JK22

Sist nytt; De tyrkiskstøttede rebellene avansert mot Homs fra nordvest og angrep militærakademiet som måtte holdes for å ha fri vei mellom Latakia og Damaskus. Dette leder deretter til at SyAA styrker skyndet seg med å ta seg vestover med sterk flystøtte av russerne og muligens SyAAF flyvåpenet som kanskje flyttes til Assad flybase. Det er klart at de vil ikke holde Homs, deres plan er å flykte den egentlige Syria (Syria består av forskjellige historiske land; "Syria" er om det indre landet mellom de latakiske fjellene og den syriske ørkenen) og forskanser seg i kystlandet. Alawittene har kapitulert, de hadde ofret altfor meget for Assad-regimets skyld og kan ikke lenge holde Syria. Det må understrekes at alawittene som en trosretning innenfor sjia-Islam hadde blitt utsatt for religiøse forfølgelser i mange århundrer, som munnet ut i det islamistiske opprøret i 1977-1983, som så Hama og Aleppo som åsted for blodige kamp og terroristhandlinger hvor sunnimuslimske islamister slaktet alle alawittene de kom over. Dette var hevnet med størst mulig brutalitet, og alawittene som et resultat bli helt paranoid. Så da de desorganiserte opprørerne begynte å spre seg i foråret 2012, forgrepet de seg på minoritetsfolk, sto for grufulle massemord på alawitter, sjia og kristne - dette oppildnet den alawittiske paranoiaen til nye høyder. Men det fulgt til enorme ofringer i de neste åtte år, for et folk som bare talt 2 mill. mennesker. Assad-regimet mistet 93,000 døde i SyAA og 67,000 i andre styrker, til sammen 150,000 - av dette skal halvparten være alawitter. Det er en tredjedel av alle stridsdyktige menn i 18-30 årsgruppen i år 2011... Så mye som 150,000 var drept og skadet. Da er det ganske lett å forstå hvorfor alawittene ikke orker å slåss mer, de hadde i 2015 blitt "ihjelsprengt" slik at russerne grep inn i slutten. De vil deretter ha fjellene mellom seg og resten av Syria. Assad-regimet er avsluttet.

Oppløsningen i Sør-Syria har nådd den syriske hovedstaden. Lokale folk har begynte å ta kontroll over deler av Rif Dimashq mens væpnede rebeller observeres i Darayya forstaden. Det vil ikke være overraskende om SyAA-styrker har blitt oppløst inn i ulike fraksjoner som et resultat av den siste utviklingen, og at mesteparten av de stående styrker som består av alawitter, hadde for lengst forlatt Damaskus som egentlig ikke er en alawittisk by, på vei mot Homs og deretter Latakia. Netanyahu nølt sterkt til generalenes bestyrelse, det blir gravd ut nye forsvarsverk i den israelske delen av Golanhøydene samtidig som store IDF-styrker settes i beredskap. Og i mellomtiden begynner de russiske og iranske representanter deriblant Lavrov å høres ut som folk som lever i alternative dimensjoner helt uten noe kobling med virkeligheten, til voksende gapende sjokk for publikum og nyhetsfolk som ikke kunne fatte det disse sier. Disse gjør seg til latter for hele verden. Det har også gått så langt at soldater blir bare latt i fred til seg selv så snart de overrekk sine våpnene til rebellene, hele brigader har for lengst forsvunnet. Det som er svært bemerkende, er at med klar unntak av SDA-rebeller og kriminelle rebeller i Sør-Syria, er at krigen så langt har vært lite blodig mellom syrerne. Russerne drept flest med sine luftangrepene. Det gjør at soldater og offiserer deretter bare stakk av, mange drar mot Libanon eventuelt for komme seg til Latakia. Assad hadde gamblet, og tapt - fordi noen hadde lekket ut fortrolige opplysninger fra topphemmelige samtaler til Erdogan og Putin. Dette kan ikke Biden (og senere Trump) overse, man vet at de arabiske forhandlere fra Emiratene er kjent med fortrolig hemmelighold og Assad vil ha for mye å miste - så lekkasjen bare kan være amerikansk. Det som fikk alt til å kollapse er de ulovlige Caesar-sanksjonene vedtatt av den amerikanske kongressen desember 2019 som satt den syriske staten under totalblokade i brudd på folkeretten, det var ikke mulig for nødhjelp og matleverandører i Syria pga. ekstraterritorial maktbruk. Da Assad hadde "vunnet" i sommeren 2020, skulle det vise seg at han ikke kunne få finansiell assistanse selv fra gulfaraberne som protestert og protestert uten å komme noe vei. Biden nektet å oppheve sanksjonene fordi Assad hadde blitt et hatobjekt akkurat som Saddam Hussein (jeg tror det er rasistisk, med tanke på hvordan Putin betraktes...). Uten oljefeltene som forbli utenfor hans kontroll måtte Assad klarer seg med en ødela økonomi og minimal finansiell støtte fra Putin, som er en skikkelig gjerrigknark, og Iran som selv er under kraftige sanksjoner. Dermed vantrives folk flest i fire år. Astanafredsløsningen skulle skape et grunnlag for en fredelig overgang som dermed vil kunne omgå de ulovlige sanksjonene, men som kjent invadert Putin Ukraina i februar 2022 bare to år senere, og Bashar al-Assad hadde blitt altfor sta i møte med tyrkerne. Gulfaraberne klart i slutten å finne en åpning som kunne berge regimet i Syria, sannsynlig etter Hizbollah var regelrett smadret. Men det gikk galt. Veldig galt. Noen hadde drevet et dobbeltspill.

Stort sett hendt det etter lite kamp - overalt ser man regjeringssoldater beveget seg rundt i voksende forvirring når disse trekke seg bort fra rebellstyrker som på mange steder knapt talt mer enn få dusin menn med bare sivilkjøretøyer, og mange sivilister hadde hentet fram borteskjulte militærsartikler og våpen slik at det nå er voksende forvirring om hvem og hvilken man tilhøre. Mange lokale klaner går nå ut og ta kontroll over "sine" territorier akkurat som i 2012. Resultatet den gang var katastrofalt, da opposisjonen endt opp med å bli splittet i hundrevis av ulike bevegelser uten sentral ledelse. De tyrkiskstøttede opprørerne aktuelt ikke har beveget seg sydover fra nordre omegn Homs, istedenfor er det snakk om lokale rebeller i form av utbryterfraksjoner fra Assad-regimet, selvstendige klaner og eks-rebeller. Dette skal ha fått Hizbollah til å frykte det verst, og vil ta al-Qusayr som en buffersone for å beskytte Bekaadalen i Libanon, med flere hundre menn som er på vei dit. Assad på sin side overla stadige mer og mer land til SDF og ikke-tyrkiskstøttede rebeller som bare etablere seg der disse er lokalbebodd. SyAA kan ha gått i oppløsning eller startet samtaler med de lokale rebellene som tross alt har hatt meget liten kontakt med tyrkiskstøttede rebeller. Men en del av disse lokale rebeller er ikke annet enn terroristpakk og kriminelle som andre rebeller og regimelojale ikke liker. Det er nå flere og flere tegn på kommende anarki. I selve Damaskus synes det at Assad har mistet regjeringsapparatets støtte pga. den siste utviklingen, mange satser deretter på å finne nye beskyttere fremfor å tviholde på en familie som har mistet for mye makt. Militært sett er soldatene forvirret, oppjaget og bittert i voksende avmakt. Men de bedre organiserte rebeller har det ikke bedre, tross suksessen er disse blitt for sterkt overstrukket, spredt ut og etter hvert fant seg i et stort land som måtte administreres - som måtte overtas av lokale myndigheter. De utfordres av Erdogans SDA-styrker som vil helst angripe kurdere, selvstendige rebellstyrker og "FSyA" rebeller som blant annet kom fra al-Tanf enklaven. Dette liker ikke de israelske strategene i Tel Aviv. De ser at situasjonen er ved å komme utenfor kontroll.

PS: Det er mulig at Erdogan vil forråde USA. For det virker som han vil la iranerne fortsette med å ha innflytelse i Syria, for Teheran hadde mange intense samtaler med ham i det siste. Hvis Erdogan tar Syria, kunne han omgjøre Assads ordre til Iran om å trekke seg ut - det hadde vært sett en iransk-tyrkisk tilnærming etter en "løsning" kom på plassen ved å skape en alternativ vei utenom Armenia mellom Tyrkia og Aserbajdsjan i Kaukasus. Araberstatene hadde kommet tett på Iran siden 2019, men nå er disse i ferd med å bli utkonkurrert av tyrkerne som under Erdogan er villig til å trasse USA. Det gjør at Trump vil ha et problem med Tyrkia. Han har valgt flere hardlinjes personer som ikke liker Tyrkia bedre enn Iran, inn i den nye administrasjonen, det merkes at amerikansk skepsis mot tyrkeren bare er voksende i begge partier. Trump glemte ikke hvordan Erdogan hadde maste og maste uten stans og deretter blitt en plageånd som i slutten var ignorert som da Putin og Assad lanserte "sluttoffensiven" i året 2020. Erdogan var ved dette tidspunktet "utenfor kontroll" slik at Putin måtte stoppe opp (Trumps farskompleks fikk han til å angripe Putin som i dag ikke glemt denne siden av Trump) mens Trumps folk måtte både kjeftet på og gi begrenset assistanse. Ettersom tyrkerne valgt Erdogan flere ganger, er de nå direkte ansvarlig for hans handlinger. EU/EØS og USA trenger å gjøre noe med Tyrkia i slutten. Han har ødelagt en viktig amerikansk-arabisk plan som ville ha avsluttet Irans innflytelse i Levanten og gitt Israel handlingsrom mot iransk aggressivitet som atomvåpenplaner.

Assad begynner å bli skikkelig desperat; på råd fra egypterne og Emiratene skal han ha bedt Iran forlate Syria, og det fulgt til en evakuering av samtidig iranske og iranskstøttede styrker, Irak vil arrangere utreise for disse av irakisk adresse. Deretter tok han kontakt med alle han kunne når inkludert Israel og USA. Det er mulig at de ubegripelige retrettsordrene som fikk det til å rakne kan ha vært hans verk, og at kuppforsøket som var hindret av Mashar al-Assad var et desperat forsøk på å berge situasjonen. I så fall må Bashar ha mistet vettet. Putin kan ha oppdaget at Assad hadde seriøse planer om å forlate den russisk-iranske alliansen som et resultat av pågående samtaler med USA og araberstater, og ettersom det kom ut at Erdogan hadde i bare to måneder planlagt opprørsoffensiven og gitt grønt lys så snart Biden godkjente planen om å trekke Assad ut, betyr det at disse hemmelige samtalene måtte ha blitt kompromittert. Noen hadde røpet disse samtalene og Assads hensikter for Putin - og spesielt Erdogan. SyAA gir nå de tyrkiskstøttede rebellene skikkelig motstand i Homsprovinsen mens Assad inngikk en avtale med SDF som egentlig er en arabisk-kurdisk koalisjon hvor den kontroversielle YPG utgjør hovedparten, om å overlate hele Eufratområdet til dem medregnet grensebyene hvor irakiske troppene overtok grensekontrollen. Hva han nå trenger er å inngå viktige fredssamtaler for å stanse krigen. Men på amerikansk hold hadde Bidens planene vekket sinne fordi det meget irrasjonelle hatet mot Assad har ikke gått vekk. Et stort problem med amerikanerne er disses svart-hvitt "djevel"-demonisering av enhver som bli disses fiende. Og araberstatene har et stort problem med små militærvesener med unntak av Egypt og en lei uvane med å prate i munnen på hverandre. HTS ser ut til å miste kontrollen over de tyrkiskstøttede SDA rebellstyrker som spredt uhygge overalt der de for, også i sunnistrøk, og deretter ville angripe SDF-områder selv om USA har sterk interesse om å beskytte disse områdene hvor det egentlig er arabiske SDF-militser. Israel har meldt fra at de kommer til å gripe inn militært om HTS skulle avansere sydover fra Homs. Dette er et viktig signal som Erdogan ignorere. Selv om de lokale opprørerne har befridd hele Sør-Syria og er i ferd med å overta den syriske delen av Golanhøydene, har det blitt latt merke til at Assad-regimet valgt å forhandle med disse i det siste, og deretter så man at opprørerne hadde latt være med å rykke mot Damaskus. fra al-Tanf enklaven skal amerikanskstøttede opprørerne ha rykket vestover, men de kom ikke ut for sterk motstand. Nå er stormaktene kommet inn i bildet. Bashar al-Assad kan se seg nødt til å forlate Syria, han hadde ikke regnet med at hans populariteten er lik null etter fire år med vanskjøtsel og etter å ha fått rykte for hans voldsomme stahet. Da krigen "sluttet" i 2020, hadde alle som støttet Assad - som tross alt hadde flesteparten av folket med seg - var det mange som håpt på at han vil søke en politisk løsning. Men Assad i hele tre år hadde satt seg på bakbeina, reagert mot utstasjoneringen av tyrkiske styrker i Syria, den uvettige blokaden med "Caesar-sanksjonene" som er langt mer destruktivt enn sanksjonene mot Russland, og dertil ulovlig ved at selv nødhjelp og matsalg forhindres - og korrupsjonen vokst på nytt. Den syriske staten var gått konkurs, og Putins gjerrighet har vekte sterk frustrasjon i Kreml og Damaskus mens Iran knapt kunne gjør meget da for mye var kanalisert mot Hamas og Hizbollah fram til 7. oktober. Assad var svært sløv med å realisere endringene i de internasjonale omstendighetene; Putins invasjon av Ukraina i februar 2022 var rett og slett ikke forstått; likedan konsekvenser av 7. oktober 2023. Det var først etter Nasrallah var drept under det famøse 80-tonners bombeangrepet den 27. september 2024 alvoret gikk opp for Assad.

Ingen vet; men en tyrkisk lydsstat virker mest sannsynlig, akkurat som Idlib-enklaven hadde vært i de siste fire år, som mer eller mindre var behandlet som en tyrkisk provins bokstavelig talt tross den islamistiske nærheten og de syriske lokalmakthaverne.

Tredobbel Game Over: 1) Irans levantiske eventyr som startet etter Israels 1982-invasjonen (israelerne og iranerne hadde fram til 1983 et fordekt samarbeid mot Saddam Hussein) er avsluttet. Ødeleggelsen av Gazastripen medregnet Hamas, ødeleggelsen av Hizbollah som militærmakt og sist Assad-regimets kollaps - som må sies å skyldes feilberegninger i Teheran og gjenstridige allierte - har nærmest slettet bort alt det man hadde i over førti år siden 1983. 2) Et maktvakuum hadde oppstått, som gjør at verken Russland, Iran eller Israel kan fylle det opp, slik at en ukjent part - Tyrkia - kunne tre inn og begynne med å gjøre seg gjeldende. Det kan sette Israel under press og eventuelt tvinge fram en israelsk-tyrkisk krig eller en israelsk-palestinsk konsolidering, fritaket Israel hadde nytt siden 2019 da gulfaraberne vendt ryggen mot palestinere, er ved en slutt. 3) Russland vil dermed ikke bare miste baser i Midtøsten, de vil også miste all troverdighet som alliansepartner, likedan Iran som nå er blitt utålelig som en attraktiv maktpartner pga. alt det som hendt siden 7. oktober - og en meget gammel maktpolitisk forankring siden 1960-tallet. For med Assad-regimets fall er den arabernasjonalistiske epoken over, og med det den sovjetisk-russiske innflytelsen i Midtøsten.

Dobbel Game Over. Det ryktes i nyere tid at Assad-familien nå flykter fra Syria. Det hendt etter rebellene nådd Homs-ringvegen til sørvest og sørøst, derfra hadde de kunne kutte av vitale veger mot vest og øst, mens hele den syriske ørkenen har mer eller mindre blitt åpnet for kolonner av pick-ups, SUV og technicals som nå kan når Tiyas flybase og Palmyra - og ta omvegen rett mot Damaskus fra nordøst. SyAA styrker gjør kraftig motstand flere steder, men ga seg så raskt disse så hvordan sivilistene ignorert dem. Hele Daraa-regionen er tatt av rebeller som nå kan kjøre rett ned til Damaskus. Assad kan ha innsett at alt var forbi så snart russerne innrømt at de ikke er i stand til å gripe inn for å berge situasjonen, og det meldes at disse evakuere baser så snart som mulig samt forberede seg på å bli stående i Latakia hvor de vil hindre rebellangrep, men da betyr det at de lokale alawittene - som egentlig ikke liker Assad-klanen - vil ha mer å si. Og dette var Bashar al-Assad klart over. Men det virker som at de russiske generalene har startet evakueringsforberedelser for å forlate Syria i den nære fremtiden. Iran på sin side virker helt lamslått, de kom med fagre ord, løfter etc. - men etter det som hendt Hamas og deretter Hizbollah har mange nå forstått at Khamenei ikke er annet enn en svikter. Dermed begynner rotter å forlate den synkende skuta. Det foregår store geopolitiske endringer på en gang. Tyrkia er i ferd med å fylle opp maktvakuumet etter ødeleggelsen av Hizbollahs militærmakt gjennom sine stedfortrederstyrkene som er ved å overta Syria i rekordtid, mens det er voksende misnøye i Libanon hvor Hizbollah sitter med totalruinerte landområder, tusener av drepte, enorme ruiner hvor de hadde lagret våpen og omfattende sinne i folkedybden. Nå er Iran det eneste som holde Hizbollah på føttene, men tapet av Syria vil da isolere dem - og med bortfallet av den syriske innflytelsen som var der siden 1976, betyr det at nye krefter kan overta. Hizbollah er ferdig. Og Erdogan er i full gang med å trekke Hamas og PLO inn i egne leir. Det betyr da at palestinerne vil går fra Iran. For første gang siden 1918 er tyrkerne nå returnert til sine tidlige imperiale besittelser i Midtøsten. For de syriske rebellene trenger HTS - og deretter Tyrkia - for å overta ansvaret for et så stort land som etter 14 år er sterkt ruinert og drastisk redusert til en skygge av hva det hadde vært. Disse rebellene som er fiendtligstemt mot Israel, er klart over at de kan ikke konfrontere den israelske militærmakten på egen hånd - mens Erdogan har planer om å etablere tyrkisk tilstedeværelse som en maktfaktor i den arabiske Midtøsten. For Netanyahu og israelerne skulle dette ha vært formidable nyheter, de kunne med letthet håndtere lette væpnede rebellstyrker - om det ikke var for et lei faktum, Erdogan hadde lenge pleiet et av/på forhold med dem, og siden 7. oktober fritt støtter palestinsk motstand - Hamas er en muslimbrødre-organisasjon, så han er deres ideologiske allierte! Tyrkerne støtter den palestinske frihetskampen som disse omtalt det, i møte med den israelske folkemordstrategien som gikk ut på å umyndiggjøre det palestinske folket til ansiktsløse underkastefolk. Så det er hvorfor det ryktes også at israelerne aktet å gå inn i Syria for å skape en buffersone. Ettersom Israel og Syria formelt er i krig med hverandre, er slike militære operasjoner uproblematisk, selv om andre vil skrike opp om at dette er en "invasjon".

Dette hadde jeg ventet på i en evighet; flybårne kryssermissiler. Ukraina har allerede mikrojetmotor i produksjon, alt de hadde trengt var å utvikle egnede kryssermissiler for stand-off angrep fra fly, de har allerede større landbaserte kryssermissilvåpen som Neptun for eksempel. Her hadde ukrainerne blitt tvunget til å bygge kryssermissiler i et mindre skala for å montere disse på tilgjengelig fly som MiG-29 og Su-27, som da betyr betydelige vekt- og dimensjonsrestriksjoner. Som dermed betyr at disse "Peklo" kryssermissilene sannsynlig "bare" hadde 25 til 75 kg i sprengstoff, ikke mindre enn en 250kgs bombe. Men rekkevidden er oppgitt til omtrent 700 km. https://www.msn.com/en-us/technology/hardware-and-devices/ukraine-just-gave-a-first-look-at-its-new-homemade-hell-drone-missile-with-more-than-twice-the-atacms-range/ar-AA1vp0PP?ocid=BingNewsSerp Utseendet på disse Peklo kryssermissilene er trolig det nærmest vi kom "Palianytsia" rakettdronevåpenet som i praksis fungert som et bevinget rakettvåpen med dronestyring fra stor høyde, som forbli lite synlig. Det vil ikke være overraskende om begge våpen er fra samme støpning, da det er sagt at disse var basert på 300mm Vilhka presisartilleriraketten.

Enig, det er meget urovekkende tendenser som ikke kan tolereres fordi det er blitt tydelig at smålighet, selvgodhet og kognitiv forvirring er i sterk vekst i den alternativ-ytre høyresiden som mer og mer bevege seg mot skillelinjen mellom rasjonalitet og irrasjonalitet i stigende hastighet. Disse nevnte nettsteder har blitt et alvorlig problem som myndighetene ikke lenge kan ignorere. I Romania hadde konstitusjonsdomstolen annullerte presidentvalget da det var beviselig uønskede valgmanipulasjonsforsøk gjennom misbruk av nettet. Dette har gjort mange observatører og eksperter meget betenkelig, "alle" vet hvordan Bolsonaro fukset seg til makten i Brasil, og konspirasjonsteoretikerne hadde forsuret debattmiljø og valgkamp i USA så sterk, at mange velgerne ser ut til å går fra konseptene bokstavelig talt. Dette er veldig alvorlig for menneskeheten i den nære fremtiden. En slags "Breivik"-prosess på massiv skala skjer nå, hvor stadige flere og flere er ved å bli kastet ut i kognitiv forvirring pga. misinformasjon, løgner, alternative medier, sosial nettomgang og ekkokamre som hjernevaskingsprosess. Samtidig har det blitt latt merke til at mange som hadde gjort seg avhengig av nettet, blir sløvere, dovne og lite løsningsorientert - det er ikke bare i Norge hvor det er dårlige nyheter om dårlige utdanningsresultater. Det er som med bok og nett; mange som leser seg opp med bøker forstår bedre og dypere enn disse som bare så på nettet - det liksom ikke "klistre seg på" i menneskebevisstheten. Takk og pris for at jeg lider av bibliofili.

Det er bare med fly forsterkninger kunne sendes inn, men Netanyahu hadde opprettholdt en luftblokade mot iranske fly som dermed bare kan lande i Assad flybase (dette navnet vil snart forsvinne), og det er for lite strategisk vekt i flybevegelse - verken russerne eller iranerne har kapasitet som kunne tilsvare USAs. Det er for langt med skipsfrakt fra Russland og Iran. Siden irakiske regjeringsstyrker har rykket inn og overtatt deler av Deir Ez-zor regionen betyr det at Bagdad ikke vil ha interesse om å gi Iran fri marsj gjennom landet til Syria. Trolig er Putin og Khamenei nå meget opptatt med å stoppe og avslutte krigen. Det er mulig at de må beordre drap på Bashar al-Assad i verste fall, for å redde det som er tilbake av regimet som nå er i kontroll av bare to hovedregioner i landet, Rif Dimashq omkring Damaskus og Latakia i kystlandet.

Game over. Det er game over for den iranske Levantpolitikken siden 1983 etter Assad-regimet retirert fra hele Øst-Syria, Deir ez-Zor og grensebyene al-Mayadeen/al-Bukamel har blitt overtatt av lokale arabermilitser under SDF-banneret (og USA følger etter, selvsagt...) og irakiske regjeringsstyrker, Bagdadregjeringen hadde latt ned veto mot de iranskstøttede vasallstyrkene fra å bevege seg inn i Syria. Med dette aktet har Syria nå mistet sin verdi for Iran, for Bagdadregjeringen og SDF (arabisk) har ikke planer om å hjelpe Iran eller Israel. Både Assad og iranerne vet at det som har blitt forlatt, vil aldri komme tilbake. Dermed gjenstår det bare å redde Assad-regimet, men situasjonen er bekmørkt med mindre store russiske forsterkninger kom fram - som virker lite sannsynlig. Hele Daraaregionen er brutt ut, tidlige opprørsenklaver i Homsregionen har gjenopplivet etter hvert som SyAA smelter bort. Mange SyAA soldater av arabisk og drusisk herkomst har for lengst sluttet seg til lokale opprørsmilitser, som tross alt var aldri oppløst - bare integrert i hjemvernsorganisasjon siden 2018. Det er utvilsomt blitt åpenbart for regimepolitikere og lojalister at Bashar al-Assad har forspilt alt med hans stahet, både russerne, iranerne, araberne og tyrkerne hadde blitt mektig irritert på hans stahet i de siste fire årene. Da Erdogan ville forlike seg med Assad fram til tidlig i året 2024, hadde han ønsket at 4,7 mill. flyktninger skulle tilbake - og mange europeiske regjeringer var med ham fordi syrerne hadde vist seg for voldelig, aggressiv og krenkende selv for andre av arabisk herkomst. Men Assad blånekte. Han mente tyrkerne burde heller trekke ut de tyrkiske styrkene først ut av Syria. Dessuten har Assad en logisk forklaring for å ikke motta flyktninger; en ganske begrunnet frykt for femtekolonisme. Da borgerkrigen brøt ut, hadde Assad-regimet slått ned det ene opprøret etter det andre, men i senvinteren 2012 hendt det noe eiendommelig, rebellaktivitet, terroristaksjoner og opprør spres i rekordtid fra region til region, og da sommeren kom var regimet på kanten av stupet. Så oppdaget regimet hvordan det hendt; krigsflyktninger hadde oppført seg som femtekolonnister ved å smugle våpen inn i uberørte områder, tvinge de lokale til taushet og deretter framprovosere vold i hensikten om å ødelegge alt rundt seg. Dette fulgt til organiserte massemord på ikke-lokale i inntatte holdepunkter for å stoppe femtekolonnistvirksomheten. Dette fungert som ventet, all spredning stanses og siden var det forbudt å være flyktning hvis man kom fra opprørskontrollerte områder. Dessverre fulgt dette også til katastrofe, millioner av mennesker var trukket inn i et mareritt av "flyktninger" som tok krigen med seg, okkuperte disses hjemsteder og framprovosere vold som våpenbruk som gruslagt alt som sett i byen Homs. Sist gang "krigsflyktninger" var massakrert medregnet disses barn og kvinner som respons på disses ekstrem voldsbruk, var i Baniyas i mai 2013. Assad fryktet returen av flyktningene fordi femtekolonnistene i april 2012-mai 2013 hadde satt et støkk i ham - han nesten mistet livet i et selvmordsbombeangrep som såret hans bror Mashar al-Assad. Det også har vært et viktig motiv i tillegg til den vanlige franskinspirerte "pasifiseringsstrategien" (som oppsto i Algerie i 1800-tallet - og gjort franskmennene forhattet i store deler av Afrika) for den utstrakte brutaliteten av hans regime, det var ikke mulig å skille rebeller, som på mange steder var amoralske terrorister, fra sivilister. Nå kan dette ha fått ham til å miste ALT. Putins håp er nå at Assad skulle inngå en politisk løsning for å berge det som kan berges, men det er et ganske stort spørsmål.

Det vil bli verre når store tyrkiske styrker står i den syriske delen av Golanhøydene. Libanon kan risikeres å falle til tyrkisk innflytelse når Hizbollah og de kristne mistet mye av sin makt, og plutselig vil Israel ha et nytt imperium rett for egne dørstokk - dertil i vegen for dem mot Iran, som hindres av amerikanerne fra å gripe inn. Amerikanerne ser ikke ut til å fatte at de har latt en potensiell eksistenstrussel mot deres viktigste allierte oppstå. For Tyrkia kan beseire Israel. Hama er falt, Rastan er inntatt, rebellstyrker overtar den syriske ørkenen og er på vei mot Palmyra og ørkenvegen - tar de disse under egne kontroll, vil Iran for alltid miste Syria. Og for russerne kan de ende opp med en utbryterstat i kystlandet som vil bli for ressurskostbart. Homs vil komme under angrep. Det er nå blitt meget smertelig klart at Assad har mistet det syriske folket som er utmattet etter åtte år med uavbrutt borgerkrig og fire år med blokade. Disse hadde enten stukket av eller blitt for utmattet. Og det virker som at SDF igjen har splittet mellom kurderne i nord og araberne i sør etter amerikanerne begynte å gripe inn i Deir Ezzor-regionen, det meldes at SyAA styrker rømte sine stillinger mens store SDF-styrker mobiliseres for angrep, eventuelt over Eufrat. Til tross for at man trenger store styrker mot tyrkiskstøttede rebeller som samlet sine styrker for en offensiv mot øst. Det begynner å bli klart at USA er involvert. Og denne gangen kan det ha hendt uten Israels medviten. Det virker som at både amerikanerne og ukrainerne fattet ikke de langsiktige konsekvenser politisk, militært og sosialt av etablering av en tyrkisk lydsstat som gulfaraberne nå er ved å finne seg maktløst mot. Og det er mulig at Erdogan kan starte en "Arabisk Vår 2.0" i Arabia i fremtiden...

Ja. Han er gal. Lik steingal som Putin. Dessuten; Tyrkia har blitt skapt gjennom en rekke folkemord i 1911-1923, og bokstavelig talt var fuktet i menneskeblod da den "nye" staten oppsto. Dette har tyrkerne fornektet helt fram til det siste, ikke minst fordi de måtte da konfronteres med at nesten alle minoritetsfolkene forsvant samtidig som store deler av den muslimske befolkningen var sterkt desimert under krigene der ingen av partene hadde avholdt seg fra å forgripe seg på hverandres vergeløse. Det ottomanske imperiet var meget sterkt menneskefiendtlig; systematisk brødredrap, masseutryddelse, systematisk voldtekt av mennene (araberlandene glemmer ikke det!), religiøs undertrykkelse med stor brutalitet etc. Det er med meget gode grunner muslimer var forhatt i Balkan og Kaukasus i 1750-1950, så meget at lokale kristenmakter så utryddelse av muslimfolk som en sivilisasjonsforebyggende handling. Tyrkerne den dag i dag evnet ikke å fatte hva slags hat som hadde blitt skapt i 1500-1850, som gjort slutten på det ottomanske riket til et fryktelig blodbad. Og det som er helt horribelt, er at mange i Vesten ikke klare å fatte alvoret med Erdogans galskapsideer. Vi kjøper ferger der, selv om mange menneskeliv hadde gått tapt, for statlige bevilgninger som skulle gå til norske skipsverft! Grådighet og naivisme blender oss som med Kina, som nå ødelegge EU med bedre og billige varer, og med Russland, som mener de er i krig med oss. Erdogans "gud" eksistere bare i hans fantasiverden. Det var en ufattelig stor feil å slippe islamistene uansett om de var moderat eller ikke, inn i det varme selskapet for tjue år siden. Likedan å ikke stoppe gulfarabernes "Olje-Islam" i 1970-2001 som fulgt til 11. september og den muslimske fremmedgjøringen av innvandrere i vestlige land, hvor de har utløst sosial spenning og politisk forringning som kan lede til nazistenes retur i 2025-2050 perioden. I Vesten er vi åpent om vår fortid. Det samme kan ikke sies om resten av verden, hvor tyrkerne er blant verstingene.

Dette er en av de beste innleggene om nettbasert misinformasjon på lenge, allerede for flere år siden begynte jeg å ante at noe hadde gått galt, og har etter hvert kommet med erklæringer om at nettet i verste fall måtte stenges ned. Etter det som hendt under det rumenske presidentvalget som skulle ha blitt kansellert, er det nå meget tydelig at nettet er så sterk innflytelsesrikt og så potensielt at det kommer til å bli tatt ned i 2025-2050 perioden uansett hvem skulle stå for en slik handling. Det er nå blitt meget åpenbart at internett hadde åpnet for misinformasjon, fordomsoppbygging, polarisering, motsetningsdyrkning og destruktiv informasjonsmanipulering slik at flere og flere helt ute skrupler, disse som betalt for, disse som organisert og disse som utøve deres handlinger, mer eller mindre hadde fått fri bane. Med hjelp av gærninger som trodd på "alternativ informasjon" eller "absolutt ytringsfrihet". Slik jeg ser det, finnes det bare en av to alternativ; en digitalisering av lovverket fra alle tilkoblede stater over hele verden rettet mot disses statsborgerne - så mye som 90 % av misinformasjonen er aktuelt ulovlig ifølge de fleste statenes lovverkene, inkludert det norske - eller total nedstengning av all sosial aktivitet i nettet, dvs. en "returknapp" til hva det hadde vært ved århundreskiftet. Men dessverre ser det ut at det siste alternativet vil bli mer og mer reelt, og det kan være Trump-regimet som vil ta det første skrittet når det vil komme voldsomme motreaksjoner på det Trump og hans regime planlegger. Eller, katastrofen vil komme - så nedstengningen vil skje som et resultat av folkelig raseri når så mye grusomhet og tragedie hadde hendt som resultat av vanviddet. Fram til 2008 var nettet svært fredelig, det var en sterk fremtidsoptimisme. Men så hendt to eller tre ting samtidig. Før det første, valget av Obama som vekte et konservativ (rasistisk) raseri - for det andre, Putins aggressivitet mot Vesten hadde startet (det kan slutte med atomkrig i 2025) - og for det tredje, tilhengere av "absolutt ytringsfrihet" fikk frie hender i kommersielle virksomheter som sosiale medier, kommentarfelt og debattforum - og spesielt selvstendige siter som blogg. Breivik ble radikalisert i løpet av liten tid. Siden hadde nettet blitt mer og mer skadelig. Nå er man nådd et punkt hvor det kan munne ut i en katastrofe.

SOHR - Syrian Observatory for Human Rights - slår nå full alarm samtidig som det merkes at rebellslederne er i ferd med å bli hysterisk i deres anstrengelsene om å berolige verdensopinionen. Alawitter og kurder har blitt utsatt for overtredelser, mange sivilister er meldt savnet etter å ha blitt bortført, det rapporteres om voksende uro etter hvert som militante begynte å etablere seg blant sivilister og flere hundre krigsfanger skal ha forsvunnet - SOHR mener det er massedrap på gang. Uten at verden merker dette eller tar det på alvor, og dessverre har Iran fått store problemer fordi amerikanerne bombet disses forsterkninger som skulle vestover, og SDF selv er i krisestemning uten å få amerikanerne til å forstå alvoret. Putin kom med lovnader, men lite annet. Flystyrkene klart ikke å gjøre noe meningsfullt i møte med rebellene som på nytt avansert sørover, og da kom det fram at retrettsordren hadde fulgt til halsløs panikk, dusinvis på dusinvis av kjøretøyer fra et SAM kjøretøy til en jeep er funnet forlatt. Det merkes at mange SyAA soldater hadde helt forsvunnet også for myndigheter, som desperat sliter med å få tak på menn som skulle mobiliseres. Assad-regimet hadde i fire år uten tilgang på olje/gass og under massive sanksjoner - som forresten er ulovlig - sammen med Bashar al-Assads ubegripelige stahet forspilt mye av støtten den hadde fram til 2020. Rebellene rykker inn i Hama, takket være dronestyrker som vist seg meget avgjørende. Ukraina offisielt nektet for å ha gitt assistanse til jihadiststyrker, men skaden er gjort, både interne og selvstendige opplysninger var meget tydelig om at ukrainerne hadde gitt omfattende hjelp uten at dette var oppdaget. Med droner har rebellene et meget stort overtak i møte med de fåtallige SyAA soldater som mister menn, våpen og kjøretøy uten å kunne gjengjelde, og blitt utmanøvrert fordi med droner kan rebellene finner hver eneste krik og krok forut seg. Dette må få konsekvenser. For det er tydelig at noen i Kyiv hadde foretatt en katastrofal konsekvensvurdering. De iranske forsterkninger kom ikke fram. Hizbollah kan ikke avse en enslig mann etter Netanyahu brøt våpenstillstanden. Putin som så langt hadde oppført seg meget besynderlig - han hadde holdt tilbake Assad i flere dager, trukket russiske bakkestyrker og nektet å sende fly ut med en gang eller sende forsterkninger - er ikke å stole på. Mobiliseringen i Assad-kontrollerte Syria er ikke-eksisterende. Det tar for lang tid å sende 4. divisjon mot nord, når de måtte sikre Homs. Fra Hama-regionen er det tydelig at SyAA militæret er i ferd med å forsvinne, intakte baser og enorme mengder våpen som materiell er funnet av rebellene. Droneangrep demoralisere og fordrive tusener av menn som er så ferskt og så uvant - veteranstyrkene var desimert under de russiskledede kjøttkvernangrepene i 2019-20 - at disse ikke kunne slåss. Assad-regimet oppgir nå alle sine holdepunkter i nordøstre Syria. Dette i seg selv er ikke gode nyheter for SDF, som i første omgang vil slippe mer bråk - men på den andre siden betyr det at Assad nå helt oppgi Øst-Syria på nordbredden av Eufrat og da mener det at Erdogan vil få frie hender. Jeg vet ikke hva det er de ukrainske x/twitter-brukerne driver med, det ser ut at de har helt mistet gangsynet og forstår ikke hva Assad-regimets fall vil betyr. Hvis et folkemord med etterfølgende folkevandring mot Europa skjer, kan det få meget store følger for støtten til Ukraina. Gulfaraberne er i voksende forvirring - men de kan hente ut deres raseri på de sårbare i begynnelsen. De vil ikke ha en tyrkisk lydsstat. Det vil heller ikke Israel, hvor det også hersker forvirring blant politikerne og generaler som har begynte å ante faren med å ha Tyrkia for tett på seg. Alle jihadister i Syria er meget dypt fiendtligstemt mot Israel. Netanyahus brudd på våpenstillstandsavtalen er en strategisk dumhet fordi Assad har tross alt vært Israels garanti mot å ha en sterk fiendemakt tett på seg, selv da iranskstøttede vasallstyrker toget opp på Golanhøydene var de aldri sterk nok, og da våpnene leveres til Hizbollah var det alltid hendt gjennom frimarsj fremfor samarbeid - han tror på en balansegang for å holde seg med makten, akkurat som hans far. Nå risikere israelerne at tyrkiske hærstyrker vil komme til den syriske delen av Golanhøydene - og det er sterk stemning i det tyrkiske folket for væpnet intervensjon i den israelsk-palestinske konflikten. Dette kan ikke generaler og realitetsorienterte politikerne, heller ikke ultraekstremister, ignorere. Da det var gulfarabisk støtte for rebellene i 2012-2016 var de langt mer avslappende. Nå er det veldig annerledes. Svært annerledes, for Tyrkia er en langt mye større trussel enn Iran.

I mellomtiden lider den israelske økonomien, en krigstrøtthet har spredt seg, men krigstilhengerne hindret all tilløp mot snakk om å bare stoppe. Hva kommer til å skje om gulfaraberne endelig mistet det og sette Israel under oljeblokade? Da er israelerne ferdig; Erdogan har dels stengt av oljeforsyningen som kom fra Russland, og vestlig olje er for dyrt og av dårlig kvalitet. Trump vil utvilsomt bare ignorere enhver Netanyahu kan gjøre - men kan ikke ignorere gulfaraberne, som kan sette USA under oljeblokade i verste fall. For mange år siden var det først trodd at amerikansk uavhengighet innenfor olje ville gi stor handlingsrom, men så ble det oppdaget at råolje og tykkolje har egenskaper som skiferolje helt manglet, blant annet for kjemikalieproduksjon - mens skiferolje er så uttynnet at det er best egnet for transportbrensel. Slik at hele 70 % av produksjonen i USA måtte gå til transport, noe som er det høyeste på verdensbasis! Da trenger USA å importere råolje og tykkolje fra andre land, det er hvorfor russisk og venezuelansk olje kjøpes i smug og føres inn under falske papirer. Dette er Trump klart over, uansett hvor dum han er. EU/EØS tapt også på det, når man bare har nordsjøolje innenfor rekkevidden, og den krympes for hver år som går til høyere pris. På toppen av alt dette ødela skiferutvinning leveområder for menneskelig beboelse. Så Vesten er fremdeles under oljeforbannelsen - som forverres ved å ha energibørs som intet menneskelig vesen kan kontrollere, hvor fornybar kraft og reservekraft har fulgt til mye høyere strømpris som har sendt EU ut i katastrofens rand hvor industrien er nå i sterk fare mens USA som produsere så mye olje og gass som mulig, kan ikke senke prisene uten å trekke inn hele verden. Blokaden av Iran hadde svidd meget skikkelig, mens Kina fikk altfor billig olje som et resultat. Israel er et samfunn som trenger så mye kraft som mulig, slik at en Tyskland 2.0 krise der kan få uante konsekvenser.

Netanyahu har brutt den framforhandlede våpenstillstandsavtalen som amerikanerne og saudiaraberne hadde lagt betydelig prestisje på. Da mens Hizbollah-enheter kom ut i det åpne og deretter startet forberedelsesarbeid på deres forposter uten at man kjente formålet med dette, var de tatt under ild av IDF-styrker som deretter rykket fram uten forvarsling og tok en forpost som "bevis" på våpenhvilebrudd. Men avtalen hadde åpnet for seksti dager for at begge parter skulle komme fra hverandre i søndre Libanon, Hizbollah skulle trekke sine tyngre våpnene over Litani - og den slags tar tid. Her hadde det fått meget få dager før israelerne begynte med å angripe Hizbollah, og ikke nok med det, flyangrepene blir gjenopptatt på nytt - noe som kom helt overraskende på libaneserne. Dette fulgt til et symbolsk gjengjeldelsesangrep på Dov-fjellet i Israel, som gjort lite skade - som kan forståes som en advarsel. Det bare oppildnet Netanyahu til å gå rett på med fullskala angrep og deretter erklært at man i verste fall vil invadere hele Sør-Libanon, som hundretusener av sivilister hadde begynte å vende tilbake til. Under enhver omstendighet var det israelerne som skjøt det første skuddet og deretter brøt våpenstillstanden. Med tanke på situasjonen i Syria er dette langt mer eksplosivt enn før, for nå er iranerne presset så hardt, at de ikke lenge kan holde seg i ro. Gulfaraberne som hadde ønsket å trekke Assad ut av Irans innflytelse og stoppe ødeleggelsen av Libanon, har med ett opplevd en potensiell eksistenstrussel - en tyrkisk lydsstat i Syria er det verste de kan tenke seg. Putin kan bli trukket inn, for hvis israelerne skulle angripe de iranske forsterkninger som må stanse de tyrkiskstøttede jihadistene kan det bringe ham inn i åpen brudd med Iran om han ikke gripe inn. Gulfaraberne kan ikke lenge tolerere dette, så lenge det er snakk om muslimbrødrene som Hamas i Gaza er medlem av, og dermed Erdogans ideologiske medspillere, og et folk som tre seg irrasjonelt så lenge man kan huske, kunne Netanyahus overtredelsene ignoreres. Men de er sint over det som hendt i Libanon, en ting er å ta ut Hizbollah, det er noe annet å ødelegge landet man har lagt betydelige prestisje og ressurser på. Nå opplever de ikke bare at Netanyahu vist fingeren mot dem, men også at de er nødt til å stanse Erdogans støttepartnere fra å ta Syria. For dem er det ultimate marerittet å ha muslimbrødrene - islamistiske republikanerne - like over grensen mot seg selv, sist gang man hadde en republikansk trussel var i 1960-tallet. Da hadde Egypt under Nasser tatt store deler av Jemen og sørget for regimeendring i Syria og Irak. Det var med vestlig støtte man klart å holde ut trusselen inntil oljerikdommene var så stor, at Irak og Syria ble vennligstemt på nytt - ikke minst etter Nassers nederlag i 1967. Som monarkister er en republikansk nærhet noe man aldri vil tolerere. Det er hvorfor gulfaraberne skyr muslimbrødrene som pesten. Netanyahu kan dermed risikere å sende Israel ut i katastrofens rand. Det er nå sett at Nord-Gaza renskes, og liknende tegn er sett i Vestbredden, mens det gjærer i Jordan hvor monarkstyret opplever en voksende trussel fra Syria, hvor Assad aktuelt hadde prøvd å holde tilbake. Men etter den siste utviklingen er det nå tvilsomt om Assad vil beskytte Jordan - og deretter kan iranskstøttede - og eventuelt tyrkiskstøttede - militante tar seg inn i Vestbredden om Jordan skulle falle. Utviklingen i Midtøsten er nå på sitt meste farefulle på mange år.

Enig. Hvis det er noe som hadde blitt meget smertelig lært, er at videre støtte til opprørsaktivitet i muslimske land bare gjør alt vondt verre med islamifiseringsspredning og uønskede fremmedkulturelle flyktninger som ikke kan integreres i land med meget fremmedartede kultur som de europeiske statene. Helt siden februar 2011 hadde millioner på millioner kommet til EU/EØS, og det har fått uante konsekvenser som kan lede til en nazistisk overtagelse i 2025-2050 perioden. Dette er svært skadelig for vestlig demokrati, og samtidig hadde den stupide ideen om demokratisering gjennom vold fulgt til anseelsesfall for demokratismen verden rundt - også i vestlige land.

SyAA-styrkene klarte å avansert fram til den gamle frontlinjen fra våren 2020 etter å ha gjenreist kontrollen over Hama, men kom siden ut for rasende kamper med HTS som avansert ut på ørkenen for å komme utenom dem. Dette fulgt til tapet av byen Suran mens iranske vasallstyrker måtte ut for å finne og eliminere disse på den meget sårbare høyreflanken som mer eller mindre ligger blottstilt. I vest klarte SyAA å gjenvinne flere landsbyer, men de sliter med å stoppe HTS fra å etablere seg i Halfaya-regionen. Dette tyder på at Assad-regimet har store vansker med å rykke fram i samlet styrke, det vil ta mange dager før 4. divisjon vil komme fram i full styrke. De har blitt regelrett tatt på senga, så mye som halvparten av alle stående styrker måtte reorganiseres etter kaoset de falske retrettsordrene hadde produsert, og det fantes ikke reservestyrker eller mobiliseringsevne på kort varsel. De ukrainskopplærte HTS dronestyrkene har blitt et meget stort problem for SyAA som er helt uforberedt; de har mistet dusinvis av kjøretøyer til disse FPV-droner. Det hadde vært mye snakk om et Buk SAM som var funnet forlatt og overtatt av HTS, men ved nærmere kikk vist det seg at det så ut til å være et missilammunisjonskjøretøy fremfor et rakettrampekjøretøy med påmonterte radarutstyr, som bare hadde et enslig missil tilbake. Uansett har HTS fått et flyvåpen med et par dusin fungerende småfly deriblant L-39 angrepsfly og et luftvernsforsvar med Strela, Pantsir og S-125 - så langt. Det betyr da at SyAAF fly kan ikke settes inn fordi de store avstandene og faktumet om at de har få fly tilbake. Bare russerne har kapasitet for flyangrep inn i HTS-kontrollerte territorier. I mellomtiden flykter kurdiske og arabiske sivilister ut av Tal Rifaat og Aleppo mens jihadistene så på, underveis til Raqqa mens SDF-styrker konsentreres i Manbij og Raqqa mot ventede jihadist-angrep. Det kan fort være snakk om flere hundretusener i verste fall. Det har kommet ut at USA har også tapt sterkt på begivenhetene i likhet med Russland, gulfaraberne, først og fremst gjennom Emiratene, hadde etter meget lang tid klart å spike sammen en "veiplan" som ville tillate Assad-regimet et pusterom fra blokaden og diplomatisk åpning for å styrke seg mot den tyrkiske trusselen i nord. USA vil deretter trekke seg ut, og det er mulig at Assad og Putin hadde kommet ut i åpen konflikt pga. dette. 80-tonners flyangrepet på Nasrallah og israelernes mesterlige plan som slo Hizbollah helt ut før rakettarsenalet var tatt i bruk, hadde gjort et sterkt inntrykk i Damaskus. De forsto at om de skulle fortsette med å holde med Iran, kan de risikere å bli nestemann. Dessuten hadde Biden ligger lavt i lang tid slik at gulfaraberne kunne bearbeide stabukken fra Damaskus. Assad skal få hjelp om han bryte med Iran, og i høsten var det tegn på dette; han hadde forbudt angrep på Israel fra syrisk grunn, forhindret våpenleveranser til Libanon sør for Homs (vegene gjennom Homs var aldri stengt) og holdt tilbake de iranskstøttede styrkene i Golanhøydene. Iran fant seg handlingslammet, men Putin kan ha reagert helt irrasjonelt på dette. Det er mulig at de falske ordrene var Putins verk, ingen vet ennå hvem som hadde tatt kontrollen over kommunikasjonsnettverket, de fleste antar at det er tyrkernes verk. Men det fikk helt uventede konsekvenser som får iranerne til å miste fatningen og Assad-regimet var i seriøs fare - og er ennå ikke ut av faresonen. For gulfaraberne er dette er et slag i ansiktet, her hadde de etter mange år omsider klart å få Assad og amerikanerne til å jekke seg ned, bare for å se alt dette går opp i røyk. For Trump er dette et hodebry han IKKE vil ha, han vil bare ut av Syria, men gulfaraberne er vitalt for ham - som er svak for bestikkelser og smigrering - og han kan ikke ignorere oljesjeikenes makt. Og om det ikke er nok; Netanyahu brøt våpenstillstandsavtalen. IDF angrep Hizbollah-styrker da disse var i forberedelsesarbeid, som i seg selv ikke er grunnlag for våpenbruk, og framprovosert et angrep på Dov-fjellet som dermed leder til at det er full krig på nytt. Det betyr da at israelerne kan komme til å angripe de iranske forsterkninger som er på vei vestover - og det kan lede til en akutt krise mellom Putin og Teheran, hvor iranerne vil gi ham et valg; beskytte dem eller miste dem.

Assad er en av de verste stabukkene i verden, han nektet å tillate retur av flyktninger - selv om det er et stort press også fra hans allierte om å tillate retur av flere millioner som har gjort seg upopulært annetsteds. I Tyrkia har syrerne opplevd trakassering, voksende sinne og fremmedgjøring av de innfødte tyrkerne som har nådd bristepunktet etter ti år, det har vært flere bokstavelige pogromer, og Erdogan hadde kommet med løfter om å flytte dem tilbake. I første omgang så det ut at han ville ta nordøstre Syria, men det var ikke bare amerikanerne som sto i vegen, befolkningsgrunnlaget der er syltynt og knapt noe vil frivillig flytte dit. Han hadde også stengt av mye av vannet nedover Eufrat slik at store deler av befolkningen sultet, og måtte utvandre. Mange syrere som kom til Norge og andre land, dro vekk pga. USAs blokade og Erdogans handlinger. Så kom han utvilsomt på en ny ide etter å ha sett hvordan Putin rotet seg dypere ned i mudderet i Ukraina, hvis det ikke er mulig å tvinge flyktninger tilbake når frontene er så steilt, så hvorfor ikke gjenstarte konflikten og ta store deler av landet for å skaffe rom og infrastruktur for de hjemvendte flyktningene? Storoffensiven hadde vært under forberedelse i trolig flere år, Erdogan hadde arbeidet meget hardt med å rydde opp blant "rebellene" - spesielt HTS som tvinges til å studere hvordan Taliban vant i Afghanistan. Det som er et sjokk, var verken den store forberedelsen, de gode slagplanene eller dronebruk, var at det militære kommunikasjonssystemet hadde kommet under tyrkernes kontroll. Det er nå klart at så mye som 99 % av tilbakeslagene som SyAA hadde lidd, skyldes ordrer som hadde blitt sendt til mange forskjellige kommandanter om å retirere og reorganisere seg, selv russiske feltoffiserer gikk på limpinnen - slik at retretten fant sted, hersket det allmenn forvirring - så mye som 25,000 til 50,000 soldater smeltet bort, og bare få enheter valgt å begå mytteri ved å ikke adlyde ordrene. Det var dette som reddet Hama. Og, mens retretten var underveis, ble kommunikasjonssystemet slått av - da hadde enhetene kommet bort fra hverandre uten å kunne understøtte eller kommunisere med hverandre. Det var først da Aleppo falt alvoret åpenbare seg, og senere grepet Mashar kontrollen etter et kuppforsøk fant sted. Det er mulig at kommunikasjonssystemet hadde blitt kompromittert av interne fiender som opererte på innsiden av Assad-regimet slik at tyrkerne kunne overta kontrollen. Assad hadde i de siste fire år arbeidet med å redusere ikke-sunni innflytelse for å kunne holde på sunnimuslimenes lojalitet, men det går rykter om at disse inviterte sunnimuslimene kan ha samarbeidet med Erdogans agenter. Slik situasjonen er, må de iranske vasallstyrkene skynde seg over den syriske ørkenen for å stanse rebellenes avansementet mens store styrker samles nord for Hama for en motoffensiv. Men alt synes tapt; det er ikke sikkert om det tapte kan gjenvinnes. Aleppo ser ut til å være langt utenfor rekkevidde for Assad som har blitt sterkt svekket i øyne på alle andre som forsto at de hadde nesten mistet alt i bare få dager. For øyeblikket er ikke Assad sterk nok til å gjøre annet enn å gjenerobre Morek, og det er svært tvilsomt om verken russerne eller iranerne kan gi ham mer hjelp enn å holde stand og ta mindre vinninger. For Iran er flyplassene og kommunikasjonene til Damaskus og Homs av størst viktighet, for russerne er Hama/Homs, Damaskus og Latakia mer viktigere enn Idlib/Aleppo. Erdogan kan rykke inn med militærstyrker og luftvernvåpen om russerne og syrere skulle lansere en bombeoffensiv mot Idlib og Aleppo. Syria er nå delt i tre, opprørskontrollert Syria og Assadkontrollerte Syria som nå er lik stor om man ta bort kystlandet, og SDF-kontrollerte Syria - i Syria er to tredjedeler av landarealet øde mark og ørkenlandskap.

Noen av Putins allierte tvinges til å søke hans hjelp, som Bashar al-Assad som fram til våren 2011 hadde ønsket å fremme en selvstendig stilling fordi han hadde vunnet sterkt på en økonomisk åpning mot Tyrkia og Saudi-Arabia, slik at den syriske staten var på vei mot bedre tider tross det brutale regimet, så han ville ha redusert Irans tilstedeværelse og Russland var svært langt vekk. Så brøt opprøret ut. Deretter valgt Erdogan å ignorere hans rådgivernes og veteranpolitikernes råd om å støtte opprøret i vinteren 2011-12, dette kunne ikke Assad tilgi ham for. Vesten som skulle ha stoppet, valgt istedenfor å tillate regionale makter gripe inn med penge- og våpenstøtte og forlange Assads avgang da det bare var få hundre døde i de første måneder. Så gikk de sterkt inn med å levere våpen til opprørerne for å framtvinge regimeendring. Det gikk katastrofalt galt, for Assad hadde kunne stole på sterke allierte som hjalp til, selv om Putin ventet fram til sommeren 2015 da selveste Suleimani kom til ham - og gjort et av de største bragdene i dette århundret, han klarte å manipulere selve manipulatøren. Putin var surt på Suleimani i vinteren 2015-16 da han innså hvilken rot han hadde gått inn i. Men han kunne ikke bare svikte hans alliert, og fram til 2019 hadde han vektlagt viktigheten av å holde på sine allierte i en tid da Russland hadde få venner i verden. Amerikanerne hadde ignorert faren med å prøve å velte et regime som har sterke venner, og endt opp med å skape en evigvarende krig som satt mye av Midtøsten i brann. Flere millioner flyktet til Europa hvor de har blitt et meget stort problem ved å være integreringsfiendtlig, aggressiv mot ikke-muslimer og opportunistisk anlagt, og flere hundretusener lot seg rekrutteres for å slåss mot Assad som hadde gjort seg usmakelig med hans brutale terrortaktikk, slik at disse islamifiseres og blitt en alvorlig fare i flere land deriblant Norge, hvor det er nå voksende grunn til å frykte det verste. Syria har vært en total katastrofe for Europa som plutselig opplevd ukontrollerte omstendigheter som gjør at russiskvennlige krefter hadde kunne vinne ved å ta fordel av den voksende innvandringskritikken. ADF i Tyskland er ved å bli landets største parti fordi tyskerne flest hadde fått nok av fremmede og aggressive innvandrere som myrdet, voldta, overfalle og stjele samt skape ubehag for folk rundt omkring, inkludert ikke-arabiske muslimer som føler seg truet av disse. Putin hadde kunne ta fordel av dette uten å løfte en finger, og vestlige medier hadde prøvd å legge skylda for flyktninginvasjonen i sensommeren 2015 på ham. I virkeligheten var disse flyktningene fra Tyrkia hvor de var holdt tilbake av Erdogan... En ny flyktninginvasjon kan dermed ødelegge alt for Ukraina. For de høyreekstremistene er villig til å forråde Ukraina og hverandre for deres smålighets skyld.

Der har vi forskjellen mellom Assads brutalitet og islamistenes brutalitet. Alle vet om ISIS, som aktuelt sprang rett ut av de syriske opprørerne - det var fra disse ISIS myrdet, halshogd, plyndret, brente og terrorisere for skritt i 2014-2018, helt til Trump smadret Mosul mens SDF og russerne på hver sin kant nedkjempet ISIS i 2018-19. Assad har aldri truet OSS.

Det er kommet påstander om at Biden hadde vetoet støtte til kurderne som nå risikere massedrap i Tel Rifaat og annetsteds i Aleppoprovinsen. Dette skulle ha hendt under kontakt med Erdogan som vil at HTS - jihadister - skulle utslette Assad-regimet og SDF. https://www.msn.com/en-gb/news/other/dilemma-for-joe-biden-in-dying-days-of-his-presidency/ar-AA1v2M0g?ocid=BingNewsSerp Vest-Aleppo og kurdiskbefolkede land vest for Eufrat er tradisjonelt sekulært. Så faren for et terrorregime er meget stor, for øyeblikket er "rebellene" opptatt med å utrenske SyAA-enheter som hadde nektet å følge de falske ordrer som hadde blitt formidlet til både syriske, iranske og russiske styrker. Det er fredelig i Aleppo, men bare fordi HTS-ledelsen er personlig der for å holde et øyne med sine mennene og man har ganske enkelt meget få militante i selve storbyen, som så langt har beholdt sin lokaladministrasjon. Ukraina må konfronteres, i verste fall må Budanov arresteres for å ha autorisert støtteoperasjon for de syriske "rebellene" med opplæring i dronebruk - for å holde seg meget langt unna Syria. For det er så galt som det kunne ha blitt, det er ikke Sudan hvor russerne støttet en folkemordbevegelse som angrep regjeringshæren som støttes av flesteparten av befolkningen. Istedenfor har man støttet internasjonale terrorister og folkemordister mot familiefedre, sønner og menn som bare ville beskytte deres familie og samfunn selv om disses leder er det monstrøse Bashar al-Assad. Dette er SKANDALØST! Nå er "rebellene" tilbake der man hadde stoppet for hele ti år siden, medregnet Vest-Aleppo og Safira som så langt hadde unngått disse. Det begynner å bli klart at Assad-regimet kan ikke gjenvinne det tapte, avstandene er simpelt for stor for bruk av helikoptre og taktiske angrepsfly slik at større fly - som det er meget få av utenom disse fra Russland - må settes inn, på papiret er det "39 Su-22 og 18 Su-24 fly", men i 2020 var det ned til mindre enn et dusin flygedyktige fly tilbake, fordi Obama stjålet oljefeltene fra Assad har syrerne hatt meget store problemer med å finansiere militærapparatet. Mange av pilotene som hadde tjenestegjort for Assad, er død, gammelt eller stukket av. Det er trolig bare omlagt 150,000 til 170,000 væpnede menn som er tilgjengelig for Assad-regimet, av disse utgjort SyAA trolig bare halvparten. Befolkningsstørrelsen hadde gått nedover i de siste fire år fordi mange hadde utnyttet åpningen av grensene til Libanon, Jordan og Irak for å komme seg ut, slik at det bare er trolig ti til tolv millioner mennesker tilbake i Assad-kontrollerte Syria. Hvis Assad ikke hadde blitt utsatt for den ulovlige blokaden arrangert av amerikanerne som mente han er ondskapen selv, og hvis han hadde oljefeltene under egne kontroll, ville han kunne ha mange flere menn til rådighet. Dette er en katastrofe. USA skulle aldri ha blitt så irrasjonelt! Det var GALSKAP av Hillary Clinton og mange andre amerikanerne å støtte et opprør i Syria!

Ordet "neger" kan ikke forbys eller sensureres når det først og fremst er omstendigheter om bruk av slike ord som burde ligges til grunn for reaksjoner. Hvis man hadde blitt provosert, er dette en fornærmelsessak hvor enes selvfølelse og ære kom under angrep så man kan reagere voldelig. Men det innbar at dette er impulshandling, om man skulle hevne seg etter lang tid har gått, er det ikke lenge en sak om fornærmelse, men om et klart overgrep av den som skulle angivelig ha blitt fornærmet. Da kan den som anklages for provokasjon, slippes straff spesielt hvis det ikke var tilspissede omstendigheter da fornærmelsen kom. Angriperen vil dermed stå ribbet for heder og ære og må straffes. Neger-ordet kom av det latinske ordet for "svart", negro. Som er et svært vanlig ord i latinbaserte språk. Dette ordet er veldig gammelt av indoeuropeisk opprinnelse, som betyr "å være svart/mørk", og var dermed benyttet som ord for svartefarge - som først i 1400-tallet tars i bruk om andre mennesker, inntil da hadde de fåtallige mørkhudede menneskene i Europa ikke et kollektiv begrep om seg. Så dette ordet i seg selv er ikke fornærmende i bunn og grunn, og hadde dermed ikke vært benyttet som fornærmelsesord fram til nylig, selv om det ikke sies høyt i ikke-latinspråklige land når man har ord som "n-ordet" fra USA som er mer velegnet for den gang. Og det er mer virkningsfullt. Så hvis noen i ansikt til ansikt med deg kommer med grove fornærmelser, kan du reagere voldelig ved å ha blitt utsatt for provokasjon - men bare som impulshandling, planlagt handling er under alle omstendigheter uakseptert, da man må dermed gå til politianmeldelse eller retten, det er lover her i Norge omkring ærekrenkelse.