VifteKopp

Pinlig av Klopp. Det er et helt ordinært spørsmål. Bare svar på det.

Det er helt greit å klage på sytingen hans. Det gjør jeg selv. Men det er noe helt annet enn å ville selge Bruno, som jeg til stadighet ser enkelte fans vil når det butter i mot og kameraet zoomer inn på sutretrynet hans. Mannen er en fabelaktig fotballspiller, og når Ten Hag etterhvert får dette laget til å fungere vil Bruno være en integral del av det.

Bruno er det beste kjøpet Man Utd. har gjort post-Sir Alex. En brilliant spiller som ville vært i førsteelleveren til de fleste klubber i verden, som gir alt for drakta og i dag avslutter han kampen som skadet midtstopper. Mangelen på respekt deler av fanbasen viser fordi han er litt sutrete synes jeg er trist. Denne kampen var forøvrig en for historiebøkene.

Jeg tror ikke å straffe folk til de får barn er en god løsning, hverken for foreldrene eller de potensielle barna.

Det er derfor befolkningen må reprodusere seg selv, på 2.1 Hvis ikke må nye generasjoner bære en stadig tyngre bør av byrden

Si det til de unge som skal betale pensjonene til alle gamlingene.

Problemet er at arbeids- og skattebyrden blir større og større for de yngre generasjonene. De må jobbe lenger, betale mer i skatt, og får mindre igjen i offentlige tjenester, som igjen har en del andre store økonomiske konsekvenser for samfunnet.

Tror ikke det er så mye metode bak Trumps galskap. Han bare sier hva enn det er som faller han inn og heldigvis for han sluker 35% befolkningen av det.

Selvrealisering tar tid. Barn tar tid. Det er begrenset med tid i et døgn. Jo mer tid til selvrealisering, jo mindre tid til barn. Det er bare et matematisk faktum.

Hvis man har en kultur som er veldig opptatt av selvrealisering, og denne selvrealiseringen går på bekostning av å få barn, er det åpenbart et problem for et samfunn som trenger å reprodusere seg selv.

Insentiver er jo også en kostnad. Men jeg er enig i at flere politikere burde turt å ta debatten, men de vet vel at det er en tapersak.

For all del, jeg er for å prøve det meste, men jeg ville blitt svært overrasket om noe slikt ville hatt en betydelig positiv effekt på fruktbarheten. Man har prøvd mye. Øke barnetrygden. Bygge ut barnehager. Utvide barnepermisjonen. Et cetera. Minimal effekt. Kunne politikerne gjort enda mer? Sikkert, men intet parti vinner valg på å delegere ressurser vekk fra reelle, dagsaktuelle problemer for å prøve å fikse en fremtidig utfordring som først og fremst er et problem for de neste generasjonene som enda ikke har stemmerett.

Utfordringen er at de fleste tiltak er veldig kostbare og har svært begrenset målbar effekt.

Jeg har skrevet at det kan være interessante lærdommer å ta av slike stigninger, feks. hvorfor Norge klarte å øke fruktbarheten på nittitallet, men det er skummelt hvordan disse stigningene sjeldent når reproduksjon og aldri blir varende. Jeg er enig i at kraftige utslag begge veier har sine problematiske sider. Det er derfor jeg mener det ultimate målet for et samfunn må være å ligge på reproduksjon. Det gir stabile samfunn som er lette å planlegge for langt frem i tid. Utfordringen er altså at vi ikke aner hvordan vi skal komme oss opp på 2.1. Bygde-Norge er forøvrig som små tidsmaskiner som kan gi oss innblikk inn i fremtiden. Her ser vi hvordan mange kommuner må legge ned skoler og kutte tilbudet til unge for å få råd til å bygge ut flere sykehjemsplasser og andre tjenester for eldre. Noe som gjør disse kommunene mindre attraktive for unge foreldre å bli værende. Og den onde syklusen er i gang.

Fallet er trenden i alle land etter industrialiseringen - ikke unntaket. Og så falt det raskere i den perioden du nevnte, ja, men hva så? Den store utfordringen her ligger ikke å redusere tempoet på fallet, men hvordan vi skal snu pila og få raten opp til reproduksjon igjen. Land etter land - med mindre de bedriver med massiv innvandring - vil få flere og flere gamle og færre og færre unge for hvert eneste år som går. Det er problematisk av mange grunner.

Jeg ønsker ikke å se bort fra noe som helst, men baby boomen er altså et midlertidig fenomen forårsaket av en ekstrem hendelse. Hvis fruktbarhetspolitikken vår skal være å vente på en eller ny ekstrem hendelse, så vil jeg si at vi er i trøbbel. Og husk at covid, som føltes ganske ekstremt, førte til en liten økning i fruktbarheten i ett, maks to år, før den fortsatte å falle igjen. Så det vi venter på må tydeligvis være mye verre enn det. Det er ikke folketallet i seg selv jeg er bekymret for, det er befolkningssammensetningen (altså balansen mellom unge, middelaldrende og gamle). Den fasen land som Japan nå trer inn i nå har aldri skjedd før i historien. Det er ganske vilt.

Man må se på den moderne æraen. Pre-industrielle jordbruksland hvor 95% av befolkningen bodde på små familiegårder uten tilgang til moderne medisin kan ikke lære oss veldig mye om fruktbarhet som vi har nytte av. Med mindre vi blir et slikt land selv, og ja, da har du og jeg større problemer enn at vi kan sitte på internett og diskutere. Japan er et av landene som er lengste fremme i den demografiske transisjonen og synker nå med 800.000 mennesker hvert år, et tall som øker. Det er definitivt døende, selv om det selvsagt er en langsom død.

Unik i den moderne æraen. Som blir født ved den industrielle revolusjon. Det er ikke noe poeng i å dra frem pest, pandemier, kriger og naturkatastrofer i pre-industrielle samfunn fordi de samfunnene ligner ikke på våre. Det var 2. vk som utløste baby boomen. Den boomen har aldri blitt kopiert etterpå. Det har oppstått noen små bølgetopper siden, og de kan være interessante å studere, men det finnes altså ikke et eneste eksempel på et moderne samfunn som har falt under reproduksjonsraten og deretter kommet seg opp igjen og blitt værende. Det bør bekymre oss. Jeg utelukker ikke at døende land, ala Bulgaria og Japan, vil oppleve en baby boom når befolkningen har falt til et visst kritisk punkt. Men det har altså enda ikke skjedd, så foreløpig lever vi bare i håpet.

Nei, spill dem videre så de blir skadet til søndag

Men de klarte ikke å holde raten. Baby-boomen etter 2. vk var et unikt demografisk fenomen, fordi 2. vk var en fullstendig unik hendelse i verdenshistorien. Vi kan alltids satse kortene våre på å få en ny baby boom etter en potensiell tredje verdenskrig, men jeg er usikker på om vi overlever en slik konflikt i atomalderen.

Jeg tror du overvurderer Vegard Harms innflytelse på unge ekstremt mye. Minner meg om den hysteriske «rock gjør unge til satanister» og «GTA gjør barn voldelige»-retorikken. De klarer seg

Det vet vi ikke. Kanskje. Det finnes noen land hvor befolkningen er i nedgang, uten at fødselsraten har kommet opp på reproduksjonsnivå igjen, men om 20,30,40 år? Hvem vet. Det eneste vi vet er at ingen land som har falt under 2.1 har kommet seg over igjen og blitt der. Det er jo litt skummelt. Vi får holde et øye med land som Japan og Bulgaria som er lengst fremme i denne utviklingen, og se om de klarer å knekke koden før de går under.

De overlever. Et hysterisk samfunn er det siste vi trenger

Nei. Alt kan tulles med.

RFK er åpenbart bedre enn Trump, men mannen er likevel en rablende gal konspirasjonsteoretiker som bør holdes langt unna maktens korridorer. Menn med forvrengte bilder av virkeligheten bør ikke ha makt