Cyrio

Igjen kommer du med kun halve sannheten. Halvautomatvåpen var helt lovlige frem til starten av 1990 tallet hvor Clinton-administrasjon bannlyste de for en tiårsperiode i 1994. Og da var det bare salg av nye "assault weapons" som ble forbudt, så innbyggere hadde fremdeles et betydelig antall slike liggende fra før 1994. Så at de faktisk er ute etter å forby våpen i er jo ingen hemmelighet, det sier de jo selv også. (Eller i det minste "Hele våpentyper" slik som med AWB) Angående Patriot Act så er det Demokratene som har presidentposten akkurat nå. Har ikke hørt noe om at de ønsker å avvikle dette heller. Jeg er selv imot masseovervåkning, men her har vi sett at både demokratene og republikanere har hatt flertall uten at de ønsker å gjøre noe. Er jo akkurat dette jeg mener i grunn, begge sider har sine "utfordringer" og sine "harde linjer" som de ikke er villige til å krysse. Det å skylde på de kristne konservative eller derres støttespillere er jo kun å belyse halve saken. Litt satt på spissen så virker det litt som om inntrykket ditt er at det her er en krig mellom "the good guys and the bad guys" og at demokratene er noen superhelter som skal redde demokratiet fra de store undertrykkerne. Den argumentasjonen kjøper jeg i grunn ikke. Jeg er enig i at republikanere kanskje kunne moderert seg selv litt, men det kunne jaggu meg demokratene også. Ja, tok en rask titt nå, og ser at det er en tankesmie ved navn Heritage Foundation som står bak. Hva spesifikt er det jeg ser etter? At de ønsker å rekruttere nye personer til Washington? En litt annen variant av hva demokratene gjør hvert eneste valg hvor de setter opp egen buss-sentral for å busse folk til "riktig" (les: strategisk korrekt) valgkontor? Eller at de ønsker å fjerne deler av statsmakten? (Noe du selv sier at de påstår at de ønsker) Man kan gjerne argumentere for at dette er "feil" meninger, men samtidig så krisemaksimerer du alt som kommer fra ett parti mens du toner ned alt som kommer fra det andre partiet. (som f. eks laptopsaken du nevner nå) Hvor er det sitatet fra? Men ja, jeg velger som regel å ikke høre på syting. Det du skriver høres veldig fint ut, men den største antidemokratiske settingen jeg har sett forsøkt bli gjort var etter at Trump fikk velge noen nye høyesterettsdommere. Da kom det plutselig (ganske mange) stemmer fra demokratene om at det eneste riktige her er å utvide høyesteretten slik at demokratene kan fylle opp med et flertell demokratiske dommere. fordi eller så kom jo dommerne til å "dømme feil" eller "Dømme mot demokratiet" ettersom det var flertall av dommere utnevnt av det republikanske partiet. Ergo sier de "Demokratiet fungerer så lenge det er vi som er majoriteten" Demokrati er når jeg kan dundre løs på både internettforum, scener, storting og TV hvor jeg påstår f. eks at det finnes X-antall kjønn og en eventuell motpart må forholde seg til at jeg sier det og motargumentere eller håpe at jeg ikke får nok stemmer dersom jeg er en politiker på valg. Anti-demokrati er når jeg ikke har den muligheten. Det som skremmer meg er at så mange i USA på en måte setter opp en mental vegg mellom seg selv om den politiske motstanderen. Det er jo merkelig at man ikke lengre klarer å høre på et eneste ord av det den andre siden sier uten å utelukkende høre etter "feil". Og det gjelder absolutt for begge sider. Og det er derfor jeg er sikker på at de fremdeles kommer til å holde på med sin enten/eller politikk etter neste presidentvalg også. De kommer aldri til å bli enige om noe, fordi begge parter ser på motparten som enten "høyre-ekstrem" eller "woke" og dermed nekter å samarbeide.

Lyve er et sterkt ord. Når du har en politisk motpart som går ut og sier at "nå skal vi bannlyse X", så er det jo klart de fleste personene som liker "X" blir bekymret når det kommer begrensninger på "X". Jeg tror heller at de er veldig bekymret. (Akkurat når "X" er våpen så kan jeg jo nevne at dette er så sterkt forankret i grunnloven at det uansett blir diskusjon når du begrenser hvor du kan ha de med seg, hva du kan kjøpe osv.. fra begge sider.. Derfor ville våpenskap vært et fint kompromiss i mitt hode, for da blir man i det minste kvitt mange av de grusomme ulykkene som unger blir utsatt for) Akkurat den diskusjonen synes jeg er veldig spennende, men utdyper ikke så mye mer i fare for å avspore tråden. (Men henger meg gjerne på videre om du lager en tråd om hva som burde vært gjort/ikke gjort med skytevåpen ) Du kan google opp "Women's health Protection Act 2022" som faktisk gikk gjennom representantenes hus med totalt 218 personer som stemte for. (Ble nedstemt i senatet) Regner med at majoriteten som stemte for var demokrater, og kort fortalt var det de ønsket å banke gjennom at ingen stater skulle kunne nekte abort med mindre barnet var så gammelt at det kunne klart seg dersom det ble født. Dvs ingen mulighet til å diskutere abort med mindre ungen er eldre enn 24 uker/6 måneder... Jeg på min side synes ikke det er fryktelig "nyansert" fra demokratene sin side å si at vi skal ha fri abort frem til ungen er 6 måneder gammel eller "åpenbart bad-faith" fra min side å påpeke at de er på samme nivå som republikanere når det kommer til å være sta/trass. Så du forsøker nå å fortelle meg at dersom "feil" side vinner neste presidentvalg, så forsvinner demokratiet for alltid? Og det er ikke engang grunnet en person, det er faktisk hele partiet, altså ca 27% av alle voksne amerikanske statborgere? (kontra 29% som identifiserer seg som demokrater?) Da sto det enda værre til enn jeg var klar over gitt, jeg har ikke hørt noe om at republikanere har et ønske om å innsette noen på livstid? Men ja, jeg synes faktisk vi skal "both-side" det her, for jeg tror fremdeles ikke noe særlig på at de liberale her er noe særlig annerledes. Og den største fallgruven vi går i er når vi lukker både øyne og ører 100% for hva den andre part har av meninger bare fordi de meningene er annerledes enn våre egne. For ordens skyld så får jeg nesten nevne at jeg ikke har noen MAGA-produkter, aksjer i amerikanske firmaer eller noen som helst andre interesser av at republikanere vinner neste valg.. Men jeg er litt lei den der sytinga om at "vår side er den eneste som har rett, se på motstanderen vår, de er jo helt like som "generisk diktator/massemorder" og kommer til å ødelegge hele verden. Den er mest tilstede i USA, men jeg synes jeg merker tendenser om det i norsk politikk også. Til og med FrP har blitt sammenlignet med brunskjorter, og da har man bommet litt. Jeg tror/håper at man kommer lengre med dialog enn politisk "krigføring" uansett hvem motstanderen er og uansett hvilket land du befinner deg i.

Nuuuuvel... Nå gikk du i en liten felle med første avsnitt. Det er vel ikke så lett som å si at det er en side med "Bible-thumping maniacs" og "resten av folket som er helt normale" på andre siden..? Den liberale/Demokratiske siden der har også sine "svin på skogen", selvsagt i likhet med konservative/republikanere. Så ja, jeg vil absolutt argumentere for at de er polarisert. For å ta de "mest kjente sakene" det ofte prates om: Abort = Totalforbud vs tillatt opp mot uke 28 (Litt avhengig av politiker, men de skal ha maaaange uker ja) Våpen = Totalforbud vs totalt frislipp Rusmidler = Totalforbud vs føderal legalisering (Her er det vel hovedsaklig snakk om weed) Fornybar energi = vi går all-in samme hva det koster vs vi kjører 100% kullkraft Og det er her utfordringen ligger. (og faktisk også, styrken i enkelte tilfeller) Ettersom du i realiteten kun har 2 motparter å stemme på ved et valg så blir kandidatene tvunget til å svare på hvert enkelt fokusområde for kjernevelgere. Kunne du sett for deg Biden hadde hatt en sjans mot Trump hvis han hadde sagt: Tjaaa, kanskje vi kan liberalisere våpenlovene litt til... og kanskje vi møtes på midten angående abort også sier vi oss fornøyd med at det er tillatt frem til uke 16...? Eller at Bush hadde fått mange stemmer mot Al Gore dersom han hadde fortalt sine kjernevelgere at "ok, vi roer ned oljeproduksjonen vår, også ser vi litt mer på vindkraft"...? For dessverre tror jeg det er litt slik at folk ikke stemmer på den personen de ønsker skal få makt, de stemmer MOT den de misliker. Det så vi både i 2016 og i 2020. Og dette skaper selvsagt et polarisert samfunn. For dersom du tar et standpunkt så vil du enten frata voldtatte kvinner muligheten til å abortere et barn de ikke "har bedt om", eller så er du babymorder.. Samme med våpen. Majoriteten av barnedødsfall kunne vært unngått med et enkelt krav om å låse inn våpen i et våpenskap dersom du ikke har direkte oppsyn. (Utrolig mange barn som finner skarpladde våpen..) Men nei, det er det jo ingen som vil.. For enten vil du ha nøyaktig 0 regler knyttet til våpeneierskap, eller så vil du forby det meste med høyere ildkraft enn musketter. Og ingen personer på noen av sidene av disse debattene er villige til å rikke på seg. Og ja, da er det ikke rart at det blir som det blir. Jeg nevnte litt tidligere at det er en viss grad av "styrke/fordel" i dette systemet. Og det er det jo forsåvidt, du kan være ganske sikker på hva du får med de forskjellige kandidatene. Det er ikke slik at dersom din kandidat vant, så må denne inngå allianser med 4 andre partier og kjøre kompromissløsninger hele perioden sin. Så man har nok litt mer gjennomslagskraft i enkelte saker og emner. Oppsummert vil jeg være så "moderat" eller "feig" at jeg kaller både venstresiden og høyresiden akkurat like ekstreme når det kommer til akkurat det landet der, men de opererer på helt forskjellige måter.

Tja, hva om man kanskje bare.. Ignorerer de som er toxic? Som enkelte allerede har nevnt, så har dette vært slik hele veien egentlig. Husker i "gode gamle dager" når man satte opp CS matcher via egne kanaler i IRC. Da ble det utvekslet ukvemsord under warmup, under matchen, og i enkelte tilfeller også på IRC etter machen. Optimalt? Nei, sannsynligvis ikke Tok man skade av det? Nei, ikke så lenge man innså at dette her var noen som som bare ville være "morsomme", provoserende eller rett og slett kun distraherende. De tar tak i alle halmstrå de kan. Kjønn, etnisitet, alder, "skills" osvosv. Men det var ikke en eneste gang jeg virkelig trodde på at en eneste av de jeg møtte gjennom en årrekke kom til å møte opp hjemme hos meg for å gjøre alt det de sa at de skulle gjøre med min mor. (Eller at de allerede hadde inngått et "romantisk forhold" til henne på et tidligere tidspunkt for den saks skyld) Men jada, du fikk høre det når du gjorde noe feil ja. Da blir du syndebukk for det meste og du kunne se langt etter at det forble ubemerket. Men så skjedde det noe rart. Folk begynte plutselig å ta seg nær av slikt. Man fikk plutselig sensur på tekst-chat, og det ble selvsagt omgått meget lett med ekstra mellomrom eller spesialtegn istedenfor symboler. Så begynner vi (som alltid) å kurere symptomer uten å se på hvorfor. Intel begynte med AI for å begrense rasisme på HW-nivå, og ble selvsagt selv offer for mobbekampanje. Ikke overraskende om du spør meg. Var kanskje ikke helt gjennomtenkt å lage "rasismefilter" hvor du selv kunne bestemme graden av sensur. Ble jo litt "i dag tror jeg at jeg kjører på med middels rasisme og mye kvinnehat" vitser ut av det hele.. (I tillegg kommer jo hele diskusjonen rundt hva som er "litt" kvinnehat kontra "medium" kvinnehat osvosv, men det er en annen diskusjon) Jeg tror at det vi ser i online-gaming i dag er det samme vi ser i samfunnet generelt. Folk er rett og slett utrolig raske til å innta en offer-rolle, og spille på denne fremfor å gjøre det hele gaming-verdenen gjorde for 10 år siden. Innse at denne personen som skriker kan mutes, at han ikke aner hvem du er i virkeligheten, at du ikke trenger beskyttelse i den virkelige verdenen og at 5 minutter etter endt match kommer han aldri til å huske deg uansett. Det er ikke farlig i det hele tatt, det er bare ubehagelig. (Dersom du velger å la det være ubehagelig) Da gjør du en av tre ting. 1) Mute/Block, 2) Vær toxic tilbake eller 3) ignorer Om noen faktisk oppriktig tar skade av "hets" i en tilfeldig public-lobby så er det faktisk en selv som trenger hjelp. Det sier jeg ikke for å være slem, men da er man så sart at man er relativt nærme en psykisk knekk når virkeligheten innhenter deg på jobb eller skole. Det er mye vanskeligere å forholde seg til sinte sjefer/kollegaer enn det er å forholde seg til en tilfeldig tenårsingsgamer. Nå er det selvsagt forskjell på hets og "hets". Hets= Når noen faktisk forfølger deg fra lobby til lobby eller fra spill til spill og kanskje til og med har mulighet til å røpe ditt ekte navn, bosted osv. "Hets" = Når noen forsøker å score billige humorpoeng eller sier noe slemt fordi det tilfeldigvis var du som var i nærheten. Førstnevnte er selvsagt ikke ok, men relativt sjelden vare i forhold til sistnevnte som folk faktisk bare får ignorere. Da er det viktigere med fokus på juksing, "Doxing" og ren sabotasje av spillservere/matcher som faktisk er reelle problemer. Enten det, eller så får man bannlyse både Voip og textbasert kommunikasjon på servere, og heller sitte igjen med god selvfølelse samtidig som man like gjerne kunne spilt med bots ettersom man fjerner hele det menneskelige aspektet. Beklager å si det, men om man spiller et kompetativt spill kommer sjeldent motstanderlaget til å komme med støttende tilrop. (med mindre det faktisk er en organisert comp eller lignende) Om man synes det er litt slitsomt å forholde seg til slike ting har jeg heldigvis 2 gode alternativer: 1: Lag en egen klan/vennegruppe som gamer sammen, behovet er absolutt tilstede da mange ønsker faste "spillvenner" 2:Gå inn på innstillinger og deaktiver chat. Lykke til der ute, det blir ikke værre enn man selv lar det bli.

Nå har vi vel alle vært nok borti Netflix og andre strømmetjenester til å forstå at dersom 50% av befolkningen har tilgang til et slikt system, så har 100% av befolkningen tilgang. Selv med bankid.. 😉 Hadde uansett gitt det 1 uke før noen hadde klart å komponere en kopi uten innloggingskrav for "barnas beste" Og utallige facebookgrupper eller tilsvarende jungeltelegrafer som holder folk oppdatert. Nok en gang må jeg spørre: hva er det egentlig folk mener at de skal utrette (utover nabolags-milits) som et organ med tusenvis av ansatte, voldsmonopol, fengslingsmuligheter, forvaringsmuligheter, overvåkningskapasitet på alt som går inn/ut av dine elektroniske produkter, psykiatere, domstoler og nøyaktig det samme registeret ikke klarer? Dette er, og vil alltid være, dagens versjon av "gamle tante Olga" som smugtitter på naboene gjennom kjøkkenvinduet fordi hun er en blanding av nervøs og nysgjerrig. Bare at med dette registeret så har konsekvensen beveget seg fra at Olga kan gå på den lokale Facebook-gruppa og fortelle at det var Einar som lot bilen stå på tomgang i 10 hele minutter etter 2300 på kvelden, til at hele nabolaget/byen/landsdelen kan danne egne grupper med mennesker som aktivt oppsøker tidligere domfelte for å bedrive deres versjon av indrejustis. Det er jo ikke lenge siden det gikk en rettsak hvor overgriperne ble identifisert før/under rettsaken og ble forfulgt/filmet osv FØR de ble dømt. Til og med kjente artister hang seg på her. Hva skjer dersom en tilsvarende artist plastrer fullt navn, adresse og bilde på personer som er dømt for overgrep? Vi lever heldigvis i en rettsstat enn så lenge, men det er slutt den dagen vi innfører "ja alle skal selvsagt ha rettsvern med unntak av gruppe x"

Når du omtrent ukentlig kan gå inn på vg og lese om såkalt "hatkriminalitet" mot homoer, jøder, svarte osvosv som i de aller fleste tilfeller kun blir hatet for hvem de er, ikke fordi de som enkeltperson har gjort noe mot noen andre... tror du virkelig at overgrepsdømte får være i fred om hele verden vet hvor de bor? For det tror virkelig ikke jeg. Det er selvsagt fristende å tenke "drit i det, såpass dårlig behandling fortjener de" men husk at dette også er mennesker. Mennesker som allerede sitter på utsiden av samfunnet, og dersom de plutselig lager sitt eget samfunn.. ja, da har vi en sinnsyk utfordring.. Det man gjør i dag er ganske riktig om du spør meg. Vandelsattest for alle som skal omgås barn i frivillighet eller arbeid er allerede en greie, holdningskampanjer er en greie og fengsel/forvaring er en greie. La oss nå hypotetisk si at du får gjennomslag for dette forslaget ditt, også har vi plutselig et overgrepsregister. Hvor lang tid tror du det tar før noen begynner å stille spørsmål ved hvorfor det registeret ikke også inkluderer konebankere? Eller dyremishandlere? Eller de som har utøvd blind vold? Jeg vil jo tross alt ikke ha disse menneskene hjemme meg selv.. Og når alle de er inne i registeret er det alltid noen som vil ha inn alle voldsdømte, alle som er "i stand til å skade" via f. Eks fyllekjøring osvosv. Det blir aldri nok, og plutselig lever du i et samfunn ikke engang Stasi hadde klart å drømme frem i sine våteste drømmer. Samfunnssikkerhet blir ikke bedre av at du som enkeltperson kan sitte hjemme i stua og forbanne deg over at det bor 3 ekle griser bare et par kilometer unna, den blir bedre av at korrekt offentlig instans vet at de bor der og av at disse instansene følger de opp slik at de både unngår tilbakefall og at de dømte har mulighet til å gå på restaurant uten at kokken spytter i maten, han litt tøffe boleren venter på utsiden for å "lære han en lekse" og at han kommer hjem og ser at naboen som absolutt ikke ønsker han i nærheten har ramponert hus/hage.. Om du vil beskytte barna så må vi prate med de om hva de gjør i forskjellige situasjoner, både på Internett og ute i virkeligheten. Lære de opp til at hele verden er ikke trygg, litt på lik linje som vi lærer de at det ikke er trygt å leke ute på bilveien. Da har vi klart å beskytte barna litt mer mot absolutt alle overgripere, ikke bare de som allerede har blitt dømt minst 1 gang. For alle dømte har jo en forhistorie som "ikke dømt" også, så det er jo ikke slik at man er helt trygge bare fordi nærmeste registrerte overgrepsdømt bor 25 mil unna..

For å starte på toppen: Det er akkurat denne typen argumentasjon som gjør at jeg alltid vil være motstander av slike registre. Det vil "alltid" være noen som ønsker å utvide et slikt eventuelt register. Vi går fra "Vi trenger et register" til "vi trenger et mer omfattende register" til "vi trenger et komplett register" Da er vi plutselig her: Litt satt på spissen selvsagt, men det er veldig vanskelig å stoppe når man først er i gang og noen overbeviser seg selv om at systemet er perfekt, det trenger bare flere fullmakter. Så nei, jeg synes ikke det er bedre at de bor i et pedo kollektiv. Jeg synes det aller beste er om man kan jobbe med holdninger slik at man unngår overgrep i utgangspunktet, og dersom det feiler så må man rehabiliteres. Fungerer ikke rehabilitering så er forvaring veien å gå. Dessverre (Heldigvis) vet vi ikke alt om naboene våre. Jeg kommer aldri til å si at jeg ønsker overgripere velkommen til mitt eget nabolag, du skal ha en dypere filosofisk tankegang enn meg for å nå slike slutninger, men jeg tror det er mye "grums" der ute i de tusen nabolag, og det er alt fra overgrep, konebanking, skattesnusk og vold til mindre alvorlige hendelser. Det hjelper ikke at jeg vet om det, jeg kan jo ikke gjøre noe med utfordringen utover å skule stygt på personen. Det er de offentlige instansene som skal følge opp slik kriminalitet som må vite om dette slik at det ikke skjer igjen. Da vil jeg heller spytte alle de pengene et sånt register koster inn i et oppfølgingsprogram slik at slike som personen fra Drammen-saken blir fulgt opp av noen som er der for å hjelpe, ikke "fulgt opp" av noen som bor 4 hus bortafor og som ikke ønsker noe som helst annet enn å ta ut sin aggresjon på denne personen.

Nei, jeg har ikke nevnt noe om når jeg mener at disse skal slippes ut igjen. Men for å bidra litt til diskusjonen kan jeg nevne at dersom du utfører en kriminell handling som ikke er såkalt "offerløs" så må du fjernes fra samfunnet og rehabiliteres. Kall det gjerne hjernevasking, indoktrinering, omprogrammering eller hva som helst annet, men på en eller annen måte må denne personen bak lås og slå klare å innse at det han har gjort faktisk er veldig feil. Denne behandlingen bør da opprettholdes helt til man er sikker på at denne personen faktisk har fått det inn i skallen at hans handlinger var feil. Når man da til slutt kommer tilbake til samfunnet så bør denne personen få mulighet til å integreres igjen, for hvis du fjerner den muligheten kunne du like så godt bare holde personen fengslet videre fremfor å slippe han tilbake til et samfunnet med et merke på panna som sier "jeg er en forbryter". De farligste menneskene er som sagt de uten noe å tape, og om du ukentlig får stein gjennom kjøkkenvinduet, tilrop og sleivspark fra forbipasserende ungdomsgjenger og nedtagga garasje så er terskelen relativt lav for å innse at dette kommer aldri til å stoppe uansett hvor mye jeg angrer eller uansett hvor mange ganger jeg flytter. Og hva skjer da? Da "faller du av vannvogna" Dette er et tve-egget sverd. Jada, du vil muligens redde noen. Men så vil jeg tro at du også taper en del sjeler. Vi vet at de fleste kriminelle frykter straff. Jo mer de frykter straffen, jo mer ekstreme blir de. I en slik situasjon anser jeg det som veldig sannsynlig at en del potensielle overgripere "oppgraderes" til overgripere + drapsmenn slik at de ikke etterlater noen "vitner". Ekstremt kanskje, men samtidig kan vi sammenligne med et semi-relatert tema, altså voldelige forbrytere i USA.. Der begynte kriminelle for lenge siden å bevæpne seg, litt for å beskytte seg mot "konkurrentene", men også for å komme unna politiet som også var bevæpnet. Ergo begynte politiet å bevæpne seg, og de kriminelle gikk fra enhåndsvåpen til tohåndsvåpen. Poltiet fulgte etter og nå sitter de fleste statene med en politistyrke som arver alt fra automatvåpen til fullpansrede våpen av forsvaret. Det er relativt normalt å se politiet kjøre rundt i fullpansrede kjøretøyer når de er på oppdrag. Her i Norge har vi relativt få skuddvekslinger mellom politi og røver, og det tror jeg er fordi utrykningspolitiet vårt ikke kjører rundt i SISU med kevlarhjelm på hodet og HK416 hengende på ryggen. Det samme tror jeg skjer innen overgrep. Om du vet konsekvensen er at resten av livet blir ødelagt dersom (når) du blir tatt så treffer du ekstreme mottiltak for å unngå dette. Som igjen gjør vondt værre. Du har nå noen som har blitt enda mer ekstreme, samtidig så har du noen som uansett ikke klarer å styre seg selv, så de utfører overgrep og muligheten for rehabilitering=0. Altså er terskelen lavere for å utføre nye overgrep ettersom du ikke har noe å tape. I værste fall får du gratis kost/losji i noen år ekstra. Ja, det gjør absolutt noe. Sammenlign det med hospitser for narkomane. Der har du en haug med mennesker som nå er langt nede på den sosiale rangstigen og som er samlet på en og samme plass med "abstinenser". Disse plassene skal jo være et "fristed", men blir beskrevet som et rent helvete av de som har hatt behov for å være der da det flyter over av dop, kriminalitet og andre ulumskheter. Hva som skjer dersom man setter av en middels stor bygård til seksualforbrytere tørr jeg ikke tenke på engang, de vil jo dra hverandre ned istedenfor å hjelpe hverandre opp. Og ettersom "vi vanlige" kun ville visst adressen dems er vi jo ikke noe tryggere i det hele tatt med mindre du har lyst til å gjerde inn hele nabolaget ditt og starte vekterselskap.. De er jo fremdeles i stand til å forlate sitt eget hjem og gå/sykle/kjøre bil til et annet nabolag. Om du hadde anlagt et slikt kvartal i f. eks Bærum hadde jo allikevel hele Oslo i praksis vært innenfor umiddelbar rekkevidde for dette nabolaget med en dagsbillett fra Ruter.. Dersom du har gjort noe slikt blir du nok forhåpentligvis sittende inne "ganske lenge" allikevel. Dersom du slipper ut og gjør dette på nytt igjen vil du bli sittende enda lengre. Faren for at du er død av alderdom etter ferdig forvaring i runde 2 er relativt høy allerede. For å snu på det, hvordan ville du stilt deg om du visste hvem dette var og han bodde 8km unna din bolig? Skulle du tatt livet av han for å ta hans plass i fengsel? Skulle du tatt med deg noen kompiser og balltre for å utøve litt sivil "rettferdighet"? Skulle du spionert på han? Skulle du fulgt ditt barn til/fra skolen, venner og trening hver eneste dag? Skulle du innført lock-down for egen husholdning? Det er i utgangspunktet veldig lite lovlig du kan gjøre med denne personen utover å holde dine barn unna hans bolig, evnt unna han som person hvis dere tilfeldigvis møtes på gaten. Og selv om jeg ikke kan noe som helst om bortføringer og den slags tror jeg majoriteten av dette er litt mer planlagt enn at noen venter på at det plutselig dukker opp noen barn på egen inngangsdør eller at de napper med seg en tilfeldig unge fra butikken. (Selv om sistnevnte helt sikkert både kan og har skjedd det også..)

Haha, ja det er det er de aller beste argumentene. Spesielt den første der, det svir i ørene mine hver gang jeg hører noen si det. Merkelig nok er det ingen av de som mener akkurat det der som ønsker å oppgi sine sosiale-medier detaljer slik at jeg kan titte gjennom meldingsloggene osv når jeg kjeder meg... ikke får jeg fått tilgang til noen e-konsultasjoner med legene til folk heller.. Synes jo det er litt rart ettersom de ikke har noe å skjule.. Det som er litt behagelig å "glemme" opp i alt det her er at alle systemer kan misbrukes. Både helsejournaler og strafferegistre blir jo nevnt innimellom når mennesker gjør "ubegrunnede" søk på andre de har/har hatt en relasjon til. Ønsket om å offentliggjøre slike registre er, og vil alltid være, basert på nysgjerrighet og/eller janteloven. Dette så vi meget tydelig med de offentlige skattelistene. Intensjonen er nok god men realiteten var jo at antall søk falt drastisk når det ble synlig hvem som hadde søkt på deg. Plutselig var det ikke så stas å sjekke hva kollegaen, sjefen, exen, svigers eller naboen tjente allikevel. For tenk om denne personen så at du hadde søkt han opp og deretter konfronterte deg med det... Eller enda værre, utførte et søk på deg.. Nei, slike lister skulle helst vært 100% offentlige, men uten mulighet for å søke opp meg.. Det hadde vært optimalt i grunn. Nå er det slik at et slikt system med overgripere høres fint ut i første omgang. Men mye vil ha mer, og det vil alltid være et ønske om mer registrering. Det vil alltid være noen som "faller gjennom smutthullene" og fører til bredere fullmakter osvosv. Plutselig sitter vi der med et offentlig register som ligner på facebook, men som i utgangspunktet kun inneholder profilbilde + komplett helsejournal, rulleblad, skatteført årsinntekt, søkehistorikk på nett, tidligere bosteder og sivilstatus. Da har vi jo faktisk full kontroll over hvem i nabolaget som har forgrepet seg, endt i fyllearresten, sannsynligvis bedrevet svart arbeid, vært slemme med bikkja osvosv. Høres ut som en episode fra Black Mirror det her Edit: Alle som skal arbeide frivillig eller profesjonelt med eller rundt barn må ha vandelsattest.

Jeg siterer fra Lovdata sine retningslinjer for gjennomføring av forvaring: "Gjennomføring av forvaring skal ivareta samfunnets behov for sikkerhet mot ny alvorlig kriminalitet fra den forvaringsdømtes side. Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal den forvaringsdømte gis mulighet for å endre sin atferd og tilpasse seg et liv i frihet." "§ 3 Forvaringens innhold Innholdet i forvaringen skal ta utgangspunkt i domfeltes kriminalitet og tilpasses den enkeltes særlige forutsetninger og behov. Aktuelle tiltak skal utformes med sikte på å påvirke og endre den forvaringsdømtes atferd og gi vedkommende mulighet for å utvikle sin sosiale tilpasningsevne og motvirke ny kriminalitet. Innholdet i forvaringen skal søkes tilrettelagt slik at domfelte oppnår en gradvis progresjon i gjennomføringen frem mot full frihet." Så ja, du har helt rett i at samfunnet skal beskyttes mot personen som er dømt til forvaring, litt på lik linje med ordinær fengselsstraff. Men formålet med forvaring er jo at denne personen skal tilbake til samfunnet igjen på et eller annet tidspunkt. Så "feil" er vel et litt sterkt ord i den sammenhengen.. Den dagen vi som samfunn begynner å heie på straff fremfor rehabilitering vil premien være en ytterligere økning i både antall kriminelle handlinger og alvorlighetsgraden av disse. Og igjen, om denne typen registre som finnes i USA viser oss noe som helst er det vel at slike lister ikke stopper folk fra å utføre handlinger som faktisk får de til å bli nytt medlem av slike lister.. Til slutt: Dersom et samfunn har et problem så må dette tas tak i ved årsaken, ikke ved symptomene. Jeg heier veldig på disse "det finnnes hjelp" reklamene som surrer rundt på norske sider om dagen, for jeg tror veldig på at alle former for kriminalitet kan rehabiliteres så sant den krimininelle // Potensielt fremtidige kriminelle selv ønsker dette. Derfor er slike tilbud hvor samfunnet faktisk rekker ut en hånd ufattelig mye bedre enn en "oss mot dem" holdning og offentlige registre.

Det er akkurat dette jeg er 100% overbevist om at vil skje rundtomkring.. Og hva blir neste konsekvens da? Jo, disse personene finner kun trøst/sikkerhet hos likesinnede og vil søke mot hverandre. Da samler de seg på en plass, noe som fører til at "oss vanlige" selvsagt ikke ønsker å flytte til samme gate. Vipps så har du en "ghetto" med overgrepsforbrytere som istedenfor å rehabiliteres i et ordinært samfunn nå kun omgås andre overgrepsforbrytere. Og man må gjerne tenke at "da er ihvertfall mitt nabolag trygt, så helt ok". Men gjentagelsesfaren her er jo gedigen. (i mine øyne) Jeg tror veldig på at mennesker kan forandre seg, men ikke dersom vi ikke gir de muligheten.

Jeg blir ganske skremt over hvor mange her inne som ønsker dette velkommen. Minner meg litt på at det mest slitte ordtaket jeg har hørt i mitt liv er såpass slitt av en grunn.. "veien til helvete er brolagt med gode intensjoner" Her er slik jeg ser for meg utviklingen: -vi innfører dette, men kun for de aller mest groteske forbrytelsene -ok, det var en som ikke sto i registeret fordi han "kun" utførte en semigrotesk handling, men som nå utførte en grotesk handling, vi utvider det til å gjelde litt mindre groteske handlinger for felles sikkerhet -ok, vi ser at fremdeles så utføres det like mange groteske handlinger, så nå utvider vi registeret til alle voldelige handlinger -ok, det var en som har blitt tatt for fyllekjøring 10 ganger og som nå tok livet av noen i beruset tilstand, vi utvider registeret til ikke voldelige forbrytelser. Hele veien er det noen som vil heie dette frem fordi "jeg kommer jo aldri til å fyllekjøre, så det angår ikke meg" Men denne formen for offentlig "avstraffelse", for det er i praksis akkurat det dere heier frem, vil ikke ha ønsket effekt utøver å "døyve" nysgjerrigheten hver gang det kommer en ny nabo eller du vil se "hvordan det går med gamle kjente".. Det som derimot skjer er at personer som blir uskyldig/skyldig dømt i slike saker kommer til å bli utstøtt resten av livet. Jeg forsvarer ikke voldtektsmenn, voldsforbrytere, bankranere eller andre på noen måte, men om en person på 20 år blir dømt for en "grov forbrytelse" og fremdeles blir aktivt utstøtt når han er 60.. hva gjør det med motivasjonen denne personen har/burde hatt for å rehabilitere seg selv slik at han kan integreres tilbake til samfunnet? Hva gjør det med den personen som blir dømt på falske grunnlag? Det har jo vært noen historier opp gjennom med hevngjerrige ekser som vil skade elspartneren for enhver pris, dette tar ofte årevis å frikjennes fra, og mørketall finnes jo alltid.. hva skjer med disse personene sitt liv? Motivasjon og mulighet for å bli en del av samfunnet igjen faller jo til null, og når du ikke har noe som helst igjen å tape så gjentar du gjerne forbrytelsen ettersom alternativet er et ekstremt ensomt liv kun avbrutt av foreldre som kaster stein gjennom alle husvinduene dine for å vise at "slike som deg er ikke velkommen her" Det siste argumentet er i grunn at vi aldri vil få et komplett registeret, kun et register over de som faktisk er domfelt. Altså blir det en falsk trygghet. Her må vi tenke litt konsekvenser også, ikke bare blindt innføre ting som vi tror ikke kommer til å påvirke oss selv.

Og der har vi egentlig svaret på hvorfor dette er en dårlig ide. Det har jo dukket opp et utall saker i USA med akkurat dette "Sex offender" registeret hvor tenåringskjærester som sendte bilder til hverandre må informere naboene hver gang de flytter om at de er registrerte sexforbrytere. Nå vet vi jo alle hvor "lett" det høres ut å bortforklare dette dersom du er "uskyldig", men vil nok tro at dette er ubehagelig for alle parter uansett.. Og ikke få meg til å tenke på konsekvensen av hvordan dette må være hvis du faktisk er uskyldig. Særdeles dårlig forslag (av USA altså, ikke av deg) å innføre noe slikt, tviler på at den preventive effekten er veldig stor og da ødelegger du jo i grunn flere liv enn du redder.. I Norge er det heldigvis lagt opp til at fengsel er til for rehabilitering, ikke straff. Du skal være der til du er klar for å møte samfunnet igjen, hvor lett er det hvis samtlige fremtidige arbeidsgivere, partnere, barn, venner og andre relasjoner kan "google" deg når som helst? Og hva gjør det med gjentagelsesfaren når du innser at du aldri kommer til å bli akseptert igjen? Nei, slike registre har jeg nærmest mareritt om.

Det der er det nærmeste man egentlig kommer en fasit når vi snakker om lønnsforhandlinger. Både arbeidstakere og arbeidsgivere "vet" at det er lavere terskel for å takke nei til et til tilbud om jobb dersom lønnen er for lav kontra å finne seg en ny jobb dersom du allerede "har grodd fast" i eksisterende jobb. Det er ikke så uvanlig som man skulle tro at potensiell arbeidsgiver og potensiell arbeidstaker starter over 100 000,- unna hverandre og fremdeles blir enige. La oss nå si at en hypotetisk arbeidstaker får 85 000,- ekstra i startlønn kontra hva han ble tilbudt første gangen. Dette er ikke fryktelig uvanlig. Så kan vi spørre oss selv: hvor vanlig er det at vi som arbeidstakere plutselig går opp 85 000,- etter 2-20 år uten at stilling eller stillingstittel endrer seg? (Dette har jo selvsagt også skjedd, men min teori er at da har du vært underbetalt i en del år og "lønnsøkningen" din er da for å "skjule" et gedigent etterslep målt opp mot nyansettelser)

Høres ut som at du og arbeidsgiver ikke har verdens beste forhold i utgangspunktet? Jeg forstår i utgangspunktet begge sider av saken, men jeg vet jo at jeg ville "begrenset" skademulighetene mest mulig dersom jeg var arbeidsgiver. Vet jeg at en av mine ansatte sier opp for å starte opp en konkurrerende bedrift så ønsker jeg ikke at denne personen skal ha tilgang til mer informasjon enn nødvendig.. Ergo hadde jeg låst datamaskinen. (Selv om arbeidstaker sannsynligvis har "hentet ut" mesteparten av det han trenger før han har sagt opp) På samme måte ville jeg stilt meg selv spørsmålet: denne personen bor langt unna, skal jeg sette av 2 ansatte til å kjøre 2x3 timer, altså 12 arbeidstimer for å hente dette utstyret, eller kan den ansatte levere tilbake slik at jeg slipper..? Svaret her avhenger jo (dessverre) av forholdet dere har i utgangspunktet.. Samtidig skjønner jeg at dette kan være en belastning for deg som får føle litt på kroppen at du ikke lengre er "inne i varmen" hos arbeidsgiver.. Jeg ville satt meg ned nå og fundert ganske kraftig på følgende. Er jeg i stand til å gjøre som arbeidsgiver ønsker? Hvis ja: gjør det Hvis nei: ikke gjør det, men forklar hvorfor du ikke er i stand til å gjøre det. Om du er 3 måneder sykemeldt pga noe personlig er det selvsagt helt legitimt, men om du er 3 måneder "sykemeldt" pga stemningen mellom meg selv og arbeidsgiver ville jeg faktisk føyet meg her. Det er det i grunn ett stort argument for og det er at du skal starte opp en konkurrerende bedrift. Sannsynligheten for at deres veier kommer til å krysses igjen er skyhøy, og vi mennesker er skrudd sammen slik at vi husker det første og det siste som har skjedd. Ingen husker alle de timene du la ned i ditt arbeid, de husker hvordan du avsluttet arbeidsforholdet dersom det ble et "stygt" kapittel. Jeg har selv møtt tidligere arbeidsgivere relativt ofte på "nøytral grunn" og heldigvis har jeg et godt forhold til samtlige med unntak av en. Der var det arbeidsgiver som utrolig nok kom "dårligst ut" av det, og uten at jeg sa/gjorde noe uprofesjonelt ut mot felles kunde så merket jeg hvor utrolig ukomfortabelt det var for denne tidligere arbeidsgiveren å møte meg ute blant folk. Han unngikk fellesmøter med kunden, måtte "plutselig dra" når han visste at jeg var i nærheten, ventet med å informere kunden om forskjellige ting til etter at jeg hadde forlatt plassen osv. Han ekskluderte rett og slett seg selv fra store deler av prosjektet, noe som igjen hadde en effekt på arbeidet som ble utført fra hans side. Utrolig merkelig opplegg egentlig, jeg synes jo selvsagt at det var ganske underholdende i etterkant men det tror jeg ikke han gjorde. Vil du virkelig komme i den situasjonen selv? Eller vil du "ofre" 1 dag og avslutte på best mulig måte slik at dere faktisk kan slå av en hyggelig prat neste gang dere tilfeldigvis treffes hos en felles kunde, leverandør eller partner? Om man skal dra noe positivt ut av dette så må det i så fall være at du nå trer inn i rekkene av personer som holder arbeidsrelaterte ting lagret på jobbmaskiner og private ting på private maskiner. (Selv om det helt sikkert er en mager trøst)

Bare siden du kjører Unifi-utstyr i bunn av topologien din så vil jeg bare råde deg til å sjekke om ASUS-routeren din har VLAN-støtte. (I tilfelle du bruker dette aktivt) Jeg støtter de andre her, spesielt dersom huset er litt "mindre brukervennlig" når det kommer til WiFi, så ville jeg gått til innkjøp av en Unifi-switch med PoE og handlet inn noen AP'er. Da trenger du ikke strømuttak engang, du bare trekker UTP-kabler dit du vil og kobler til AP'et ditt, så fungerer det umiddelbart etter konfigurasjon er utført på switch. Ettersom du ikke trenger strømuttak kan du henge opp AP'ene inne i skap, over hyller, på loftet, i garasjen og overalt ellers du har kreativitet nok til å plassere de. (og hvor du tørr å dra Ethernet selvsagt ) Det som er ekstra positivt her er at etter litt ekstra kostnad med switch + AP i første omgang kontra å kun kjøpe inn en ASUS-router så blir det mye rimeligere/enklere å utvide/tilpasse på senere tidspunkt.

Neida, på ingen måte. Heldigvis vil alltid adblockere ligge et steg foran annonsører ettersom annonsørene alltid må reagere på hva som skjer på adblock-siden, slik som f. eks med pihole. Pihole er fremdeles helt genialt og setter du det opp riktig skjuler du utrolig mye av din egen trafikk for Google, FB og andre aktører som jeg i grunn ikke ønsker at skal ha en altfor sterk profil på meg. Men til akkurat YT-reklame finnes det nok andre verktøy som er bedre til formålet.

Dette var helt genialt i gamle dager, er fremdeles helt genialt på mange andre sider og jeg anbefaler egentlig samtlige internettbrukere til å sette opp en raspberry på hjemmenettverket med pihole. Dessverre innså Youtube, Facebook og en del andre at pihole effektivt fjernet absolutt alt av reklame på en ganske snedig måte. Pihole er jo i grunn din egne lille DNS-server som betyr at du kan blokkere hele domener/nettsider. Dette fungerer kjempegreit på sider som f. eks vg.no ettersom all reklame enten ligger på annonsøren sitt domene eller vg.no/annonser slik at du blokkerer dette. I tillegg blir det blokkert før siden i det hele tatt lastes slik at du får en raskere internettopplevelse. Selv blokkerer jeg til enhver tid ca 30% av all trafikk på hjemmenettverket mitt, det fungerer på samtlige enheter jeg har og du trenger ikke engang å installere noe på klientene dine. Om du har besøk av noen som kobler seg på ditt nettverk vil de få nøyaktig samme behandling som dine egne enheter. Som sagt innså jo blant annet youtube dette, og de begynte å hoste annonsene på egne servere som de selv hadde kontroll over, brukere av pihole tilpasset seg og blokkerte spesifikke subdomener slik at all trafikk til "annonse-serverne" ble blokkert, og hva skjedde..? Jo, YouTube tilpasset seg igjen og har nå plassert all reklame på samme servere som resten av innholdet sitt. Du kan derfor ikke lengre blokkere på et domenenivå/nettsidenivå med DNS uten å også blokkere resten av innholdet til youtube. Synd i grunn, for det var helt nydelig når det fungerte. Håper egentlig at noen kommer og motbeviser meg nå, hadde vært sykt deilig egentlig.

Nei til julebord, julegaver, sommerfester, halv arbeidsdag på alt som heter "aften" og kaker ved bursdag! Man bør egentlig bare møte opp daglig, jobbe sine tilmålte 7,5 timer og kommunisere utelukkende faglig på et minimalt nivå med sine med/motarbeidere og dra hjem. Og ikke få meg til å snakke om dette opplegget med gullklokke etter at noen har gjort dette i de samme korridorene gjennom x antall år, jeg liker jo ikke den typen klokke uansett! Eller... Kan det kanskje være litt stas? Joda, Enkle Einar vil muligens ta en konjakk mer enn han burde, sjefen får kanskje litt ekstra hodepine i etterkant pga noen hendelser han helst skulle vært foruten og det ble kanskje sagt/gjort litt for mye på naschspielet.. Men nå har jeg vært på en del julebord oppgjennom og ser at man møter kollegaene sine i en radikalt annen setting. Man snakker med hverandre på en annen måte, og til og med sammen med mennesker fra avdelinger man kanskje ikke prater så mye med til vanlig. Dette kan også være positivt i de fleste tilfeller. De få ulempene jeg har sett gjennom de julebordene jeg har deltatt på er ikke i nærheten av å veie opp for alt det morsomme/positive som skjer der. Også er det dette med kostnader da.. Jeg vil tro at unødvendig sykefravær er en relativt mye høyere utgiftspost enn de festene vi snakker om her. Julebord/sommerfest koster kanskje 1000-1500 pr person i året? Ligger du på snittlønn i Norge er det altså dyrere for arbeidsgiver med 1 stk av våre egenmeldingsdager. (Og da kan vi tenke oss kostnaden hvis man må ha inn en vikar for å dekke fraværet vårt i tillegg) Hvis man spekulerer i at jo mer du trives på jobb, jo mindre bruker du egenmeldingene dine som "ekstra feriedager", så kunne du sannsynligvis kjørt sommerfest, høstfest, julebord og vårfest til en lavere kostnad enn hva det koster at man vandrer i gangene, blir avspist med null sosiale happenings og at årets julegave ble et gavekort i ditt navn til "generisk organisasjon nummer x" og din eneste grunn for å slite deg opp av senga hver dag for å dra på jobb er fastlønna. For jeg er av typen som tror på at et kontor med kollegaer man faktisk kan le litt sammen med fungerer radikalt mye bedre enn et tilsvarende kontor hvor stemplingsur, hevede øyenbryn og oppvaskmøter er øverst på agendaen. Den joviale settingen er det lettere å oppnå når klokka har passer 16:00 og man slipper å tenke på det sykt kjipe Excelarket som må bearbeides, kunden som maser på telefonen eller det budsjettet som nekter å samarbeide med ønskene til direktøren. Og da er det mange av oss som gjerne vil ta seg et glass eller tre med litt av den røde vinen eller tilsvarende. Forøvrig: om Enkle Einar er slitsom på julebordskvelden er det jo han som er problemet, ikke arbeidsgiver som forsøkte å gjøre noe hyggelig for de ansatte.

Jeg ville bare dratt det jeg klarer i den jeg. Enten så er det krappe svinger som noen sier, og da løsner det "til slutt" Eller så er det banket en spiker rett gjennom slik andre sier, og da ryker den til slutt.. Poenget er at da har du uansett et "ledig" rør og kan trekke nye kabler. Jeg har vært i samme situasjon flere ganger, og det er flere triks man kan bruke. Den der er kjempefin og funker fjell! Og i tillegg kan jeg komme med litt ekstrainformasjon rundt hva du kan gjøre om (når ) trikset til bmork fungerer. Løsner ledningen av seg selv: -Fest ny kabel i gammel kabel så godt du klarer slik at den nye "blir med" gjennom etterhvert som du trekker -Ha en person som sitter på andre enden når du drar slik at denne kan helle Zalo på papir, og smøre den nye kabelen inn med det samtidig som personen hjelper med å "dytte" når du drar. Har hatt både coax og Ethernet som sitter så utrolig godt fast at jeg tenker at noe ryker "hvert øyeblikk", men den nye kabelen glir gjennom som smør hvis du har på Zalo eller en annen form for smøring. Hvis den gamle ledningen ryker når du drar i den: -Teip fast munnstykket til støvsugeren i en av endene på rørgangen -Ha person nummer 2 i andre enden med et garnnøste -Slå på støvsugeren slik at garnet blir "sugd"gjennom. -Fjern støvsuger -Bind en sterkere tråd, f. eks en sterk hyssing eller kanskje til og med nylontau i garnet -Dra gjennom hele hyssingen slik at du nå har et sterkt tau gjennom hele røret -Avisoler litt av kabelen og knyt hyssingen/tauet sammen med de tynne kobberkablene -Kjør på med litt elektrikertape/gaffa over knutene dine -Pass på at det nå ikke er tykkere enn absolutt nødvendig ved knuten ettersom du vet at det er trangt i røret -Dra gjennom ledningen mens person nummer 2 smører inn kabelen med Zalo eller lignende fra andre enden. Har enda ikke møtt et trekkerør som ikke gir seg i møte med en kombinasjon av det bmork og jeg har skrevet her. Bonus: dersom du mot all formodning skulle slite med å føre gjennom ny kabel, så "resetter du" også forsøker du fra andre siden. Er alltid litt lettere om du spiller på samme lag som tyngdekraft osv. Konklusjon: dra det du makter og få inn ordentlig infrastruktur, det er kjedelig med "nødløsninger" i noe som ikke er synlig til daglig, og det fungerer sjeldent optimalt. I tillegg er det veldig greit å finne ut hva som egentlig har skjedd med den gamle kabelen.

Nå liker jeg å styre litt ekstra med nettverk osv, og når du har såpass med infrastruktur mellom etasjene synes jeg det er greit å utnytte det på best mulig måte. Nå kommer jo alt ann på hvor godt du kan "skjule" ting ved fiberinntaket, men om det ikke er noen utfordring ville jeg gjort følgende: -Fjerne Zyxel-routeren fra Telenor -Sette opp en egen router/brannmur, gjerne OpnSense eller lignende om du vil "dra den helt ut" på nerdefaktoren -Sette opp en liten managed-switch med PoE og koble den til routeren -Koble til et Trådløst aksesspunkt med PoE støtte til switchen -Koble switchen til nettverksuttak i 2-3 etasje -Koble til et stk aksesspunkt i 2+3 etasje Voila, nå har du litt ekstra stæsj ved fiberinntaket ditt, men det er ordentlig clean oppe i de andre etasjene ettersom du ikke engang trenger strømkabler. Alt konfigureres så mye/lite du selv ønsker, og du har lagt grunnlaget for et nettverk hvor du egentlig kan gjøre nøyaktig hva du vil. Herfra og ut er det i grunn kun fantasien som setter grenser. Om du vil ha mest mulig kablet nettverk til hele huset har du 2 valg videre: -Sette opp en liten switch i hver etasje ved nettverksuttakene og kable videre derfra -Kjøpe aksesspunkter med ekstra nettverksporter. (kommer som regel sjeldent med mer enn 2 porter, hvorav 1 brukes til AP'et sin tilkobling) Dersom du tenker at "shit, dette ble litt mye, jeg trenger ikke komplett enterprise-nettverk", så går du for MESH, men pass da på å kjøpe en plattform som kjører backhaul via Ethernet slik at du kan koble alle satelittene til nettverksuttakene som igjen er koblet til routeren. Den store utfordringen med MESH er at dersom du kjører alt helt trådløst, og det benyttes en del båndbredde i hele huset vil nettverkstrafikken potensielt sett bli ganske formidabel på satelitten din i 1. etasje og 2. etasje. Husk at all trafikk fra 1. til 3. etasje må via 2. etasje både "opp" og "ned". Det vil si at om du laster ned noe på laptopen i 3. etasje samtidig som guttungen laster ned noe på gamingdataen sin i 2. etasje og mor ser på Netflix i 1. etasje så går all trafikk fra alle 3 personer trådløst gjennom satelitt i 1. etasje til tross for at det kun er 1 person som aktivt "bruker" den satelitten. Her kan du oppleve tregheter, i tillegg har du single point of failure hvis noe skulle skje med primærsatelitten. Alle de problemene forsvinner dersom du enten kjører aksesspunkter/switch eller hvis du kjører MESH hvor alle 3 satelitter har ethernet backhaul. Dersom du synes det er moro å lære seg litt nettverk så er Ubiquiti/Unifi en god plass å starte, både mtp pris og brukervennlighet, og om det mangler noen funksjoner er det mulig å oppgradere "deler" av nettverket der hvor det trengs/ønskes. Lykke til, nettverk er et meget dypt kaninhull dersom du først setter i gang.

Usikker på om du snakker om utleiere eller privatpersoner, men jeg har ikke inntrykk av at alle utleiere ser ut som monopol-mannen med stokk, sigar og monokkel. De utleierne jeg snakket med når jeg selv leide i starten av min "boligkarriere" var utelukkende privatpersoner som hadde 1 stk hybel eller ekstra leilighet som de ville leie ut. Altså at det er her de har plassert sparepengene sine. Vil nesten sidestille det med at vi skal begynne å le av alle som har plassert sparepengene i fond dersom fondene kollapser. Og mange har fått en helt normal verdistigning på 2-3% i året. Når vi sammenligner dette med vanlig inflasjon er det ikke så lukrativt som man skulle tro. Ihvertfall ikke hvis du ser på hvor mye som betales i kommunale avgifter, forsikringer, vedlikehold og strøm. Selvsagt, vi kan sikkert oppnå en tilstand hvor boliger som var verdt 12 millioner for 24 måneder siden nå blir solgt for 6 millioner, men da er renta uansett så høy at det er de samme kjøperne som ender opp med å vinne i budrunden. For om renta dobles betyr ikke det at det at det er gunstigere for førstegangskjøpere eller "vanlige" ettersom banken drar i bremsen. De som vinner her er de som allerede har 6 millioner på bok og som kan kjøpe ut en bolig uten å betale rentene. Det er de menneskene/firmaene som kommer til å tjene grovt nå, og det kommer i værste fall til å gjøre det enda vanskeligere for førstegangskjøpere og de som sitter med et par hundre tusen på bok når de skal handle nye boliger. Om du har god egenkapital men ikke får dekket "det siste" så ser du enten på boliger som er for dyre, har for lav inntekt eller har en usedvanlig vrang bank. Jeg har selv fått lån som enslig, men det ble selvsagt ikke egen strandlinje og bryggeplass.. Men mener du virkelig at det er helt ok at "mange skal gå dukken" nå slik at de som sitter med litt egenkapital på bok skal få mulighet til å kjøpe seg bolig uten å ta opp lån? Da har vi jo gått "full circle" også er det du som har "skyhøy profitt" 10 år fra i dag, også sitter neste generasjon og forbanner seg over disse personene.. De største taperne her vil jo i realiteten være de "vanlige ogg gjennomsnittlige" menneskene som var (u)heldige nok til å komme inn på boligmarkedet med høy belåningsgrad i perioden 2015-2022.

Det var jo en relativt kald tilnærming. Dersom en gjennomsnittlig barnefamilie plutselig ikke har råd til å betale boligen lengre og "går dukken", altså må selge og går hypotetiske 2 millioner i minus er jo sannsynligheten for at de klarer å snu den økonomiske skuten innen de ankommer eldrehjemmet relativt lav.. Og grunnen til det vil jeg påstå er at det ikke blir "billige boliger" tilgjengelig. For det sitter mange på gjerdet nå, alle trenger et sted å bo i dagens samfunn, og det vil alltid være noen som venter til "det riktige tidspunktet" er der. Nå når renten øker så går boligprisene litt ned, og flere handler til x kroner under takst. Dette er gunstig for kjøpere akkurat nå og derfor sier vi at boligmarkedet har "kræsjet" til tross for at vi ikke ser boligsalg til 30-40% av tidligere verdi. (Noe som i mine øyne er mye nærmere et "kræsj" enn f. eks nedgang på 2-8%) Men den virrkelige utfordringen oppstår senere når vi innser at veldig få har hatt råd til å bygge nye boliger samtidig som vi blir stadig flere her i landet. i fjor tok vi imot 29 000 flyktninger fra Ukraina alene, i tillegg kommer andre flyktninger og generell populasjonsøkning blant alle vi som befinner oss innenfor grensene. La oss si at vi de neste 3 årene blir totalt 120 000 ekstra husstander som trenger et sted å bo, men vi har kun bygget en brøkdel av de ekstra boligene vi trenger fordi ingen tørr å satse på nybygg. Vi vil jo ha et kjempestort etterslep her, og det vil dra prisen opp igjen når disse 120 000 husstandene begynner å "krangle" i budrundene. (120 000 er et rent spekulativt tall) I værste fall blir dette en motsatt effekt, altså at de ikke venter på "billige boliger" kjøper opp mest mulig slik at vi får sveitsiske tilstander hvor det blir ansett som nesten unormalt å eie egen bolig..

Dette er en tråd som er ganske så inspirert av tråden ved navn "Levestandard for "Ola Nordmann" hvor mye skal vi føye oss". Det som blir tatt opp der inne er utrolig interessant, og spørsmålet som stilles der inne er i grunn hvorfor alt blir så dyrere uten at noen stiller spørsmål ved det. (Ihvertfall er det min tolkning) Det interessante er at gjennom alle svarene jeg skumleste så begynte folk å snakke om hvor heldige vi er, hvor bortskjemte folk er med charterturer hvert eneste år, hvordan vi bytter telefoner så ofte som annethvert år, kjører flotte biler osvosv. Jeg må jo si at slike holdninger frustrerer meg litt. (Egentlig ganske mye) Samtidig så blir jeg ganske forundret. Er dette en ny grad av bortskjemthet som vi ikke har sett i tidligere generasjoner? Er det Janteloven som virkelig har fått drahjelp? Er det bare det faktum at vi liker å ha noe å klage over? De fleste av oss liker vel å tro at vi lever livet på den måten som gagner oss selv best, men jeg må jo stille litt spørsmål ved hvorfor så mange har fått denne mentaliteten som jeg har sett i økende grad de siste årene, og nå helt på tampen her inne på forumet. Vi er et rikt land, det faktum skal jeg ikke bestride. Men hvilken betydning har det for deg og meg at Norge AS innehar ufattelige rikdommer når vi som innbyggere får økt pensjonsalder, vi får dyrere strøm, dyrere avgifter, dyrere drivstoff og dyrere mat? I mitt hode har det i praksis null betydning, helsekøene er fremdeles lange, sykehusene har fremdeles haugevis av korridorpasienter, skolene mugner fremdeles opp og jeg er vel ganske snill om jeg sier at veiene vi kjører på behandler bilen min pent. For min realitet er at jeg startet å jobbe lenge før jeg var myndig, jeg har vært i jobber hvor jeg har tjent både (såvidt) over og (ganske langt) under vanlig medianlønn, og jeg føler ikke at jeg har noen som helst "luksus" i mitt liv utover det man har i betydelig mindre velstående land. Ja, jeg har egen bil, men den er langt fra ny og den brukes vel sannsynligvis mer til pendling til/fra jobb enn til noe annet Ja, jeg bytter mobil ca annethvert år, men den er jo like mye et arbeidsverktøy som noe annet Ja, jeg eier egen bolig, men den er nok ganske gjennomsnittlig (Egentlig "løgn" da banken har betydelig eierandel her fremdeles) Ja, jeg sitter muligens igjen med noen få kroner på slutten av måneden om jeg er heldig Men er det grunnlag nok for å si "du er så utrolig heldig du! Ikke klag over at du må jobbe til du er godt over 70, at alt av utgifter løper løpsk, at folkevalgte nesten månedlig kommer med en ny skandale/avgang eller at vi er ute av stand til å gjøre noe som helst med at omtrent samtlige offentlige prosjekter får million/milliardsprekker før de står halvferdige"? Jeg føler faktisk at hver gang noe går feil vei her i landet nå så sitter folk virkelig og koser seg så lenge de tror de ikke blir påvirket selv. Som et eksempel: det eneste jeg egentlig anser meg som "heldig" med her, er at jeg er i stand til å eie en egen bolig, og til og med det begynner å bli såpass vanskelig at jeg virkelig ikke misunner neste generasjon som skal inn på det markedet der, men allikevel sitter folk og heier på boligkrakk fordi "dissa jævla rikinga har spekulert i boligmarkedet, så de får skylde seg selv". Samme med matvareprisene hvor folk argumenterer med at vi må jo bare spise billigere mat, kan jo ikke kose oss hver dag. Og strømmen sløser vi altfor mye med, "du får heller ut i skogen å hugge litt ved for det gjør jeg!" Slik er det nesten uansett hvem jeg prater med eller hvilke kommentarfelt jeg leser, det meste er definert som luksus og er du uheldig nok til å ha utgiftene som følger med å ha en SUV eller 30 fots båt stående i hagen er du rikmann og lever et overdådig liv. Hvorfor har det blitt slik at vi må rive hverandre ned på denne måten samtidig som vi sitter som innbyggere i en kraftnasjon med varme ullgensere for å holde varmen på vinteren mens vi spiser den billigste maten vi finner? Tror vi ikke lengre på at ting kan bli enda bedre enn de er akkurat nå? Drømmer vi ikke om å ha mer fritid, mulighetene til å utøve hobbyer, tid til familiene og kjente eller litt ekstra "luksus" som gjerne følger med å besøke et annet land når man først har ferie? Eller har middelklassen faktisk forsvunnet slik at det nå er en "oss-mot-dem" krig mellom "fattige" og de som skrur panelovnen opp til 23 grader på vinteren? Jeg forstår det ikke, det er nesten som om vi kollektivt har gitt opp å drømme om en (enda) bedre hverdag!

Nå går det sikkert veldig kort tid før TS sannsynligvis innser at siden EK er den begrensende faktoren, så er det veldig lettvint å ta opp et forbrukslån for å sette inn på "EK-kontoen" og dermed booste denne. Ville bare nevne at selv om banken da faktisk i realiteten vil kunne tilby mer boliglån ved første kontakt, så kan dette blir meget kostbart relativt raskt. Som sagt er det fullt mulig å avvike fra 15%-regelen, men det tviler jeg på at skjer gjennom nettbank-søknadene.. Mitt råd ville vært som følger: -Noter ned telefonnummer til egen bank og alle andre banker i nærområdet -Sett deg ned en dag og ring alle disse bankene og fortell situasjonen akkurat som du gjorde i åpningsposten her -Ring gjerne din egen bank til slutt slik at du har litt "trening" i samtalen og de spørsmålene som måtte dukke opp Det koster deg i utgangspunktet meget få tellerskritt, og månedlig besparelse kontra å betale ned forbrukslån på f. eks 150 000,- ekstra i tillegg til boliglånet er argument nok til å forsøke det alternativet først. Alternativ nummer 2 burde i mange tilfeller vært husbanklån, Ekstra "lettvint" er det dersom du finner en prosjektleilighet som er forhåndsgodkjent for husbanklån. Benyttet meg av det selv første gang jeg skulle ha bolig, og hadde nok ikke kommet meg på boligmarkedet uten. Nå det siste tiåret har vel dette blitt litt strengere, men verdt et forsøk. Mener å huske at rentene der var ganske greie også. Lykke til med boligdrømmen, jeg er litt uenig i at første bolig ikke kan være "drømmebolig" da den følelsen man får etter å ha flyttet inn "til seg selv" for første gang er sinnsykt herlig