spesielt hvis det skal gjelde for småkraft som drives av private som må lånefinansiere (ny storkraft kan bare eies av offentlige eiere).

 

Jeg skjønner ikke helt hva Sanderud-utvalget egentlig har gjort. Hele mandatet deres var å se på de nevnte problemene. Istedenfor avfeier de det hele – uten at jeg greier å se at de kommer med noen gode begrunnelser. De skriver at avskrivningsreglene bør gjenspeile verditapet, men vurderer ikke konsekvensene av skatt på negative kontantstrøm eller hvorfor olje- og vind har fått fått gunstige avskrivingsregler. De har bare så vidt vurdert å omforme grunnrenteskatten til å skatte av kontantstrømmen istedenfor periodisert lønnsomhet slik de var bedt om. De skriver at risikopåslag i friinntektsrenten ble fjernet i 2007 fordi selskapene fikk dekket grunnrenteskatteandelen (35.5%) av underskudd, men dette fjerner bare risikoen i under 35.5% av prosjektet. Flertallet vil heller ikke gjøre noe med rentesatsen. Et mindretall vil riktignok øke rentesatsen til å beregnes fra 12-måneders statsveksler (0.4%) til 10-års statsobligasjoner (1.4%), men dette dekker fortsatt ikke selskapsrisiko, påslag for bankenes lånerenter, eller at kapitalen blir låst i langt mer enn 10 år, selv hvis vi mot formodning skulle antatt at kapitalen var risikofri.

Flott innlegg.

At avskrivning for vindkraft er satt til 5 år visste jeg ikke, og det setter avskivningsreglene for vannkraft i et enda mer underlig lys, og i denne konteksten blir utvalgets vurderinger rundt avskrivning mildt absurde.

Forøvrig tar du litt hardt i når du sier at møllene varer i 50 år. Riktignok er levetidsforlengelse et alternativ når forventet levetid nås, men jeg tror det er for tidlig å konkludere at levetidsforlengelse til 50 år er regelen og ikke unntaket. Foreløpig har jeg ikke funnet god statistikk på dette, men det er klart at levetidsforlengelse er fristende siden det er det klart rimeligste alternativet.

Litt rart at de lager den artikkelen som ekstra siden det er en NTB-artikkel, er dere ikke redde for å bli smittet kan dere lese NTB-artikkelen på Resett, bare ikke les kommentarfeltet for det er vist der alle de stygge tingene foregår

 

Det eneste jeg beit meg merke i i farten er at (Her ble omsetningen mer enn femdoblet fra 1,7 milliarder kroner i 2017 til hele 8,7 milliarder i 2018.) og at (Eksporten lå på 9,2 milliarder kroner i 2018, opp 2,9 milliarder kroner fra året før. Det er spesielt havvind som driver eksportveksten.)

Fant kilden på eksportkreditt sine sider.

Interessant at havvind også vokser. Ikke overraskende slik sett, men gledelig siden mesteparten av veksten skyldes prosjekter i utlandet (og dermed er eksport).

At næringen vokser ganske bra gir en positiv kontekst til satsing på norsk havvind, både hywind, men også fremtidige bunnfaste prosjekter.

Som forventet er andelen som går til eksport innen onshore vindkraft liten i forhold til sol og offshore, men tross alt stor i forhold til vannkraft. På mange måter er det en svakhet ved vannkraft at vi ikke greier å utnytte kompetansen vi innehar til eksport hverken av tjenester eller produkter. Teoretisk potensial er egentlig enormt. UK har for eksempel "nesten ikke" (produserer 5-6TWh i året) vannkraft, men store deler av UK (spesielt Wales og Skottland) har lignende topografi som Norge. Heldigvis er vannkraften sterk nok til å stå på egne ben i Norge.

Selv om dette er et svært dyrt klimatiltak synes jeg fremdeles det er helt greit. Konseptet er spennende og ligger fremst når det gjelder flytende kraftproduksjon. Det er ikke sikkert hywind ender opp med å være best, men jeg regner med at mange av erfaringene fra hywind vil være verdifulle selv om andre teknologier viser seg bedre.

Da er neste steg for offshore vind i Norge å tenke på om vi skal få fortgang i hywind med flere prosjekter, eller om vi skal åpne for bunnfaste prosjekter der det er mulighet for det.

Så en kraftkommune som er blitt fratatt konsesjonsavgifter etc., skal stå med lua i hånda og håpe på at staten sørger for at inntektene blir som før. Da må man ha sterk tro på julenissen!

Dette er i alle fall et dårlig argument mot endring.

Ja, nettopp det ja. Men er det egentlig lønsomt for samfunnet når de får subsidier som grønne sertifikater. Og sammenlignet med vannkraften så slipper vindkraften grunnrenteskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft.

 

Så lønsomheten ligger vel da ikke hos samfunnet lenger...

Nei og slik sett er jeg enig med Sanderud-utvalget som foreslår at det utredes å gjøre skatteregimet for vindkraft mer likt vannkraft.

Er du enig i at utvalget er historieløst og burde hatt en bredere sammensetning?

Konsekvensen av utvalgets innstilling kan bli og jeg referere til hva vannkraftkommunene sier:

 

"Regjeringsutvalg foreslår å fjerne vannkraftkommunenes konsesjonskraft og konsesjonsavgift, og endre eiendomsskatten for vannkraftverk. – Det kan føre til svenske tilstander med avfolking av bygdene, advarer vannkraftkommunene."

Jeg er ikke enig i kritikken som fremsettes. Utvalget går ikke inn for å ta fra kommunene inntekter. Det er noe som må ivaretas (eventuelt ikke ivaretas) når eventuell lovendring kommer.

Mitt hovedproblem med utvalget er at de ikke går inn for å redusere avksrivningsperiodene.

Jeg synest det er like forunderlig at hver gang noen kritiserer vindturbiner så kommer påstandene som rognebær ut av rompen-stumpen om at det MÅ ligge en agenda bak, eller det MÅ være oljelobbyen, eller at proffen trenger penger til fakultetet sitt eller eller eller, bla bla bla..

 

Missforstå meg rett, det er helt legitimt å snakke varmt om det man tror er en god teknologi. Men når det heteste argumentet for vindturbiner er at alle andre har en "agenda" da blir det litt latterlig og stusselig.

 

Nå har jeg ikke lest artikkelen som tronet på topp tidligere i dag på TU, om hvor fantastisk vindturbin industrien var for norge. Det er payware og akkurat nå har jeg ikke abb. Men mon tro om journalisten er uten agenda eller forblindet av det han tror på. Jeg vet ikke, men kanskje dere som kan vil fortelle om han er til å stole på???

Jeg har heller ikke lest artikkelen, men det er vel helt naturlig at omsetning og sysselsetting ifm vindkraft øker kraftig når utbyggingen går på maks hastighet for å få ferdig prosjekter innen grønn sertifikatordningen utløper i 20/21.

«Hovedoppgaven er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført.»

 

"I stedet for å besvare oppgaven gjør altså Sanderud-utvalget det motsatte: De foreslår å bruke oppskriften som har vist seg ikke å fungere på storkraften til å utradere den enda mindre lønnsomme småkraften. For flere tusen private bønder og grunneiere er dette katastrofe."

 

Enig i kritikken. Sanderud-utvalget har gjort en slett jobb. Utvalget burde hatt en bredere sammensetning. Det er historieløst og tar ikkehensyn til inngåtte avtaler. Kommuner har nærmest hevd på å få kompensasjon,avgift og skatt fra utbygger. Kan utvalget således ha gjort seg skyldig i lovbrudd?

Her overdriver du voldsomt. Det var ikke innen mandatet å foreslå fordeling av skatteinntekter og det har utvalget heller ikke gjort. Det de har gjort er å identifisere fordeling av skatteinntekter som en utfordring ifm deres forslag. De har også noen tanker om hvordan det kan løses, men akkurat det er lite belyst siden det faller utenfor mandatet.

Hadde politikerne i verden vært oppriktig bekymret for miljøet hadde vi vært i gang å bygge atomkraft for lengst. Dette viser nok en gang at de som styrer rundt om kring ikke er spesielt bekymret. Kun festtaler for å samle stemmekveg!

Alle er for miljøet, men ikke hvis det er (reell eller innbilt) personlig ulempe involvert.

Akkurat! Dette skriver ikke TU noe om...

 

Og - nøyaktig hvor mange kullkraftverk har blitt stengt ned i Tyskland? Og hvor mye har CO2 utslippen falt siden "Det grønne skiftet" begynte?

Jeg er enig i at det fokuseres alt for mye i mediene om hvor "bra" det går/er med fornybar kraftprodukskjon i spesielt Danmark og Tyskland mens det sjelden nevnes at strømmen i de landene er svært dyr.

Når det kommer til kullkraft så har ikke den blitt redusert så mye som man skulle tro foreløpig. Her er det et stort problem at "utfasingen" av kullkraft skjer samtidig med utfasingen av kjernekraft. Det vil si at hvis vi sammenligner med 2002, da vind+sol var relativt små, er det først og fremst kjernekraft som er redusert. Det er kun 20 % reduksjon i kullkraft fra 2002 til 2018, mens reduksjonen i kjernekraft er på over 50%. Dermed har mesteparten av fornybar kraft gått til å erstatte utslippsfri kraft.

Det kan foreløpig se ut som om tallene blir bedre for 2019, men siden kraftproduksjon varierer over året ser jeg ingen grunn til å sammenligne foreløpige tall for 2019 med tidligere år. I så fall må det sammenlignes på månedsbasis.

Tall for kraftproduksjon i Tyskland kan hentes ut her.

Edit: Jeg ble litt nysgjerrig nå og det ser ut til at det er en kraftig reduksjon i kullkraft i 2019. Tall for januar til september viser en nedgang på 35,7% fra 2018 til 2019 (målt for samme periode)! Denne nedgangen kan bli større for året under ett da mesteparten av nedgangen kom etter q1.

Det jeg er mest skuffet over er at utvalget tar svært lett på reglene for avskrivninger. De støtter seg på generelle økonomiske prinsipper som at "avskrivninger skal ikke påvirke investeringer" og "avskrivninger bør gjenspeile verditap i anleggene".

Dette er vel og bra for normale investeringer, men vannkraft eller kraftproduksjon forøvrig er ikke "normalt". Avskrivning for damanlegg og rørgater er på 65 år mens maskiner ol er på 40 år (kort forklart). I praksis er problemet med dette at lengre avskrivningstid = lavere fratrekk i skatten = høyere skattebyrde tidlig i prosjektet.

Dette fører til at investeringer må ha veldig lang horisont når man tenker lønnsomhet, og uansett om eier er privat eller offentlig (i vannkraften er eier nesten alltid offentlig) er det alltid en forventning om lønnsomhet, og da helst så tidlig som mulig i prosjektets levetid.

Et annet problem, som jeg skal innrømme jeg ikke fullt ut forstår siden det er litt komplisert skattelov inne i bildet, er at det er forskjellig hva som kan trekkes fra av utgifter i forhold til vanlig inntektsskatt (22% som alle selskaper) og grunnrenten. Det vil si at grunnrenten kan i noen tilfeller gjelde for "inntekter" og ikke overskudd.

Jeg mener en kraftig oppmyking i reglene for avskrivninger, spesielt i forhold til ny produksjon (enten helt ny eller o/u) vil vri investeringer på en måte som vil lønne seg både for selskapene, for det offentlige, og for miljøet. Da er det ikke slik at det vil føre til en eksplosjon i OU eller nye kraftverk, vanlig konsesjonslovgivning vil fremdeles fungere som en fornuftig brems.

Til sammenligning har oljen svæææært generøse avskrivningsregler som ikke tar hensyn til prinsippet om å ikke vri investeringer eller at avskrivninger skal gjenspeile verditap. Dette bidrar til at investeringer i oljen raskt blir lønnsomme og dermed har lav risiko. Dette er helt greit for meg, og det er fornuftig hvis man ønsker utbygging, og det samme burde gjelde for vannkraftproduksjon (og kraftproduksjon generelt).

Utvalget har helt rett i at skatter og avgifter som ikke er basert på overskudd bør vekk. Dette skaper risiko og hindrer investeringer. Den eneste grunnen til at dette er kontroversielt er at dette typisk er skatter/avgifter som går til kommune/fylke, noe grunnrenten ikke gjør. Utvalget foreslår at dette løses ved å omfordele grunnrenten, noe jeg er enig i. Alternativt kan naturressursskatten økes siden dette er en skatt som trekkes fra vanlig overskuddsskatt og dermed er nøytral for eier av kraftverket. Denne skatten går til kommune og fylke.

I det store og hele er jeg enig i tiltakene utvalget foreslår med forbehold om at avskrivinger også endres og at det sikres at kommune/fylke får minst like stor andel av skatteinntektene som før (mest for å hindre kontrovers, ikke først og fremst fordi det er rettferdig).

Hvis hele skattesystemet endres slik at investeringer lønner seg og ingen risikerer å skatte på underskudd (som mange risikerer med dagens system) vil det heller ikke være noe argument for at småkraft skal være unntatt annet enn at det blir generelt lavere lønnsomhet pga grunnrente. Ingen vil gå konkurs siden grunnrente i et slikt system ikke vil bli avkrevd anlegg med lav lønnsomhet.

I tillegg vil en slik endring av skattesystemet føre til at det blir fornuftig å la de samme reglene gjelde for all kraftproduksjon. Dette vil gjøre vindkraft mindre lønnsomt for utbyggere, men langt mer lønnsomt for stat og kommune, noe som vil redusere lokal motstand noe. Samtidig gir det ingen mening å favorisere vindkraft fremfor vannkraft.

Slik jeg ser det vil en forenkling av skattesystemet som favoriserer investeringer i ny produksjon være en enkel og på lang sikt gratis investering i ren energi og dermed et godt klimatiltak. Lokal motstand mot kraftutbygginger vil det alltid være uansett hvordan skattereglene er innrettet, men det bør være et viktig prinsipp at en betydelig del av inntektene kommer til gode lokalt.

Greit nok, men det vil også være vilt uforsvarlig å kjøpe inn fregatter til 10+ mrd kroner stykket.

Hvis det er så enkelt som at vi kan hekte oss på type 31-klassen og bestille 4 av de virker det som en god løsning.

4 nye spanske undervannsfregatter tror jeg ikke vi trenger...

Forøvrig bør kystkorvettene levetidsforlenges så lenge vi ikke har andre moderne krigsskip enn de og fregattene.

Det er noe du mener, jeg mener at det ganske akutuelt og prøve og emulere vill laksen i smak og næringsinnhold.

 

Får vi være enige om og være uenige.

Vi kan være enige i at oppdrettslaksen har forbedringspotensiale.

Du bare stråmanner. Jeg har aldri sagt det er godt eksport produkt..

 

Jeg bare sammenligner kvalitet på naturens produkt og vårt produkt..

 

Må da gå ann og gjøre den noe mer lik vill laks i fett prosent ved og mate den anderledes og kanskje la den vokse litt lengre?

Nå kan jeg lite om selve oppdrett av fisk så blir bare spekulering.

 

Dagens oppdrettslaks er jo bare en sykelig overvektig fisk.

Når vi diskuterer laks i denne tråden er det i kontekst verdiskapning / eksport.

Greit for meg at du ikke liker oppdrettslaks, og også ukontroversielt å mene at villaks er bedre enn oppdrettslaks, men villaks er ikke relevant i denne konteksten.

Ganske lite i forhold til folketall de er der borte. De har jo omtrent halvparten av jordas befolkning, og mesteparten av vår fisk går til EU land. Er vel 67% eller no sånt?

 

Vel jeg smaker stor forskjell. Ville anta mange andre klarte det og.

 

Jo vill laken har halvparten av fettet. Ganske godt argument spør du meg.

Hva argumenterer du egentlig for og mot her? Det er vel ingen som påstår at oppdrettslaks smaker bedre eller er bedre enn villaks, men det er begrenset hvor mye villaks det er mulig å fiske og dermed er den irrelevant som eksportprodukt.

Jeg er ikke så overbevist om at land utenom Japan kjøper norsk laks for smaken, men heller for oppfattelsen av at det er en luksusfisk. 

Det er i så fall en teori det vil være svært vanskelig å bevise.

Jeg er ikke enig i det prinsipielle i at små fallretter skal behandles forskjellig fra store fallretter (dette er det motsatte av prinsipiell logikk).

Derimot er jeg enig i hovedpoenget som er at småkraft ikke trenger strengere beskatning.

Småkraft er en stor bidragsyter til ny kraftproduksjon, omtrent like stor som all storkraft målt etter gitte konsesjoner siden 2013.

Samtidig er hovedproblemet med skattlegging av vannkraft at utgifter til investering ikke kan avskrives på normal måte. Dette går veldig utover investeringer i vannkraft. Andre kraftformer har ingen slike ugunstige ordninger.

For min del kan og bør småkraft likestilles med vannkraft forøvrig, men skattene må for det første innrettes på en måte som gjenspeiler skatteevne, dvs i all hovedsak være baser på overskudd, og for det andre innrettes på en måte som oppmuntrer til nybygg og utvidelser, for eksempel ved å gi skattefritak i forbindelse med ny produksjon.

Hadde man ment alvor med fornybar energi ville dette bli gjort, men vannkraften behandles utelukkende som et tilskudd til offentlige budsjetter, noe som er svært kortsiktig.

Så er ikke poenget mitt at vannkraft skal bygges ut uansett konsekvenser, men kunstig hindring i form av skattlegging som straffer investeringer må bort.

Om man er mat connoisseur som mye av Asia. Så er norsk laks en no go. 

 

Vill laksen jeg fisker selv smaker så mye bedre enn den oppdretts laksen jeg må spise når jeg er på besøk for og ikke være uhøflig.

 

For det første eksporteres det svært mye norsk laks til asia, så så jævla kresne kan de ikke være.

For det andre er det vel ingen som argumenterer for at oppdrettslaks er "bedre" enn villaks. Det er bare det at villaks ikke gir grunnlag for noe særlig verdiskapning mens oppdrettslaks gir nettopp det.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 238 milliarder kroner for 2019 og 245 milliarder kroner for 2020.

Dette er kun direkte kontantstrøm fra skatter / avgifter / sdøe / utbytte equinor.

Leverandørindustri / ringvirkninger / skatt betalt av ansatte i olja er ikke med.

F-35 flyene var nok penger til og gi skolemat til alle barn i Norge i 210år.. Og mer vil de ha, mens ungene går sultne.. 

 

Norge i et nøtteskall..

Greit for meg med skolemat hvis det kan gjøres effektivt og sunt, men som forelder klarer jeg å sende med ungen en brødskive og litt frukt.