leticia

Joda, men uansett. De gjør faktisk en jobb med å reise rundt og representere.

Greit nok at man er imot Kongehuset (som også jeg er), men den kommentaren var litt i overkant. Jeg ser absolutt hva du vil frem til, Kongehuset koster, men de får ikke sine overføringer via trygdebudsjettet da.

Kanskje det.

.

.

Din "jobb" er å forsøke å ha et så tilfreds liv som mulig. Din jobb er å gjøre deg selv glad. Det første du bør gjøre er å forsøke å komme deg ut av de tankemønstre du har havnet inn i. Få snakke med noen som kan sortere tankene. Du er bra nok som du er. Du er sterkere enn du tror. Selvmedlidenhet fører ikke noe positivt med seg.

Du kan kanskje ha østrogendominans.

Flott og reflektert innlegg, og fullstendig enig

Kort svar, men likevel veldig godt forklart 👍

Jeg ønsker deg uansett lykke til, samme hva det blir til. Norge trenger folk som tør å satse selv

Ja, det er den biten der, at man kan risikere å bli personlig konkurs, miste alt man eier ved å ha et ENK. Jeg forstår at det ukjente kan virke litt skummelt. Men du greier kanskje å lese deg opp på det, evt få noe profesjonell veiledning eller hjelp.

I hovedsak fordi du slipper den personlige risikoen. Jeg ser du skriver at du mener at du ikke har risiko, men uansett, jeg ville likevel valgt et AS selv om det er større krav til rapportering der.

Er dette et lån dere har sammen? Altså er solidarisk ansvarlige for? Eller er det avgrenset / at dere har hvert deres lån? Hvis dere betaler 50 / 50 i dag, og har et samlet lån på 3,5 millioner så vil det i praksis bety at du faktisk betaler ned på deler av hennes lån. Korriger, hvis jeg antar feil. Hvis det er slik at dere har separate lån så ville jeg gjort slik som du tenker med å bli gjeldsfri fortest mulig, altså ekstra innbetaling på lånet. Men hvis dere har et felles lån, hvor du kan bli solidarisk ansvarlig hvis det ikke blir nedbetalt, så hadde jeg gått for alternativ 2, å spare i fond samt til eget forbruk.

Hvis jeg sleit økonomisk så ville det vært maten som hadde blitt prioritert sist. Det er viktig å betale alle sine regninger som husleie og annet for å hindre at ting går til inkasso og eskalerer. Jeg har ikke den samme oppfatningen som deg, at det er mat som normalt ofres først hos folk som sliter økonomisk. Det er mer typisk at man lar være å åpne regninger, og ender opp med inkassosaker og tvangstrekk. Samtidig så forstår man at for å kunne komme rundt så er husleia og strøm det aller viktigste. Uten det så har man ikke tak over hodet og oppvarming / mulighet for matlaging. Så jeg tenker at mat, husleie og strøm, evt telefon er det som prioriteres å betale på når man har det dårlig økonomisk. Resten må vente. Jeg tenker også at veldig mange prioriterer feil, altså at det finnes sparemuligheter som de ikke benytter seg av.

Selv om du sier at du ikke har noen risiko, så ville jeg fremdeles ha valgt et AS.

Av samme grunn som jeg har noe imot visse kvinnefiendtlige kulturer, så ville jeg heller aldri ha stemt FRP og den religionen / kulturen de sverger til. Folk som skriver "STEM FRP" er vel ikke så gode på argumentasjon og egen tankegang kanskje?

..

..

Det er dumt da, at folk ikke ser forskjellen på sykemelding og uføretrygd, og ender opp med å hetse de som får sistnevnte, mens de gledelig selv misbruker førstnevnte...

Jeg tror ikke problemet med egenmeldingsdager er spesielt stort. Faktisk her er tallene for hvor stort egenmeldingsdager og legemeldte dager var i 2. kvartal. Det egenmeldte lå på 1,12 % Endringen fra kvartalet før var stort da, 20,8 %, men det kan også komme av sesongvariasjoner. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/arbeidsmiljo-sykefravaer-og-arbeidskonflikter/statistikk/sykefravaer Det legemeldte fraværet er litt mer bekymringsverdig sånn sett. Det kan ha flere årsaker. Er faktisk folk så syke? Springer folk ned legekontoret og får sykemelding for småting? Skriver leger ut sykemelding for lett, og for lange sykemeldinger i forhold til sykdommen man får sykemelding for?

Når man begynner å anse en endring i et økonomisk gode som en "straff" syns jeg at det har gått langt over streken med hvor bortskjemte vi nordmenn skal oppføre oss. Hva med takknemlighet for at vi bor i et land som tar vare på sine borgere økonomisk når vi ikke greier det selv? Vi har så vanvittig mange ordninger for at folk skal greie seg i hverdagen. Vi må slutte å se på disse ordningene som en selvfølge. Jeg har ikke lagt karensdag på bordet. Mitt forslag er at de som er syke skal få utbetalt 80 % sykelønn, i stedet for 100 %. For kronisk syke så syns jeg at de kan få utbetalt 90 %. Og for folk som f.eks jobber med eldre som blir pålagt å holde seg unna jobben fordi de kan skade / potensielt ta livet av folk ved å komme på jobb pga et norovirus, så bør det være unntak, slik at man fikk utbetalt som om man hadde vært på jobb.

Selvsagt bare tull at det er de målbare verdiene som forklarer hvor stort et problem er, jfr eksempelet mitt med voldtekter. Jeg vet nå ikke med deg, men det er sykelønnsordningen og ikke juksende uføre jeg diskuterer i denne tråden. Når man først har komt så langt at man blir uføretrygdet så har man vært gjennom såpass mye av forskjellige leger, legespesialister, arbeidsutprøvinger, behandlinger osv at "jukseprosenten" må regnes å være forholdsvis lav. Det er enklere å "lure seg til" en uberettiget sykemelding hos en tidspresset fastlege.

Ja, shit, på samme måte som det er et fåtall av de som blir voldtatt som anmelder forholdet. Så antallet som blir voldtatt må være forsvinnende lite... Du skjønner at du ikke kan bruke statistikken kun basert på antall anmeldte saker? Nå har ikke jeg snakket så høyt om trygdemisbruk heller da, jeg nevnte vel lenger opp at antallet "svindel" sykedager sannsynligvis ligger på et sted mellom 2 % og 4 %. Og at det ikke nødvendigvis er folk som bevisst går inn for å lure, men som overdriver sine egne symptomer. Da snakker jeg om legemeldt sykefravær. Det egenmeldte sykefraværet er lettere å trikse med.

Enig i at jul starter for tidlig i butikkene. Men man må jo ikke kjøpe noe man ikke er interessert i å ha. Man må heller ikke pynte til jul, kjøpe gaver til folk man ikke vil kjøpe gaver til osv. Julefeiring er helst for barnas skyld føler jeg, men ikke alle som har barn heller da. Nei, man får gjøre som man vil, og så er det litt viktig at folk ikke presser seg på og prøver å bestemme julefeiringen for andre folk. Og når det gjelder hvilket underforum du har lagt denne på, så kan det godt hende at mange forbinder julefeiring med religion, men det gjør altså ikke vi. Ingenting som kan minne om noe religion får ta del i vår julefering

Igjen, du vet ikke hvordan mine sko ser ut, så det hadde vært fint om du kunne holde deg til å angripe mine synspunkter uten å dra inn mine personlige forhold. Er man "vanlig arbeidsfolk", og da snakker jeg om folk som er i 100 % full stilling så har man på en eller annen måte prioritert feil hvis man har større utgifter enn inntekter. Lever man under fattigdomsgrensen pga uforskyldte årsaker så er saken en annen. Det er i utgangspunktet sykelønnen vi diskuterer her, og vi bør faktisk erkjenne at en av årsaksforklaringene til det høye sykefraværet i Norge faktisk er at man får like mye penger av å bli hjemme som å gå på jobb.