joakimb

Ikke-ekstra link: https://www.pv-magazine.com/2019/09/09/japans-largest-floating-pv-plant-catches-fire-after-typhoon-faxai-impact/

Er ikke de 25 mrd./år staten refunderer til oljeselskapene også en form for subsidier?

 

Nei, dette er ikke subsidier, det er investering. Du kan snakke om "subsidier" når vi stryker særskatten for oljenæringen.

[

Vi har allerede ren kraft til industrien.

 

Man må være temmelig bortreist for ikke å forstå dette.

 

Men vi trenger mer kraft. Tre grunner. 1. Generelt økende behov. 2. Ønske om at kraftkrevende industri kan ta litt over når oljen blir mindre viktig. 3. Ønske om å elektrifisere bort utslipp.

 

1) Feil. Til tross for en sterkt økende befolkning, har elforbruk i Norge vært konstant i mer enn 20 år.

2) Feil. Kraftkrevende industri vil ikke overleve om de skal betale full pris for vindmøllekraft, og vil aldri kunne erstatte inntekten fra oljenæringen. Danmark og Tyskland har stort innslag av subsidiert, fornybar energi. Subsidiene kommer fra private forbruker som betaler 2,80 kr/KWh, mens industrien slipper unna miljøavgiftene.

3) Feil. Hele den norske bilparken kan elektrifiseres for 7 GWh. Det har vi kraft til i dag.

Hva er poenget med å komme med masse påstander som enten er enkle å falsifisere, eller som ikke direkte har relevans?

1. Dette er feil. Statistikken er lett tilgjengelig. Vi bruker (selvsagt) mer strøm nå enn for 20 år siden.

2. Kraftkrevende industri betaler ikke det samme for strømmen som privatpersoner i noe land det er naturlig å sammenligne seg med, og heller ikke i Norge.

3. Selve tallet for elektrifisering av bilparken er kanskje rett, men for det første er dette bare en del av elektrifiseringsambisjonene, og for det andre har vi ikke stabilt overskudd på 7TWh.

Tenkte litt større enn lille landsbyen Norge jeg da.

Ok, da gir det mer mening, men vi diskuterer vel Norge og Norges nærområder her. At India og Kina (og USA) gjør klimakamp til en farse er en annen diskusjon.

Skal vi ikke snart trappe ned oljeproduksjonen? Flytte oss til en mer fremtidsrettet løsning kanskje? Og til dere som sier, Hva kan lille Norge gjøre; er denne relevant:

https://www.norskpetroleum.no/wp-content/uploads/53-Oljeeksport-E-1-1000x0-c-default.png

Oljeforbruk styres av behov, ikke tilbud. Hvis vi skal tro Opec så er tilbudet betydelig mer elastisk enn etterspørselen. Opec har for tiden oljekutt på tilsammen 1,2 Mfat per dag, noe som tilsvarer ca. hele Norges produksjon. Da blir det meningsløst å omtale denne produksjonen som en løsning på noe problem.

Så er det en annen sak at vi må omstille oss. Men til hva? Gruvedrift? Lenkegjeng. Kraftproduksjon? Lenkegjeng. Avfallshåndtering? Lenkegjeng. Noe som helst med en slags vag negativ konsekvens? Lenkegjeng.

"Grønn industri" og "sirkulær økonomi" fungerer bare hvis man er villige til å ta kostnaden med det, noe folk ikke er.

Vi kan godt kutte i oljeproduksjon, på et tidspunkt må vi jo det uansett, men da må det harde prioriteringer til. Første steg burde være å redusere statens utgifter, men DA skal du se protester.

Tullball, hit til har vi vel doblet energi forbruket hvert 20 år. Og forbruket går stadig opp. Ikke ned. Hvor i all verden har du dette fra? 

 

Om 100 år så bruker vi så mye energi at det vi bruker i dag er peanuts. 

Virker som du blander strøm og energi. Vi har definitivt ikke doblet strømbruken hvert 20. år. Fra 1997 til 2017 økte bruttoforbruket med 19 TWh. Denne økningen er relativt jevn, selv om den var en del brattere frem til 2002, noe som er foranledningen til at det ble besluttet å bygge gasskraftverk.

Vannkraftproduksjonen har også økt, til dels mye, men er ujevn. Siden 2008 har vi hatt ganske mye høyere produksjon enn årene før, noe jeg teoretiserer delvis skyldes utenlandskabler som gir bedre mulighet til å maksimere ressursen.

Siste år frem til juli 2019 hadde vi større bruttoforbruk enn vannkraftproduksjon, men fremdeles strømoverskudd pga vindkraft og varmekraft.

Vi kunne nok klart oss med vannkraft en god del år frem i tid hvis vi fokuserte på oppgradering og utviding (med fokus på utviding), men da er det ikke rom for betydelig elektrifisering og økt elintensiv industri.

Edit: Jeg tok meg forresten bryet med å sjekke energiforbruket, og "netto innenlands forbruk inkl råstoff" viser at totalt energiforbruk bare har gått marginalt opp siste 20 år.

Vi holder på å verifisere hybrider, i bygg som har vannbåren varme og kjøling har hybridsolceller en virkningsgrad på 120%

Ser det skal være Solenergikonferanse med hybridsolceller i Oslo denne måneden. Frykter hva han skal si om hybridsolceller....

Hva frykter du hvem skal si og hvorfor? Forstod ikke helt hva du mente.

Jeg vet ikke hvordan og hvikken stand bysyklene er i. Men jeg bruker alltid bare sykkel i byen, og du får mye mer med deg på en sykkel enn på en sparkesykkel,

 

Her jeg bor er det ikke bysykler, så jeg bruker min egen sykkel. Skal jeg ha større ting med, så hekter jeg på en tilhenger.Skal jeghandle dagligvarer så får jeg mye handlevarer i to store sykkelvesker og ryggsekk.

Ja, jeg bruker også egen sykkel og ville nok ikke byttet bort den med en sparkesykkel, men bysyklene tror jeg delvis kan byttes til elsparkesykler.

Omvendt. Vi bruker stadig mindre elektrisk kraft.

 

Det er noe økning hos befolkningen generelt, men industrien kompenserer for det ved å forbruke stadig mindre kraft.

 

Prognosene sier at kraftoverskuddet vil øke i fremtiden.

Prognoser skal jeg ikke uttale meg om, men vi bruker mer kraft. Kanskje mindre "per pers", men det teller ikke i denne sammenhengen.

Bruttoforbruk er også høyere siste år frem til juli 2019 enn vannkraftproduksjonen.

Hvis det finnes prognoser som sier at vi kommer til å bruke mindre strøm kan de umulig ta hensyn til elektrifisering og ambisjoner om "grønn" industri.

Vi har allerede ren kraft til industrien.

 

Man må være temmelig bortreist for ikke å forstå dette.

Men vi trenger mer kraft. Tre grunner. 1. Generelt økende behov. 2. Ønske om at kraftkrevende industri kan ta litt over når oljen blir mindre viktig. 3. Ønske om å elektrifisere bort utslipp.

"[Landvind] gir lite strøm".

Jeg gir meg over. Hva er definisjonen på lite? Fosen vind produserer omtrentlig 3,6TWh i året. Det er ett område (som riktignok består av flere parker). Altakraftverket produserer omtrent 0,65 TWh i året, til sammenligning.

En annen kurant sammenligning når vi først nevner Altakraftverket er at den utbyggingen var veldig viktig som del i motstanden mot vannkraft på samme måte som Frøyautbyggingen er det i dag på vind. Argumentet den gang var "La elva leve!", like følelsesladet og kunnskapsløst som motstanden mot landvind er i dag. Elva, den lever i beste velgående.

Vi lar nyreligiøse vilikkeidioter diktere politikk. Det går dårlig, men når konsekvensene skyller over oss har alle glemt sin rolle.

Blir veldig spennende hvis oslo kommune satser på hybridceller.

Hent CO2 fra atmosfæren, spalt det i carbon og O2.....Og start diamantproduksjon....

Det ble nevnt i en annen tråd at hvis man tar ut så mye CO2 fra atmosfæren at man kommer til det nivå som var på 1970 tallet så tilsvarer uttaket 1/2 kubikk kilometer CO2 i fast form.....det må da være carbon til å produsere mye diamanter av det....Og så får man frigjort oksygen også... Og diamanter og oksygen fins det kjøpere til...

 

Råstoffet er gratis, her er det penger å tjene......:-)

 

 

Ref. Store norske leksikon: https://snl.no/diamant

 

Kunstige diamanter

I 1955 lyktes det General Electric Company å fremstille kunstige diamanter, og konsernets aksjer steg på én dag med mer enn 300 mill. dollar. Tidligere rapporter om syntetiske diamanter er ikke sikre.

 

Den industrielle fremstilling foregår ved hjelp av et såkalt høytrykksbelte, hvor trykket konsentreres på et pulverpreparat som befinner seg mellom to spisser i apparatets akse. Årsproduksjonen av syntetiske diamanter er på over 500 mill. karat. De har stor anvendelse i borekroner, sager og andre skjærende redskaper. I 1970 lyktes GE å lage kunstige diamanter av slipekvalitet på ca. én karat, men omkostningene var langt høyere enn for naturlige diamanter. Først i 1980-årene kom kunstige diamanter på det kommersielle markedet, og disse var gule. Fargeløse kunstige diamanter er stadig ikke kommersielt tilgjengelig, selv om flere produsenter hevder at de har teknologien klar.

 

Se også edelstener, diamantsliping, diamantverktøy.

Hvis ikke jeg har regnet helt feil så veier 500 millioner karat 100 tonn, så akkurat den metoden må skaleres opp ganske kraftig for å ha noen effekt.

Leterefusjon er et begrep som passer for oljevirksomheten, men vi slipper å lete etter vannet i fjellet.

Det beste samlebegrepet er "subsidier".

Privat kapital skyr risiko, men når staten tar den mest risikofylte biten av oljevirksomheten, og subsidierer med 25 mrd./år, så er det bare for oljeselskapene å pumpe dersom funnene er store nok og betale 78% skatt.

Alle utgifter blir dekket av staten etter regelen: "utgifter til inntekts ervervelse er fradragsberettiget".

Måten oljeselskapene har lurt til seg mer enn de 22% som er igjen av overskuddet er å ha datterselskap i utlandet, og selge f. eks. maling til selskapet i Norge.

Kanskje den egentlige grunnen til at oljeselskapene måtte ha 27 gulfarger å velge mellom i Nordsjøen, men vi fikk ikke vite hva de betalte for malingen, produsert i et skatteparadis.

Godt at vi finner olje, slik at det ikke blir minus totalt sett.

Vannkraftutbyggingen ble subsidiert på den måten at vi brukte skattepenger for å betale renter og avdrag.

Når lånene var nedbetalt kom økonomen Reiten på banen og fant ut at staten tjente mest ved å slippe markedet til.

Sant nok, men nå er en annen utvikling på gang ved at ACER åpner et mye større marked, hvor Nord Pool kan selge strøm både i Tyskland, Frankrike og England.

Gjennomsnittsprisen på Nord Pool med ACER er ca 10 øre/kWh høyere, og det er vi strømkunder i Norge som betaler litt mer enn nødvendig for strømmen.

Det trasige for tiden er at de ekstra pengene ikke skal brukes i Norge, men regjeringen stykker opp Statkraft slik at selskapet investerer for tiden i Albania, Tyskland og Spania.

En betenkelig side av høyrepolitikk etter min mening.

Dersom politikerne ikke vil at Statkraft skal investere i Norge er 78% skatt, som i oljenæringen, en mulighet.

Dersom skattene reduseres, slik høyrepolitikk er, så må samfunnet har andre inntekter, og eierskap i bedrifter som skatter til Norge er et alternativ, men når regjeringen ønsker at staten skal eie minst mulig i næringslivet er det ikke penger å hente på denne måten heller.

Er derfor betenkt over velferdsnivået i Norge fremover, dersom høyrepolitikken blir rådende i mange år.  

Ikke sikkert oljenæringen er enig i at 78% skatt er et subsidie. Tror ikke det er så mange næringer som ønsker seg tilsvarende, heller ikke flytende havmærder med vind og bølgekraft. Eller, kanskje hvis de ikke tjener penger da...

Det kan hende CCS er et blindspor, men jeg støtter uansett dette tiltaket som et teknologiutviklingstiltak. Pengene som brukes er relativt sett småpenger og vil ikke gå på bekostning av andre prosjekter.

Norge kan ikke bidra med så mye i klimasaken, men teknologi bør vi bidra med.

"– Denne torsdagen blir en viktig dag for et prosjekt som verden er nødt til å lykkes med, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp)."

 

Debatten i Norge er ganske lik den i Tyskland, men Norge som olje- og gassnasjon har regjeringen i ryggen for sterk støtte til fangst og lagring av CO2.

Norge er også et godt eksempel på at problemstillingen er reell, ved at 25 mrd./år går til å lete etter olje og gass og hvor mye bruker vi for å utnytte vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone?

Har ikke sett noe budsjett på dette i det hele tatt, så det er tiltak som støtter oljevirksomheten norske regjeringer har støttet de siste 20 årene.

Dersom vi ikke kommer i gang med flytende havvind de nærmeste årene, er det stor fare for at vi sitter i garderoben til konkurransen om disse arbeidsplassene er over.

Leterefusjon er knyttet opp mot oljeskatten. Hvis andre energiselskap også vil ha "leterefusjon" er det greit for meg hvis de også går med på oljeskatt. (Slik sett har vannkraft grunnrente ("oljeskatt") så de burde jo få "leterefusjon", men det er omvendt. Vannkraft har svært ugunstige skatteregler.)

Hvorfor mener du at sykkel kan erstattes med en elsparkesykkel ?

Bysyklene vi har i trondheim er ikke all verdens og jeg ser ikke hvordan de er bedre enn sparkesyklene. Hvorfor mener du at elsparkesykkel ikke delvis kan erstatte bysykkel?

Apropos kostnader, står det noe i artikkelen om kostnadsramme? Har ikke pluss så vet ikke.

Jeg sjekket et annet Windfloat-prosjekt i Portugal på 25,2MW og de har fått 60 Meur i billig lån fra EU og opp mot 35,9 Meur i støtte fra EU/Portugal. Jeg kan ikke se noe sted at selskapene bak windfloat skal bruke egne penger og hvis det virkelig er tilfelle (noe jeg stiller meg strerkt tvilende til) vil prosjektet være betydelig billigere enn sammenlignbare Hywind Scotland og Kincardine, mens Hywind Tampen vil bare være marginalt edit: litt mer enn marginalt dyrere. 

Elsparkesykler har batteri i størrelseorden 1/1000 av det en elbil har, men jeg vil gjette på at de kjøper billige batterikjemier med mye av det omstridte konfliktmetallet kobolt. Dersom den kjøres 1/1000 av det en elbil gjør i sin levetid så bør det være omtrent på linje med en elbil utslippsmessig.

 

At holdbarheten er alt for dårlig betyr bare at forbrukerlovgivningen er for slapp. Europeiske lover som tilsvarer vår forbrukerkjøpslov bør sette strengere krav om at produktet skal tåle forutsatt bruk i en minimum reklamasjonstid på 2 år for produkter som er ment for kortvarig bruk og 5 år for produkter som er ment å vare lengre enn 5 år. Med et godt lovverk stoppes import av produkter som bare faller fra hverandre og skaper el-søppel.

 

Ellers så er nok elskarpesykler en hype som går over, altså salget daler og stabiliserer seg på et lavere nivå. Alt til sitt bruk og disse er ikke noe voldsomt nyttige etter mitt syn. Jeg har mer lyst på en lett sammenleggbar sykkel jeg kan sitte på og som har litt batteriassistanse.

Dette dreier seg om utleiesykler.

Kort artikkel, som vi er vant til fra NTB.

Elsparkesykler er nok kommet for å bli. Som supplement til kollektivtrafikk har de åpenbart en rolle, noe som også tas opp i artikkelen. Så er det kanskje visse soner der de ikke burde få operere, slik som de med tettest fot-trafikk.

En stor utfordring er levetiden. Hvis det også er slik for de "norske" sparkesyklene at de må kasseres etter 1 måned er det for lite både økonomisk og miljømessig.

Selv om jeg ikke bruker elsparkesykler selv ser jeg nytten, spesielt sammenlignet med bysykler som kun har fordelen med at de har bedre regulert parkering. Jeg regner med at elsparkesykler kommer tilbake til Trondheim og andre steder de er uønsket når parkeringsproblemene er over. For min del kan bysyklene i alle fall delvis erstattes med elsparkesykler, men kanskje ikke alle er enige i det.

Flaks at denne aksjonsgruppen ikke ble opprettet for 100 år siden. Da hadde vi vel bare hatt gasskraft. Edit: Og vi måtte selvsagt importert gass.

Så har mange registrert at vi i dette landet har en person oppe i Tromsø som har grundig innsikt i det meste som dreier seg om elektrisitet. Han kan avsløre, og har gjort det grundig i både det trykte media og i Facebook - at de svære vindmølle-parkene gir svært liten mengde strøm i forhold til investeringene.

 

Hvem er denne vismannen?

Om en dekker taket med Hybridsolceller fra Racell.com et batteri, en akkumulator så er hytta trolig selvforsynt i 9 mnd. Virkningsgrad på disse hybridsolceller er ca 80%.

 

Hvorfor skrives det ikke mer om dette? Man skulle tro at denne typen hybridløsninger var veldig interessant også i Norge. Et par norske prosjekter er nevt på siden deres, (nordseter skole og vålanddstunet seniorboliger).

Lav effektivitet har vært et betydelig problem for solar, og om hybridpaneler leverer 4x effekt uten vesentlig høyere kostnad skulle man tro det var litt å skrive om?

Edit, fant et par plussartikler:

https://www.tu.no/artikler/vil-kjole-stavanger-bygg-med-hybridsolceller-kulden-kan-lagres-i-tanker-med-voks-eller-salt/471183

https://www.tu.no/artikler/i-aarhus-skal-solceller-ogsa-sorge-for-oppvarming/464233

Kjører en kjapp test.

Det er altså kun de som ikke trenger det som får støtte da...

Skattefunn er en ordning ment til å stimulere til innovasjon i bedrifter, og er ikke ment som "life support" for bedrifter som ikke klarer seg. Det er gode grunner til å hindre at statlige subsidier kanaliseres til den typen bedrifter, og her har EU sitt på det tørre.