JK22

Avskyelig; det er mulig å se at det er Vance som styrer "showet" hvor det er mulig å se hvilken motbydelig fyr Trump egentlig er, hvor han regelrett håner ikke bare Ukraina, men også oss her i Europa. Zelenskyj har gode grunner til å bli mektig oppbrakt, og det har helt sikkert de mange senatorer og andre som hadde lagt et sterkt press på Trump om å tone kraftig ned på mineralavtalen. En meget stor majoritet av det amerikanske folket deler den samme oppfatningen som Zelenskyj omkring krigsutbruddet, krigens natur og Putins karakter som en meget upålitelig mann. Nå ser de en mann de hadde valgt, regelrett pisset dem rett i ansiktet! Mange hadde fra før blitt frustrert over Trumps ufattelig snuoperasjon, selv om republikanerne er underlagt et trusselregime, har de sagt fra i skjulte kanaler hva de mene. Det gjør at mineralavtalen hadde blitt skåret ned inntil man kunne "redde ansiktet". Så kom Vance inn og vise hvorfor han aldri skulle være i det samme rommet som Trump, langt mindre ha makt.

Nå går han for langt. Det er voksende misnøye, mange velgerne angrer og det er voksende for hver dag, forretningsstanden (Trump er IKKE en forretningsmann!) er blitt veldig sint over tolløkningene, konstitusjonen blir nå daglig brutt, Trump regjerer ved å sende ut presidentordrer som hvis disse er lover, som et meget klart overgrep på hele systemet. Nå sies det ut at han aktet å gjøre engelsk til et offisielt språk i strid med amerikansk lov og praksis. https://www.msn.com/nb-no/nyheter/other/wsj-trump-skal-undertegne-presidentordre-som-gjør-engelsk-til-offisielt-språk-i-usa/ar-AA1zZDhs?ocid=msedgntp&pc=NMTS&cvid=3a53e9c17c49425cd72f27c16062d92c&ei=13 Denne mannen er gal; det vil automatisk utestenge latinspråklige og innfødtspråklige, og ødelegge USAs karakter som en immigrasjonsnasjon. Samtidig hadde han forbrutt seg mot gjeldende jus og åpne opp for mobbvelde med Epstein-saken, han nekter å innse at en offentliggjøring av personenes navn fra en anstrengt sak omkring menneskehandel, voldtekt og sex med mindreårige er i klar konflikt med legal kodeks og at det vil henge ut meget mange som hadde vært borti Epstein - Trump er selv en av disse som knyttes til ham. Det er nå blitt veldig tydelig for alle at Trump på egenhånd er i full gang med å ødelegge USA. https://www.msn.com/en-us/health/other/how-trump-s-proposed-nih-cuts-expose-one-of-the-worst-kept-secrets-in-academia/ar-AA1zSjEx?ocid=BingNewsSerp&cvid=bffbead30798427aaa615da33425ab2b&ei=123 Dette er bare et av de meget mange eksempler på dette, ved å trekke tilbake statlig støtte vil det lede til katastrofale resultater innenfor vitenskap, forskning, utdanning og sette USA meget sterkt tilbake. Even if the cuts are abandoned entirely after the move works its way through the courts, they raise a red flag for the entire structure of federal support for higher education. The United States once bolstered its colleges and universities by funding them directly through congressional appropriations. In the process, those institutions became widely recognized as the best in the world, for both research and education. But since the 1970s, we have drifted toward a much more convoluted system of federal subsidies wrapped into student loans and competitive research grants. The current crisis is an opportunity to recommit to direct, unembarrassed funding of American colleges and universities, so that they may continue to serve as beacons of progress and opportunity. Alle land med selvrespekt gir betydelige pengestøtte til universitetene og læresentre som alt annet som inkludere vitenskap og forskning, og i EU/EØS hadde det vært kraftig kritikk om at det var ikke investert meget som i USA - hvor det hadde blitt alvorlig svekket siden 1970-årene, ennå produserte viktige vinninger som sørger for at USA forbli i toppen. Nå vil Trump fjerne alt dette - et system som gav USA en soleklar ledelse innenfor teknologi, forskning og vitenskap i 1930-1970. Dette er verdier for flere hundre milliarder dollar per år, ettersom de amerikanske universitetene var hele verdens læresentre. Fram til Trumps første periode hadde Kina et stort problem med å holde på sine meste talentfulle og oppfinnsomme som foretrakk å arbeide i utenlandet, men da han kastet alle kinesiske professorer, teknikere, studenter - fulgt dette til et ufattelig oppsving i Kina i de siste fem år. https://www.msn.com/en-us/news/politics/pure-greed-trump-voters-are-rejecting-a-key-republican-myth/ar-AA1zUda1?ocid=BingNewsSerp&cvid=ba33c199593b4c46ba166b5a87c4b406&ei=27 Etablissementet som vil få vekk trumpistene fra makten i fremtiden, kan uventet få støtte fra republikanske velgerne fordi det er oppdaget at disse i sin "politisk sinnssykdom" hadde regelrett selvbedratt seg selv på det groveste fordi det kom fram at disse ikke forsto republikanernes målsetninger omkring Medicaid. Det er ikke overraskende; de fleste som utgjør "grunnmuren" er eldre fra 40 år og oppover som mene større behov for helsetjenester, spesielt som pleietjeneste for de trengende. Etter hvert som disse ble eldre og oppdaget Obamas Affordable Care Act i de siste 15 år - falt det naturlig at de ønske seg statsstøttede helsetjenester og priskontroll på medisiner. Hele 80 % vil ha tjenester fra Medicaid som også inkludere prissetting og nedbetalingsassistanse omkring helseregninger. Nå ser mange at de republikanske representantene disse hadde stemt på, inkludert Trump, vender dem ryggen. Det gjør man ikke ustraffet. Mange er likedan sint over Trumps vanviddet omkring toll og motvilje mot inflasjonsdemmende tiltak som hadde kjennepreget Bidens siste to år.

Tidlige var det ikke mulig fordi det var dyrt, komplisert og ineffektivt - men her ser det ut at ukrainerne bygd inn kabeltrommen i eksplosiven med lokalutviklede fiberoptisk kabler, og dermed kan utvikle relative lette fiberoptiske droner med større rekkevidde. Det blir da mulig å omstille alle FPV-droner til den nye styremetoden, de bare må bruke nybygde våpen istedenfor gjenbruke RPV-stridshoder. I mellomtiden arbeider ukrainerne med AI-styrte FPV-droner, selv om kineserne gav dem drahjelp med sin AI som var sluppet fri for at alle skal kopiere dette og underminere amerikanerne, er det meldt fra at de sliter med å få AI til å ikke angripe egne enheter. Å, jeg glemt meg; ukrainerne kan nå angripe Shahed-droner med FPV-styrte droner.

Ukrainerne har gjenerobret byen Toretsk hvor russiske styrker vist seg meget fåtallig og lite disiplinert, og dyttet russerne bort fra Pokrovsk, også ved å gjenvinne kullmineområdet hvor de hadde måtte bruker mange dager for å røyke ut fatalister som holdt ut. Til gjengjeldelse mistet de terreng i Kurskfronten selv om det ikke (ennå) er kritisk, og store områder nord for Velyka Novosilka er tatt av russerne. Akkurat der sliter ukrainerne så meget, at Zelenskyj nok en gang lansert omrokkeringer i militærledelsen. Fordi ved å avansere nordover kan russerne kutte av den viktige N15-vegen ved byen Komar. De hadde prøvd å ta Kostyantynopil med et massivt angrep bare for å oppleve at de angripende styrkene retirert uten å ha lidd merkbart tap. Russerne realisert at det er så sterk forsvar i midten og høyre, at de vil fortsette i venstre gjennom "hullet" som fremdeles er ikke lukket siden Vuhledars fall.

Tyrkia er ikke akkurat en lilleputt, den palestinske kampen mot israelerne har sterk støtte i den tyrkiske opinionen - så meget, at Erdogan fant seg utfordret på akkurat dette feltet. Og opprørsregimet i Syria er for lengst i lomma i Tyrkia, de bare hadde prøvd å få større selvstendighet selv om tyrkerne er på vei inn i noe som minne om en invasjon av entreprenører, handelsfolk og selgerne - det går nå tusenvis av trailere hver dag over grensen. Deres fremstøtet om å få internasjonal anerkjennelse og Saudi-Arabias velsignelse er mål nr. 2 for Netanyahu. Syrerne har ikke en hær, det har Tyrkia. Det er tegn på at saudiaraberne, egypterne og tyrkerne har kommet nær hverandre i det siste samtidig som kineserne kom inn i bildet i det fordekte. Med tiden kan de bli en formidable maktfaktor som selv USA ikke kan overvinne, så Netanyahu vil derfor ha fait accompli omkring "det palestinske spørsmålet".

Du glemmer "kjemisk- og petrokjemisk industri"

Takk for det - " - Nearly 70% of U.S. refining capacity runs most efficiently with heavier crude - " Det er høyere enn jeg trodde!

Det finnes ikke et eneste land i verden som har alle type olje, det er velkjent at tungolje - av den ikke-raffinerte sorten - ikke finnes innenfor USAs grenser, samtidig som de mange raffineriene må ha forskjellige oljetyper for å produsere oljederivater for industriell bruk, og der har tungolje vesentlige egenskaper som ikke finnes i andre. Amerikanerne trenger ikke tungolje - de bare kan ikke unnvære den som med alle andre viktige naturlige råvarer som ikke heller finnes innenfor egen land. Tungolje er bare det meste kjente eksemplet blant de mange naturråvarene som amerikanerne er nødt til å importere for egne vareproduksjon, det finnes i virkeligheten intet land som er helt selvforsynt for å ha et moderne høyteknologisk samfunn.

Denne muligheten er dessverre ikke aksepterbart for begge parti, Trump visste at kongressen kunne avsette ham, så han valgt den meste uspiselige mannen som kunne finnes. Vance er ikke særskilt populært selv blant republikanerne. Og speakeren i huset i kongressen - han er enda verre. Så hele administrasjonen måtte avsettes. For tiden er amerikanerne i ferd med å få nok, budsjettarbeidet med omfattende kutt i sosialytelsene omkring helse og sosialhjelp lot til å ha fått mange til å reagere, selv Bannon, MAGA-lederen, har kommet med advarsler.

Donald Trump Is Trying to Take American Law Back to 1641 https://slate.com/news-and-politics/2025/02/king-donald-trump-american-1641.html President Donald Trump teases his desire to be king, but he is, in deadly earnest, trying to become an elected dictator. As I wrote recently, the defining attribute of a dictatorship, as well as of kingship in its ancient and absolute form, is the assertion that law—its making, interpretation, adjudication, and enforcement—is an emanation of the will of one person. Trump has subjugated Congress, the primary lawmaking branch of government, through complete dominance of the Republican Party. At present, no new statute can pass without Trump’s approval. Existing statutes can be ignored without so much as a dissenting murmur from the congressional majority. Similarly, now that a terrorized Republican Senate has abandoned any pretense of independent judgment on Trump’s executive branch appointees, Trump has squelched the possibility that his Cabinet or other senior subordinates will suffer an inconvenient outbreak of principled allegiance to the Constitution they swore to uphold. Likewise, by placing the Justice Department and FBI under the command of minions who have openly declared that these bodies are to be instruments of coercion and vengeance, Trump is crippling the most powerful executive branch guarantor of neutral law enforcement. Despite these and similar moves, the judiciary at least seems to remain beyond the direct control of the president, standing as a last check on authoritarian rule. There is widespread concern (which I share) that Trump may, when push comes to shove, simply ignore judicial orders. But, so far, the adjudicative portion of the American rule-of-law system—the process of finding facts, interpreting the law, applying the law as judicially interpreted to the facts, and issuing orders resolving particular cases—might seem to be unimpaired. However, in the last week, Trump has moved to subvert the neutrality of federal administrative law judges, who make up more than two-thirds of federal judicial officers. If allowed to proceed, this will be a major hit to an independent judiciary. Federal judges appointed under Article 3 of the Constitution enjoy powerful protections of their independence. They are appointed “during good behavior,” which in practice means for life (absent the vanishingly unlikely eventuality of impeachment), and they enjoy financial security against legislative or executive caprice because their salaries cannot be reduced while they remain in office. The tenure and financial security the Constitution affords Article 3 judges are the result of the centuries-long struggle in England and America to protect judicial independence as a pillar of the rule of law. In early medieval England, kings personally exercised virtually all the attributes of what we call “sovereignty.” They could make law alone, change the law or remit its penalties alone, and sit as judge in particular cases alone. In time, Parliament demanded a coequal share of the power to make statutory law while the power to interpret the law and to adjudicate individual cases was increasingly delegated to law-trained judges. The objective of these developments was to elevate law above the unrestrained and arbitrary will of the monarch. Kings did not surrender their authority over law without a fight. For example, in the late 1400s, they created special so-called prerogative courts, like the infamous Court of Star Chamber, staffed primarily by the king’s councilors rather than ordinary judges, in which the rule of decision was derived from the will of the king rather than common law. When Parliament began its struggle against Stuart dynasty authoritarianism, a struggle that would lead to the English Civil War (1642–1651), the execution of King Charles I, and the creation of the English Commonwealth, one of its first acts in 1641 was to abolish the Court of Star Chamber and other prerogative courts controlled directly by the crown. However, even after the Restoration of the monarchy under Charles II in 1660, the judges of the ordinary courts were appointed by the king and served durante bene placito regis (during the king’s pleasure). As England’s lawyers, judges, and sensible parliamentarians recognized, if the monarch could both appoint and remove judges at will, then the law could easily be bent to serve the king’s whim. Therefore, when Parliament deposed James II in the Glorious Revolution of 1688 and replaced him with King William and Queen Mary, the new monarchs were obliged to agree to the Act of Settlement. Among its other provisions, the act declared that judicial appointments would henceforth continue quamdiu se bene gesserint (during good behavior) and that even incompetent or misbehaving judges could be removed only by vote of both houses of Parliament (essentially a form of impeachment). Meanwhile, over in British North America, the colonists, too, were acutely aware of the issue of judicial independence. Royal judges sitting in colonial courts were appointed by the monarch, but unlike judges back in England, they could be removed at will. The colonists cast about for another means of ensuring that these judges would be independent, sensitive to local interests, and not entirely beholden to the king. One method chosen by the colonists was control over judicial salaries. Judges in places like Massachusetts were customarily paid by appropriation of the colonial legislature, which could withhold or delay payment to judges thought too submissive to British interests. In 1773, Parliament passed a bill granting annual salaries paid by the British government to colonial judges who held their commissions from the crown. The Massachusetts colonists were outraged and threatened any judge who would dare to accept a royal salary. Only one, Chief Justice Peter Oliver, did, whereupon the colonial assembly impeached him (on the frankly absurd ground that by accepting a royal salary he was taking a bribe). The point of the Oliver story is that it and similar confrontations between American colonists and the British crown led to the inclusion in the Declaration of Independence of the complaint that King George III “has made Judges dependent on his Will alone, for the tenure of their offices, and the amount and payment of their salaries.” This complaint, together with the Framers’ intimate familiarity with the constitutional arguments involved in the Glorious Revolution of 1688, led directly to the provisions of the Constitution guaranteeing Article 3 federal judges tenure during good behavior and irreducible salaries. Today, even those who have legitimate concerns about granting federal judges life tenure may feel reassured by the fact that neither Trump nor Elon Musk can fire Article 3 judges or cut off their pay. But most people do not realize that the majority of “judges” who adjudicate cases applying federal law are not Article 3 judges with these protections against presidential meddling. There are now 865 life-tenured Article 3 judgeships: nine Supreme Court justices, 179 federal appellate court judges, and 677 federal district court (trial) judges. However, there are, in addition, nearly 2,000 federal administrative law judges (ALJs) employed by 28 federal agencies. They are hugely important because they are the trial (and sometimes first-level appellate) judges for cases arising from federal laws and regulations on admiralty, advertising, antitrust, banking, communications, energy, environmental protection, food and drugs, health and safety, housing, immigration, interstate commerce, international trade, labor-management relations, securities and commodities markets, transportation, and Social Security, Disability, and other benefits claims. ALJs are critical to the lives of individuals because they try disputes over issues like unpaid Social Security or Medicare benefits, allegations of discriminatory employment actions, and immigration status. And they are critical to American business and consumers because they will often be the first trier of fact and interpreter of law in complex disputes over the application of federal regulations to innumerable corners of commerce: banking practices, rules governing farming, challenges to anticompetitive behavior, the safety and availability of food, medicines, and vaccines, and so on. Most decisions of ALJs are, in theory, ultimately appealable to Article 3 courts, but many, perhaps most, of their verdicts are effectively conclusive. Even in those cases that are appealed, the ALJ’s legal and factual findings are given considerable deference and will powerfully influence the final outcome of the case. One can easily see, therefore, why it is essential that ALJs, like Article 3 judges, be impartial. If the administrative law system is to be a system of law, ALJs’ findings of fact must be based on honest analysis of the evidence presented and their conclusions of law must be grounded in neutral application of statutes, regulations, and precedent. These judges cannot be, or be perceived as being, mere partisan agents of the presidential administration of the moment. To guard against such an eventuality, the law provides that, even though ALJs are employees of the executive branch hired by or with the approval of department heads, once hired, they enjoy special employment protections—they may not be fired, suspended, demoted, or reduced in pay except for “good cause” determined after a hearing before the Merit Systems Protection Board. Trump and his agents have decided that this cadre of neutral judicial officers exercising independent factual and legal judgment within the executive branch must be brought to heel. They have adopted a two-prong approach to achieve this end. First, in an executive order of Feb. 18, 2025, Trump declared that the sole authoritative opinion in the executive branch on questions of law is that of the president, and that no executive branch “employee” acting in his or her official capacity is entitled to express any legal opinion contrary to the president’s. For the purposes of this order, administrative law judges are “employees.” Second, two days later, acting Solicitor General Sarah Harris advised Congress that the Trump administration believes laws protecting the independence of ALJs by prohibiting their being fired at will and requiring review of employment actions against them by the Merit Systems Protection Board are unconstitutional and thus unenforceable. Taken together, these actions amount to a declaration, first, that under Trump no administrative law judge may render a judgment contrary to whatever Trump claims to be his legal opinion, and second, that any ALJ who presumes to issue such an opinion may be immediately dismissed without cause or process. In historical terms, Trump is attempting to abolish all federal administrative law tribunals, at least as courts of law, and put in their place an institution not seen in Anglo-American jurisprudence since 1641—prerogative courts whose judges are both hired and fired at the whim of the chief executive and in which the only acceptable rule of decision is the will of that executive. Understand that if Trump succeeds the result will not be the harmless resurrection of a quaint jurisprudential artifact. The English abolished prerogative courts like the Star Chamber because they were instruments of oppression and vehicles for corruption. But at least in those far-off days there were only a handful of such courts handling a tiny slice of the kingdom’s legal business. Trump is trying to seize personal control of two-thirds of the adjudicative capacity of the entire modern administrative state, a set of courts that handle many tens of thousands of cases annually and touch, directly or indirectly, the lives of every American. If he succeeds, the damage to the rule of law in the United States will be incalculable, and his march to dictatorship will have taken another defining step. En interessant artikkel som forklart at hvis Trump skulle ødelegge det selvstendige rettsvesenet som eksistert siden 1641, vil det produsere meget uforutsettede og katastrofale konsekvenser. For Roberts selv ville dette være det endelige forræderiet mot hans virke som høyesterettsdommer fordi en slik annullering av rettsvesenets selvstendighet - som er 100 % fascistisk - vil kaste landet ut i kaos. Og det demonstrer at han ikke fatte at et så massivt brudd på etablerte tradisjoner helt tilbake til 1600-tallet som gjør legalismen meget sterk i den amerikanske folkebevisstheten, vil lede til folkeopprør. For de fleste, selv de som stemt på Trump, er i troen om at domstolene kan regulere/holde ned denne mannen for at han skulle holde seg til etablerte spilleregler. Så hvis de ser Trump ta bort denne muligheten, kan det bli et så stort slag på egne selvrespekt at det vil få de fleste amerikanerne til å komme inn i blind raseri. Republikanerne i kongressen burde innse at de kan ikke fortsette med å la seg kues. For når etablissementet vil knuse Trump, risikere de samme skjebne.

Maduro i Venezuela. Kanadisk olje er utenfor USAs grenser. USA har stort sett skiferolje for å dekke sitt behov, de var for førti år siden oljeimportør fordi deres lokale kilder var for liten for det nasjonale behovet.

Det er mulig å miste 500 milliarder dollar med snakketøyet! Denne idioten Trump skjønte ikke at den transatlantiske handelen er essensielt for begge parter. Han babler om at europeerne ikke vil ha amerikanske biler, uten å skjønne at vi har bedre biler med bedre teknologi og service - det er bare tesla (fallende) og disse trucker som vekker interesse i Europa.

Industrien trenger raffinerte substanser hvor tungolje er essensielt - det er hvorfor amerikanerne måtte gå til mange omveger for å få tak på tungolje fra Venezuela, Russland og endog Iran. Det er bare uttynnede olje som utvinnes i Nord-Amerika med begrensede bruksområde mens olje benyttes for langt mye mer enn bare brensel. Du har råolje på deg bokstavelig talt hvis du har moderne klær på deg, selv en mobiltelefon har substanser som kom fra olje. Det er mange forskjellige type olje fra hele verden.

En sinnssyk orgie i løgnaktighet, overdrivelser, bortforklaringer, meningsløse meninger - det alene gjør det klart at han har helt mistet det.

De har ikke tungolje nødvendig for tungindustri... for den eksistert ikke innenfor USAs grenser.

Du lansere ikke et folkemord med en fiendehær i ryggen. Den egentlige forklaringen bak den israelske aggressiviteten i Syria er frykt for den tyrkiske militærmakten under kontroll av Erdogan i et land hvor folkeopinionen er pro-palestinsk. De vil derfor ikke tillate militære styrkeforberedelser sør for Damaskus. Israel har bare to fordeler; USAs støtte og det israelske flyvåpenet - men den tyrkiske NATO-trente soldaten vil være bedre motivert, bedre trent og bedre samkjørt med andre enn israelerne, og har et fysisk overtak på hele 10 mot 1 fordi det er flere millioner tidlige kamptrente menn opptil 45 års alder i tillegg til en hær på rundt 800,000 soldater i et beredskapsforsvar. Erdogan har startet en meget voldsom opprustning uten sidestykke, men det betyr at han trenger tid på seg. Tid som Netanyahu ikke er villig til å gi tyrkerne som faktisk er i stand til å beseire israelerne ved å være av en meget forskjellig militærskultur med høyere kompetanseevne enn araberne som aldri maktet å beherske moderne krigføring. Den tyrkiske soldaten tradisjonelt er respektert som en dyktig og stridsvant soldat, som hadde gjentatte ganger bevist seg i møte med vestlige styrker i 1854-1918. Dette vet israelerne, som har derfor ønsket å umuliggjør enhver potensiell trussel gjennom den eneste naturlige åpningen til Israel, Golanhøydene. De har nok med Egypt, som nå brummer for tiden.

Vi kan vente oss en ny oljeblokade av oljesjeikene om Trump ikke stanse vanviddet han hadde startet ved å gi Israel en blankofullmakt om å gjøre hva som helst i brudd på alle internasjonale sedvaner. For israelske styrker er underveis mot Damaskus som er under massiv bombing, mens det foregår forberedelser for en offensiv inn i Gazastripen - der skal man ha sluppet fanger på nytt for å gi sine soldatene mer tid. Signalene som kom fra araberverdenen er illevarslende for amerikanske Midtøsten-eksperter. For de risikere å miste alle sine allierte, mens kineserne er på vei inn i full fart. Det kan føre til at alle amerikanske baser i Midtøsten måtte stenges i den nære fremtiden. For de liker heller ikke at Trump vil legge ned den amerikanske afrikakommandoen som er viktig for dem i Øst-Afrika i møte med islamistene og som stabilisatorfaktor mellom de forskjellige maktene. I Afrika er det mange som likedan er frustrert over Trump, for en ny storkrig er i ferd med å seile opp mellom Rwanda og Kongo. Alt smuldre opp som sand. USAs dominans i verden er i ferd med å blåse vekk for vinden.

Israelerne har startet en offensiv mot Damaskus. HTS-styrker har blitt satt under angrep av israelske flystyrker mens bakkestyrker rykker østover mot den strategiske viktige M5-vegen mellom Damaskus og Deraa. Dette skal ha kommet som et meget stort sjokk på opprørsregimet som hadde blitt tatt på senga av druseropprøret og tvunget til å kansellere det fellessyriske massemøtet som skulle ha funnet sted. Det er ikke mulig for de fåtallige og dårlige utstyrte syriske styrkene å holde stand mot den israelske offensiven, slik at det skjer en masseflukt - sammen med sivilister som har lagt ut på flukt. Flere byer har blitt folkeforlatt. Dette hendt til tross for advarslene fra Saudi-Arabia og Tyrkia. But, as a strategy for Sharaa, it comes with many dangers. 1. He has been trying to avoid this for obvious reasons. He doesn't have any weapons. 2. If Sharaa pushes back against Israel he will have to turn to Russia and China for help, just as President Quwatli did in the 1950s. The head of the Senate Foreign Relations Committee in the US has already said that if Sharaa turns to the Russians, the US will not lift sanctions. 3. Netanyahu doesn’t want the US to lift sanctions or to leave NE. Isn’t Israel trying to shut down the western momentum toward lifting sanctions and embracing Sharaa's government? 4. By staying in S. Lebanon and S. Syria, Israel, sets up the next decades for more conflict between the US and the Arab states. It leaves the US perpetually where it has been over last 70 years: defending Israel against Arab efforts to get back their land. 5. Doesn't Israel's aggressive moves in Syria forcing US statesmen to take sides: Netanyahu or Sharaa? If Syrians start rallying against Israel and Israel continues to hit back at Syrians, on which side do you think American law makers will land? Doesn't this leave Sharaa in a catch 22? He can do what Assad did and rally around resistance to Israel... but that was a losing strategy for Assad and Syria. Sharaa is caught in the straight jacket of Syria geography. Nå er det ikke mulig for gulfaraberne å la være med å reagere. Syria er deres arena. Og tyrkerne kunne ikke heller fatte den absurde situasjonen, som for dem er et tydelig bevis på at Israel nå er utenfor all kontroll, og at deres offensiv inn i Syria kan være for å berede grunnen for folkemordet på det palestinske folket. Det var hendt uten noe som helst provokasjon fra syrisk side.

Enig. USA har bare rundt 15,5 % av globaløkonomien i spørsmål om kjøpekraft - og er nr. 2 etter Kina, som har 19 %, ennå har USA hele 70 % av all finansressurser i verden pga. dollar som verdensvaluta og et raffinert finanssystem - ikke minst ved å tiltrekke seg utenlandske finansbesittere fra hele verden, inkludert Oljefondet fra Norge. Amerikanerne hadde kunne håndtere verdens største gjeld fordi tilliten til dollaren er høy, men det har blitt notert at dollarandelen i verdensmarkedet hadde minsket til 60 % eller mindre, slik at det deretter er innenfor energi og bankvesen dollaren er sterkest. Så hvis tilliten mot dollaren skulle forsvinne - game over. Ifølge Drezner ville utenlandske obligasjonseiere rømt landet, og man ville fått en omfattende dollarkrise. Det vil få aksjemarkedet til å kollapse over hele verden slik at alle ledende økonomimaktene vil bli nødt til å gripe inn og innlede et midtetidig samarbeid, som kan dytte USA helt ut i mørket. Alle som hadde enten investert eller bundet sine formuer i dollar, vil snarest mulig redde det som kan reddes. Oljefondet må også reddes. * " å bytte bort lån med kortere løpetid mot lån med lenger løpetid - " No way. * " Trump vil droppe å betale utenlandske eiere av amerikansk statsgjeld - " Igjen, no way. Et "selektivt mislighold" vil betyr tap av allmenn tillit. Det er en ting å beslaglegge russiske formuer i vestlige land som respons på Putins handlinger, men det er ganske hårete i ny dimensjon å mislige gjeldsbetaling i møte med hele verden som EU, oljesjeikene (som vil eksplodert), India, Kina, Sør-Korea, Japan og sist oss. Selv Russland vil bli hardt rammet, slik at Putin vil sverge død og elendighet av hele hans hjerte på den angivelige KGB-agenten Trump. Selv om de store økonomimaktene kunne rir av dette, vil mange små - inkludert Norge - oppleve katastrofale følger. Det vil bli slutten på Trump, republikanerne og techoligarkene når etablissementet går berserk sammen med et ruinert folk - det var demokratpolitikerne som påpekte at en mann som klarte å ruinere en kasino, kan ruinere USA.

Det er i seg selv slutten på "Five Eyes"-etterretningsnettverket fordi Storbritannia vil aldri akseptere dette, likedan Australia som kan ta det meget ille opp. Det kan også betyr at USA vil bli avsperret fra Arktisområdet fordi man er kommet inn i en konflikt med Danmark/EU om Grønland og har for svake utviklede militærsfasiliteter i den alaskiske arktiskysten - og gi russerne stor manøvreringsrom. De trenger Canada. Ennå ser det ut at Navarro vil innlede en krigssituasjon mellom USA og Canada, for dette i seg selv betyr en avslutning på en militærallianse. The alliance, which was formed after WWII, coordinates the exchange of critical intelligence, including human and signals intelligence, between its members. Removing Canada would risk destabilizing this important partnership, according to former CIA officials and experts familiar with the network. Dennis Wilder, a former CIA official, expressed concerns about the consequences of disrupting the Five Eyes alliance, particularly for US security. "Any disruption in these decade-old understandings would be met with cheers from our adversaries in Moscow, Beijing, Tehran, and Pyongyang," he warned. Some critics, including former White House strategist Steve Bannon, argue that removing Canada from the network would be counterproductive, undermining US security rather than bolstering it. "Canada punches way above their weight," Bannon said, emphasising that Canada has been one of the United States' most valuable allies in military history. Polen og Danmark var USAs meste trofaste NATO-allierte, de har endt opp med å bli grovt fornærmet av Trump som demonstrert at han ikke klarer å fatte hva "allianse" betyr. Det er voksende frykt for at Trump kunne seriøst tenke seg om å hærta Canada, som vil lede til en enorm katastrofe. I selve Canada gjøres det voldsomme forberedelser for å kutte ned på sin avhengigheten til USA og tiltrekke seg utenlandsk hjelp, det merkes at kanadierne er fremdeles så sint, at grensenaboforholdet er i ferd med å få permanente skader - gemyttene som ellers var god, er blitt spent. Og det er mulig at Trump kommer først til å angripe hans egne folk. https://www.msn.com/en-in/news/world/50-50-risk-columnist-warns-letting-trump-fail-could-rush-u-s-to-point-of-no-return/ar-AA1zLnMq?ocid=BingNewsSerp&cvid=10f59afc7c934f63af7c847c3823be2f&ei=19 "When things go wrong, Trump will be tempted to cross the point of no return,"

Og det hendt samtidig som billige kinesiske biler strømmer over hele verden. SAIC skal ha hatt stor suksess i det felleseuropeiske bilmarkedet tross straffetoll som perverst nok gjort dem attraktivt for bilkjøperne ved å ha europeisk prisstandard. Dette satt tyskerne i en meget lei knipe fordi de var altfor sent ut med å sikre seg bilbatteriproduksjon før kineserne tok, stukket av med og spist hele kaka, samtidig som de gjort to feil; den første var å bruke eksisterende fossilbiler som "nye" elbiler, den andre var altfor kort innlæringstid mellom fossil og el. Busstrøblene i Oslo skyldes at de fleste elbusser basert på fossilbussmodellen har dårligere presentasjonsevne enn de rendyrkede elbusser. Som kineserne er eneren i globalt sett, deres BYD-bussene i Oslo har bemerkende lav trøbbelsnivå i sammenligning med andre bussmerker. Tesla hadde dessuten sin plass i elbilmarkedet ved å være symboltungt slik at kjøperne valgt å takle følgene som med med kjøpet, som i dag vist seg å være mer ufordelaktig enn med de andre elbilmerker uansett opprinnelse. Så snart dette ryet tapte seg, bli man sensitivt for ulempene med Tesla, som ennå ikke har et billigbilsalternativ på bordet.

Ifølge sist nytt ser det ut om at Trump aktet å gjennomføre en avkobling mellom USA og Kina selv om det kan få meget ødeleggende virkninger for globaløkonomien. Trump vil strupe kinesiske investeringer innen teknologi, råvarer, jordbruk og havner. https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/RznLLx/strammer-til-kina-gaar-etter-kronjuvelene «USA vil bruke alle nødvendige juridiske instrumenter, inkludert Komiteen for utenlandske investeringer i USA, til å begrense personer tilknyttet Folkerepublikken Kina fra å investere i amerikansk teknologi, kritisk infrastruktur, helsevesen, jordbruk, energi, råvarer eller andre strategiske sektorer» Dette i realiteten er en krigserklæring der man vil koble fri den amerikanske økonomien fra den kinesiske, selv om det kan bli meget vanskelig fordi handelsunderskuddet skyldes ikke ferdigvarer eller bulkvarer fra det kinesiske markedet, men delvarer, komponenter og basisvarer som inngår som del av den amerikanske ferdigvareproduksjonen for både hjemmarkedet og eksport - kineserne eksportert for minst 439 milliarder dollar mens amerikanerne eksportert bare 144 milliarder dollar i retur - som stort sett består av ferdigvarer. Det hadde oppstått en meget sterk amerikansk-kinesisk samhandel spesielt innenfor digitalteknologi og ferdigvareproduksjon underlagt amerikanske firmakontroll fordi kinesernes innsats er i undergrunnen hvorfra alt kom til ferdigstadiet et eller annet sted i USA. (og EU/Norge) Dette har vist seg svært vanskelig å skifte ut fordi den kinesiske delvarer/komponentproduksjonen er den største i det enorme og ukontrollerte delvaremarkedet som omsetter for billioner av dollar. Et stort problem lå ikke bare i lønnsold, det lå først og fremst i ekspertiseoppbygging - som vist seg svært vanskelig i USA. Mange valgt derfor å satse i Canada og Mexico selv om det er bedre arbeidsrettigheter der enn i USA. Og; den nødvendige kapasiteten hadde blitt meget sterkt nedbygd i de siste førti årene og kan ikke gjenreises uten enorme investeringer som innbar et samarbeid med myndigheter. Biden hadde forstått dette, og vil derfor gjenbygge denne kapasiteten gjennom en stat-privat samarbeidsforetaksomhet samtidig som man gradvis skifte om på forsyningsnettverket, men dette tar mye tid uten at handelsunderskuddet kunne slankes fordi det ikke finnes statlige midler i motsetning til EU/EØS for påvirkning av de økonomiske privatkreftene. Dessverre ser man at Trump vil heller gå til angrep enn å bygge, de evnet ikke å innse at kineserne hadde for lengst nådd stadiet hvor de ikke lenge trenge å "stjele til seg" teknologi, og istedenfor ment meget bestemt at deres suksess er kunstig oppbygd. De ønske dessuten nasjonal kontroll over vital infrastruktur - i praksis en nasjonalisering - som havner og shippingterminaler. Og; jordbruksarealer. På akkurat dette feltet er det stor konflikt mellom bønder som trenger kinesisk investering for å overleve og bondeinteresser som vil ha nasjonal kontroll uten å ta hensyn til bøndenes behov for økonomisk overlevelse. De har tapt meget sterkt på flyttingen av matproduksjon til andre land, som nå sender mat til Kina - som får mindre og mindre mat fra USA enn før. Det er et stort matbehov som skulle mettes, og USA hadde for ti år blitt den viktigste mateksportøren til det kinesiske markedet. Så hvis all investering på matleveranser og jordbruksarealer opphør, vil kineserne bare se annetsteds mens amerikanske bønder ikke kan finne like lukrative kunder annetsteds. Europa? Glem det, jordbrukstollmuren der er legendarisk. Latin-Amerika? Ingen behov. Aktuelt, nesten all luksusmat og eksotiske mat i USA kom derfra. Afrika? Niks. Midtøsten? Lite sannsynlig, Egypt har simpelt ikke råd. India, mer enn nok mat. Tapet av USAID har blitt et meget hardt slag for bøndene, og det merkes at matprisene nå stige rett oppover. Kineserne har allerede konkludert med at det amerikanske markedet er tapt for dem. Men de vet amerikanerne trenger å selge amerikansk til dem, fordi deres varer må ha et stort etterspørsel for å ikke bli for dyrt. Hva de ikke liker er at Trump vil stanse amerikanske investeringer i Kina, blant annet til databrikke, AI, kvantedatamaskiner, bioteknologi, overlydsfart og romfart. Det er en skatteavtale siden 1984 som hindre dobbelt beskatning, han vil skrote denne. Dermed vil det bli for dyrt for investorer fra begge land. For det globale bankvesenet og finansøkonomene er det dårlig nytt fordi kineserne vil selge seg ut av amerikansk gjeld og kan legge ned restriksjoner på finans til USA. Men det som kan sjokkere hele verden er om amerikanerne skulle angripe hele verdens shippingvirksomheten. Det virker som at meget sneversynte lobbyinteresser uten anlegg for realisme hadde bidratt meget sterkt til urealistiske planer - det er en ting å reise havneavgifter på kinesiskeide skip ved anløp i amerikanske havner; det er ikke en stor andel - det blir noe helt annet ved å reise straffegebyr på kinesiskbygde skip! Hvorfra denne ideen kom er ikke forstått, men det er som å hugge av seg begge bein istedenfor "bare" skyte seg i fota. Kina står for hele 55 % av all skipsbygging i verden, og i det siste året har over 74 % av alle kontraheringer globalt sett bare i året 2024. Alle større ledende rederier har kinesiskbygde skip, inkluderte norske, og mange hadde sendt bestilling på bulklasteskip, containerskip, tankskip og annet til kinesiske verft - spesielt de voksende ikke-vestlige rederier. Dette er straffbart som ekstraterritorial maktmisbruk som vil få nærmeste hele verden med unntak av Japan/Sør-Korea til å reagere voldsomt mot de amerikanske myndighetene. Det skaper også fryktbølger i andre land som bygge egne skip, i EU burde man innføre straffegebyrer mot rederier som bestiller kinesisk for å beskytte egne skipsbyggingskapasitet - av frykt for liknende inngrep. Det vil ikke bare følge til høyere avgiftsleggelse som vil ramme de amerikanske importører som simpelt kan ikke la være fordi det er uerstattelig bulklast for metallproduksjon i USA, som må fraktes fra andre kontinenter - stålfabrikkene trenger legeringsmaterialer som ikke finnes i egne land. Amerikanerne står for mindre enn en prosent av all skipsbygging - som bare er om krigsskip og -150 fartøyer, dvs. disse som er mindre enn 150 meter. De hadde sett seg tvunget til å forlenge levetiden på større ferger og passasjerskip fordi moderne erstatninger vil bli for dyrt. Hele det amerikanske skipsverftindustrien er utradert, verre enn i Norge - med så mye utdatert teknologi at omfattende utenlandsk ekspertiseinnskudd er nødvendig. Amerikanerne behersker ikke engangs blokkteknikken ved å bygge separate blokker man sette sammen til et skip, selv om denne er hele femti år gammelt, USA sliter med at de alltid står langt bak de andre innenfor maritim teknologi. Ennå vil amerikanerne at enda mer gods skulle fraktes på amerikansk kjøl. Det er latterlig. Det bare er ikke mulig. Alle erfarne skipsbyggerne er enten død eller for gammelt, og de fåtalls som er tilbake, er for spesialisert til annet enn krigsskip og spesialskip. De vil ha 15 % av all frakt fra USA på amerikanskflaggede skip? Det vil bli simpelt for dyrt for rederiene som vil trekke seg ut. Om dette innføres kan det lede til økonomisk ragnarok, hvor USA risikere å falle av lasset. Og da er ikke selve avkoblingen mellom Kina og USA tatt med, hvordan kan delvarer for en halv billion dollar erstattes uten å sette på styr den amerikanske produksjonskapasiteten? Alle regner med en gradvis nedjustering, men amerikanerne under Trump vil gå mye lengre.

Og dette er majoriteten av det amerikanske folket ikke villig til å akseptere. På bare få dager har Trump ødela disses internasjonale selvbildet med å skylle alt man hadde verdsatt siden seieren over nazistene rett ned i toa. Det som er svært ille, er at både republikanerne og demokratene gjør alt galt, den ene vil forkaste systemet mens det andre vil bevare systemet uten å fatte at folket vil ha reform av systemet. Så når folket reagere - vil begge partier bli kraftig angrepet, kanskje få dem til å slutte med å eksistere.

Problemet med innvandring er et spørsmål om kultur; disse fra fremmedartede monokulturer uten kosmopolitiske tradisjoner er helt fullstendig uakseptert under alle omstendigheter. Dette er hovedsaks om arabisk-muslimske folk fra rurale miljø, religiøs miljø og innadvendte miljø hvor intoleranse for forskjelligfolk er nærmest total. USA har aldri noensinne hatt en liberal politikk omkring migrasjon fordi det settes langt mye strengere regler og flere titalls millioner var utvist i løpet av de siste tjuefem år fra USA. De fleste migrantene som kom til USA som regel er fra nærkulturelle land som latinspråklige, vestkulturelle og kristentroe befolkning som kan naturaliseres uten svære besværligheter i et land hvor det er mange av samme sort fra før. Vi trenger ikke innvandrering fordi befolkningsøkningen i de siste 80 år gjør at det er et meget stort befolkningsoverskudd som gjør eldrebølgen mindre dramatisk enn ventet, da det egentlig er snakk om økonomiske virkninger. Mange får ikke barn fordi det enten er for dyrt eller for stressende, likedan over hele verden, i Kina går folk og kjøpe seg hund fremfor å lage barn. Den hvite andelen av befolkningen går sterkt tilbake for tiden, og den kan akselereres som et resultat av Trumps politikk om sosialytelsene kuttes. Det er nå bare 60 %. Innvandring ER et meget stort problem om feil folk ikke utelukkes, noe som amerikanerne og mesteparten av verden med unntak av EU/EØS var ganske flink med å gjøre. De fleste tyskerne bryr seg ikke om innvandrere, men de forlanger at de følge samme lov og skikk som dem selv etter den romerske regelen, "gjør som romerne gjør". De som nektet å gjøre det, høre ikke hjemme her. Da kom det til voldsomme reaksjoner som nylig sett under valget hvor AfD ble det neste største partiet.

Netanyahu har restartet den israelsk-syriske krigen. Inntil videre hadde krigen vært i en militær stillstand med angrep på hverandre, men minimal territorial strid, erobringen av den syriske delen av Golanhøydene og Hermonfjellet medregnet søndre del av den anti-libanesiske fjellkjeden hadde utelukkende defensiv formål og kunne forsvares i møte med et nytt og uforutsigbart regime. Dette var handlinger som kunne forsvares ved å ha et rent defensivt formål etter det folkerettslige selvforsvarsprinsippet, spesielt ettersom det er krigstilstand. Men til alles store sjokk i den 23. februar erklærte han at han vil ha hele Sør-Syria demilitarisert helt fram til Damaskus og vil ta druseenklavene under israelsk beskyttelse. Det kan forståes som konsekvens på at opprørsregimet hadde ikke klart å stoppe drapsbølgen av sine militante, som mer og mer var kommet i konflikt med druserne samtidig som mange sunnimuslimene begynte å flykte eller gir deres støtte til tvilsomme militser. Dette kullkastet alle planer om en politisk samordning mellom de ulike partene over hele landet etter SDF-kurderne gikk med på å tillate oljesalg til regimet som etter hvert fikk dem på gli. Det nasjonale fellesmøtet som skulle finne sted 25. februar, har blitt avblåst etter bare en dag med innledende forberedelser som glir ut i sanden. EU hadde valgt å oppheve sanksjonsregimet mot Syria, som jeg mener bestemt er et klokt skritt fordi dette krigsherjede landet må kunne fungere som en stat for sin befolkning. Men da "fellesteltet" stenges - gikk drusermilitsene til allmenn opprør. De har underlagt seg alle omkringliggende militærbaser deriblant Suwaida flybase, og formelt ber om israelsk beskyttelse. Alawittene og andre minoritetsfolk i Sør-Syria skal ha sluttet seg til druserne. En utbryterstat har oppstått. Det er observert store israelske styrker på vei inn i Sør-Syria med drusiske flagg på seg, de har ennå ikke krysset ingenmannslandet mellom seg og Deraaregionen. For hvis Druserutbryterstaten skulle forenes med Israel, må de ta minst et dusin byer mellom seg og Suwaidaområdet, og dermed kutte av M5-vegen mellom Damaskus og Deraa. Store deler av befolkningen hadde for lengst flyktet, og mange var på vei tilbake - bare for å oppdage ruiner, folkeforlatte strøk, forlatte jordlapper og israelske militære innenfor synsvidde. Sannsynlig vil drusere på egen hånd "renske ut" landet på vegne av israelerne. Det ryktes om at dette koordineres med USA, som fremdeles kontrollere al-Tanf enklaven. For opprørsregimet er dette en katastrofe, kurderne kan ha innsett at de fremdeles vil få beskyttelse fordi Assad-venner hadde kommet til makten i USA som et resultat av Trump - og disse misliker Erdogan. Samtidig nektet israelerne å forlate søndre Libanon tross voldsomme protester fra en samlet araberverden. For første gang siden 1974 er krigen mellom Israel og Syria nå aktiv på nytt. Hittil hadde opprørerne tolererte den israelske bombeoffensiven og den israelske innmarsjen i Golanhøydene fordi de vil ikke ha en krig, HTS hadde med hard hånd slått ned på alle militante som ville angripe israelerne, og som en grensekrig med Libanon hadde signalisert, ment Iran forbli deres hovedfiende. Erdogan hadde holdt hans hånd over opprørerne - og han hadde planer om å reise til Damaskus for å gjøre alvor av hans løfte om å be i Umayyadmoskén i Damaskus, en av de største historiske moskeer i verden. Det Netanyahu gjør var å gi den stolte tyrkeren et kilevink. I FN har det blitt latt merke til at hele araberverdenen med unntak av Egypt som nylig var utsatt for trusler av Trump, hadde latt være med å stemme for det amerikanske forslaget for en Ukraina-resolusjon som er russiskvennlig. Det gjærer bokstavelig talt i alle araberhovedstedene, samtidig som det er latt merke til at Erdogan og bin Salman som misliker hverandre, hadde skyndet seg med å komme hverandre i møte. Dette er mulige tegn på at den amerikansk-arabiske gjensidighetsavtalen siden 1956 kan være ved en slutt. Bin Salman og Erdogan lot Putin få hans baser i Syria, men det er sett at de ikke stolt på ham. Istedenfor meldes det at de ser østover mot Kina. Ubekreftede meldinger vil at kineserne ønsker å selge J-10CE eskortevariant til flere arabiske land med Egypt i spissen, det kan tyder på at kineserne mener tiden er inn for å søke dypere kontakter med maktene i Midtøsten, da disse tidlig hadde holdt med Iran. Det er rapporter om storskala produksjon av jetmotor for tiden i Kina, hvor det nå er daglige rapporter om nybygde fly, eldre J-10 har blitt retirert for skoleflytjeneste mens nyere J-10 masseproduseres. Ingen vet nå presist hvor mange fly bygges, sist i 2023 for hele to år siden var rundt 580 fly bygd alene for Kina. Israel og Kina er ikke på talefot med hverandre, det meldes at kineserne på mange land har fått et stort forsprang mot israelerne på det økonomiske feltet. I mellomtiden er en israelsk-tyrkisk krig nå i emningen, men for øyeblikket kan ikke tyrkerne gjøre annet enn å vente.