leticia

Jeg sa ikke at han skulle skrive at det haster. Men at det kan være lurt å gå litt ned i pris i forhold til de andre som ligger ute hvis han ønsker å selge den kjapt.

Ny stråmann altså. Det var snakk om 2 husholdninger som har større utgifter enn de får inn i lønn. Det er ikke noe overskudd hos noen av dem, og dermed ikke verre for den ene enn den andre. Man har bare innrettet livet forskjellig, alle må bo, men mange velger bolig ut fra den lønna man har, naturlig nok. Noen sitter da med større bolig og større lån enn andre. Og ja, man kan velge å selge og kjøpe noe rimeligere, men man vil helst unngå å måtte flytte med barn til et annet sted hvis man kan unnvære det. Så på en måte har du rett, at de med større bolig har mulighet til å selge den, og kjøpe seg noe rimeligere, en mulighet en lavtlønnet kanskje ikke har. Ikke at jeg tror at folk kommer til å måtte selge boligen av å være syk noen dager i løpet av et år med en reduksjon i lønn på akkurat disse dagene til 80 % av vanlig lønn. (Når lønna blir lavere, så blir også skattetrekket lavere). Jeg bare syns det er så feil at man skal tviholde på denne sykelønnsordningen på 100 %. En over her mente jo t.o.m. at man kanskje skulle gi de lavtlønnede mer enn 100 % lønn når de var syke Spørsmålet er egentlig om man skal ta de riktige grepene nå slik at vi kan opprettholde velferdsstaten over tid, eller om vi om 20 år frem i tid virkelig må rive plasteret hardt av... Jeg foretrekker at vi gjør dette på en mer mild måte så vi slipper en situasjon hvor det går galt økonomisk for langt flere enn i dag. Å bruke mindre penger enn man har tilgjengelig er det ganske mange som kunne trengt å lære seg. Å være fattig, og å føle seg fattig er 2 vidt forskjellige ting. Hint: T.o.m. folk på trygd kan fint klare å sette vekk noen penger på fond hvis de går inn for det. Minstebeløpet i flere banker er på 100 kroner, og man trenger heller ikke å ha en månedlig avtale, men sette inn penger når man selv har penger tilgjengelig. På den måten så kan man faktisk oppspare seg en buffer over tid.

Kanskje hvis du leste det som ble skrevet at du kunne latt være å hive ut sånne tåpelige stråmenn. "Har man mindre penger inn enn man trenger for å få hverdagen til å gå opp" handler ikke om kjøp av luksusbiler altså... - det handler om å ha større faste utgifter enn man har i lønn. F.eks så har økt rente på boliglånet veltet endel økonomier som i utgangspunktet var trygge. Hvis du leser det jeg sier i hovedtrekk så er det at det ikke er noen krise å gå ned til 80 % i lønn når man er syk når tross alt langtidssyke og arbeidsledige går ned til 62,4 - 66 % av tidligere inntekt. (Og høytlønnede kan risikere å gå ned enda mer når de blir langtidssyke, fordi man kun får beregnet sykelønn opp til 6 G. ) Den norske sykelønnsordningen er altfor god, og den fører til økt fravær og for store utgifter for velferdsstaten. Denne trenden må vi få snudd på en måte, for det vi holder på med nå funker ikke.

Jeg tenker at ingen av de 2 har en grunn til å forklare til sin mor at de ikke har råd til å ta barna i bursdagsselskap hvis de mister 10 % av lønna si. Du tar heller ikke med i regnestykket hva disse 2 sitter med etter faste utgifter er betalt, det er faktisk ganske relevant, ettersom det kan være søsteren med høyest lønn som sitter igjen med minst midler etter det faste er betalt.

@Red Frostraven, du som snakker om virkelighetsfjern. Syns du dette høres ut som en god løsning? At man får betalt ekstra for å ikke gå på jobb? 🫣

Det er ikke snakk om her at man skal "ta fra de med minst". Men en ordning hvor man prosentvis reduserer sykelønna for alle. Tenker du at hvis man tjener under en viss grense så skal man ha egne regler? Slik det er for de høytlønte (som tjener over 6 G) i dag?

Ja, og jeg har ikke noe problem med å se poenget. Jeg bare syns man går litt vel langt noen ganger for å stakkarsliggjøre lavtlønnede (som også har mulighet til å ta grep over sin egen situasjon på flere måter), mens det ikke er synd på de som faktisk må gå laaangt ned i inntekt ettersom sykelønna kun beregnes opp til 6G. Man har dessverre sett mange eksempler på høytlønnede også som heller ikke gjør de riktige grepene for økonomien sin, og har lånt og har et forbruk over evne. Har man mindre penger inn enn man trenger for å få hverdagen til å gå opp så er det akkurat like synd på folk, samme hvilket utgangspunkt de egentlig har hatt. Eller sagt på en annen måte, de har gjort akkurat like dumme økonomiske disposisjoner for seg selv. Jeg syns rett og slett ikke denne argumentasjonen om at det er så fælt å gå ned fra 100 % til 80 % inntekt når man er syk holder, når vi vet at de som er syke over tid, eller er arbeidsledige ligger på et sted mellom 62,4 % og 66 % av tidligere inntekt. (Og da har jeg ikke regnet med de som har hatt inntekt over 6G og kanskje må ned helt til et sted mellom 35 - 50 % av tidligere inntekt...)

Jeg mener at mange bruker penger over evne og etterpå kommer og klager på å ha dårlig råd. Det er det jeg mener. Så er det dessverre slik at ikke alle har velfungerende mødre, som dessverre bruker pengene sine på eget unødvendige forbruk enn på barnas behov.

.... eller Så er det mer synd på dem som ikke har råd til å reise i bursdagsselskap fordi mamma ikke er flink til å disponere lønna si riktig i forhold til utgiftene hun har. (F.eks fordi hun har brukt pengene på unødvendige ting som alkohol, røyk og take - away 🤔

Det finner man ut når man har utført kutt i lønna. Man kan tro og synse så mye man vil før den tid, uten at noen sitter med fasiten.

Dermed så er en prosentvis nedgang i lønn slik som jeg foreslår en rettferdig løsning når man mister prosentvis inntekt, altså etter hvor mye man tjener, ikke en endring i et fast kronebeløp. Karensdag syns jeg blir veldig feil. Det er tross alt det legemeldte langtidsfraværet som er det største problemet her, ikke at folk er borte en enkeltdag. Det er ikke noe mer synd på en lavlønt som mister 20 % poeng av inntekten sin enn det er for en høytlønt å gjøre det samme. Da får man akkurat det samme forholdet i nedgang i inntekt. Jeg syns det blir veldig rart å holde fast på ingen nedgang i inntekt ved sykdom. Arbeidsledige får kun utbetalt 62,4 % av tidligere lønn, og folk på AAP og uføre får utbetalt 66 % av tidligere lønn (unntak for de som har hatt god lønn, de sitter gjerne med en utbetaling under halve tidligere lønn siden de kun får beregnet inntekt av inntekten opp til 6 G). Folk som er syke (også lavtlønte) vil da greie veldig fint å motta 80 % av lønna si når de er syke, må de over på AAP eller uføretrygd så får de tross alt enda lavere, bare 66 % som nevnt. Folk planlegger livene sine etter den inntekten man har, og en nedgang i lønn må alle innstille seg på den dagen det skjer, og endre forbruket deretter. Det er snakk om maks 1 år her, de andre gruppene nevnt over her må kanskje leve på så lav inntekt resten av livet.

Selvsagt er ikke faste utgifter det samme for alle. En som har høy lønn sitter ofte med høyere huslån, høyere strømregning osv...

Vel, slik er det allerede i dag når man faktisk får 100 % lønn for å være hjemme. Folk går fremdeles på jobb og smitter hele avdelinger... Å ikke få lønn, eller få lavere lønn fordi man ikke er på jobb skulle bare mangle. Den norske sykelønnsordningen er altfor god. Når man tar dette på prosent, så vil det være tilsvarende den lønna man har. (Jeg er ikke for karensdag, men prosentvis fra første fraværsdag, andre regler hvis det er bedriften som har regler om fravær, f.eks i helsevesenet hvor man må holde seg hjemme for ikke å smitte sårbare eldre). Ordningen man har i dag med beregning kun opptil 6 G, så er det de høytlønnede som taper mest på å bli hjemme. En mer rettferdig ordning ville vært ved prosentvis nedgang i lønn, men det har ikke staten råd til derfor har man satt en grense opptil 6 G. Hvis man tjener 1000 kroner på en dag så vil det for en lavtlønnet bli 200 kroner mindre før skatt hvis man går ned til 80 %, mens for en som tjener det dobbelte vil også miste det dobbelte. Helt greit syns jeg.

Hvis det haster med å få solgt så kan det være lurt å legge prisen litt under de tilsvarende som ligger ute.

Du skriver her at du fikk 230 kroner i avslag. Men hvor mye betalte du? Det er relevant for å kunne vurdere om dette er et "fair" avslag på den opprinnelige prisen eller ikke.

Igjen - dette er ment som en hurra- tråd for fjerning av nemndene mellom uke 12 og 18. Men når det til stadighet dukker opp folk i tråden som tenker at de er bedre til å styre kvinners liv enn det den enkelte kvinnen er selv, så kan denne artikkelen om leger uten grensers jobb med kvinner som tar farlige aborter gi et innblikk i hvilke tilstander man kan forvente om religiøse fanatikere og andre som misliker at kvinner har rettigheter til å bestemme over sin egen kropp får viljen sin om å forby abort... https://www.aftenposten.no/brandstudio/feature/v/legerutengrenser/abort/

Det kan godt hende at er riktig. Men når vi først er realistiske her, så vil sannsynligvis dødsstraff ikke bli innført i Norge.

Vi bor i Norge i 2025, ikke i USA i 2011. Det er ikke gitt at man vil ha de samme systemene og kostnadene for utførelse av dødsstraff som det USA har / hadde. Andre land med dødsstraff ordner kanskje dette på en annen måte enn USA? Altså at de gjør det billigere? (Ikke at jeg tror at Norge noen gang vil innføre dødsstraff altså, så jeg skjønner jo at du drar frem tall fra et land som faktisk har dødsstraff).

Jeg syns det faktisk er skremmende hvis personen er lege slik som han utgir seg for å være...

Det hadde vært kjekt med en link til at det koster samfunnet 19 milliarder per person med dødsstraff.

Nettopp. Og på samme måte så beskriver jeg hva jeg mener motstand mot abort er. Det er et overgrep på kvinner, et middel religiøse (og misogynister) har for å kontrollere og trykke ned kvinner og kvinners rett til å bestemme over egen reproduktive helse. Jeg beklager at jeg ikke kan gi det samme tilbake. Det er utenfor min fatteevne at noen kan sette det som @Abigorviser bilde av i petriskålen til å veie tyngre enn en kvinne og hennes familie som hun allerede har. Å sette f.eks et sterkt funksjonshemmet barn til verden går ut over de andre barna til kvinnen, ettersom hun vil måtte legge inn en ekstra innsats for det barnet som trenger henne 24 /7. Og som nevnt tidligere så er ikke tilbudet i kommunene det aller beste. En kvinne må selv få bestemme om hun ønsker denne belastningen for seg og sine eller ikke. Jeg er da selvsagt ikke enig i at ordet tvangsføder ikke er noe bedre enn ordet drap. Å bli tvunget til å gjennomføre er svangerskap man ikke vil gå gjennom er ikke noe annet enn et overgrep, og tvangsføder blir da rette ordet. Når det gjelder ordet drap så man må faktisk være født først for å kunne bli drept. Drap er ikke det riktige ordet. Å stoppe en utvikling av celler er det vi snakker om her, så abort er det riktige ordet, både i handling og juridisk. Uansett. Denne tråden var ment som en "hurra - tråd" for kvinners rettigheter (som jeg vet du også er opptatt av når det gjelder andre saker enn akkurat abortsaken), så hvis vi skal fortsette diskusjonen (som vi aldri kommer til å komme i mål på) så syns jeg det er bedre å ta den i den andre tråden om abort

Vel, du er en av de som har brukt ordene "drap, mord" om abort, så jeg syns du er ganske flink til å tillegge folk meninger og handlinger som ikke stemmer selv. Å si at det ufødte liv har verdi, da ordlegger du deg på en helt annen måte. At det har verdi kan jeg være enig i. Men denne verdien skal vektes opp mot noen annens verdi. Det er de som eier kroppsdelen fosteret skal bo i som bør ha siste ord. Når vi først er innom dette med abort, så bare se hva som skjer i USA nå, og hvilken effekt det vil få for kvinner ikke bare i USA, men også resten av verdens utviklingsland, hvor det ikke kommer til å bli færre aborter, bare farligere aborter og farligere svangerskap , slik at enda flere kvinner vil dø. Slik går det når man setter religiøse fanatikere ved makta...

Det er riktig.

Er man så syk at man ikke ser annen utvei så har man gjerne også minstetrygd, ikke egen bolig, og heller ikke mulighet til å få et forbrukslån på 100.000 +. Man må ha pengene tilgjengelig på en eller annen måte, ellers så nytter det ikke å reise...

Altså den første linken så handler det om å redusere aborter, og det er også beskrevet at de vil kjempe for en utvidelse av abortloven, altså at de ønsker å ikke gi kvinner flere rettigheter over sin egen kropp. I den nederste linken, så handler det om et forslag fra SV, som krf støtter. Jeg syns det rett og slett blir urederlig å fremstille dette som noe krf går i bresjen for, på samme måte som de ønsker å sette fokus på ufødte barn... jeg syns det handler om noe annet enn barmhjertighet fra KRFs side. Det er et moralsk overformynderi de prøver seg på slik jeg ser det. De andre linkene kommer rett fra krf selv. Hvis sakene hadde vært prioritert fra krfs side så hadde de fått skikkelig mediefokus på sakene på samme måte som de får når det gjelder ufødte liv. KrF velger selv de sakene de vil ha frem i media og sette størst søkelys på. Av en eller annen grunn så er tvangsføding visstnok viktigere enn å ta vare på barn etter at de er født... (Jeg var forsåvidt ferdig med denne tråden som jeg starter i desember. Men det var en som dro den frem igjen i dag med særdeles stygge kommentarer rettet mot kvinner som tar abort. Kommentarene det gjelder var stygge nok til at de ble moderert bort, og for min del kan vi gjerne avslutte her og nå. Jeg vet inderlig godt hvor du står i denne saken, som du også vet hvor jeg står).