Kalle Klo

Jeg er nå faktisk så dum at jeg etterisolerte på loftet i November, selv etter at jeg hadde signet opp for Norgespris. Når det gjelder solceller, så hjelper ikke de det døyt mot høye priser på vinteren, da produserer man niks og nada uansett. Derimot er de et brukbart tiltak mot høye priser på sommeren, som er bakdelen av Norgespris. Sier ikke at det blir noen bonanza av den grunn, men kjøper ikke at Norgespris ødelegger så mye for akkurat solceller. Batterier, flytting av effekt i løpet av døgnet gir derimot null og niks mening med Norgespris (men disse sparer ikke energi, kun flytter toppene, så de har ingenting å gjøre med de 2% høyere forbruk).

Du mangler en /s her, dette er Internett, folk skjønner ikke nødvendigvis slikt uten at det blir poengtert.

Det er vel ingen som hevder at priselasisitet ikke eksisterer, kun at den er lav. Samfunnsøkonomisk er spørsmålet: Er den 2% reduksjonen i forbruk verdt den skaden som økte strømpriser vil føre til? Masse folk vil bruke masse energi på å bekymre seg over strømprisen i stedet for å gjøre andre ting, folk bruker penger til strøm i stedet for andre ting. Det er også politiske kostnader; og det er vel hovedgrunnen til Norgespris. Hvor mye vil du irritere norske velgere før de finner ut at de heller vil stemme på noen andre? Var ganske tydelig at Norgespris hjalp på APs gjenvalg.

Hvis folk har lyst til å vite hvordan det ser ut når bobler sprekker, så kan man se på dot-com. Aksjene til Cisco (datidens svar på Nvidia) peaket på rundt $77 dollar. Nå, 25 år senere, så er den nesten oppe på det samme igjen ($75). Den bunnet ut på under $10. Cisco overlevde, men det var mange av "stjernene" fra dotcom som ikke gjorde det (pets.com er beryktet). Så Nivdia eksisterer mest sannsynlig i en eller annen form post-boble, men god sjanse for at feks. OpenAI ikke gjør det. Det kommer fort helt andre firmaer som tar over. Tror ikke AI forsvinner, men det er massivt overhypet, og det vil ta tid før det kan levere en brøkdel av det som har blitt hypet. Å hoarde HW har aldri lønt seg i det lange løp. Man fikk et skudd for baugen allerede i fjor med kinesiske AI-modeller som ga god ytelse med dårlige HW. Google er i ferd med å slå hardt tilbake, er ikke avhengig av Nvidia HW slik som OpenAI. Hovedtingen er at kundene til kundene til AI-firmaene må tjene penger på AI for at dette skal gå i det lange løp. Foreløpig er HW-fabrikantene de eneste som faktisk tjener penger, feks. OpenAI lekker som en sil og drives kun på VC-penger. Før eller senere tar tålmodigheten slutt.

Hvis dette skjer såpass ofte, så må bilfabrikantene ta grep uansett årsak. Kan godt hende at dette også var vanlig før, men at det ikke fikk like store konsekvenser fordi motorkraft var mer begrenset. Da må man gjøre tiltak for å begrense skadeomfanget med dagens elbiler. Dette er tilsvarende slik man opererer i luftfarten; hvis piloter gjentatte ganger gjør tilsvarende feil, så er dette en svakhet i UX og må ordnes (feks. har det vært instrumenter som har vært lett å lese av feil, disse har måtte blitt byttet ut). Man gjorde store framskritt på 70-tallet når man sluttet å skylde på (døde) piloter og begynte å ta hensyn til human factors. Kinesiske myndigheter har forresten startet å forby en-pedal operasjon fordi de mener det bidrar til flere ulykker.

Vanlig å snakke om ferie, men det er jo ganske misvisende. Strøm prises i Euro, Olje prises i Dollar, stort sett alt vi forbruker i Norge som forbruker er blitt produsert i utlandet. Selv norsk oppdrettslaks er jo foret med fiskefor kjøpt fra utlandet og prises ut i fra et globalt marked. Så kjøpekraft i det daglige er veldig sterkt knyttet opp mot valuta, det er bare at det blir mer synlig når du er på ferie og betaler direkte i annen valuta. Og valutakursene er et null-sumsspill; det som ganger arbeidsgivere og eksportører skader arbeidstagere og importører.

Er jo litt kuriøst når folk savner at kulørte blader forsvinner, de fleste av disse var jo litt overflatiske av natur, men tydligvis dypere enn TikTok og Youtube. Ryddet litt i gamle dataspillblader fra 90-tallet nå nylig, og det var ganske pinlig "journalistikk" der. Det finnes heldigvis noen få kvalitetsblader igjen, og disse er det utmerket å lese digitalt. Sound on Sound er feks utrolig mye bedre enn Computer Music/Future Music, og å abonnere digitalt et år koster ca. det samme som 2 papirutgaver hos Narvesen. Personlig så er jeg mye mer bekymret over at den oppvoksende slekt ser ut til å sky bøker (enten de er på papir eller digitale). Video er bra til praktisk instruksjon, men vanskelig å presentere dybdeinformasjon i dette formatet.

Var inne og sjekket Solcellespesialisten. Prisene deres er hinsides, så ikke rart de sliter med å selge. Dobbelt så dyrt som det jeg kjøpte solceller for for tre år siden. Solceller er ikke superlønnsomt i utgangspunktet, og kjøper man for overpris, så går man i hvert fall i minus. Er en sykdom i Norge at man har for mange mellommenn, selskapet som gikk konkurs var leverandør for Solcellespesialisten (som også er under avvikling). Hvorfor går man gjennom mellommenn i stedet for å kjøpe direkte fra Kina?

Tja. En ikke-plug-in hybrid bør betraktes mest som en bensinbil med mindre forbruk. Den tenderer til å kjøre på batteri ved lav hastighet, men det er ikke garantert. Vil tro at utslipp i type kø, bykjøring reduseres en god del, dog. Verre på vinteren, da går motoren mye mer for å ikke bli kald. Hovedutfordringen med plug-in er vel at man må har relativt stort batteri, så øker tyngden og tvinger fram typ SUV (må være høy for å få plass til nok batteri), og bilen blir vesentlig tyngre. Jeg kjører minimalt i Oslo, så for mitt bruk har det ikke mye å si. Har en Leaf for småkjøring, bruker den så mye jeg kan.

Du er den siste som bør si noe om trolling i denne tråden, du vrir og vrenger på hva andre sier også. Nei, jeg prøver ikke å misforstå, du har snakket varmt om høye strømpriser side opp og side ned. Strømprisene gikk kraftig opp etter at eksportkablene kom. Regjeringen satte på ingen måte skatter ned samtidig, de økte dem. Så totalen har gått opp, det er derfor folk er sinte. Og så kommer du og er i mot at Staten gir litt igjen av det de tar (Norgespris/strømstøtte).

Nei, men når du ikke virker å ha en grense for hvor mye staten skal ha, så legger du deg laglig til for hogg for slikt. Hvor høy strømpris er høy nok? Hvor høy skatt er høy nok? Personlig vil jeg si at det totale kostnadsnivået i Norge (uavhengig av om ting kalles skatt, mva, avgifter eller bare rett og slett priser for varer og tjenester) er blitt for høyt. Det norske folk er et av verdens mest forgjeldede, pengene våre er verdt kun 1/2 av det de var for drøye 10 år siden (da hadde vi det virkelig bra, men det skjønte nok dessverre folk ikke da). Og det er no end in sight, alt blir bare dyrere og dyrere.

Så jo mer skatt vi betaler, jo bedre har vi det? Det er nytt for meg! Hvor fantastisk ville vi ikke ha det da hvis Staten tok alle pengene våre? Jeg har egentlig ingen problemer med nordlendinger, jeg unner dem både lave strømpriser og mva-fritak. Akkurat som jeg mener at alle nordmenn bør ha billig strøm, siden vi bor så langt nord og trenger den for å komme oss gjennom vinteren.

Problemet er jo at eksporten medfører høyere pris for norske forbrukere også; dette er ikke å sette innbyggerne først! Du kan jo sitte på din høye hest oppe i Nord-norge og le, fordi du tror du slipper unna, mens oss andre betaler masse penger ekstra for å dra inn disse pengene fra engelskmennene. Men faktum er at Ikke bare betaler vi ekstra for strømmen, vi betaler mer for varer og tjenester fordi bedriftene også betaler mer for strømmen. Dette slipper du ikke unna, men virker ikke som du skjønner denne sammenhengen. I tillegg så har dette bidratt til å svekke kronen, det styrker den ikke slik du prøvde å si tidligere, så du har mistet kjøpekraft på den måten også. Den olje-analogien er helt tåpelig, og bommer fullstendig på situasjonen. Det er ingen som snakker om å bruke mer strøm heller, norske forbrukere har redusert strømforbruket sitt de siste årene. Og når vi bruker mindre strøm, burde vi betale mindre, ikke mer.

Mulig at plug-ins gjør det annerledes, jeg har kun erfaring med ikke-plug-in hybrid. Type Toyota/Ford bruker en ganske genial girkasse; to elmotorer og et planetgir gir deg en veldig enkel kontinuerlig variabel girkasse: https://eahart.com/prius/psd/. Mye enklere mekanisk enn en vanlig automatkasse, trenger ikke revers (da kjører du bare elmotoren i revers). Elmotorene erstatter også startmotor, er slik jeg skjønner mer pålitelige enn en vanlig startmotor. Du slipper å irritere deg over nå påbudt start/stopp, fordi elmotoren fyller inn når du trenger den. Elmotorene er litt svake, og kan ikke drive bilen i feks en kraftig oppoverbakke, og batterikapasiteten er liten, men allikevel så gjør det at man ender på rundt 0.5L på mila på langkjøring. I bytrafikk så hjelper hybriden masse, eneste er at bensinmotoren går mer på vinteren (for å bli varm) og hjelper ikke mye i motorveihastigheter. Var i utgangspunktet litt skeptisk, men nå veldig fornøyd. Bilen er 5 år, så må vel vente litt lengre for å se virkelig status. Men Prius har fått et godt rykte for å være en bil som bare går og går.

Både Leaf og Prius virker å ha veldig godt rykte for lite tull og å være pålitlige, selv om de var de første av sin type. Nå var jo Toyota og Honda begge etablerte bilfabrikanter, mens Tesla var nyoppstartet, så det kan jo forklare en del av forskjellene. Det hjelper også at japanske fabrikanter ser ut til å faktisk prioritere pålitlighet, mens dette er langt nede på listen over hva europeiske og amerikanske bilmerker bryr seg om. Når det gjelder Audi/VW, så må de behandles litt spesielt. De greide å jo lage en elmotor som ga problemer etter kun få år (eTron); her snakker vi om en komponent som i andre tilfeller er en av de mest pålitelige beveglige delene som finnes (elmotor på amerikanske dieselelektriske tog går mer eller mindre konstant i 20 år før de byttes. GTE er ikke noe spesialtilfelle.

Jo, hvis du mener at folket er til for staten, så gir jo det mening. Jeg mener det motsatte, at staten er til for folket. Derfor setter jeg forbrukernes behov øverst. Penger er et middel, ikke et mål i seg selv. Problemet med den lange loopen er at det forsvinner masse penger på veien til alle mulige mellommenn og gode formål. At norsk valuta styrkes av strømeksport må du lengre ut på landet med, det er lenge siden kronen har vært svakere enn i de siste år, den var mye sterkere før vi hadde noe særlig eksport. Tvert i mot, høy importert strømpris har svekket kjøpekraft, skapt inflasjon og svekket kronen. I og for seg enig med deg at verdiskapning er viktigere enn sysselsetting, problemet er bare at stålverk og datasentre ikke har høy verdiskapning heller. Stål og aluminium er råvarer lengst nede i verdikilden, våre naboland tjener mere penger på ting høyere oppe i verdikjeden (tjenester, medisiner, ferdig maskineri). Datasentre legger lite penger igjen i Norge, de drives av multinasjonale firmaer som er eksperter på å finne skattehull. Erfaring viser at Google, Microsoft & co legger igjen veldig lite penger i Norge sammenlignet med den omsetningen de har her. Så ingen av disse næringene er spesielt bra i forhold til verdiskapning. Har noen et regnestykke på hvor mye vi tjener på et aluminiumsverk i forhold til å bare eksportere strømmen, hadde det vært interessant å se.

Kanskje du kunne berike oss med den lærdommen da? Jeg ser det ikke. Jeg ser heller ikke den enorme krigskostnaden. At økonomien butter i Europa har ingenting med krigen i Ukraina å gjøre, det har mye mer med idiotisk energipolitikk (Energiwende) og manglende industriell konkurransedyktighet å gjøre. Det er heller ikke snakk om enorm opprusning, foreløpig har vi gjort veldig lite. Tok lang, lang tid å åpne en ny artillerilinje hos Nammo, forsvaret har kjøpt noen hundre droner (kanskje 1-2 dags fobruk etter ukrainsk standard). Mye snakk, lite faktisk handling. Det vil være idioti å angripe Russland direkte. Man bør fortsette med økonomiske sanksjoner og kanskje også slå målrettet tilbake mot hybridkrigføring. Sovjetunionen kollapset økonomisk, Russland er vel så sårbar. Man kan ikke ta hensyn til atomvåpen, da legger man an til endeløs utpressing. Nettopp det at selv russerne har selvoverlevelsesdrift gjør at de aldri vil bli brukt.

Nå satte jeg ting på spissen, ja, men det er fordi du ikke virker å verdsette privatforbruk i det hele tatt. Sannheten er vel et sted i mellom. Men det er jo et interessant dilemma at mye kraftkrevende industri (smelteverk, datasentre) ikke skaper særlig mange eller spesielt attraktive arbeidsplasser. Da er verdien egentlig mest i skatteinntekter, hadde vi hatt tallene kunne vi regnet på om det var mer lønnsomt å eksportere strømmen eller varen/tjenesten. Verdien av mat på bordet og varme i stuen er ikke like lett å oversette til kroner, men det har definitivt verdi.

Formelen er m = m₀ / √(1 - v²/c²), så du trenger å komme ganske nære lyshastigheten før det begynner å merkes... Det måles nok ikke i knop 😉

En annen måte å se det på er at de 31% holder liv i 100% av Norges befolkning, slik at de ikke fryser ihjel om vinteren. Den gjør at vi kan lage varm mat og ha lys når det er mørkt. De 28% bidrar med 0.6% av Norges samlede sysselsetting (7.3% av all industrisysselsetting)., Litt forskjell på kost/nytte på de to, ikke sant?

Mekanismen som begrenser fart, er at massen til partikler øker jo nærmere man kommer lyshastigheten. Det krever derfor mer og mer energi å øke farten jo nærmere man kommer lyshastigheten. I tillegg går tiden saktere og saktere. Begge disse effektene kommer fra den spesielle relativitetsteorien som Einstein formulerte. Partikler med masse vil defor aldri nå lyshastigheten, fordi dette ville kreve uendelig energi. Så har man "triks" slik som @Karltorbj nevner over, de må vurderes en og en. På partikkelnivå gjelder kvantefysikk, så da kan det skje rare ting (tunnelering osv, kvantepartiklers posisjon er ikke klart definert). På makronivå, så skal ikke disse effektene ha noe særlig å si.

TEK17 er jo en av grunnene til at bolig er blitt så dyrt at vanlige folk ikke har råd lengre, og boligbyggingen har derfor nesten stoppet opp. Så TEK17 er absolutt ikke uten problemer. På et eller annet nivå så blir prispresset på forbrukeren for høyt - de er ikke en melkeku som kan melkes i all uendelighet. En gjennomsnittelig nordmann tjener kanskje 20 millioner i løpet av livet, og det er begrenset hvor stor % av dette som kan brukes på bolig.

Oppgjøret etter WW1 var definitivt en tabbe. Kanskje man hadde et vindu i Russland mellom Gorbatsjov og Putin, men det er lett å være etterpåklok. Etter at Putin tok over, så tror jeg det eneste som ville hjulpet ville være å vise styrke. En krafitgere reaksjon på annekteringen av Krim kunne muligens hjulpet. Den kalde krigen kunne veldig fort endt i katastrofe, jeg tror vi skal være glad at det ikke smalt.

Nå lager du en stråmann her, jeg har ikke sagt noe som skulle tilsi det du spekulerer om her. Jeg er glad for offentlige sykehus, skoler, brannvesen og politi. Men jeg er mindre interessert i å betale for et ekstravagant Regjeringskvartal, havvind og tilsvarende prestisjeprosjekter. Og jeg er opptatt av at de offentlige tjenestene ikke ender opp med å bli enormt dyre i forhold til det vi får. Dessverre er trenden at man sparer seg til fant på bemanning på gulvet (sykehus, skole, barnehager), mens det sklir ut på toppen (dyre PR-konsulenter, håpløse IT-prosjekter osv osv) Og det virker som om staten synes det er mye enklere å dra inn mer penger fra innbyggerne heller enn å rydde opp i kostnadene sine.

Hadde ikke vært et problem hvis det bare var utlandet som betalte høye strømpriser. Men slik er det ikke. Og så gir myndighetene oss litt tilbake via Norgespris/strømstøtte og passer veldig nøye på å si at det er midlertidig og at vi er ekstremt heldige som får noe igjen i det hele tatt. Hadde vi fått masse bra tjenester fra staten for en billig penge, så hadde det vært fint. Men det får vi ikke, det forsvinner enorme summer underveis; norske utgifter for tjenester er mye høyere enn i våre naboland.