Neffi

40 år er ikke sent, og om setningen din er sann; "ikke så mange som vil ansette en nyutdannet 43 åring", så er det ikke så mange nyutdannede 43 åringer heller, og du trenger bare én som vil ansette en slik. Dermed går det fint og bra i alle fall. Markedet du snakker om er marginalt på begge sider og passer helt fint sammen. Det som blir det viktigeste her, er at du har en positiv holdning. Positive holdninger er attraktivt på arbeidsmarkedet. At du selv ser verdien i hva du har å tilby.

@AtterEnBruker Du har rett. Har i mitt stille sinn tenkt at det er venstresiden som må ta tak i polariseringen, fordi det ikke er noen "voksne hjemme" på den andre siden. Litt sånn som man lett kan umyndiggjøre pasienter. Det er ganske giftig. Organisering og mobilisering er helt klart mer målrettet og nødvendig.

Neglelakk er full av giftstoffer, og du spurte hva vi mente om neglelakk. Du får spesifisere om du bare ønsker å høre positive meninger. "Tradisjonelt har de fleste neglelakker inneholdt tre spesielle ingredienser, ofte omtalt som "Den Giftige Trioen". Disse inkluderer formaldehyd, toluen og dibutylftalat (DBP), som alle er kjent for å kunne være helseskadelige."

Han kunne skyldt det på feminismen. Jeg elsker Moxnes for å være mer kreativ. Elsker sier jeg!

Noen menn (avvik) har helt klart følt seg mer legitimert etter D. T. En god del mennesker har tatt hans uttalelser som et frikort til å diskriminere. Dog i uttalelser, kanskje ikke like mye handling. Men et miljø er nok til å ødelegge. Selv har jeg gått ut av rom i yrkeslivet rett og slett fordi rommet ikke har rom for gjensidig respekt. Om det er lurt, eller at det kanskje er meg selv som straffer meg da, er revnende likegyldig. Nettopp fordi jeg også er et menneske som består av både logikk og følelser. For meg er det et krav at jeg skal kunne føle meg vel på jobb. Da hører det med at jeg også har mulighet til å være i rom hvor akkurat dette kravet blir innfridd. Takket være mennesker som TS.

Jeg skjønner at det er selve skrittene inn til et tannlegekontor som er utfordringen. Hva syns du om mitt første forslag da? Hvis noen du stoler på, i din familie som du vet elsker deg, blir med deg og holder rundt både deg og din frykt? Vil det gjøre at du føler deg tryggere , nok til å gjennomføre et besøk? Hvis legen din ikke har tatt tak i problemet ditt kan du jo vurdere å bytte lege. Eller som jeg foreslo, gå via privat helsetjeneste. Det kan koste noe, men akkurat nå betaler du uansett en mye høyere pris.

Jeg klarte å lokke de fram for deg, hit i tråden. Men ja, du har fremdeles et poeng; det er et i hovedsak et internettfenomen. Og en sjelden gang noe man opplever på arbeidsplassen.

Det du forteller her er at du har tannproblemer som har fått lov til å ta helt styringen på alt i ditt liv. Altså, egentlig har du ingen andre problemer enn et tannproblem. Får du ordnet tannproblemet ditt, vil alle de andre problemene dine forsvinne. Den enkleste løsningen kan være at du tar med deg noen i familien din når du besøker tannlegen. En god forutsetning vil da være at du forbereder tannlegen på din angst og skam når du tar kontakt for å bestille time. Dette er det forslaget jeg har som kreves mest av deg, og om du makter det, vet bare du. Derfor vil jeg komme med flere forslag: At du føler skam og får angst rundt det å oppsøke tannlege er alvorlig, men slett ikke så uvanlig. Makter du ikke å gjennomføre et tannlegebesøk vil jeg anbefale deg terapi for akkurat det. Angst, og særlig koblet til fobier (her tannrelatert) er veldig lett å behandle. Det er faktisk en av de få psykiske problemene som terapi kan vise en utelukkende god effekt på. Hvis du føler angst med tanke på å møte en terapaut (på grunn av tannproblemet), kan du be om å få behandling over telefon, eller til å begynne med; i skriftlig form. Jeg ville tatt veien om fastlegen. Forklart hele problemet, og sagt at du trenger hjelp og bedt om henvisning til psykolog. Hvis du har muligheten ville jeg gått via privat helsetjeneste for raskere behandling. Hvis du ikke er bemidlet for det, ville jeg snakket med familie og hørt om noen der kan hjelpe. Syns dette problemet bør ha større prioritet enn alt annet. Forøvrig fins det tannleger som er spesialister på tannlegeskrekk (i ulike former), og alle tannleger har undervisning i temaet. Det kan dermed også hjelpe å finne en slik dyktig tannlege. Det er heller ikke uvanlig at tannleger jobber tverrfaglig med 'fobier'. Samme hvordan du snur det, trenger du å få løst opp i tannproblemet ditt. Det er en verden der ute som venter på deg, og som vil ha deg med. Du må bare over én terskel først. En dag med ubehag, i en tannlegestol, for å få åpnet alle dørene til alle dine drømmer. Håper indelig du klarer det!

Nå laget jeg et eksempel som et ideal. Spør @DjSlayer om jeg klarer å leve opp til idealet? Jeg er en helt vanlig dødelig og skal ikke redde noen. Men jeg vet at å diskutere med logikk til mennesker ikke fungerer, fordi mennesker er emosjonelle vesen. Både menn og kvinner. Hvis det å vite det, er et heltekompleks, så vet vi hva som driver helsenorge.

Ok. Jeg skulle kanskje vært mer presis og sagt "så morsomme dere er". Men jeg syns morsomt er nærliggende med søt. Morsomt skaper varme følelser, sånn som søt gjør. Men man skal være ekstra tydelig på nett. Takk for konstruktiv kritikk. Det var snilt av deg. ❤️

#metoo handlet om at man ikke skal bruke sin maktposisjon på jobb for egen seksuell interesse. Det gjelder begge kjønn. Du kan fremdeles prøve deg på damer på byen. Bare ikke på jobb. Jobben din betaler deg for å gjøre jobben din, ikke for å tilfredstille ens seksuelle lyster. Det er ikke vanskelig å forholde seg til. Det gjelder jo like mye for meg som for deg. Jeg kan ikke bryte ut av meg at sjefen min er sexy, selv om han er det. Grei skuring. Vi overlever det óg. Nå var ikke poenget mitt hvilken tro man har, men at tro er individuelt. Det er mange måter å forstå et konsept på. Så enkelt. At du ikke tok budskapet ligger nettopp i poenget mitt. At du ikke ser individ, men merkelapper. Du gjentar og gjentar poenget med å flytte målposten. Vi, mennesker, er på en utviklingsreise. For å få det til må vi flytte litt på alt mulig rart. At du sliter med det konseptet tror jeg så absolutt bunner i dine egne skuffelser, og det blir relevant, siden det er du som svarer på mine kommentarer. Det er ikke en ideologi eller et partiprogram som svarer meg. Det er du. Du alene. Jeg importerer ikke noe fra USA. Du gjør det. Leste artikkelen og joda, den har et poeng. I praksis; å føle seg liten gjør en fort til offer. Jeg føler meg ikke liten som feminist. Så dermed ser jeg ikke relevansen. At 15-18 åringer føler seg små og svake ved å lytte til feminister, så tenker jeg det handler mer om kildekritikk og umodenhet enn feminisme. 15-18 åringer føler seg nok små fordi de er på let etter egen identitet, ikke på grunn av feminisme. Når jeg sier på let etter identitet, så mener ikke jeg nødvendigvis kjønnsidentitet, men identitet som i "Hva liker jeg", "Hva liker jeg ikke", "Hva tror jeg på", "Vet jeg nok til å ta informerte valg om meg selv". slike identitets-spørsmål.

Ok. Sorry. Dere er alle idioter. Bedre nå?

Hei TS Hvordan gikk det med deg i natt? Fikk du sove? Håper du har det bedre i dag enn i går kveld. Tenkte på deg før jeg sovna. -Klem

Offentlige tjenestemenn har eget tilleggsvern i eksempelvis lovverket og i offentlighet kan man se på en mediastorm som personangrep. Vi henger ikke ut kriminelle 'vanlige folk' på grunn av personvern. Offentlige tjenestemenn har ikke dette personvernet, derav sykemeldinger. Jeg syns det er 'fair'.

Her siktet jeg vel til 'avfeie hverandre' som å legge fram argumenter og logiske sammenhenger, som kommer som lag på lag i en to-polet diskusjon, mens 'snakke sammen' går inn på det emosjonelle, personlige erfaringer og følelsesstyrt tankespinn. Mennesker kan helt fint leve med en dissonans mellom logikk og emosjoner, og da hjelper det lite å appellere til mer logikk. Man må se individet man snakker med, ellers snakker man ikke med, men til noen. Erkjenne den andres følelser og opplevelser, deretter kan man innføre logikk, utgående fra medmenneskets ståsted. Ikke at jeg nødvendigvis tror det hjelper på de mest ekstreme, men flesteparten befinner seg jo ikke der. Hvordan det vil se ut i praksis; Meg; jeg er feminist. Mann, 50 år; Jeg sikkelig hater feminister. Meg; Jeg forstår at du kan føle det sånn. Kan ikke være lett å bli forbigått av kvinner. Du kom jo ikke nødvendigvis fra en god pre-disposisjon som gav deg like muligheter. For vi blir jo ikke nødvendigvis født inn i liv med de samme utdelte gullskjeene. (Åpne opp for den andres følelsesliv og opplevelser) Mann, 50 år; *begynner å fortelle om sine opplevde urettferdigheter* (Kommer med egne og andres historier, og forteller om forakt og vanskelige følelser.) Meg; *lytter, bekrefter og prøver å vise til tiltak som kan gi mer like muligheter* (Kan forstå den andres forakt og foreslå endringer som gavner alle. Her først kommer logikken inn. Løsningsorienteringer.) Osv. En slik kommunikasjon vil ikke omvende Mann, 50 år, men den øker ikke polariseringen heller. Kontra; Meg; Jeg er feminist. Mann, 50 år; Jeg skikkelig hater feminister. Meg; Ja, det var vel bedre for slike som deg før, når dere både eide kvinnen og rettighetene. (Slike som deg er forhåndsdømmende og setter personen i bås med alle som har krenket kvinner.) Mann, 50 år; Ja. (Kan ikke annet enn å kapitulere emosjonelt. Det fins ikke noe rom for han å være et anerkjent menneske) Meg; Vel, sånn er det heldigvis ikke nå, og sånn blir det ikke igjen. (Han vil aldri bli anerkjent) Mann, 50 år; *Spekulerer ut faenskap, og finner store muligheter i kommentarfelt på internett* (Ikke så rart å reagere sånn?) Nå har jeg skikkelig nerdet og gitt det ord for ord. Kan hende det er overflødig informasjon, men so be it.

Først av alt; du har vært kjempeflink og gjort det du kan! Nå kan du ikke gjøre noe mer, annet enn å ta vare på deg selv. Jeg ville ringt en venn og snakket meg helt tom. Helt direkte ville jeg sagt at jeg trenger å snakke om det. Etterpå ville jeg gått direkte løs på å finne noe som jeg vet kan få meg til å slappe av og le. For å snu følelsesleiet. Komedier eller noe sånt. Og jeg ville holdt det gående til jeg var så trøtt at jeg faktisk sovnet av meg selv. Etter slike episoder er det ikke noe vits å rigge opp for å ligge våken og tenke. Vet ikke om dette ville gjort ting bedre for andre enn meg selv, men det er lurt å ha en plan/strategi klar når man ikke klarer å regulere egne følelser selv. Og dette er min.

Jeg dauer! 🤣

Jeg skrev 'dere' fordi jeg ofte ler av ting dere skriver. Du mente vel ikke din kommentar som seriøst? At personen du skrev til faktisk skulle ringe legen etter kilder? I så fall så må jeg faktisk le på nytt. For det er også hysterisk morsomt.

Hvordan? Hvorfor? Utdyp gjerne, sånn at jeg kan bli litt flinkere til å utrykke meg når jeg blir glad for at noen får meg til å le.

Oi. Det er lenge siden noen sa noe hyggelig til deg? Så alt har bare blitt til et eneste stort angrep?

Av og til er dere så søte at jeg knekker. Det er så himla godt!

Klart, tenker man på patetisk som i sin mest ekstreme form, så blir det kanskje feil ord å bruke. Men tror jeg jevt over ikke har så mye ekstreme følelser. Jo, hvis alle syndige mennesker 'hvitvaskes' hos deg når du ser årsaken, så har du et veldig stort hjerte. Ubetinget nåde, og det er ganske jesus-likt.

Ok, forklar meg hvor det funker bra for jenter å være snill? Gi meg et eksempel. Når man er nedlåst i en bunker hos en prepper?

Jeg visste du kom til å si det. Lenge før jeg trykket "send inn svar".

Tviler jeg på. Har egentlig vanskelig for å se han for meg bryte noen regel som helst. Annet enn å gjøre en dårlig leder-jobb. (Sjekke ansatte i hht habiitet, bosituasjoner osv.) Kan hende han bare tror alle andre oppfører seg, fordi han gjør det, og at han dermed ikke syns kontrollsystemer er viktig.