leticia

På hvilken måte er dette ikke Norge sin feil, hvis man har mislykkes med integreringspolitikken?

TS er allerede 46, så det blir nok mer 50 - 70. Altså at han er pensjonist før / rundt når barnet blir 18. Jeg sier ikke at han skal droppe det, jeg sier hvordan jeg ville ha tenkt, og hvis han vil gå for det så bør han kanskje gå endel ned i alder på henne slik at barnet ikke har 2 såpass gamle foreldre. Jeg syns rett og slett ikke det er heldig når barna har så gamle foreldre, og satte en grense for meg selv på maks 30 år (som ble fulgt). Om andre har andre preferanser eller opplevelser så står de fritt til å fortelle TS om dette. Det er kanskje mer vanlig å få barn når man er 40 + i dag, men biologisk så er det best å få barn i 20 årene.

Folk reagerer forskjellig når de havner midt i livet, det kan fint holde med å få 1 ny aktivitet man ikke hadde før 😛 Jeg tenker ikke på hvor lenge man lever, men at man skal ha energi til å følge opp et barn i minimum 18 år, kanskje lenger. Med økende alder hos mor og far, så øker også sannsynligheten for et hardere svangerskap og diagnoser som krever enda mer oppfølging. Jo eldre man blir, jo mer øker sjansen for sykdommer hos seg selv også, kroniske sykdommer som kanskje fører til utmattelse / lav energi. Jeg hadde ikke ønsket å sette et barn til verden i en slik situasjon. Man har ingen garantier selv om man er yngre, men sannsynligheten er nå iallefall bedre for at barn og foreldre får et friskt liv sammen over lengre tid. Hvis du tenker barn så hadde jeg iallefall gått for en litt yngre kvinne, gjerne rundt 35 år for å motvirke din egen alder noe. Jeg skjønner. En kvinne på din egen alder har gjerne også barn fra før, så det er forståelig om hun ikke ønsker flere. Overgangsalderen banker også på døra i den alderen, som gjør det vanskelig å faktisk få barn selv om man selv vil ha det. Du må nesten bare fortsette å lete, og ta det som det kommer. Hvem vet, kanskje en kvinne som egentlig ikke ønsker seg barn, plutselig kan endre mening også 😉

Det er ikke en midtlivskrise du har havnet i da TS? At du føler tiden går, og at du ikke har oppnådd noe biologisk / har noe å etterlate i verden? Det høres egentlig ut som du er redd for å bli ensom / alene etter at dine foreldre er borte. Et barn kan hjelpe på, men er det rettferdig mot barnet? Jeg syns du bør fokusere på å finne kjærlighet / dame, og så får du se hva som skjer. Personlig så mener jeg at du er for gammel til å få barn (for barnet sin del), men jeg ble besteforelder allerede da jeg var 38, så vi har en litt annen "tradisjon" i vår familie når det gjelder å få barn. Vi har fått barn tidlig. Kanskje du bruker noe tid på å finne dame, det tar noe tid før forholdet blir såpass sterkt at hun blir klar for å få barn, det er ikke alltid det klaffer med en gang å bli gravid, spesielt hvis hun er 40+. Du kan fort regne med å være minst 50 før det blir et barn ut av det... Så skal du ha ansvar for barnet i minimum 18 år, da er du pensjonist... La det komme litt naturlig. Har du noen fritidsaktiviteter hvor du har sjanse å treffe ei dame? Hvis ikke, kanskje du kan begynne med noe? Jeg vil ikke anbefale datingapper, det er vanskelig for en mann å skille seg positivt ut blant alle andre menn der. Iallefall på Tinder så er fordelingen at 3 av 4 der er menn... Din beste sjanse er at du kommer deg ut og treffer folk, og at ei dame faller for din personlighet. Lykke til 🙂

Ja, de prøver seg jo, men strengt tatt så lyver de til deg... Det er fritt verkstedvalg, også innen garantiperioden, uten at garantien påvirkes. https://www.naf.no/bilhold/kostnader/hvilket-bilverksted-bor-jeg-velge

Ja, som regel til det verre... Det er derfor man kan se at andelen uføre øker med alderen... Forsåvidt enig I dette da. Man må skille mellom psykisk og fysisk syk. Og også mellom forskjellige typer psykisk sykdom. Det er litt forskjell på en som har lett angst eller er deprimert , og på en som er psykotisk...

Det fikk jeg ikke med meg. Men man omtaler ofte visse grupper med negativitet, og det går ut over andre i gruppa som ikke passer til betegnelsen. Ja, jeg vet. Tidligere så var han i utplassering i bedrifter som fungerte. Men så fant NAV ut at det kunne være lurt at han også fikk seg noe utdanning, så da fikk han tilbud om spesial vgs som fungerte greit. Men da det var tid for å søke læreplass ble han etterlatt til seg selv, og den bedriften han fikk læreplass i hadde null informasjon om diagnose. Det fungerte ikke, nav fikk knapt kontakt med han og de tok vekk AAP. Nå er han i et annet tiltak, men som nevnt, det er ingen fremgang med å finne utplasseringsplass. Samtidig frustrerende å være forelder og ha null innsikt hva som skjer med nav, lege osv, pga han er myndig samt at han forteller minimalt om fremdriften... Håper jo at det går i orden til slutt. Tankegangen til høyre er sånn sett fin, at man skal hjelpe ungdom i jobb fremfor å ha dem på trygd. Det støtter jeg. Men jeg stoler rett og slett ikke på at høyre vil ungdommers beste, jeg tror målet egentlig er å slanke velferdsstaten. Jeg syns de burde vært litt mer ærlige på det. Bare se hva de gjorde med mottakere På AAP, med å innføre karensår. Folk ble nødt til å selge huset sitt i noen tilfeller før de fikk hjelp...

Jeg er heller der at partiet Konservativt (og andre religiøse partier) burde forbys hvis vi absolutt skal forby noen. Jeg syns at religion er en verkebyll på samfunnet, undertrykkende og diskriminerende tankegang.

Når man bruker betegnelsen "unge uføre" som en hel gruppe, så er det nettopp bl.a. disse man snakker om. Men mener kanskje det ikke, og tenker kanskje ikke over at disse er i den gruppa. For å skille ut disse så må man tydeliggjøre hvem man egentlig snakker om. Jeg er selv mor til en autist, og de lar han bare surre og gå i nav systemet, greier ikke utplassere noe sted, tiden går og situasjonen blir bare vanskeligere og vanskeligere. Slike tilfeller burde blitt møtt med varig økonomisk sikkerhet, samt jobb i en tilrettelagt bedrift for mestringsfølelse. Bra for den enkelte, og bra for samfunnet.

Jeg syns du bommer her. Forklaringen når det gjelder de unge er at flere unge enn før blir reddet ved for tidlig fødsel som før hadde dødd, de blir født med skader som er uforenlig med et liv i arbeid. Typisk folk som blir uføre på 18 årsdagen sin. I tillegg kommer de med diagnoser som autisme og ADHD o.l, psykisk utviklingshemming osv. Det kan godt hende at det også er fallende arbeidsmoral blant de unge altså, men man må se etter årsaker i et litt bredere perspektiv.

1. Dette blir for latterlig å henge med på. For det første så medfører ikke overfallsvoldtekter kniv og kvister inni rumpehull og vagina som standard. Det er heller ikke åpenbart at voldtekter begått av folk man kjenner er "mildere" enn av folk man ikke kjenner. Faktisk så kan det være mer traumatisk at det blir begått av en venn / bekjent, og føre til at man aldri vil stole på noen mann igjen. Når det gjelder overfallsvoldtekter så vet man i det minste hva man bør passe seg for. "Skumle" menn i det offentlige rom mens man er alene. Vold og voldtekt begått i nære relasjoner, av noen man anser for å være din trygghet, men som plutselig vender seg til å bli en overgriper, i verste fall ende opp med et partnerdrap har en helt annen dimensjon... Man må også se på sannsynligheten for å bli utsatt for de forskjellige tilfellene. Hadde jeg ikke mistenkt at det ligger fremmedfrykt bak fokuset på overfallsvoldtekter, så kunne jeg vært med på en seriøs diskusjon hva angår den type voldtekter og hvordan hindre dem, men vi er ikke helt der at det er mulig visstnok... 2. Det er det enkelte individ som må straffes og evt sendes ut av landet, ikke alle de andre fordi de tilfeldigvis kommer fra samme land. Det er slutt på de tidene hvor folk måtte ta ansvar for hva andre hadde gjort, jfr vikingtiden da slekten stod ansvarlig for hva andre medlemmer av slekten hadde gjort... 3. Man kan godt si at det er "folket" som er staten. Men vi ser normalt ikke noe til den eiendomsretten. Hver enkeltperson har også svært lite å si for hvordan Norge styres. Blant annet pga styringsformen vi har hvor småpartier som ligger nært inntil sperregrensa kan få mulighet til en mye større innflytelse på Norge enn deres størrelse skulle tilsi. Om det er innvandrere du er redd for skal få altfor mye å si, så kan jeg opplyse deg om at valgdeltakelsen blant innvandrere er mye lavere enn i befolkningen ellers. Apropos valgdeltakelse, den ligger så lavt generelt at jeg syns man burde fått bot for å ikke avlegge stemme. Man må ikke stemme på noen, man kan alltids stemme blankt.

1. Det du reagerer mot er diktatorer, ikke kommunisme. Jeg vil heller ikke ha kommunisme, ei heller bruke stemmen min på Rødt, som (såvidt meg bekjent) er det eneste partiet i Norgé som har kommunisme i sitt partiprogram. 2. Du hører sikkert det du vil høre da. De fleste voldtekter i Norge begås på fest https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/flest-voldtekter-skjer-pa-fest-dette-skal-regjeringen-gjore-for-a-hindre-det/10502688/ Det er noe tragisøtt over det hele når konservative menn plutselig får en omtanke for muslimske kvinner i forbindelse med innvandring, når de (slik jeg ser det) i utgangspunktet selv har et bedervet kvinnesyn. Det er bekymringsverdig med gjengvoldtekter, det er jeg enig i, men de utgjør en så liten andel av totale voldtekter at vi må passe på å putte halen på grisen på riktig sted. Du fremstiller handlinger som noen få personer i en gruppe (her innvandrere) utfører, som om hele gruppa er et problem. Hvordan ville du likt å reise til et annet land, og folk ville sett på deg som en terrorfare pga 22. Juli bare fordi du er norsk? 3. Et statsborgerskap er ingen eierandel i landet, men en tilhørighet til landet. Kjøper man seg en eiendom derimot, så kan man si at man eier en liten del av Norge.

Jeg vet kun om 2 stykker av kvinner som er bekjente som har funnet seg mann fra utlandet. Faktisk akkurat de 2 landene du nevner, Tyrkia og Hellas. Ingen av de har hatt som mål å finne seg en, de har truffet dem i jobb eller feriesammenheng. Det er uansett ikke et så stort antall menn som reiser til Asia for å "prøve lykken" som enkelte ønsker å fremstille det som. Selv om det er mye mer vanlig at menn reiser ut av landet enn at kvinner gjør det. De aller fleste norske ender naturlig nok sammen med en annen norsk.

Arh - du kommenterte rett før / etter jeg tok bort den delen. Men jeg kan gjerne kommentere det du skriver likevel. Jeg er enig i at kvinnehat er alvorlig, uansett hvem som står bak det. Jeg tilbringer selv endel tid i spesielt Frankrike, og har aldri sett antydning til noe slikt av muslimske menn. Det kan hende jeg ikke er i riktig aldersgruppe, eller på de arenaene hvor slikt skjer (som f.eks konserter).Jeg reiser stort sett alene og er litt over middels pen (om slikt skal ha noe å si). Jeg har fått oppmerksomhet altså, men ikke slik at det har gått over i negativitet, og stort sett av franske (Ikke muslimske menn).

Kommunisme har enda ikke lykkes å bli innført i noe land. Les deg gjerne opp på hva Kommunisme er. (Nei, jeg er ikke for kommunisme). Det du holder på med her er så utrolig feigt. Vold og voldtekt foregår som regel mellom folk som kjenner hverandre fra før, og som er omtrent lik i alder, og som har lik etnisitet. Det er ikke en økt risiko for hele befolkningen i den grad du ønsker å fremstille det som. Å gi bort landet - for en latterlig uttalelse. Man gir ikke bort et land ved å inngå samarbeid med andre land. Ei heller av å dele ut statsborgerskap. (Jeg er forsåvidt enlg med deg i at det er for lett å få statsborgerskap). Jeg skjønner godt at du ikke setter pris på hatpratparagrafen.

Kjenner til en sak hvor føreren mistet det i 9 måneder da en ungdom kom syklende over gangfeltet. Det skal visstnok ha vært syklistens feil / som brøt vikeplikt, likevel blir det et slikt utfall for bilisten. Er selv kjempeforsiktig rundt gangfelt, stoler verken på gående som plutselig endrer retning fullstendig, eller syklende som kommer i stor fart uten å gå av sykkelen...

Tankene mine gikk rett til Lars Monsen her nå 😅😘

Jeg er enig i påstanden din. Det jeg reagerte på er hvordan man velger å omtale kjønn så forskjellig. Høres ut som bitre menn er kvinners feil, mens bitre kvinner bare kan skylde seg selv... - slike holdninger vil jeg kalle for misogynisme. Jeg mener som deg (hvis jeg forstår deg rett) at man får seg ikke en kjæreste hvis man fremstår bitter og hatefull, og det gjelder selvsagt begge kjønn. Såkalt looksmaxxing som TS skriver at femcels holder på med, (jeg måtte faktisk google det, aldri hørt begrepet før) er jo noe menn også driver på med, selv uten å ha blitt avvist. (Bygge muskler på treningssenter som et eksempel)...

Jeg er enig med deg i dette, selv om å søke bare en kvinne er heller ingen garanti for et forhold, men enklere enn hvis barn er endel av bildet, og han må ned i alder.

Jeg var alenemor da jeg traff min mann. Vi hadde fordelen av at den biologiske faren til barnet ikke var inne i bildet. Mye enklere å være stefar da enn hvis man har en annen mann å forholde seg til, med evt sjalusi involvert...

Hva er viktigst for deg? Kjærlighet eller barn? Du blir kanskje nødt til å velge. Jeg la akkurat ut en artikkel om en mann på 50 år i en annen tråd som valgte å benytte seg av surrogati. Det koster, men kan være verdt det hvis du er villig til å ta ansvaret alene. Det er endel kvinner som skiller seg når de er i alderen 40 - 45 år, så du har en mulighet der, men i den alderen er det få som vil (og kan) få barn. Adopsjon kan også være et alternativ. Men ser du har svart Tussi at du ønsker dine egne. Personlig så syns jeg at alderen du er i nå er besteforeldrealder, at man må innse når toget for egne barn har gått. Du må tenke på at du skal ha ansvar for barnet i minimum 18 år. Kan du tenke deg å ha en tenåring når du selv er i 60 årene? Du kan alltids gå for Colin sitt forslag (men det er noe han anbefaler omtrent alle fordi han liker asians selv), men slik jeg forstår deg så er et slikt forslag ikke så aktuelt for deg. Jeg tenker du rett og slett bør prøve å finne en dame du kan ha et fint liv med, at hvis valget står mellom kvinne eller barn, så bør du velge kvinnen. Du kan være heldig og få begge deler altså, men i utgangspunktet så anbefaler jeg at du først finner deg en kvinne du er en god match med. Og for all del, vær deg selv, det funker best 😊 P.s, det er mange overvektige menn som har yngre ķvinner, personlighet er viktigere enn utseende.

Er dette en definisjon på begrepene, eller dine egne tanker rundt det? Hvorfor er kvinner alene pga en bitter og hatefull personlighet, mens menn blir bitre pga at de ikke lykkes med dating? Kan det tenkes at også incels (menn) har en bitter og hatefull personlighet i utgangspunktet eller at femcels (kvinner) blir bitre pga at de ikke lykkes med dating?

Jeg er vel ikke helt enig i dette. Å legge til rette, må aldri bli snakk om så store summer at man velger å få barn PGA pengene... Ja, jeg syns virkelig ingenting om en slik oppførsel. Det handler om selvstendighet og respekt for seg selv.

Jeg ser ingen grunn til at begge motiv skal være til stede hos familiene. Staten har sitt motiv, altså at det er et ønske om flere barn. Da må de legge til rette for at flere kvinner og menn får lyst på barn, og nok barn til å opprettholde fødselsrate på 2,1 barn. Familiene har sine egne behov og motiv. I hovedsak handler det om å reprodusere og hvor mange barn de har tid til, lyst på, energi til å få, og så spiller økonomien også inn. Og akkurat med økonomien så er det staten kan komme inn og tilrettelegge. Jeg syns likevel det er drøyt med forslag som f.eks KRF og Konservativt foreslår at man skal få skattelette av å få flere barn. Barnetrygd er også en ordning som jeg syns slår feil ut. Jeg må sitere alt dette for å få med hele poenget ditt. Personlig så syns jeg at kvinner ikke skal ta imot drikke / mat av menn, men betale for maten / drikken sin selv. For som du sier, det kommer gjerne med en forhåpning om noe mer. Jeg syns det er litt nedverdigende å bli påspandert når man har egne penger, en mangel på selvrespekt og stolthet rett og slett. (Jeg er selvsagt åpen for at jeg skiller meg ut som kvinne angående det temaet og at andre kvinner (og menn) eventuelt ser det på en annen måte).

Tåpelig forslag, som resten av Konservativt sin politikk. Ser KRF prøver seg på noe liknende, de er vel desperate der de surrer under sperregrensa... Syns faktisk det er et diskriminerende forslag mot menn at kvinner skal få så mye i skattelette, 1 G per barn. Og som du også er inne på så lar det seg vanskelig gjennomføre. Vi trenger mer kroner INN til staten, ikke skattelettelser hvor det kommer mindre penger inn. Jeg foretrekker løsningen hvor man deler mer på byrdene / oppgavene i hjemmet, for å gjøre kvinners verditap i egen økonomi mindre. Iallefall I forhold hvor hun ønsker å jobbe, vi skal ikke tvinge noen ut i arbeid heller, men da får de bli privatforsørget, ikke av staten...