Gå til innhold

joakimb

Medlemmer
  • Innlegg

    619
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av joakimb

  1. Det er dette som er hele poenget, noen må faktisk ha viljen til å bygge før en kan stille med noe som ligner et bevis.

    Dagens regjering har ikke viljen, og oppstykkingen av Statkraft for å investere strømpengen våre i Albania, Tyskland, Spania, Brasil og Chile viser her skal det ikke brukes penger i Norge.

    Vi må nok vente til MDG får mer makt, og kanskje allerede i 2021 bygger vi kombinerte havmerder og energiterminaler, så kanskje vi får bevisene om noen år.

    Hva da poeng? Du påstar at jeg kommer med udokumenterte påstander, men det er løgn.

     

    Det er du som slenger rundt deg med påstander uten rot i virkeligheten.

     

    Du har en teori om at havmerder pluss havturbiner er lik lønnsomhet, og det er jo greit nok. Det finnes sikkert unger på skolen som tror at biler pluss solceller også er lønnsomt, men enn så lenge har vi ikke noe bevis på at dette er tilfellet. Det er kun en teori uten noe som helst dokumentasjon annet enn at du har tenkt på noen tall i "regnearket" ditt.

     

    Nå bruker regjeringen 2,3mrd +450millioner ca på Hywind Tampen, og all den tid ingen kan gjøre dette bedre enn Equinor er det kunnskapsløst svada å påstå at staten eller Equinor eller begge trenerer dette. Så er det selvsagt greit nok å håpe og tro at MDG vil satse mer på havvind og havbruk generelt, og da tror jeg alle involverte vil være glad for at vi allerede har vært i gang med hywind en del år.

  2. Greit hvis formålet er å sikre at prosjekter ikke endres for mye fra konsesjon til byggestart, men ikke greit hvis formålet er å gjøre det lettere å sabotere prosjekter. Klagetid og aksjoner må komme til fratrekk, noe som vel i praksis gjør at utbygger kan vente i flere tiår før fristen for byggestart går ut.

     

    Som vi husker fra Frøya mente til og med idiotpolitikerne der at fristen for byggestart var gått ut etter at aksjonister hadde sabotert oppstart av bygging. Det var selvsagt kunnskapsløst svada, men påfører utbygger (og samfunnet) kostnader, noe som selvsagt er en stor seier for aksjonistene.

  3. Nå har jeg vært på debattforumet til TU i rundt 20 år, og det er mange i den gruppen du tilhører.

    Hva er poenget med å skrive?

    Vi kan alle komme med påstander, men har de noen verdi uten dokumentasjon eller en noen form for begrunnelse?

    Det billigste flytende havvindprosjektet jeg kjenner til per i dag er Gran Canaria / San Juan der Equinor har fått tillatelse til å bygge ut 200MW med et budsjett på snaue 8,8mrd kroner. Dette er åpenbart ikke lønnsomt.

     

    Om du påstår at det finnes lønnsomme prosjekter for flytende havvind kan jo kanskje du dokumentere det? Eller nei det kan du jo ikke.

  4. Hvordan er utslipps-besparelsene kalkulert?

     

    Er kalkulasjonen "Dersom det står gassturbin på Johan Sverdrup, så produserer den 620 000 tonn CO2, men dersom Johan Sverdrup for strøm fra land, så produserer den 0 tonn CO2" så er det direkte løgn.

     

    Elektrifiseringen av plattformer vil binde opp mye av energien som ellers kunne vært solgt ut av landet for å redusere kullfyring. Hvor stor denne effekten er, klarer ikke jeg å regne ut, men dette bør være nøye utredet, slik at CO2-utslippene faktisk reduseres globalt av dette. Jeg håper at dette ikke bare er grønnmaling av norske plattformer.

    Det er nok langt på vei grønnvasking, men et argument er at gassen kan ha bedre virkningsgrad om den brukes ute i Europa i stedet for å brennes på sokkelen.

     

    https://www.tu.no/artikler/her-er-regnestykket-som-viser-at-elektrifisering-er-et-klimatiltak/225709

     

    Om dette er nok til å gjøre det til et godt klimatiltak regner jeg med det er delte meninger om.

  5. Ja, jeg vet at dersom en stiller spørsmålstegn av denne type er uttrykket "konspirasjonsteori" nærliggende.

    Samtidig er det mange bevis på at det som gagner lommeboka blir gjort, og hvor fine taler skal skjule virkeligheten.

    Ganske utbredt i det norske politiske miljøet, som snakker fint om alvoret i global oppvarming, for så å reise til Norge og åpne rekordmange leteblokker.

    Skulle gjerne fått noen sivilingeniører med i debatten, som kunne fortelle hva som vil gå galt dersom vi lager en konstruksjon som på bildet for å høste vindenergi.

    Bildet viser en kombinert havmerd og vindturbin med samme areal som den Nordlaks bygger i Kina for tiden.

    iBjsDNS.jpg?1

    "gagner lommeboka" er jo i dette tilfellet det samme som at flytende havvind ikke er lønnsomt.

  6. Hywind er en teknologi Equinor fikk med seg når de kjøpte Hydro i 2007.

    Jeg tror Hydro var genuint opptatt av fornybar energi, og testet hydrogenproduksjon fra vindturbiner på Utsira.

    Det hører med til historien at Equinor la ned dette forsøksanlegget ganske raskt etter oppkjøpet.

    Jeg har ikke like stor tiltro til Equinor som deg.

    "Follow the money" er et begrep som sier meg at kanskje Equinor har størst interesse i å bevise med Hywind at energi fra flytende vindturbiner er kostbart.

    Kanskje de har oppnådd det de var ute etter, å få politikere og journalister til å tro at energi fra flytende anlegg på havet er kostbart og en blindvei.

    Fornybar energi er jo en konkurrent til olje og gass, og vil være negativt for oljeprisen.

    Dette er en tåpelig konspirasjonsteori så lenge ingen andre er i stand til å produsere kraft fra flytende anlegg billigere enn Equinor.

    • Liker 1
  7. Hva med et selskap etter modell av Equinor eller Statkraft, og med et oljeskattregime?

    Vi hadde Cermaq frem til 2014.

     

    Protestene i artikkelen er dårlig forklart og viser til en rapport som ikke er lett tilgjengelig for almuen (så vidt jeg kan se).

     

    Grunnrente på 10% burde ikke være noe som helst problem for næringen, spesielt ikke hvis det kombineres med litt lemping i avskrivningsregimet, noe oljenæringen får (i godt monn) men som vannkraftbransjen ikke får (tvert i mot).

  8. For å sikre verdien til kommende generasjoner må pensjonsfondet tenke mer langsiktig. Det betyr bl.a. å vektlegge trusselen klimaendringer utgjør for en positiv utvikling av aksjemarkedet i fremtiden. Da blir det helt feil å ha en kunstig grense på 2% og 120 milliarder på grønn energi, samtidig som investeringene i fossil energi er mange ganger større.

    Grensen på 2% er satt av praktiske årsaker. Hvis nbim får fart på kompetansen og det blir flere prosjekter i markedet vil denne grensen flyttes.

  9.  

    Gull er et stabilt betalingsmiddel som kan plasseres hvor som helst fra Norges bank til fort knox og brukes som en pådriver for å opprettholde stabiliteten i Norsk økonomi.

     

    Gull er irrelevant. Det er ikke beskyttet mot svingninger i kursen noe mer enn andre aktivaklasser. Hvis vi er bekymret for kollaps er det mye vi har mer behov for enn gull, først og fremst egenproduksjon av ressurser.

     

    Edit: Kan legge til at tall for 2017 viser at under 16% av gullet som omsettes går til faktisk verdiskapning.

  10. "Høyre vil at kommunene skal beholde kraftinntektene sine, men på en måte som sikrer at investeringer i vannkraften ikke stopper opp."

     

    Har jeg forstått det rett vil ikke dagens kraftkommuner beholde inntektene sine.

     

    Ja da har du ikke forstått rett i det hele tatt. Rapporten tar ikke stilling til om kommunene skal ha inntektene eller ikke, bare hvordan skattene bør innrettes.

    Alt grinet om at kommunene mister inntekter er tull og tøys, og når politiske partier baserer seg på det er det kun populistiske årsaker til det.

    • Liker 2
  11. Mye kverulering her på hva dette betyr. Jeg kan selv konstatere at om jeg hadde hatt bil med parkering hadde det stemt godt for min del, og jeg bor ganske sentralt i Trondheim og jobber i et typisk kontorstrøk man skulle tro det var god bussforbindelse til.

     

    Nå har jeg ikke bil og sykler til jobb, men om jeg ikke hadde syklet hadde buss fremdeles vært en svært dårlig løsning. Da kunne jeg nesten like godt spasert til jobb. Enda mindre effektivt blir det med buss hvis vi tar med at jeg leverer og henter ungen på skolen.

     

    Så er det selvsagt helt riktig at vi må ha kollektivtransport og at det ikke ville vært bedre for noen om alle kjørte bil, men det er vel ikke poenget her. Poenget er at kollektivt ikke er en kjempegod løsning for alle. Selv om jeg sykler hele året og klarer det selv om jeg har aleneansvar for en unge som må hentes og leveres på skole og aktiviteter forstår jeg at dette ikke er noe alle kan gjøre.

  12. Er vel fåtallet som er i mot ren strøm. men tanken i dag som handler om å rasere urørt natur er folk i mot. Bor vel over 2 mill på østlandet sett noen store møller rundt i oslofjorden, på holmer og skjær. kortreist strøm til folket

     

    Svenskene har skjønt det, bygg stor og til havs.

     

    https://www.tu.no/artikler/vattenfall-satser-pa-gigant-turbiner-til-havs/466271

    Hva er det svenskene har forstått? Bygges det havvind i Sverige? Nei, det bygges landvind over en lav sko. (Sverige har bittelitt offshore wind, men det er marginalt i forhold til landvind.)

     

    Svenskene har forsåvidt forstått at man ikke bare kan fase ut kjernekraft, men det blir en annen diskusjon.

     

    Forøvrig er jeg positiv til både havvind og landvind (og annen form for kraftproduksjon med lave utslipp).

  13. Er dette noe Mari vil, eller er det noe Mari skal fordi det tilfeldigvis er jobben hennes?

     

    Tviler ikke på at hun liker jobben sin og synes dette både er spennende og hyggelig, men ordbruken er dårlig.

     

    Hvordan kan følgende tenkte setning tolkes: "Einar vil grave ut 100 kubikk masse."

     

    Skal Einar grave ut 100 kubikk masse fordi det er jobben hans, eller er det faktisk Einar som har bestemt at de 100 kubikene skal graves ut fordi han vil det?

     

    Jeg vil påstå det siste, og så også med Mari.

     

    Unnskyld avsporingen, men upresise overskrifter i media er en liten kjepphest.

  14. Nå har ikke jeg ekstra, og heller ikke noen kunnskaper om solenergi, så jeg stiller spørsmål som kanskje er åpenbare for noen:

     

    Er det så enkelt som at disse panelene produserer 20% mer strøm enn et tilsvarende panel fra "forrige generasjon"? Det vil si at der et 290w-panel produserer omtrent 290kwh i året vil et 380w-panel for samme areal (og samme pris?) produsere 380kwh?

    (ca-tall basert på et eksempelprosjekt på REC sine sider CHEŁMIŃSKA)

     

    Hvordan kan dette sammenlignes med hybridanlegg av typen som er montert på Varden skole i Bergen?

  15. Blir spennende å se hva som blir utgangen. Interessant at konsesjonssaker blir satt på vent. Det settes ikke særlig pris på hos næringen, og man skulle tro at dette skyldes endringer.

     

    Kan det hende regjeringen planlegger å legge frem pisk eller gulrot (eller en kombinasjon)?

     

    Hvis de ikke har noen plan gir det ikke mening å pause eksisterende konsesjonssaker.

  16. Ja takk til vindkraft.

     

    På den ene siden trenger vi fornybar kraft hvis vi går ut fra at klimatrusselen er reell. (Noe jeg ikke ser noe poeng i å diskutere.)

     

    På den annen side egner Norge seg sjeldent godt til vindkraft både på grunn av gode vindressurser, god plass, og synergieffekter med vannkraft.

     

    Selv om vindkraft aldri kan bli i nærheten så lønnsomt som vannkraft er vindkraft nest best nå når det ikke er politisk vilje lengre til å bygge vannkraft. Selv om den politiske viljen skulle snu (noe jeg ikke tror er realistisk) vil fremdeles vindkraft+vannkraft være bedre enn bare vannkraft. Det er null motsetning mellom de to, og betydelig synergi.

     

    Argumentene mot vindkraft er svake selv om vi kun vurderer økonomisk samfunnsnytte. Hvis vi tar med i betraktningen at vi skal elektrifisere bort fossil energi blir argumentene mot vindkraft latterlige.

  17. Ja, ordningen gjelder enda, for de som har rukket å hoppe på (for å få sertifikatene må prosjektet settes i drift før utgangen av 2020), det er helt riktig. Men grønne sertifikater er ikke avgjørende for lønnsomheten i prosjektene på den samme måten de var i 2012. Jeg forstår jo også at grunnen at sertifikatordningen ikke videreføres er at dette er ikke lenger nødvendig da vindkraften går i pluss uten støtte.

    Utgangen av 2021 har det blitt utsatt til.

     

    Jau, jeg vet ikke hvor mye de får for de grønne sertifikatene og det er fullt mulig det er lønnsomt uten, gitt at strømprisene holder seg høye noe de helt sikkert gjør.

     

    Jeg tror dog at landbasert vindkraft på land allerede er over middagshøyden i Norge siden motstanden har økt så kraftig de siste årene og at det ikke vil bli noen storstilt videre utbygging etter at dagens konsesjonsgitte verk er ferdige.

  18. Du har desverre sovet i timen, grønne sertifikater ble innført i 2012 - siden den gangen har kostnaden til vindkraft fallet så mye at den er lønnsom helt uten subsidier, noe man også ser på antall konsesjonssøknader. 

    https://energiogklima.no/blogg/sol-og-vindkraft-for-dyrt-og-subsidiert-na-lonnsomt-og-billig/

    Ordningen gjelder fremdeles for kraftverk som ferdigstilles innen 2021 og det er jo slettes ikke mange konsesjonssøknader inne til behandling ifølge NVE sine sider.

     

    Ikke misforstå, jeg er tilhenger av utslippsfri kraftproduksjon, også landbasert vindkraft, men lønnsomheten overdrives etter min mening.

     

    Selv nye gigantprosjekter som Markbygden vindpark i Sverige har betydelig høyere LCOE enn Fosen vind (som har laveste LCOE jeg har sett for et stort vindkraftverk). Trolig som en kombinasjon av at vindressursen er dårligere og at reduksjon i kostnader avtar mer enn folk ser ut til å forutsette.

  19. Mye synsing om hva vindkraften koster her. Ifølge NVE mars 2019:

    "I oversikten ser vi at store vannkraftverk med en kapasitet over 10 MW er de mest kostnadseffektive med en LCOE-kostnad på 33 øre/kWh. Av det utgjør investeringskostnadene 29 øre, mens driften bare utgjør 4 øre/kWh.

     

    Deretter følger landbasert vindkraft som den nest billigste med en total kostnad på 34 øre/kWh, fordelt på 24 øre i investeringskostnader og 10 øre i driftskostnader."

     

    I 2040 forventer NVE at kostnaden pr kWh for landbasert vindkraft vil være 22 øre.

     

    https://enerwe.no/nve-landbasert-vindkraft-blir-snart-billigere-enn-vannkraft/313388

    Jeg vil bare skyte inn at beregningene av LCOE er sterkt preget av at det ikke er store vannkraftutbygginger lengre. LCOE for prosjekter av størrelse lappland kraftverk vil være langt lavere enn NVEs beregninger.

     

    NVE beregner størrelsen på vindkraftverk til 500MW, mens vannkraftverk er beregnet basert på 30MW...

     

    Hva som skjer innen 2040 er en annen sak, og ikke spesielt relevant for landbasert vindkraft hvis ikke motstanden avtar fremover.

×
×
  • Opprett ny...